Fortelle ex at det er barn på vei...

[khm]

Hehe, forandret mening? Kansje du burde lese det andre jeg har skrevet du...Der jeg hele tiden har sagt at det er greit at ex får vite det for all del, men at hun kan få høre det av sitt barn og at det får gleden. Det står tidligere, at du ikke har fått det med deg kan jeg dessverre ikke noe for.

 

Ja såklart det er fint for datteren min at hun skal få småsøsken, og det ville jeg bare syntes var positivt, men jeg hadde syntes det var meget rart hvis mor skulle ringt til meg. Hvorfor skulle hun det? Det vil jo helt sikkert min datter fortelle meg, for jeg har da ingenting med det barnet å gjøre? Nei la barn fortelle slikt, det er jo en stor nyhet for de!

 

Kanskje du burde lese alt jeg har skrevet istedenfor bruddstykker, for det du sier nå får meg bare til å le, jeg vet jeg har skrevet det, å at det står svart på hvitt hadde du bare giddet lest!

 

Uvilje? Har da ikke noe uvilje mot mor, har da skrevet flere ganger at vi har et fint samarbeid når det gjelder datteren min. Så kommer du med noen rare beskyldninger nå som jeg ikke skjønner helt. Man trenger da ikke fortelle hverandre alt bare fordi man har barn, må man da klare å skille litt her. Man har en familie, å den forholder man seg til...exen er ikke en del av den familien vet du.

[khm]

Å nÅr jeg har fortelt det sÅ har det ikke virket snÅlt for noen, men har da aldri brydd meg uansett hva noen andre har ment.

Å at du tenker dit er nÅ sÅ da, gÅr ikke videre inn pÅ meg akkurat:)

[Bee&Alie]

"Dette forumet ligner mer på et "klage over slemme mammaene"-forum, men jaggu kryr det av smålige, egoistiske, selvsentrerte stemødre som mener sin rett til å ikke "akseptere" noe fra (den alltid så onde) mammaen overgår barns rett til å vokse opp mellom to familier der man respekterer hverandre og behandler hverandre godt!"

 

Kan være at noe av det khm skriver der er beregnet på slike kommentarer som over her. Flere som er flink med å synke lavt og slenge dritt.. en mor her inne er KUN opptatt av å rakke ned på ALLE stemødre og at VI har skyld i at barna lever i en konfliktfylt hverdag. ALLE stemødre er egoistiske, smålige og selvsentrerte.

 

Men du, les trådene i dette forumet. Uten å ha telt, så vil jeg påstå at flesteparten av dem handler om problemer i forhold til stebarn, og i de aller fleste tilfellene er det mor som får skylda. Så sånn helhetlig sett, så har jeg virkelig ikke inntrykk av det er stemor som er "den onde" her inne, tvert imot.

Og hvis da noen forsøker å utjevne bildet litt, og kritiserer en stemor, da er helvete løs.

 

Det virker nesten som om det er blitt et "stemorlag" her inne, som overhode ikke aksepterer at noen forsøker å utjenve bildet litt. Som om det er stemødre som "eier" forumet.

 

Sånn statistisk sett så vil jeg ikke tro at stemødre verken er bedre eller verre enn biologiske mødre. Og dere må tåle at også mødre sier sine meninger her inne uten gå i harnisk.

 

Både mødre, stemødre og fedre er velkommen på forumet! Alle bør få si sin mening, men ikke konkludere meningene til folk med usaklige kommentarer som at man er dårlige mødre/stemødre, og at stakkars barna som har det forferdelig pga det vi sier her! Eller rett og slett dikte sin egen fortelling om en, og hvilken person du er! Jeg snakker om en person her som er ivrig på det. Og DET synes jeg er unødvendig i et forum! Man trenger ikke være her kun for å slenge dritt heller, bare for at mødre føler seg truffet? Folk tar opp SINE individuelle "problemer", og det gjelder jo ikke alle mødre! bare den DE skal samarbeide med. Da håper man kanskje på litt mer saklige kommentarer enn "DERE stemødre er så ditt og datt.." "vedder på du er en stemor som sier ditt og datt til barna.." rett og slett dikter opp stygge ting fra løse luften.. er vel ikke det som er meningen her? Mødre må jo for ALL del klage over trasig samarbeid med stemødre her også! Skal ikke dømme og dikte opp deres historie og personlighet fordi! Man kan svare med SIN mening om SAKEN, ikke stygge usaklige kommentarer. Jeg blir provosert av sånt!

