Gå til innhold

Vi som venter på vårt første barn !!


Metti er håpefull

Anbefalte innlegg

Hei

 

Nå har jeg prøvd i 1 år og det begynner virkelig å tære på både parken og tålmodigheten ... Vi hadde en MA i mai og det var veldig tungt da vi allerede hadde prøvd en stund..

 

Alt jeg ønsker er å bli mamma !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da har vi 2 noe til felles...

Har også prøvd i over 1 år nå, på førstemann...

Det som er at i det siste så blir jeg lei meg når jeg ser flotte struttende gravide mager overalt... Bittesmå babyer som bare er uker gamle..:(

Kan ikke vente til det er min tur..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet så godt hva du mener. Får en klump i magen når eg ser gravide og i tilegg fikk ei nær vennine baby på lørdag og eg klare ikke å glede meg over det .. Vil så gjerne være der selv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I august er det 1 år siden vi startet med prøvingen. Husker hvor spendt og glad jeg var, nå er det bare slitsomt syns jeg:( Kjenner redselen for at vi ikke kan bli gravid på egenhånd øker, alle rundt meg blir gravide og jeg kjenner at nå må det snart bli min tur! Ser jo her inne at noen er på sitt 2 prøveår, så føler kansje jeg ikke kan vær så negativ som bare har prøvd 1 år. Mange tanker som sviver igjennom hodet under denne prøvingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:-)

Melder meg inn hos dere jeg...

Nå er det eksakt 1 år siden jeg sluttet på p-pillen. Måtte vente 7 mnd på første mens etter pilleslutt, og har hatt evig laaaange sykluser. Ble gravid i april, men mistet spiren min i uke 11 i juni. Dette er nå 5 uker siden og jeg venter på mens, kjenner når jeg har eggløsning og har ikke hatt eggløsning smerter, så jeg må nok belage meg på å vente en stund til... Er så trøtt og lei av at ting skal ta så lang tid!!! Baaaah, måtte få ut litt frustrasjon:-) Har ingen barn fra før.....

 

Hvordan er det med deg og dine sykluser Metti? Stabiliserte den seg raskt etter MA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stabiliserte seg ganske rarskt etter Ma. Eller det vil si jeg små blødde litt hele første syklusen men fikk mensen igjen 28 dager etter cytotec kuren.

 

Det er godt vi er flere som er i samme situasjon. Kanskje vi kan støtte hverandre litt.

 

Tror det blir ekstra tungt etter 1 års prøving. Er noe me det magiske året... Da går en under betegnelsen ufrivillig barnløs !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå hadde det vært godt med litt støtte, etter et og ethalv år med prøving var jeg som sagt over nesten heelt sikker på at jeg hadde baby i magen, jeg var nesten 1 uke over tid noe som aldri tidlig har skjedd, har hatt mensen til fast tid siden jeg fikk den som tolv åring.. Derfor jeg var så sikker denne gangen. Men NEI :( den forferdelig UVELKOMMNE tante rød kom i dag.. Og jeg er så skuffet at jeg bare har lyst til å sette meg ned å grine, bare slippe 1 år med frustrasjon ut... :( Skal til utredning nå da, men fikk ikke time før ettersommren, den 24 August..

Kan nok kalle meg selv ufrivillig barnløs.... :,-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet veldig godt hvordan du har det !! Gir deg en stor god klem. Har grått mine bitre tårer mange ganger av negative tester , spotting som kommer altfor tidlig og tr om og om igjen..Mirakuløst kommer vi oss alltid videre men denne prøvingen er mye hardere enn jeg noen gang forestilte meg. Jeg prøver å trøste meg med at de aller fleste blir mamma me eller uten hjelp. Nå har jeg satt en frist til slutten august. Dersom jeg ikke har blitt gravid innen da så skal jeg kontakte privat klinikk for evt ivf.. Jeg orker ikke denne psykiske påkjennelsen over lang tid.

 

Jeg skal også til gyn 25 august bare en dag etter deg. Håper jeg får pergo eller noe sånt da.. Men har snakket me han tidligere og da ville han ikke gi meg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff Tinkasol, forstår du er frustrert... Har du tatt g-test i forkant av TR? Kanskje du hadde en tidlig SA?

 

Har dere bestilt time til gyn privat eller gikk dere gjennom fastlegen? Har vært inne på tanken selv... Men på et annet vis kan jeg jo bli gravid, jeg trengte bare laaang tid på å stabilisere kroppen etter pilleslutt. Så jeg gir det et par måneder til før jeg evt ber om utredning.

