NY TRÅD: Tirilgirl,Snuppis,J-76,Carina,Katta,Maddemor og resten av companiet!!!!!!!

[Suksessterta *gravid*]

Er inne og sniker paa traaden deres jeg og.. Og vil bare gratulerer Meg og lille Snuppis saa mye med den lille gutten! Tenk at etter alt strevet og plagene saa er det lille mirakelet deres her Dere har og faatt en vanskelig beksjed og jeg krysser fingrene for at det viser seg at lille Thomas er frisk. Og skulle det vise seg at han har Downs saa tror jeg, utifra hvordan jeg kjenner deg her fra BIM, at han er velsignet med den beste og kjaerligste mammaen han kunne faatt... og dere kommer til aa berike hverandres liv masse.

 

Mange klemmer fra Suksessterta (Glue Stick) fra Bli Gravid

[Suksessterta *gravid*]

Er inne og sniker paa traaden deres jeg og.. Og vil bare gratulerer Meg og lille Snuppis saa mye med den lille gutten! Tenk at etter alt strevet og plagene saa er det lille mirakelet deres her Dere har og faatt en vanskelig beksjed og jeg krysser fingrene for at det viser seg at lille Thomas er frisk. Og skulle det vise seg at han har Downs saa tror jeg, utifra hvordan jeg kjenner deg her fra BIM, at han er velsignet med den beste og kjaerligste mammaen han kunne faatt... og dere kommer til aa berike hverandres liv masse.

 

Mange klemmer fra Suksessterta (Glue Stick) fra Bli Gravid

[cessy*og prinsessa si* <3]

Ser jo at jeg tuller fælt me de her navnene,og har jo ment å skrive til monika siste innlegg å ikke cathrine

ammetåka kom vist tidlig i år:)

fortsatt gooo påske folkens:)

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei kjære kjære Monica:)

 

Thomas er verdens deiligste og nydeligste gutt:) Håper dere koser dere masse og får samlet gode krefter til dere får den endelige beskjeden. Mine tanker er hos dere i denne ventetiden. Skulle det vise seg at Thomas har litt mer i bagasjen enn andre, har han valgt de beste foreldrene og storesøster og være hos:)

 

Mange varme klemmer til dere alle fire:)

[Carina har to små gull]

Heisann jenter

 

Jeg måvelkomme inn å oppdatere litt... begynner å bli noen dager siden nå. Blir ikke store innlegget.'

Men her går nå dagene.. Termin datoen er passert og det skjer fremdeles veldig lite :/ Har hatt mye kynnere siden onsdag. Mens smerter til tider og stikkninger i underlivet som er noe helt sinnsykt ubehagelig... I tillegg har jeg en baby i magen som er i full turbo dagen og natta lang, og det begynner å slite meg ut... Jeg får ikke sove pga at hun er så aktiv. Så de stundene hun er rolig inni der er bare helt fantastisk... MEn har ikke sett noe til slimpropp, rier eller løs mage... Hadde en bitteliten blødning igår, men det tror jeg kom av at jeg er så hard i magen at et blodkar sprengtes da jeg prøvde å gå på do. Så blir nok enda noen dager før snuppa kommer. Hun trives visst veldig godt der inne

Skal til fastlegen til uka og han skulle henvise meg til sykhuset for overtidkonstroll neste helg eller mandagen etter... Håper på at fdet setter igang av seg selv. Pratet med en del av familien igår, og der har alle på morsiden gått lenge over så kanskje det ligg til slekta.

 

Påsken i år har vært veldig rolig. Har gått en del turer og sittet ute på altan og bare kosa oss i sol veggen. Blir ikke akkurat en tur i slaom bakken...

 

Håper dere har hatt en flott påske så langt Så skal jeg komme innom med en oppdatering etterhvert. Skal sende deg bilde Irene

 

Mange gode klemmer fra ei litt utolmodig dame fra nord

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei kjære Carina:)

 

Ja, tenker masse på deg:) Håper du ikke må gå så langt over tiden siden du alt nå er litt sliten i kroppen etter all denne forberedelsen:) Gleder meg til og høre fra deg....varm klem

 

Til dere andre herlige damene, håper alle har hatt en deilig Påske og er klar for resten av april og ikke minst våren:)

 

Vi har holdt oss i ro her hjemme denne Påsken, vært fantastisk vær her i Drammen:) Sittet ute, ryddet i haven og gått masse trilleturer. har en liten gutt som sover som en stein i vogna, i bevegelse. Så snart den står stille begynner han og klage:) Så jeg kan liksom ikke bare legge han i vogna ute og la han sove der. Den må helst være i bevegelse.....hehe:) Men vi holder på og trener, hadde vært deilig om han kunne sove der selv om den står i ro:)

 

Har endelig fått ut fingeren og ordnet med barnedåp. Så det blir søndag 5/6. Tror det blir kaffe og kaker etterpå, og ikke noen form for mat. Må tenke litt mer på det......hva gjorde dere???

 

Mange varme klemmer fra oss her i Drammen:)

[J -76]

Lykke lykke lykke lykke til Carina! Snart er det din tur skal du se, stor klem

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei alle sammen!