[Anonym bruker]

"men hvorfor skal det gjøres? Exen er da ikke din familie, exen har da ikke noe med om det skal komme ett barn til, eller om noen skal gifte seg...har du en bånd me exen du sliter med å bryte kanskje?"

 

"hvorfor skal det egentlig fortelles til ex, iogmed at hun/han ikke er inne i livene deres på noen måte. Hun eller han er kun mor til det tidligere barnet. Er ikke noe familieliv mellom exer, så klarer virkelig ikke forstå behovet for å fortelle til ex, eller at ex ska føle ett sånt behov...da er det jo mer som skjer enn at de bare vil vite."

 

Du sier det jo her svart på hvitt, at du mener eksen "ikke har noe med" at barnet skal få søsken. Mens nå sier du plutselig at det er "helt greit" at eksen får vite det, men da selvsagt av det felles barnet.

 

"Kanskje du også lære engang at du kan ikke sitte i ett forhold å ha en fot i ett annet, det går bare ikke". At du mener at det å fortelle mor/far til sitt barn at barnet skal få småsøsken er det samme som å stå med en fot i det gamle forholdet, forklarer for så vidt hvorfor dette temaet åpenbart vekker sterke følelser hos deg... Sikker på at du er en mann som bor med stemor? Tror nemlig ikke en skilt mann ville trukket den slutningen at han sto med en fot i sitt tidligere forhold fordi han fortalte om familieforøkelsen til sin eks.

 

Du klarer også å få det å si fra til sin eks om nye barn til å bli til å fortelle eksen "alt som hadde skjedd". Er ikke det en voldsom overdramatisering?

 

Du innrømmer også at dette er en viktig prinsippsak for deg. Det er altså viktig for deg at du og din mann/dame IKKE er de som forteller eksen at barnet dere har sammen skal få småsøsken. Og da er det vel ganske naturlig å tro at det ligger noe mer bak enn at du ønsker at barnet selv skal fortelle det.

 

Du virker veldig oppsatt på å skape dette enorme skillet mellom biologiske foreldre, der du stadig prenter inn at en eks er en eks og har INGETING OVERHODE med deres liv å gjøre lenger. Er ikke det en litt merkelig holdning å innta når man har barn sammen? Selvfølgelig er man fremdeles en del av hverandres liv! Minst til barnet er 18 - og det hadde sikkert vært hyggelig for barnet om relasjonen mellom mamma og pappa vedlikeholdt seg etter det også!

ærlig talt, man har skapt et barn sammen. Og selv om mamma og pappa ikke vil leve sammen som par, så deler de den viktigste livsoppgaven de noen sinne vil få: å oppdra et barn på best mulige måte. Da er ikke mest mulig avstand løsningen. Da gjelder samarbeid og ikke minst VELVILJE!

å lage en prinsippsak om at man ikke vil fortelle eksen noe så viktig omkring livet til sitt felles barn, det vitner IKKE om velvilje.

[khm]

Ja av det felles barnet kan ex få vite det, si meg har du ikke lest mer av det jeg har skrevet eller prøvd å se helheten i det? Jaja, nytter vel ikke si noe ser jeg for når du bare tar utdrag av det jeg skriver å diskuterer på det, så kommer man ikke så langt akkurat.

 

å sikker på at jeg er en mann med stemor? Hva iallverden skal man si til nå sånt da! Jeg har da iallefall laget meg en profil her for å stå for det jeg sier mens du svarer rundt som anonym...lurer på hvem som er hva her. Jeg er iallefall en mann på 31 år bosatt i oslo, med en datter på 8, og ett barn på vei med ny samboer. Hva du tror er iallefall ditt eget problem, lag deg i det minste en profil først så kan jeg ta deg også litt seriøst.

 

å er man skilt fordi man har barn med noen? Har da iallefall ikke vært gift før, sier bare det før du antar mer om meg. å jeg har lært som mange som finner seg nye gjør, at ex er ikke mer enn det, så hvorfor ta så mange hensyn, ville man gjort det hvis det ikke hadde vært barn i bildet?