 

Jeg har vært litt inne på "ufrivillig abort" men føler meg liksom ikke helt hjemme der heller siden de fleste der har blitt gravide raskt. Jeg hadde også en SA for mange år siden (uplanlagt), dermed er jeg bare en abort fra å være ufrivillig barnløs og havne i kategorien habituell abort... voldsomt pessimistisk i dag:-P

 

Hvor gamle\ unge er dere jenter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg slenger meg inn hit...

prøvd ett år nå og hatt en sa i feb.

synes dette tar himmla lang tid, spesielt etter som jeg ikke har kommet inn i en syklus enda...

venter på time hos legen i august, få litt hjelp håper jeg.

det er godt men trist og se flere slitere, godt å hvite at enn ikke er alene,men forferdelig trist for enn veit selv hvor kjipt det er :(

 

så litt om meg, straks 25år,har samboer og er nyforlovet <3 <3

venter spent på å hilse på den lille etter 9mnd når den tid kommer :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 25, begynte å prøve i august 2010. Sluttet med p-pillen januar 2010, har ennå ikke helt stabil syklus. Men den ligger mellom 30-34 dager. Var hos gyn i juni, bare for å sjekke at alt var ok med meg og samboer. Alt var fint. Han sjekket sædprøven med en gang, å sa at vi burde klare det på egenhånd. Ble litt lettet da, men hvorfor har det ikke klaffet!! hehe, vil så gjerne bli mamma. Ligger om nettene å pønsker på hvordan jeg skal si det til venner og familie når den tid kommer, er så klar nå:) Mange så sier det hjelper å ikke tenke så mye på det, men hvordan skal jeg klare det?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I perioder er det det siste jeg tenker på før jeg sovner og første når jeg våkner.. De dagene tenker jeg at nå begynner jeg å bli gal !!!

 

Drømmer om å ha en baby i armene og når de begynner å prate å springr rundt.. Mi nærmeste vennine fikk baby på lørdag og det har vært ufattelig tungt for meg de siste dagene... Er slik en kraftig påminnelse på hvor jeg ligger i løypa..

 

Men vi skal alle få det til etterhvert !!!1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

var noen som spurte om vi gikk privat eller offentlig..

 

Jeg har gått offentlig ved utredningen men privat da jeg hadde MA.

 

Begge deler har vert hjelpsomt men sko ønske offentlig gyn ville gitt meg pergo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv 28 el blir 29 i August. Har prøvd i 1 1\2 år nå i Juli.

Skal til gyn i August, håper da at gubben blir med å tar en prøve av svømmerne..

Hva må være galt for å få hjelp da? tenker på de som får pergo kur å slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinkasol da er vi like gamle. Jeg blir 29 i september.

 

Pergo får en dersom man har manglende eggløsning eller for å styrke eggløsningen. Jeg får ikke fordi jeg har eggløsning av meg selv. Men har hørt om mange andre som har fått det selv om det har eggløsning..

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, må le litt, kjenner meg igjen:-) Bruker også unødvendig mye tid på å tenke på gradviditet, baby, o.l. Alt i fra hvilke klær jeg skal ha når jeg går høygravid, til hvordan vi skal ordne praktiske ting som å hente å levere i barnehage. Av og til skulle jeg ønske at det fantes en strømplugg som en bare kan dra ut koble ut tankene. Jeg har har det generelt ganske travelt, med jobbing og reising, men alikevel tar jeg meg i å tenke på det minst en gang per time... og det er ganske slitsomt i lengden:-(

 

Jeg unngår bevisst\ ubevisst mine gravide venninner fordi jeg orker ikke forholde meg til de, jeg klarer rett og slett ikke glede meg på deres vegne....

 

Men dere kan prøve et triks som hjelper meg: Når de vonde tankene er som verst så tenker jeg bare at om 10 år frem i tid, er det stor sjangs for at jeg har et eller flere barn. Og da kommer denne vonde prøvetiden virke veldig fjern:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir forresten 24 til høsten, forlovet, sluttet med p-pillen juli -10 (rett etter fullført utdanning;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på denne gjengen jeg også.. Jeg blir 24 i Desember, forlovet og ønsker så inderlig sterkt å starte en familie.. Jeg sluttet på pilla juli 2010 og ting ble ikke akkurat som planlagt etter det.. El eller tr kom aldri og jeg ble utrolig frustrert.. Etter 3mnd fikk jeg endelig el, men tr kom 14dager etterpå:( Men, nå håpet jeg at syklusene mine skulle bli bedre.. 3mnd senere var det ennå ikke tegn til verken el eller tr så jeg reiste til legen og ble sendt videre til gyn. Fikk påvisst pco og startet rett på dobbel pergo, fikk ikke el og prøvde trippel pergo. Fikk ikke el da heller og ble sendt videre til fertilitetsklinikken i Porsgrunn..