 

Ja Carina, nå så jeg på 3-tri at det så ut til at du er igang. Spennende døgn dette her, og masse lykke til med fødselen:)

 

Irene. Vi hadde snitter og kake i dåpen, men ser at det blir mer og mer vanlig med kun kake og kaffe. Deilig tid å ha dåp på da:)

 

Her har også finværet vart leeeeenge nå, og en mer fantastisk påske skal en lete lenge etter. Var utrolig deilig med ferie sammen med mann og barn. Vi stor koste oss etter flere uker med hard jobbing i hage og hus for å bli ferdige før påske og sommerferie. Vi klarte det akkurat:)

Så nå har den lille aktive krabaten våres fått runsestativ i tre, sandkasse, sklie og sykkel. Han storkoser seg med alle tinga. Spes runsa og sykkelen. Sykkelen er fra 10 mnd og er kjøpt på toys r us, en sånn vi kan styre å sku han bakfra. Vi har vært på lange gåturer og han har sunget og bablet i sykkelen med solbriller og det hele hehe. Mange smil fra forbipasserende kan dere tro hihi. En liten sjarmør med en stoooor viljestyrke og temperament...... Ja skulle ikke tro at en på 9 mnd kan være så viljesterk, men det fikk helsesøster erfare på onsdag på kontroll hehe. Hun synes han ligger langt fremme og er helt enig med meg at det er viktig med grensesetting allerede nå selv om min mann ikke er så veldig enig i det, kniiis...

Stooor gutt er han også. Nesten 9,5 kg og 75 cm lang. Akkurat gj.snittet.

Nå er jeg over 16 uker og kjenner at lille Nicolai i magen beveger på seg. Ikke så ofte jeg får tid til å kjenne etter denne gangen som dere sikkert har skjønt hehe. Har ordinær ul om 14 dgr. Denne gangen er formen sååå mye bedre:) Fatter ikke at det går ann så ille som jeg var sist. Er sjeldent kvalm, kjenner lite til bekkenet og har liiite kynnere foreløpig. Etter 3 fullgåtte sv,skap og et til uke 14 hvor jeg var ganske dårlig med alle sammen er dette nesten for godt til å være sant, så jeg nyter hver dag uten smerter. Sliter periodevis med migrene, og har litt vanskelig for å gå langt, men skal ikke klage. Plutselig så snur det så tør ikke skryte for mye hehe.

 

Marit, har tenkt masse på dere. Regner med dere har sjaua som oss i heimen, vi må jammen med snart treffest igjen:) Alex savner kjæresten sin hehe.

 

Ha en fin kveld alle sammen. Stoooor klem til dere alle sammen:)

 

 

[Carina har to små gull]

Prinsessa er kommet til verden. Hun kom igår klokken 1720. Hun var 3750 gram og var 49 cm lang.

En fødsel kun med bruk av pusteteknikk og lystgass og en veldig tung slutt. Fødselshistorien kommer senere. Er på barsel hotellet å koser oss og puppingen er igang.

 

Men endelig har jeg blitt mamma

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Grattis med den lille prinsessen kjære Carina, nyt barseltiden og tiden fremover, ta godt vare på hverandre!!!

 

Her kommer en lang fødselshistorie fra meg

 

Hadde lagt oss rundt 23 tiden mandag 11 april, sovnet ikke før nærmere tolv og kl 0040 våknet jeg av at jeg var våt mellom beina, trodde nesten jeg hadde tisset litt på meg så stod opp for å gå på do. Hadde en pute mellom beina for støtte på grunn av bekkenløsningen og jeg så at puten var svakt rosafarget, men tenkte ikke mer over det da jeg stabbet meg inn på toalettet. På vei inn dit fikk jeg en skikkelig intens rie, så jeg sank ned i knestående, så fikk jeg en til umiddelbart etter den første, fikk satt meg på toalettet og tisset litt og så kom neste rie og neste rie umiddelbart etter den igjen. Lurte på hvordan i alle dager jeg skulle få kommet meg inn og vekket mannen min, for riene var fryktelig intense og jeg greide ikke stå på beina. Jeg greide å få delvis krabbet meg inn på soverommet og fikk vekket han og sagt at nå var det igang... - Er du sikker? spurte han, - Ja, sa jeg, er ikke tvil!!! Deretter begynte vannet å sildre sakte nedover beina mine, og det var heller ikke tvil... Det begynte å renne mer og mer vann!

 

Mannen min vekket og ordnet lille snuppis, ringte barnevakten og jeg ringte føden og hadde egentlig mer enn nok med meg selv!! Riene stoppet litt opp, og vi fikk kjørt lille snuppis til barnevakten som bor på vei til sykehuset...

 

Etter hennes avlevering, gikk vannet i flere omganger i bilen (satt på masse polstring som tepper osv), det bare fosset ut, hadde ingen rier akkurat da.

Kom til sykehuset og fikk parkert, da resten av vannet gikk på parkeringsplassen, jeg var søkk våt i buksene, til og med overdelen og det rant ned i skoene mine... Kom opp på føden, da var kl ca 0145. Jordmor møtte meg i gangen og sa bare; "Jaha - her er det ikke tvil om at vannet har gått nei, skikkelig vannavgang med andre ord" da jeg gikk bredbeint og vaggende ned korridoren.