 

Hehe, enormt skille? Jeg har iallefall en ex, har du? siden du svarer så bastant på dette? ha du noe erfaring innenfor dette, eller svarer du på hva du ville gjort hvis du fikk vilja di hvis du og din mann skulle gått fra hverandre. Ikke sikkert han ville vært enig med deg etterpå at dere skulle hatt så mye kontakt eller fortalt hverandre slike ting. Mennesker vil nå gjerne gå videre da. Så man kan helt fint samarbeide å ha en avstand, det går nå fint her så skjønner ikke helt at det skal være så vanskelig da. Men jeg skriver dette av erfaring, så vært fint å vite om du har noen? å velvije har vi da? nå syns jeg du sitter mye å gjetter her om hvordan jeg har det, så har litt vanskelig med å ta det så altfor seriøst.

[Anonym bruker]

Du påstår i det uendelige at du "står for hva du sier", men du gjør jo faktisk ikke det. Selvfølgelig må du tåle at man ser på utrdag fra tekstene dine. Du kan ikke komme med en haug med meninger og uttalelser, for så senere å påstå at "det var jo ikke sånn du mente det, du må jo se på helheten".

Det jeg har sitert deg på er DINE uttalelser, ingen andres, og hvis du ikke mente det du skrev her, så har du seriøse kommunikasjonsproblemer.

 

Enten klarer du ikke å uttrykke det du mener, eller så driver du med litt forsinket selvkorrektur.

 

Så du trenger altså å vite hvem jeg ER for at du skal ta meg seriøst? Gjelder det alle her inne, eller bare meg? Du skjønner det mister, her inne er 99 % anonyme, om ikke fler. At man kaller seg "khm" eller "Rosa59" betyr ikke at man står åpent frem ser du, merkelig at du ikke ser dette selv.

Så for å etterfølge ditt eksempel: jeg er en dame på 33 år bosatt i Oslo. Eller... vent nå litt... jeg er 27 år og bor i Kristiansand! Nei, forresten... jeg er 45 og bor i Bodø!

Ser du hvor teit det blir? Hva skal du uansett med den informasjonen? Stå frem med fullt navn, telefonnummer og adresse, så skal JEG ta DEG seriøst i ditt babbel om å ikke være anonym her inne.

 

Og hvor i alle dager har jeg skrevet at man må være skilt fordi man har barn med noen? Leter du med lupe etter ting å liksom "ta" meg på eller? Jeg er ganske sikker på at du skjønner poenget mitt, om du legger godvilja til? Jeg mener at den man har barn sammen med bør få vite det når dette barnet skal få småsøsken. Hvilken juridisk tilknytning man tidligere har hatt til barnets mor/far er meg hoppende likegyldig i så måte.

Så har vi ordnet opp i den misforståelsen.

 

Og nei, man ville ikke behøvd å forholde seg til sin eks om det ikke var barn inne i bildet. Du spør om så mye rart. Men når man har barn sammen, så må man selvfølgelig det. Er ikke det helt opplagt? Hvordan tror du det oppleves for barnet om mor og far nekter å forholde seg til hverandre? Hvorfor tror du familievernkontorene landet rundt er så opptatt av at mor og far har en god kommunikasjon og godt samarbeide? Tror du det er for å skåne eksens følelser, eller tror du det kan ha noe med BARNETS trivsel å gjøre?

 

Det å opplyse tidligere partner om at felles barn skal få småsøsken er ikke å "ta så mange hensyn". Hvorfor skal du overdrive så fælt? Og at man sitter med den ene foten i det tidligere forholodet hvis man forteller om nye barn... mener du virkelig det?

For å spørre deg tilbake: HVA SKADER DET å ta det hensynet? Hva skader det å fortelle mor/far til sine barn: "barnet vårt skal få en lillesøster eller lillebror"? For ettersom du er så til de grader opptatt av at dette ikke skal gjøres, så antar jeg at du ser for deg store konsekvenser ved å gi en sånn opplysning? Tror du dama di blir SJALU? Tror du dama di sitter og tenker "fy faen, hun eksen der som har vært så frekk å få barn med typen min, skal pokker ikke få noe gratis av oss, her skal vi demonstrere at hun har NADA med oss å gjøre, og han får ikke lov til å prate med henne uansett"?

Trolig gjør hun ikke det, og gjør hun det, så har du skaffa deg et hakkande sprøtt kvinnfolk.

