Fortelle ex at det er barn på vei...

[Anonym bruker]

23.29... noen av hos har vel kanskje anstrengte forhold til biomor...

Her er ikke biomor noen venn eller noe som helst, hun er morra til stebarnet - thats it! Om jeg skulle gifta meg, fått fler barn... what ever!! Så hadde hun vært den siste vi hadde fortalt det til. hun har ingen ting med vårt liv å gjøre, ingen ting! Og trenger ikke vite nooen ting som har med meg å gjøre..

 

"klage over slemme mammaene" tråd er det heller ikke... det er realiteten.

 

Hun er mora til din manns barn, også sier du at hun ikke har noe med deres liv å gjøre? VIRKELIG?

Jøsses... For noen holdninger å innta. Du virker bare ekstremt bitter.

 

åssen klarer dere egentlig å samarbeide sammen om barnet med den fiendtlige innstillingen der? Eller, dere driter vel i hele samarbeidet, for hun ha jo ikke noe med dere å gjøre.

 

HERREGUUUUUD så glad jeg er for at jeg ikke har en dott til eksmann og en bitter og ilter stemor til unga mine.

 

joda, sier selfølgelig ifra ved flytting osv. Som har med barnet å gjøre, men hvorvidt JEG blir gravid, JEG gifter meg osv! Det som ikke direkte har med barnet å gjøre, det har ikke biomor noe med. Snakke som om barnet tar faren å morra. Men der inngår det aldri noe om mge/oss! Hadde vi flytta hadde hun fått beskjed 6 uker før - som er regelen. Og hadde det blitt forandring på samvær hadde bimorra å faren tatt det! men andre ting som hvor vi skal på ferie osv! Det kan hun sikkert få ut av ungen, ikke oss!

[Anonym bruker]

Da kunne hun like greit bodd i nabokåken, spist middag med oss, vært med på ferier og sett film med oss i helgene... sorry altså

 

Ja for all del. Å fortelle mor at hennes datter skal bli storesøster er HELT på høyde med at hun skal bli naboen deres, spise middag med dere, bli med dere på ferie og se film med dere i helgene.

 

Virker nesten som om det er prinsippsak for deg å holde mor utenfor viktige ting i datterens liv. "Vi MÅ ikke dele dette med henne, så da SKAL vi ikke!"

 

Og hvis dere hadde visst et halvt år i forveien at dere skulle flytte - hadde dere likevel venta til seks uker før flytting før dere fortalte mor om det? Evt hvorfor? Fordi dere ikke MÅTTE før?

[Anonym bruker]

Når vi skulle fortelle at vi skulle ha baby, sørget vi for at hans eks var den siste som fikk vite om det! Hun er den siste personen jeg ønsker å ha delaktig i våre lykkelige begivenheter!

[Anonym bruker]

Når vi skulle fortelle at vi skulle ha baby, sørget vi for at hans eks var den siste som fikk vite om det! Hun er den siste personen jeg ønsker å ha delaktig i våre lykkelige begivenheter!

 

Regner med at du er den type stemor som er veldig flink il å fortelle stebarnet at mor er den siste som fortjener å være delaktig også.

 

Får så jævlig vondt av barn som må forholde seg til umodne og konfliktskapende voksne.

 

Vedder arva mi på at mannen din brydde seg i ryggen om når mora til hans barn fikk vite at dere ventet barn, det var nok heller DU som ville markere deg.

[Plutselig_gravid]

Da jeg ble gravid med ny mann var vel eksen min (far til nr 1) den første vi fortalte det til.

Eksen min vil alltid være i livet til meg og min nåværende mann, enten vi vil det eller ikke. Fordi vi har barn sammen.

Klart det angår min eks om jeg blir gravid, gifter meg, noen i min famile dør, samlivsbrudd osv. Det angår han fordi det angår barnet vi har sammen.

[Anonym bruker]

Det angår han fordi det angår barnet vi har sammen.

 

Endelig en som ser utover sitt eget ego.

 

Noe sier meg at stefedre er flinkere til å akseptere og respektere at alle har å vinne på et godt samarbeid. Man hører sjelden om konflikter mellom far og stefar. Mor og stemor derimot... Virker ofte som om det går en konkurranse om å være mest mulig vansklige med hverandre.

[Anonym bruker]

Det angår han fordi det angår barnet vi har sammen.

 

Endelig en som ser utover sitt eget ego.

 

Noe sier meg at stefedre er flinkere til å akseptere og respektere at alle har å vinne på et godt samarbeid. Man hører sjelden om konflikter mellom far og stefar. Mor og stemor derimot... Virker ofte som om det går en konkurranse om å være mest mulig vansklige med hverandre.

 

JOda, men hadde nok vært en annen vending om det var mannen din sin x!!!

[Anonym bruker]

Det angår han fordi det angår barnet vi har sammen.

 

Endelig en som ser utover sitt eget ego.

 

Noe sier meg at stefedre er flinkere til å akseptere og respektere at alle har å vinne på et godt samarbeid. Man hører sjelden om konflikter mellom far og stefar. Mor og stemor derimot... Virker ofte som om det går en konkurranse om å være mest mulig vansklige med hverandre.

 

JOda, men hadde nok vært en annen vending om det var mannen din sin x!!!