 

Kom inn på mottak hvor de satt meg på CTG registrering, alt virket bra!! Vakthavende lege, det var hun som så til meg 5 dager før, da slimproppen gikk. Hun sa at det ikke var noe i veien for å føde normalt, det var opp til meg hva jeg ønsket... De sa alle sammen at det aller beste er jo selvsagt å føde vanlig, blødningstendensen er jo noe høyere ved keisersnitt enn vanlig og jeg hadde jo en styrtblødning forrige gang og ville jo helst unngå dette for enhver pris.

Jeg valgte å gå for vanlig fødsel, siden fødselen var i gang, men at de skulle ha lav terskel for å ta keisersnitt underveis pga blødning osv.

 

Jeg sa at jeg var veldig redd og jeg skalv over hele kroppen! Hadde en dårlig magefølelse ang dette med storblødning. Følte at de tok veldig godt vare på meg fra første sekund, jordmor var bare helt fantastisk koselig!!

 

Ble undersøkt og hadde bare 1 cm åpning kl 02:00. Normalt hadde vi blitt sendt hjem igjen i påvente av at riene skulle ta seg mer opp, men siden jeg hadde en tøff forhistorie fra sist gang, fikk vi tilbud om å bli, noe vi takket ja til og fikk deretter tildelt fødestue! Mannen min og jeg fikk hver vår seng på fødestua i påvente av at riene skulle ta seg mer opp.

 

Kl 04:00 begynte riene å ta seg opp, kl 06:30 hadde jeg 3 cm åpning og begynte med lystgass, riene var kraftige og intense, fikk ikke pause mellom riene og det var forferdelig!! Bare 40 min senere, kl 07:10, hadde jeg 8,5 cm åpning og det var ikke tid for verken epidural eller noe annet smertestillende. Ca kl 07:30, bare 20 min senere hadde jeg 10 cm åpning og kunne begynne å presse, kl 07:49 kom lille Thomas til verden!! Han skrek og var helt perfekt!!! Ingen store rifter og trengte ikke sy, så det var jo helt topp!!

 

Til da hadde jeg nesten ikke blødd noenting, så ventet vi litt på at morkaken skulle komme, jeg presset den ut og da begynte styrtblødningen... Da ble enda en jordmor tilkalt, samt vakthavende lege, jeg ble satt på medikamenter med en gang for å stoppe blødningen, de var forberedt på dette. De masserte og la seg over magen min for å tømme livmoren for blod og væske, det var grusomt vondt, de jobbet lenge med meg og jeg lå mange timer på fødestua med drypp og medikamenter for å stoppe blødningene. Blodtapet var over 1,7 liter og jeg var hinsides en annen verden ganske lenge, fikk morfin, men det tok bare toppen av smertene...

 

Mannen min var i mellomtiden med å veide og stelte lille Thomas og vi fikk mat inn på fødestua etterhvert... Jeg greide ikke få ned en bit, for jeg hadde så vondt i magen etter at de klemte og masserte og knadde livmoren min... Sendte en melding til alle om at vi hadde blitt foreldre mens vi fortsatt lå på fødestua...

 

Noen timer etter fikk jeg tildelt rom på barsel, fikk enerom denne gangen også med eget bad og det var deilig, selv om jeg hadde forventet å bli lagt på flersengsrom.

 

Langt ut på ettermiddagen kom jordmor inn til oss på rommet og sa at de hadde mistanke om noe og de hentet mannen min og Thomas. På grunn av blodtapet mitt greide jeg ikke å stå på beina og lå inne på rommet alene og ventet... Skjønte at det måtte være noe, men ikke at det skulle være noe alvorlig! Hørte at det var noen som gråt utenfor rommet mitt, og tenkte ikke på at det kunne være mannen min. Det føltes ut som om jeg hadde lagt der i evigheter da døren gikk opp og jordmor og mannen min kom inn, han strigråt og fikk ikke frem ett ord!!

 

Det første jeg tenkte på var at gutten vår kom til å dø, eller at han allerede var død, jeg skjønte ingenting!!! Så sier jordmor at de hadde mistanke om at gutten vår hadde Downs Syndrom... Jeg følte ett øyeblikk en liten lettelse over at han ikke var død, men samtidig tenkte jeg "Downs" - Nei, nå tar de feil!!! De sa at han hadde to tegn på det, en fure inni håndflaten og at han hadde ett litt større mellomrom mellom stortåa og den neste tåen... Jordmor sa at hun hadde ikke sett det når han ble født, og at hun ikke kunne se tegn på det nå heller, men at det var en barnepleier som hadde en mistanke om det og at de da ville ha en lege til å vurdere det!! Legen vurderte det til at han mente at det var over 50% sjansen for at lille Thomas kunne ha downs syndrom, men at det måtte en blodprøve til for å kunne bekrefte det!!

 

Ingen av de andre barnepleierne eller jordmødrene kunne se noen tegn til at han skulle ha det!! Det ble tatt en blodprøve og vi fikk beskjed om at det tok 1-3 uker å få svar på DNA-testen!! De sa at vi burde gå ut fra at han hadde det... Det var mitt livs største sjokk!!!