 

Og igjen er du veldig opptatt av å fortelle meg at fordi jeg ikke har eks med barn selv, så har jeg liksom ikke lov til å ha en mening om dette. Og jeg gjentar: dette mener jeg akkurat så mye om som jeg selv velger. Som ansvarsfulle foreldre som har vært ute en vinternatt selv, så er faktisk dette noe vi har snakket mye om sammen. Og vi er helt enige om at skulle vi noen sinne gå fra hverandre, så skal vi behandle hverandre med respekt, til det beste for barna våre. Vi skal feire bursdager og gå på skoleavslutninger sammen. Fordi vi tror barna våre vil sette pris på det.

Og blir det ikke sånn? Neivel, da blir det ikke sånn. Men det forandrer ikke på det faktum at jeg MENER det er sånn det bør være.

 

Og igjen: det er ikke å ha MYE KONTAKT å fortelle eksen at det er småttis på vei! Hvor lang tid tar det å fortelle noe sånt? To sekunder? Man sees da ved henting og overlevering uansett, det er vel ikke sånn at man slutter å prate sammen? Man ringer da far/mor om barnet er sykt? Om det er noe spesielt som må sendes med barnet? Om det er noe om barnet man lurer på?

 

Og siden vi åpenbart misforstår hverandre, så ber jeg deg svare enkelt og greit på dette spørsmålet: synes du det er rimelig å fortelle sin ekspartner med felles barn at dette barnet skal få søsken?

[khm]

Off, hva iallverden skal man si til sånt da, jeg ber iallefall andre her inne som leser om å lese fra begynnelsen det jeg har skrevet, så kansje de forstår hva jeg mener. å hvorfor skal jeg gi deg tlf nummer å navn? Akkurat som jeg vil at DU skal vite det, eller noen andre her inne. Det er jo du som sitter å påstår at jeg ikke er den jeg er, kan da ikke fatte at jeg skal sitte her å måtte forsvare meg for det. Du har mye påstander her, men lite hold i dem så klarer dessverre å ta lite av det du sier seriøst. Har jeg gjort det, sagt at du ikke er den du er kanskje? Det er du som kommer med påstanden, da må du stå for det du sier og ikke jeg? Mye tåpelige antakelser her.

 

Men for å si det kort til alle her:

 

Ja jeg er en far!

 

Ja jeg har ett godt samarbeid med moren til barnet og vi er venner å samarbeider om barnet (uansett påstanden til visse her).

 

Ja jeg synes barnet selv kan si det til foreldren, hvorfor ikke...koselig for dem jo!(har jeg sagt fra begynnelsen)

 

At det kan være vanskelig for mennesker uten å ha vært i det å forstå...for kjenner en hel del stemødre, stefedre, mødre og fedre...å alle sier det samme, at det er en utfordring å vanskelig og forstå for de som ikke har vært gjennom det. At det å ha et fint samarbeid med ex, men holde en hvis avstand er veldig viktig for alle parter.

 

Ja jeg synes derfor at så lenge ungen er stor nåkk å forstår hva det innebærer kan de si det, uten at jeg synes det er noe problematisk. Bra for ungen, å ex får det på en bra måte.

 

Mange steforeldre å de som har funnet seg noen nye, vil nåkk kjenne seg igjen og jeg håper de leser dette å det andre jeg har skrevet...så kan de lese ditt også så kan alle få gjøre seg opp sin egen mening.

[Anonym bruker]

Herregud sier jeg! Bli voksne!

[Anonym bruker]

Hvorfor du skal gi meg ditt telefonnummer og navn? Fordi du kritiserer meg for å være anonym vel:

 

"Jeg har da iallefall laget meg en profil her for å stå for det jeg sier mens du svarer rundt som anonym...lurer på hvem som er hva her. Jeg er iallefall en mann på 31 år bosatt i oslo, med en datter på 8, og ett barn på vei med ny samboer. Hva du tror er iallefall ditt eget problem, lag deg i det minste en profil først så kan jeg ta deg også litt seriøst."

 

Tror du det at du kaller deg "khm", påstår du er mann som bor i Oslo med ett barn og nummer 2 på vei, gjør deg mindre anonym enn meg?

 

Vel jeg er Kongen av Norge. Så nå er jeg like lite anonym som deg.

 

Og sånn generelt sett, så er det egentlig ikke så viktig hvorvidt du tar meg seriøst eller ikke (ettersom du er så opptatt av å understreke at du ikke gjør nettopp det). Du tar meg åpenbart seriøst nok til å gidde å diskutere dette temaet med meg, og det er jo DET vi er her for, ikke sant?