 

Fikk brev for 3uker siden om at de har mottatt søknaden min og at det er ca 4mnd ventetid. Heldigvis bor jeg i nærheten så har satt meg på ringeliste hvis noen avlyser en time eller no. I mellomtiden prøver jeg en ny runde med trippel pergo og krysser fingrene for el..

 

Var ikke slik jeg forestilte meg at det kom til å bli, men sånn er det da, alle blir ikke like lett gravide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Happy87! Tenk at her er vi, 1 år etter pilleslutt.... Husker godt hvor frustrerte vi begge var over TR som aldri kom.... Godt ¨høre at dere har fått henvisning til utredning, forhåpentligvis blir det fart i sakene:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er det hos dere i forhold til venner med barn ?? Av mine nærmeste venniner er det bare ei som har barn. Men alle på mannen in side har minst to pluss alle søsken , svigerinner og sånn...

 

Håper så inderlig a det blir min tur snart

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg er 37 år gammel og har prøvd i 5 måneder nå uten suksess. Jeg begynner å bli virkelig bekymret.

Venter EL rundt den 19. får håpe at det klaffe da...

Hva synes dere er det for tidlig å søke hjelp?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pga alderen din hadde jeg søkt hjelp etter 6 Mnd . Jeg fikk hjelp etter 8 Måneder pga mye spotting. Dermed har jeg allerede blitt litt utredet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda 2 snart 3 ?, her er vi fortsatt.. Huff, det var jo ikke slik vi planla at det skulle gå.. Men men.. Jeg håper virkelig at du også får hjelp snart. Er frustrerende og ikke få lov til å prøve en gang i løpet av ett helt år. Hadde vi i det minste hatt el så kunne vi også iallefall gjort ett forsøk..

 

Når det gjelder venninner så har jeg hatt 3 stk som har fått barn i løpet av de to siste ukene. Hun ene begynte å prøve samtidig med oss. Det var utrolig tøft i starten, men har lært å være glad på deres vegne.. Små barn er jo utrolig skjønne.. Det største problemet mitt er å se samboeren være så engasjert i onkelungene sine (minste er 8mnd) og vite at jeg er årsaken til at vi ikke har egne barn.

 

Ellers så har vi flere vennepar med barn, men de vet at vi prøver og er veldig støttende for oss. Ellers så er han sistemann av sine søsken som ikke har unger så mora hans er bestemor til mange, men mamma er ikke bestemor og jeg ønsker virkelig å være førstemann. Jeg ville blitt knust hvis søstra mi kom å sa at hu var gravid nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff nei Happy87, dette hadde vi virkelig ikke reknet med, på et vis er det godt vi ikke vet i forkant.... Hadde noen sagt til meg at jeg fremdeles ikke er gravid etter 1 år hadde jeg blitt ganske motløs!

 

Syklusene mine var akkurat i ferd med å korte seg ned før jeg ble gravid (første var 200 dager, andre 70 og siste var 40) derfor øyner jeg håp om at kroppen bare trenger litt tid. Men som sagt er det 5 uker siden MA, har fremdeles skyggestrek på g-test, hcg sist uke var 10, skal tilbake for ny prøve neste uke. Håper jeg slipper utskrapning!! Føler da all venting er forgjeves.

 

Krysser fingrene for at du kommer kjapt inn til utredening Happy, får dere ivf med en gang siden du har prøvd Pergo uten hell?

 

Skjønner godt hva du mener med å se samboer sammen med barn. Ønsker så gjerne å gi han en liten en. Tror nok det er bra at de nermeste vet at dere prøver, merker nå når jeg har mistet at folk er flinke til å ta hensyn til meg. Gravide venninner snakker ikke bare om gradviditeten så lenge jeg er det. På et annet vis kan det fort bli mye mas, en kollega spurte meg senest i dag om jeg var gravid igjen. Etter 5 uker! Cut me some slack

 

Og til deg Metti: Det er jo en kjempe fordel at dere har klart å bli gravide på egenhånd, det sies jo at da er sjansene store for at det kommer til å gå bra til slutt:-) Men forstår du blir frustrert:-\ Vet ikke hva som er verst jeg; Bli skuffet av å få tanta måned etter måned, eller ikke ha noen syklus å forholde seg til i det hele tatt:-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...