 

Jeg har jo vært til ultralyd jevnlig i hele svangerskapet, inkludert uke 12 hvor det ble sjekket nakkefold etc, alt har sett helt normalt ut!! Ingen som reagerte da han ble født og nesten ingen som kan se at han skal kunne ha det!! Jeg bare gråt den første uken, trodde ikke noe på at han kunne ha det, for han ser jo helt perfekt ut, ligner utrolig mye på lille snuppis!! I tillegg til at han da altså skulle ha downs, var han født 3,5 uke før opprinnelig termin, gulsot fikk han og ikke fikk han melk av meg pga blodtapet mitt, så stakkars lille Thomas, han var så slapp på barsel og bare sov, og sov, og sov! Og jeg bare gråt og gråt og gråt - det var jo ikke sånn det skulle bli. Etter så lang prøvetid, etter ett langt og tøft svangerskap og vi skulle jo glede oss over den lille, så synes livet var lagt i grus der og da...

 

Fikk blodoverføring to dager etter fødsel på torsdag, og fredagen fikk jeg Methergin tabl for å støte ut evt rester av livmoren da jeg fortsatt blødde ganske kraftig. Da lørdagen kom, altså dag 4, sa de også at nå måtte jeg pumpe meg for å se hvor mye melk jeg hadde, for Thomas gikk bare ned i vekt, da var han bare 2400 g. Etter pumping av begge bryster fikk jeg kun ut 2 ml melk, Thomas skulle da ha fått ca 40-50 ml pr måltid, de sa at nå måtte han ha mat, så ammingen ble avsluttet og kun morsmelkerstatning ble gitt.

 

Søndagen, dag 5, ble jeg sjekket av vakthavende lege pga at jeg fortsatt blødde så mye, blodet bare rant og rant og jeg brukte fortsatt de store bleiene. Det viste seg at jeg hadde morkakerester nederst i livmoren og øverst i skjeden og de ble skrapet ut mens jeg lå i gynstolen veiledet av bare ultralyd... det var forferdelig vondt! Skal forresten tilbake om 8 uker etter fødsel for sjekk!

 

Kom da altså hjem på søndagen etter 5 dagers opphold! Mandagen gikk greit synes jeg, gråt ikke så fælt den dagen...så kom tirsdagen, 1 uke etter fødsel og rett før påske, og vakthavende barnelege fra sykehuset ringte og ga oss beskjed om at blodprøven de tok av Thomas på downs syndrom var positiv!! Da knakk jeg helt sammen og bare gråt og gråt hele den dagen... Jeg fatter det bare ikke!!! Det som er helt utrolig er at det skulle ramme oss, etter så lang prøvetid, etter så mange ultralyder, etter en perfekt fødsel (ikke det som skjedde etterpå da), og ingen som har reagert eller oppdaget det!! Dere kan tro vi har hatt ett par vanskelige uker, mange tårer, og stakkars lille snuppisen vår, vi aner ikke hvordan vi skal si det til henne, for han ser jo så perfekt ut!!

 

Snakket med barnelegen og vi skal få time der om 6 uker, når min barseltid er over, da vil vi få all informasjon og videre opplegg og program fremover, nå var det bare viktig at vi knyttet mor-barn bånd og at vi brukte den første tiden nå til å bli kjent. Fikk beskjed om å ikke søke opp på nettet, ikke lese seg opp på syndromet, men slappe av og nyte dagene. Har fått beskjed om at han er velskapt og at det nå ikke skiller noenting mellom han og ett hvilket som helst annet friskt barn, han trenger like mye kjærlighet, kos, mat osv...

 

Må bare innrømme at jeg synes det er vanskelig, greier ikke helt å skjønne det ennå, har noen tunge stunder og tenker mye fremover, men samtidig prøver jeg også å akseptere at slik er det! At vi er heldige som har fått ett barn til, og at han ikke skal mangle noenting hva ang kjærlighet og omsorg. Når jeg gråter, så gråter jeg for han og livet hans, for jeg kan takle hva det skal være, men han synes å være så uskyldig, så liten, så sart og sped!

 

Prøver å ta en dag av gangen og prøver å kose oss så godt vi kan! Mannen min skal heldigvis være hjemme med oss frem til 23.mai, så det er jammen godt at vi er to. To til å dele alt, både sjokket, sorgen, gleden og kjærligheten...

 

Vil nok komme sterkere tilbake senere, og det var veldig godt å skrive ned fødselshistorien, det hjelper gjerne å bearbeide litt de følelsene man har!!

 

Nei, nå får jeg ta meg av lille Thomas igjen, vi snakkes igjen jenter!!

Er sååååå glad for å ha dere her

 

Stooooooor varm klem fra

Monica

[katta76.med 2 store og 2 små.]