 

Og du påstår til det kjedsommelige at du står for det du sier. Likevel blir du fornærma når du blir sitert direkte, og du justerer deg hele tiden etter den motstanden du får. I starten var du sterkt prinsipielt imot at ens eks i det hele tatt burde få vite om det når felles barn skulle få søsken.

Nå har du justert tonen voldsomt, nå er det plutselig helt uproblematisk at eks får vite om nye barn som er på vei.

 

Men underforstått at det er fellesbarnet som forteller det så klart. Noe annet skulle tatt seg ut liksom...

Men la meg stille deg et nytt spørsmål: la oss si at fellesbarnet IKKE er forstår hva det innebærer at mor/far skal få en baby, pga. alder eller annet.

Mener du DA det er rimelig at man forteller sin tidligere partner at barnet man har sammen skal få et søsken?

[khm]

Greit at hu får vite det men det må ikke være av oss. å har da aldri sagt at det er problematisk at ex får vite det, når har jeg bedd deg lese flere ganger det første jeg skreiv, men noe som tydligvis ikke har skjedd. Det står nå der, at du vrir på det er lite å få gjort med.

Jeg kritiserer deg for å være anonym med innloggings navn for det er vanskelig når alle er anonym å bestandig vite hvem man svarer og om hva. Og jeg har uansett ikke stilt spørsmål med hvem du er, så det får stå for din regning. Synes på en måte som du vil få det til å høres ut som om det er en stemor som utgir seg for å være far, syns det begynte barnslig der.

 

åja, jeg gidder å diskutere dette fordi jeg blir provosert når andre skal legge meninger til for meg som jeg ikke har sagt, kansje du kan lese det første jeg skreiv der det stod at barn selv kan fortelle.

JA, hvis barnet ikke forstår eller klarer formidle det så kan det sies for all del, men det klarer barnet å si i 2-3 årsalderen...min klarte prate da. å hun visste hva en baby var da, så rart hvis de ikke kan få fortelle det selv...da kan man heller spørre i ettertid om barnet hadde noe viktig å fortelle, for det er stas for de.

Men noen sa jo også ting som giftemål, legger ikke den på deg for det vet jeg ikke om du synes...å akkurat den skjønner jeg jo ikke hvordan har noe med barnet å gjøre, så alle har sine meninger.

[Anonym bruker]

Jeg har heller aldri sagt at du mener det er "problematisk" at eks får vite om nye barn. Men du sier da beviselig at du ikke ser grunn til å fortelle om det.

Jeg leser om igjen og om igjen jeg du, og jeg finner fremdeles at du spør om hvorfor i alle dager eksen skal opplyses om at fellesbarn skal få søsken. Du påstår at "eksen har ikke noe med" om det skal komme et barn til.

 

Dette er ord DU har skrevet. Det er ikke noe jeg har "vridd på". Du har til og med skrevet at dette er en viktig prinsippsak for deg.

 

Og du... hvis du blir provosert av meg, så tar du meg faktisk seriøst

[khm]

Provosert av deg? Egentli av alle som begynner med å si at det som blir skrevet av meg ikke er meg, at det bare er en stemor som later som, sorry men det blir provoserende. Som om du skal ha frem at det er ingen fedre som tenker sånn. Men men, ikke så mye å gjøre med, har en sunn å selvstendig jente som stortrives uansett om jeg å mor ikke er så nært.

Leste selv jeg, å alt som blir skrevet kan tydlivis tolkes forskjellig ja. Ex har ikke noe med nei hva som skjer i våres liv nei, hun får vite det av barnet som var måten vi gjorde det på, å dermed vet hun det...skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå.

[Anonym bruker]

Det var ikke det du skrev, at eksen ikke har noe med hva som skjer i deres liv.

Du skrev at eksen ikke har noe med at barnet dere har sammen skal få søsken.

 

Og DET synes jeg er en veldig underlig ting å mene.

[Anonym bruker]

Har ikke lest hele, men velger å svare likevel.

 

Eksen og familien hans fant det ut når de hørte på radioen. Ja, radioen, det var ikke med vilje eller meningen. De leser opp trafikkulykker, og nevnte gravid dame, og liten gutt i ulykke, og det var jo meg og min sønn. Det er jo en selvfølge å si ifra til faren at sønnen har vært med i en bilulykke.

Så da var det ute. Jeg var bare ni uker på vei, ville egentlig fortelle det selv når jeg hadde kommet forbi 12 uker.

[tottit]

Måten jeg fikk vite at eksens samboer var gravid på synes jeg var litt ubehagelig. Jeg var hjemme hos dem for å levere vår felles sønn og tok en kopp kaffe der i samme slengen ( ikke uvanlig det altså for vi har et greit forhold) Pappan til sønne vår sa at sønnen vår måtte fortelle meg noe. Så da fikk jeghøre det, med både eksen, den gravide og sønnen min som tilskuere. Skulle ønske eksen min hadde ringt å sagt det istedet.

Jeg ønsker dem alt godt jeg, det er ikke det, men det hadde vært greit å fordøye nyheten litt før man må se dem i øynene og gratulere:-)

[Anonym bruker]

Måten jeg fikk vite at eksens samboer var gravid på synes jeg var litt ubehagelig. Jeg var hjemme hos dem for å levere vår felles sønn og tok en kopp kaffe der i samme slengen ( ikke uvanlig det altså for vi har et greit forhold) Pappan til sønne vår sa at sønnen vår måtte fortelle meg noe. Så da fikk jeghøre det, med både eksen, den gravide og sønnen min som tilskuere. Skulle ønske eksen min hadde ringt å sagt det istedet.

Jeg ønsker dem alt godt jeg, det er ikke det, men det hadde vært greit å fordøye nyheten litt før man må se dem i øynene og gratulere:-)

 

Hvis du må "fordøye" nyheten før du kan gratulere, tyder det på at du enda ikke er over eksen din. Anbefaler alle som føler det slik at de heller jobber med følelsene sine og prøver å gå videre, istedet for å pålegge stemor opplysningsplikt om graviditeten.

[Anonym bruker]

Nå har ikke ste-barnet mitt kontakt med sin mor i hele tatt, fordi hun er ikke egnet til å ha noe med mennesker å gjøre, etter drapstrusler mot min mann osv, så hvorfor skal vi bli "sett ned på" fordi vi ikke ringer å sier at jeg er gravid? Hva er galt med det?

[tottit]

Stemor har ikke opplysningsplikt, er ikke det jeg mener, men jeg hadde uansett foretrukket å få vite det på en litt annen måte og ikke sammen med hele den lykkelige familien. Vi har som tidligere nevnt et godt forhold alle sammen. Jeg har ikke følelser for eksen min på den måten, men det at pappan til sønnen min går videre å får en ny familie gjør jo atdet dukker opp litt tanker.. Trodde det var helt normalt jeg:-)De har forøvrig vært gift i 3 år nå og har tre barn.. og vi har fremdeles et godt forhold.

 

 

 

[Anonym bruker]

Nå har ikke ste-barnet mitt kontakt med sin mor i hele tatt, fordi hun er ikke egnet til å ha noe med mennesker å gjøre, etter drapstrusler mot min mann osv, så hvorfor skal vi bli "sett ned på" fordi vi ikke ringer å sier at jeg er gravid? Hva er galt med det?

Du ser selv at du kanskje er i en LITT spesiell situasjon til at du kan statuere et eksempel for de som har normale familieforhold eller?

[Bee&Alie]

Stemor har ikke opplysningsplikt, er ikke det jeg mener, men jeg hadde uansett foretrukket å få vite det på en litt annen måte og ikke sammen med hele den lykkelige familien. Vi har som tidligere nevnt et godt forhold alle sammen. Jeg har ikke følelser for eksen min på den måten, men det at pappan til sønnen min går videre å får en ny familie gjør jo atdet dukker opp litt tanker.. Trodde det var helt normalt jeg:-)De har forøvrig vært gift i 3 år nå og har tre barn.. og vi har fremdeles et godt forhold.

Du har ikke følelser for eksen på DEN måten? Hvilke tanker dukker da opp om jeg kan spørre? Og hvorfor skal din eks og hans nye dame ta hensyn til at det dukker tanker opp hos deg? Er det ubehagelig at han har ny familie og gått videre, er det ditt problem. Hva gjør det mer sårt enn en helt "vanlig" eks uten barn sammen? Blir man tettere knyttet? Føler du han er mere "din"?