For en historie du har skrevet Monica! Jeg har strigrått nå i flere minutter, og min mann skjønner ingenting her. Sa jeg forklarer etterpå. Prøver å skrive litt her igjennom tårene. Du har jammen blitt satt på mange prøvelser og jeg har så uendelig vondt av dere. Bare lyst til å ta deg i armene mine og klemme deg hardt. Vet ikke hva jeg skal si jeg!! Må ha vært et sjokk for dere å få den beskjeden, og det går ikke ann for andre å forestille seg hvor tøft det er å få en slik beskjed før en har vært igjennom det selv. Eneste jeg vet er at dere virker som noen fantastiske foreldre med fullt av kjærlighet og omsorg som dere vil komme veldig langt med og hjelpe dere videre fremover i prosessen. Dette vil dere klare sammen. Er så utrolig glad for å ha fått lov å bli kjent med deg gjennom dette forumet. Her deler vi på alt, både sorger og gleder. Vil alltid være her for deg og dine. Sender dere masse varme klemmer. Håper dere klarer å kose dere masse fremover selv om jeg vet dere har det knalltøft nå. En meget sterk historie som har gått meg rett i hjertet. Du er ei knalltøff jente Monica. Masse klemmer fra Cathrine.

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Ps, glemte jo å gratulere deg her også Carina!

Gratulerer sååå masse med ei nydelig datter. Kos dere masse. Stoooor klem.

[J -76]

Gratulerer så mye Carina, så koselig at du endelig har født!

 

Kjære kjære Monca: har svart deg på den andre tråden din. KLEMMER

[Carina har to små gull]

Hei kjære venner

 

Monica, jeg tenker mye på deg om dagen. Har svart deg på den andre tråden. Mange klemmer sendes over.

 

Tenkte jeg skulle dele fødsels historien min med dere om dere ikke har lest den på 3 trimester.

 

Da har jeg litt til til å sette meg ned å fortelle min historie om fødsel og om da snuppa vår kom til verden 29 April.

 

Termindatoen som var den 22 april ble passert uten at noe skjedde. 2 påskedag under fotballkampen begynte jeg å kjenne kynnere som var regelmessige. DE fortsatte utover kvelden og jeg tenkte at det kanskje var noe på gang. På natta ga de seg.. skuffende, men de tok seg opp igjen på dagtid. Slik fortsatte det noen dager.

 

Torsdagen kom og slimproppen gikk. Utover dagen begynte jeg å lure på jeg lakk fostervann. Ringte føden å fikk komme opp på en sjekk. Der var det ei triveldig jm student som tok i mot oss. Testen viste at det ikke var slimpropp og hun trodde det kunne være en veldig tynnflytende slimpropp. Hun undersøkte meg og jeg var veldig moden og tøydelig og hadde 2 cm åpning. Fikk så dra hjem igjen å vente på rier.

 

Med det samme vi kom hjem fikk jeg sterke mensen smerter som kom i tak. Håpet virkelig at dette skulle ta seg opp. Slappet av og koste oss sammen den kvelden.

 

Klokken 0100 skjønte jeg at det ikke kom til å bli mye søvn den natta. Satt meg ned med rie telleren og hadde da rier med 6-8 min mlm rom. Helt tålelige smerter. Prøvde så gost jeg kunne å slappe av mlm riene.

 

Klokken 0500 gikk jeg i dusjen og det varme vannet gjorde slik at riene kom haglende på. Men det var veldig deilig å bare stå der. Vekket sambo klokken 06 da jeg hadde 5 min mlm hver ri og jeg mente at vi burde komme oss avgårde snart. Jeg ringte føden å sa at vi ble å komme. Så var der klokken 0800. De hadde det veldig hektisk denne dagen. Ingen rom var ledige så satt på gangen til klokken 10 da jeg endelig ble undersøkt med ctg som viste rier med 4 min mlm rom og jeg hadde 5 cm åpning. Fikk tilbud om klyx og takket ja til denne. Etter dette fikk jeg rier med 3 min mlm rom. Helt tålelige smerter og jeg pustet meg fint og lett gjennom dem.

 

1030 kom jordmor studenten som hadde undersøkt meg dagen før og viste oss inn på ei fødestue. Der fikk jeg hoppe opp i badekarret og det var bare himmelsk godt. Hun var imponert over at jeg taklet riene så godt til å være første gangs fødene. Pustet meg fint gjennom smertetakene. Lå i karret i 2 timer.

 

Hun ville undersøke meg klokken 1230 og da hadde jeg 7 cm. Men baby lå enda langt oppi bekkenet så jeg fikk ikke krype oppi karret igjen. Men fikk sitte på en sånn stor ball å humpe litt for å få henne lenger ned. Klokken 1400 kjente jeg at jeg begynte å få sterkere rier og måtte ty til litt lystgass... oppskrytt.. kjente ingenting forskjell. Sambo ville og prøve og selv han kjente ingenting. De prøvde å skru den opp, men funka ikke for meg. Det eneste den gjorde var at jeg fikk konsentrert meg om pustinga.

 

Hang en stund i preikstolen og pustet som en gal i lystgassen før jeg krøp oppi senga.

 

Ble sjekket igjen klokken 1500 og hadde da nesten 9 cm, men hadde noen kanter igjen før jeg fikk lov å begynne å presse. Disse kantene varte og varte. Jeg ba om på dette tidspunkt om epidural, men jordmora mente at jeg ikkeh adde så lenge igjen og at jeg ble å klare meg helt uten. De hadde ikke effekt på utpressningsriene uansett.

 

Fikk begynne å presse så smått klokken 1600. Litt deilig å jobbe med riene. De bestemte seg for å ta vannet ved 1630 tiden. Sto nå på alle fire og hang over sengeoverdelen, mens sambo knadde og knadde meg over ryggen. Riene var verst der.