 

Det er akkurat dette jeg mener er feil! Mødre skal få et forvarsel pga DERES tanker og følelser? Hadde mannen min måtte tatt hensyn til hans eks følelser, pga at de har vært sammen og fått barn tidligere, ville jeg følt det ubehagelig! I ene øyeblikket er de gode venner, mens i andre øyeblikket skal følelser som dukker opp pga DERES fortid tas hensyn til?

 

Enig med #67 her... Du høres sjalu og litt bitter ut når du sier "hele den lykkelige familien", og at nyheten må fordøyes av deg. Det dreier seg vel ikke om hvordan DU foretrekker å få nyheten??! Mange mødre her inne mener at de må få nyheten på en skånsom måte, og må tas så fryktelig hensyn til, slik at DE får fordøyd den.. men det er selvfølgelig til barnets beste! Ikke bruk "det beste for barna" når det er mødrenes sjalusi det dreier seg om. Er barnet gammel nok, og komfortabel nok til å si det selv så er ikke det noe problem! Sies nyheten med ny dame og felles barn tilstede, er ihvertfall ikke det noe problem! Bør det ikke være! Dere er jo bare venner nå?

Endret 20. februar 2012 av tr.trolla

[Anonym bruker]

Stemor har ikke opplysningsplikt, er ikke det jeg mener, men jeg hadde uansett foretrukket å få vite det på en litt annen måte og ikke sammen med hele den lykkelige familien. Vi har som tidligere nevnt et godt forhold alle sammen. Jeg har ikke følelser for eksen min på den måten, men det at pappan til sønnen min går videre å får en ny familie gjør jo atdet dukker opp litt tanker.. Trodde det var helt normalt jeg:-)De har forøvrig vært gift i 3 år nå og har tre barn.. og vi har fremdeles et godt forhold.

 

Så du mener at du skal informeres FøR resten av familien, selv om du er mannens EKS? Ikke rart mange stemødre ikke holder ut. Du har jo fortsatt følelser for eksen og vil gjerne ha ham tilbake... Tror nok han velger sin nye dame fremfor deg, så det er bare å gå videre (har vært borti sånn eks selv, som laget leven fordi jeg og eksmannen hennes skulle ha barn - det passet visst ikke for henne).

[Anonym bruker]

Stemor har ikke opplysningsplikt, er ikke det jeg mener, men jeg hadde uansett foretrukket å få vite det på en litt annen måte og ikke sammen med hele den lykkelige familien. Vi har som tidligere nevnt et godt forhold alle sammen. Jeg har ikke følelser for eksen min på den måten, men det at pappan til sønnen min går videre å får en ny familie gjør jo atdet dukker opp litt tanker.. Trodde det var helt normalt jeg:-)De har forøvrig vært gift i 3 år nå og har tre barn.. og vi har fremdeles et godt forhold.

 

Så du mener at du skal informeres FøR resten av familien, selv om du er mannens EKS? Ikke rart mange stemødre ikke holder ut. Du har jo fortsatt følelser for eksen og vil gjerne ha ham tilbake... Tror nok han velger sin nye dame fremfor deg, så det er bare å gå videre (har vært borti sånn eks selv, som laget leven fordi jeg og eksmannen hennes skulle ha barn - det passet visst ikke for henne).

 

Herregud så ensspora og sjalue mange av dere stemødre virker.

Det FINNES andre følelser enn sjalusi i slike situasjoner skjønner du. At en mor trenger litt tid på å fordøye nyheten om at barnet hennes skal få et søsken, trenger ikke å ha noe med sjalusi å gjøre, eller at hun føler barnefaren er mest "sin"... jeeez, noen av dere er virkelig helt på tuppa!

Hvorfor antar du at hun over vil ha eksen sin tilbake? Har hun skrevet NOE SOM HELST om det?

Tror det er DU som er sjalu, hvis det er så krise for deg at far ringer mor til sine barn og forteller at de skal få søsken.

 

I alle andre sammenhenger i livet så etterstreber de aller fleste å ta hensyn til hverandres følelser. Men MOR? Næhæhæi, hun skal vi IKKE ta hensyn til, tvert i mot, henne skal vi gjøre det så kjipt for som overhode mulig! Hvis vi tar hensyn til henne så kan det jo hende hun innbilder seg at hun EIER eksmannen veitu.

[Gjest Antarctica]

Barn skal ikke være foreldres budbringere. De voksne skal selv si det som må sies. Kommer det reaksjoner, skal ikke ungene være buffere.