 

Da klokken var ca 1700 fant de ut at de måtte prøve noe annet. Jeg måtte skifte stilling da hodet bare stanget inn og ut. Det satt rett og slett fast. Jeg presset og presset som en gal og hørtes sikkert ut som en stukken gris, men det var så inni h..... ondt. Kjente bare hodet skli ut og så inn igjen. Var et sant mareritt og jeg begynte virkelig å bli sliten.

DE sa jeg måtte snu meg over på rygg. Jeg presset og presset. Tilsutt datt pulsen på lillegull siden hun bare sto å stanget så de bestemt seg for å klippe meg litt. Hadde veldig stramt vev så snuppa kom seg ikke forbi og som jm sa ikke så veldig sammarbedsvillig. Så da på neste rie klippet de meg og jenta kom ut. Fikk henne rett på brystet og hun klynket etter litt før gråten kom.

 

Sambo fikk kutte navelstrengen og hanvar mildt sagt veldig intressert i fødselen og jm var imponert over at han. Han sa i etterkant at han ble veldig engasjert og hadde lyst å ta imot barnet selv.

 

Mens jeg ble sydd som tok godt over en time ble snuppa veid til å være 3750 gram, 49 cm lang og 36 rundt hodet.

 

Fikk henne på brystet mens jeg ble sydd og hun tok puppen med en gang og hun har et enormet suttebehov.

Idag 2 dager etter henger hun i puppen og det begynner å merkes. Knoppene er allerede begynt å bli litt såre. Men hun er bare så deilig.. masse mørkt hår og er som snytt ut av pappaen sin nese.

 

Hadde en veldig god følelse av fødselen i etterkant selv om slutten var enormt hard. Så jeg trøster meg med det jm sier at fødsel nr 2 kommer til å gå enda lettere

 

Prinsessa har enda ikke fått noe 100% navn.

 

Nå er vi kommet hjem og det er bare kos. Prinsessa patter godt på puppen og sover. Har noen timer hun er våken.

Syntes det er veldig rart å ha blitt mamma og det er en tilvenningssak.

 

Har vært veldig sår etter fødsel og det ene stinget der jeg ble klipt røk på tirsdagen da jeg måtte gjøre nummer to. Håper det blir bedre om noen dager. Akkurat nå føler jeg at jeg går som ei gammel kjerring.

 

Nå skal snuppa ha mat igjen så håper dere har dt bra alle sammen

 

 

 

[J -76]

Hei kjære Carina: Gratulerer igjen og tusen takk for at du delte fødselshistorien din. Håper alt er vell med deg og jenta di! Tenker på dere alle selv om jeg ikke er så aktiv her inne lengre, nå kan vi jo snart lage en tråd inne på småtroll din baby i stedet :-)

 

Jeg har det veldig fint om dagen. Henrik er skjønn og vokser til som bare det. Han veier nå 6300, smiler og smiler og smiler, en veldig glad gutt. Til tross for hyppig brystbetennelse i starten så kom vi oss igjennom det og nå går ammingen veldig fint. Han henger i puppen på dagtid, men i natt var det kun 1 amming mellom kl. 20:00 og 7:00, og det er jo helt fantastisk. Sender dere alle mange tanker, men særlig til deg Monica!

 

Stor stor klem J

 

[Carina har to små gull]

Heisann jenter ¨

 

Tiden fyker meg jammen fort nå. Syntes egentlig dagene går i ett. Men er jo mye kos, selv om snuppa som nå har fått navnet Karoline sover mye. Er blitt 20 dager idag. Pupper og sover. Kan være noen timer våken iløpet av døgnet. Vi håper virkelig ikke hun ligner på meg. Jeg hadde kveldskolikk i 3 mnd da jeg var baby. Og de siste 4 dagene har hun vært veldig urolig på kvelden og hatt mye luft. Fikk tips av en bekjent om å gi henne malt, så det startet vi med igår så får vi se hvordan den funker. Syntes i allefall hun har bærsjet og fjertet mye idag. Så det kommer jo ut.

 

Ellers pupper hun hver andre tredje time dag som natt. Men nå har vi fått en fin rutine på det på nattetid også så blir godt med søvn både på henne og på meg.

 

Ellers er jeg kommet meg flott etter fødselen. Men jeg slet med at jeg var så sår nedentil etter fødsel da stingene røk. Følte meg hetl innvalid. Klarte ikke gjøre noe da det var vondt å bevege seg. Da var jeg glad jeg hadde en flott gubbe som kunne ta seg av meg og huset. Hsar aldri sett han gjøre så mye hus arbeid før Men så fikk jeg et godt tips av ei at grønnsåpe bad var effektivt mot sår og stingene og det gjore virkelig susen. Ble i allefall bra! Kjenner enda at det er litt stramt når jeg har gått mye, men skal ikke klage. Kommer meg i allefall ut på masse turer og jeg er tilbake i matchvekt igjen. 15 kilo svorsj borte, men må vel trene opp litt muskler nå da.

 

Jorunn, høres ut som du koser deg med lille Henrik og de vokser jo så fort. Sjønner virkelig at man må ta vare på øyeblikkene.