[Bee&Alie]

Stemor har ikke opplysningsplikt, er ikke det jeg mener, men jeg hadde uansett foretrukket å få vite det på en litt annen måte og ikke sammen med hele den lykkelige familien. Vi har som tidligere nevnt et godt forhold alle sammen. Jeg har ikke følelser for eksen min på den måten, men det at pappan til sønnen min går videre å får en ny familie gjør jo atdet dukker opp litt tanker.. Trodde det var helt normalt jeg:-)De har forøvrig vært gift i 3 år nå og har tre barn.. og vi har fremdeles et godt forhold.

 

Så du mener at du skal informeres FøR resten av familien, selv om du er mannens EKS? Ikke rart mange stemødre ikke holder ut. Du har jo fortsatt følelser for eksen og vil gjerne ha ham tilbake... Tror nok han velger sin nye dame fremfor deg, så det er bare å gå videre (har vært borti sånn eks selv, som laget leven fordi jeg og eksmannen hennes skulle ha barn - det passet visst ikke for henne).

 

Herregud så ensspora og sjalue mange av dere stemødre virker.

Det FINNES andre følelser enn sjalusi i slike situasjoner skjønner du. At en mor trenger litt tid på å fordøye nyheten om at barnet hennes skal få et søsken, trenger ikke å ha noe med sjalusi å gjøre, eller at hun føler barnefaren er mest "sin"... jeeez, noen av dere er virkelig helt på tuppa!

Hvorfor antar du at hun over vil ha eksen sin tilbake? Har hun skrevet NOE SOM HELST om det?

Tror det er DU som er sjalu, hvis det er så krise for deg at far ringer mor til sine barn og forteller at de skal få søsken.

 

I alle andre sammenhenger i livet så etterstreber de aller fleste å ta hensyn til hverandres følelser. Men MOR? Næhæhæi, hun skal vi IKKE ta hensyn til, tvert i mot, henne skal vi gjøre det så kjipt for som overhode mulig! Hvis vi tar hensyn til henne så kan det jo hende hun innbilder seg at hun EIER eksmannen veitu.

 

Her var det vel ikke stemor som var sjalu? Her var det jo mor som var sjalu da hum ikke likte å få høre det foran den "lykkelige familien"? Det virket mer som det hun måtte fordøye var at far til hennes barn startet ny familie, ikke at hennes barn skulle få søsken! Det var SINE følelser det var snakk om... ikke barnets! JIIIIZEZ damen du må jo lese! Her skrives det om hvordan MOR foretrekker å få nyheten? Handler det overhode om henne? eller hvor ekkelt hun synes det er å få nyheten foran "den lykkelige familien" og ikke får "fordøyd" det? Hva er det å fordøye? Man VET at mannen har ny dame, hevder de har god kontakt og samarbeid, kan sitte der å drikke kaffe, med en ny dame som er stemor til sine barn... Hvorfor det store "sjokket" over at stemor er gravid, og hvorfor må de få nyheten på en mer skånsom måte en hva andre VENNER ville fått?? Her er man ikke 3 stk voksne i et forhold... så om mor føler ubehag, er det hennes problem. Og det man kan spørre om... HVORFOR er det et ubehag, når man er på forhånd klar over at eks er gått videre med en annen? Det ble sagt! Med alle i DEN NYE familien til stede!

 

Mødre må få nyheten FøRST, på en skånsom måte for å ikke få SJOKK, må IKKE sis foran den nye familien for det er UBEHAGELIG! Satan i gatan er ikke dette krevende av en som IKKE er en del av familien så vet ikke jeg...

 

Se eksempler her på hvordan mødre har reagert i sinne, enda de har fått det over TELEFON fra far, eller på en annen SKåNSOM måte... hvem er det som lar SINE følelser styre? Det handler ikke om barna! men om FORTIDEN de HADDE sammen! DET skal ikke dreges inn i et nytt forhold! Det gjelder ALLE ekser! barn eller ikke! Barna skal tas hensyn til!

[Anonym bruker]

Om "eks-foreldrene" har god kontakt å de faktisk kan snakke sammen om ting og uting, så er det vel bare naturlig at det kommer opp. Men i de mer trøblete forhold mellom ekser så sier det seg selv at man verken er fristet til å si noe, eller egentlig bryr seg om det skulle komme flere barn..?