 

Hvordan går det med dere andre da??? Er innom å kiker her av og til når tiden strekker til.

 

Mange gode klemmer

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei og hopp Damer:)

 

Så fint og høre om dere og de små Er jo bare helt utrolig at vi nå sitter her med nøstene våre i armen alle sammen:)

 

kan kanskje ikke kalle min for et lite nøste, var på helsestasjon i går og han veide akkurat 8000 gram:) Nå den 20 mai er han 4 mnd. korrigert, men den 1. juni er han 7 mnd. etter fødselsdagen sin:)

 

Dagene flyr unna, Ole Kristian sover 12-13 på natta i et strekk, denne uken begynte vi med gråt og det går virkelig unna:) Så vi er ikke ferdig med første uken og han spiser grøt både morgen og kveld:) Sitter og gaper som en liten trostunge....hehe:) Men da er han plutselig blitt en stor gutt.....

 

Kjære Carina, så vakkert navn prinsessa har fått:) Så godt og høre at du koser deg:) Håper været der nord holder seg så dere kommer dere ut. Følger med på værvarslingen hver kveld og tenker at nå kan Carina ut og trille i morgen:)

 

Kjære Jorun:) Så godt og høre at Henrik er en så blid og fornøyd gutt. Og legger så fint på seg. Så deilig for deg at du begynner å få tilbake nettene dine:) Holder på med en melding til deg på facebook, så den kommer snart:)

 

Leste et innlegg fra Monica inne på 3. trimester der hun beskrev en fin hverdag med lille nydelige Thomas:) De koser seg om dagen og han er en god og kosete liten gutt:) Ble så glad når jeg leste dette, måtte grine litt jeg da:) Tenker masse på deg min venn:)

 

Ellers fyker dagen som sagt av sted, her er det masse lyder og nye ting som skal oppdages hver dag:) Alt skal i munnen, og vi venter på tenner:) Håper det blir en fin opplevelse med ikke for mye vondt og nattevåk. Må innrømme vi er blitt veldig bortskjemt med han som sover så bra og har gjort det så lenge:)

 

Klem fra oss to i Drammen:)

 

[Carina har to små gull]

Heiann jenter

 

Hvordan står det til med dere??? Er nå innom av og til å kiker, men er ikke så veldig aktiv lenger, har nok å holde fingrene i

Lille Karoline er nå blitt 1 mnd gammel. Trodde jo at hun hadde fått kolikk da hun var så veldig urolig på kveldene. Ikke tok hun puppen, så da tolket jeg det som at hun ikke ville ha mer. Men det viste seg at hun har litt problemer med å ta den. Så vi prøvde oss frem med litt flaske etter at jeg hadde pumpet meg og da spiste hun mye. Så hun har nok fått i seg for lite mat. Har vært helt annerledes på kveldene nå etter at hun fikk nok mat.

Ringte barsel poliklinikken på fredag for å be om litt ammehjelp og fikk komme dit. Fikk litt hjelp til ammeteknikk, ble vel litt bedre, men hun sliter enda med å ta tak. Fant ut igår at jeg kunne prøve å lure henne med å suge litt på lille fingern min før så å ta den ut og legge henne fort inn til brystet, det funket det og hun pattet i seg. Så må nesten bare prøve seg frem med den her amminga. Ikke bare bare.

 

Ellers går dagene flott. Vi koser oss kjempe masse. Hun sover og spiser for det meste da, men jeg får ikke nok av å se på henne

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei på dere jenter:)

Så koselig å se at dere har det flott med de skjønne små

Blir ikke mye tid til å skrive lenger dessverre:(

Sliter fryktelig med migrene i dette sv.skapet så er minst mulig på dataen. Jeg er inne kjapt hver dag for å følge med på dere, men orker dessverre ikke alltid å skrive så ofte eller mye.

Her går dagene i ett med en fortsatt meget aktiv Alexander som sjeldent er i ro. Nå nærmer han seg 11 mnd, tenk snart ett år!!!!!

Han storkoser seg i sandkasse, på sykkkelen sin, i runsa si osv. Skikkelig utegutt. Han har sluppet seg litt, men tør ikke begynne å gå helt på egenhånd enda, men han løper etter gå-bilen og brio tralla si:)

 

Ellers er jeg nå nesten 22 fullgåtte uker allerede. Tiden går jo så alt for fort!!!

Gått mye opp i vekt denne gang selv om jeg spiser mindre enn sist og er aktiv hele dagen, hmmm merkelig. Fikk beskjed om gutt først, men mulig det er jente allikevel. Skal på 3d den 14 juni så får vel endelig beskjed da. Svangerskapet er iallefall helt ulikt sist og føler meg som en diger hvalross denne gangen hehe:(

Det positive er jo at bekkenet ikke krangler som sist, foreløpig da:)

 

Er det flere av dere som går for 2 tette eller????

 

Ha en flott uke jenter. Stoooor klem fra Cathrine:)

[Vårbarnet med to små]

Jeg syns det er så koselig å lese at du får to tette Katta. Er så koselig at det plutselig klaffet så kjapt etter å ha slitt så fælt for å få Alexander

 

jeg må innom tråden deres i blant - sånn for å få opp håpet litt

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Følger med på deg Vårbarnet:) Håper du kommer inn på utredning kjapt slik at du kan få hjelp til å få ditt etterlengtede barn. Må være utrolig frustrerende å gå å vente slik:(

Du er masse i mine tanker. Du er ei jente med et godt hjerte som virkelig fortjener et barn nååååå!!!!!!!!. Klemmer.

[Musemor med tre søte små]

Hei

 

Kan jeg snike litt på dere her.

Det var så mange kjente nick i denne tråden.

Liten oppdatering fra meg for de som husker meg

Jeg har ikke vært her så mye på en stund, forsvant mer eller mindre etter 2. MA. Den 3. kom ikke så lenger etter...

Var på utredning på Rikshospitalet uten at de fant noe annet enn indikasjoner. Fikk masse medisiner jeg skulle ta når jeg ble gravid igjen.

Vel, de fungerte. Er 12+6 i dag, og alt står bra til ;-D

 

[Mamma`n til Ole Kristian]

Hei og hopp:)

 

Er så hyggelig å gå inn på tråden her å se at noen har skrevet et innlegg, føler nesten som vi er litt i familie.....hehe:) Har delt mye med dere som jeg nesten ikke har sagt til så mange andre rundt meg:)

 

Så herlig å høre at du er kommet så langt Cathrine, og spent på om det er rosa eller blått da:) Noen av formen er bedre, bekkenløsningen, men ikke godt med den migrene da....og at den lille mannen alt er 11 mnd. er nesten ubegripelig:) klem

 

Håper og ber også Vårbarnet om at du får svar på utredning, kom inn og oppdater oss når du orker. Tenker på de, varm klem

 

Så utrolig hyggelig ♂ + ♀ = ♂ og ? i magen og høre at det nok en gang har klaffet for dere, og som du sier, denne gangen skal det gå bra:) Hvilke medisiner går du på da???? Kjempe hyggelig om du også kommer inn og oppdaterer underveis, er noe veldig spes med de man har fulgt tett og lenge her inne:)

 

Kjære Carina, tenker masse på deg. Så godt og høre det ikke var kolikk med Prinsessen, gleder meg til og høre nytt fra din kant igjen:)

 

Monica og Jorun, dere er også masse i mine tanker:) Håper vi finner en dag vi kan møtes om ikke alt for lenge. Så vi får vist frem disse tre miraklene våre....varm klem

 

Kort om oss:) Sist søndag hadde vi barnedåp for Ole Kristian, ble en veldig hyggelig dag og selvsagt litt emosjonell for mamma`n da....hehe, ikke annet og vente:) han var jo størst av fem barn, han er jo 7.5 mnd. og 4.5 mnd korrigert:)

 

Han er en super deilig gutt, snill og fornøyd:) Sover fra 12-14 timer i et strekk hver natt, spiser grøt morgen og kveld, middag og frukt midt på dagen og drikker sine flasker med mme:) Sist torsdag veide han 8520 gram og er blitt veldig lang:) Skal på helsestasjon i morgen til hs og fysio. Han har blitt sterk og skal ikke ligge med sitte på fanget:) Elsker lekegrinden sin der han sover, ligger og leker, underholder seg selv og koser seg masse:) Lager masse lyder, ler så han hikster, ligger på stellebordet naken og vipper seg nesten rundt. Ikke lenge før han knekker den koden....sliter litt med og ligge på maven og reise hodet. Vi trener på dette og det kommer seg.....

 

Hadde ikke trodd det gikk ann å bli så forelsket i noen, han er alt i livet vårt:) Og Svein er super flink og super opptatt av han, så vi sloss jo nesten om han noen ganger....hehe:)

 

Må på NAV og undersøke litt ang dette med kontantstøtte, vider permisjon, jobbe redusert frem til barnehageplass høsten 2012. Er helt grønn på dette området....tar i mot tips med stor takk:)

 

Mange varme klemmer fra oss to her i Drammen:)

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Velkommen inn til oss:) Får ikke til dette med de gutt og jente tegna hehe!! Er sååå glad for at du er inne hos meg på 2-tri:)

 

Tirilgirl. Hos meg ble det som du allerede har sett ROSA hehe. Hun skal få navnet Emma Sofie:) Utrolig gøy med 3d ul:)

Når det gjelder kontantstøtte trenger du ikke å søke om det før han nærmer seg året. De får penger fra 13 mnd og frem til 3 år foreløpig. Skal hente ut søknad på nav sine sider nå, fylle dem ut og levere dem. Går visst ganske kjapt å behandle fikk jeg beskjed om. Holder med deg i å være hjemme litt når en har mulighet til det:) Tiden går så alt for fort. Utrolig så stor han er blitt allerede:)

Jeg blir nok hjemme med barna de 3 neste årene nå hvis kontantstøtten vedvarer.Cathhrine:)

[Musemor med tre søte små]

Katta: Jeg er utrolig lettet for å ha klart å komme meg til 2. trimester.

 

Angående medisiner.

Jeg begynte med Crinone, progresjon vaginal gel, Fragmin, blodfortynnende sprøyten og Albyl-E, anti koagulerende piller.

 

Crinone og Fragmin brukte jeg til og med 11+6

Albyl-E skal jeg bruke til og med 34+6