 

Hvorfor tror du det?

 

Hvis mannen min hadde barn fra før, så hadde jeg strukket meg langt for å etablere en god, velvillig og samarbeidende relasjon til hans barns mor. Jeg hadde vært ydmyk for hennes følelser og rolle som mor, rett og slett fordi jeg har empati nok til å sette meg inn i hvor vanskelig det må være for en mor at en annen kvinne (som i tillegg kanskje også har "stjålet" mannen din) kommer inn i ditt barns liv og påvirker dets hverdag.

 

Det handler om å ta ansvar for de valgene man selv tar, og ikke la andre, i dette tilfellet et barn, lide for mitt valg om å bli sammen med en som er far fra før.

 

Hvis jeg noen gang hadde nektet å fortelle denne kvinnen at hennes barn skulle få et søsken, for å hevde meg selv og for å statuere at "du har INGENTING med oss å gjøre, så vi ekskluderer deg etter beste evne" så hadde jeg følt meg som en elendig stemor, men ført og fremst som et usselt, smålig og usikkert menneske.

 

Men det er meg. Andre får dyrke sin sjalusi og sitt hat mot sine stebarns mor så mye de gidder, hvis de føler det fører noe godt med seg.

[Bee&Alie]

Da kunne hun like greit bodd i nabokåken, spist middag med oss, vært med på ferier og sett film med oss i helgene... sorry altså

 

Ja for all del. å fortelle mor at hennes datter skal bli storesøster er HELT på høyde med at hun skal bli naboen deres, spise middag med dere, bli med dere på ferie og se film med dere i helgene.

 

Virker nesten som om det er prinsippsak for deg å holde mor utenfor viktige ting i datterens liv. "Vi Må ikke dele dette med henne, så da SKAL vi ikke!"

 

Og hvis dere hadde visst et halvt år i forveien at dere skulle flytte - hadde dere likevel venta til seks uker før flytting før dere fortalte mor om det? Evt hvorfor? Fordi dere ikke MåTTE før?

 

Herregud.. du tar det hele helt ut av sammenheng med å trekke ut den ene setningen! Det var satt på spissen ut ifra hva som ble skrevet her at biomødre må vite og være "delaktige" i! Og jeg har aldri sagt 6 uker før flytting?? Ville sagt ifra så fort man viste for slike ting er viktig at man samarbeider om.

 

For meg virker det som at det er en meeeeget bitter biomor her som mener at det var HENNES mann og en nye damen har STJåLET. Dette virker mer personlig for en viss person her, og som IKKE dreier seg om barnas behov, men biomors behov for å fortsatt ha FULL kontroll. På denne siden er en stk BITTER biomor!!! Du mener jeg skal være ydmyk ovenfor biomor ettersom hun hadde han først???? JEG er glad JEG ikke har en SLIK forferdelig biomor å forholde meg til.

[Bee&Alie]

Jeg har personlig strukket meg langt for å få et godt samarbeid og at biomor skulle føle seg trygg på å ha meg i nærheten av barnet. Vi snakket sammen alene bare meg og henne, og jeg stikker IKKE kjepper i hjulene for noen. Jeg kan si ifra her hjemme om hva som er greit i dette huset, og snakker ALDRI negativt om biomor. Blir med på avgjørelser og kan si min mening (er tross alt mitt hus også). Men biomor virker trygg på meg pga at HENNES barn er trygg på meg. Du hører sannheten fra barn! En viss bitter biomor over her er så usakelig når vi sier vår mening om HVA vi mener at biomor bør være delaktige i. Har vi ingenting vi skulle sagt?

 

"Regner med at du er den type stemor som er veldig flink til å fortelle stebarnet at mor er den siste som fortjener å være delaktig også." --- Fine og saklige konklusjoner!

 

Stemødre får ikke lov å åpne kjeften uten at vi er umodne og konfliktskapende, og rett og slett DåRLIGE stemødre!! åssen i alle dager kan du tolke alt vi sier slik? Stjal den dumme,dumme damen mannen din?? ;p

 

Tydelig at du fortsatt vil styre din eks liv, og bruker det at dere har barn sammen for det det er verd! STAKKARS barn om BIOMOR også lager bråk pga stemor! Kan FINT gå den veien også! Så pass deg!

 

Tolker du OSS så tolker jeg DEG..

 

Du hadde vært en PAIN IN THE ASS biomor å forholde seg til..

[Anonym bruker]

Jeg har personlig strukket meg langt for å få et godt samarbeid og at biomor skulle føle seg trygg på å ha meg i nærheten av barnet. Vi snakket sammen alene bare meg og henne, og jeg stikker IKKE kjepper i hjulene for noen. Jeg kan si ifra her hjemme om hva som er greit i dette huset, og snakker ALDRI negativt om biomor. Blir med på avgjørelser og kan si min mening (er tross alt mitt hus også). Men biomor virker trygg på meg pga at HENNES barn er trygg på meg. Du hører sannheten fra barn! En viss bitter biomor over her er så usakelig når vi sier vår mening om HVA vi mener at biomor bør være delaktige i. Har vi ingenting vi skulle sagt?

 

"Regner med at du er den type stemor som er veldig flink til å fortelle stebarnet at mor er den siste som fortjener å være delaktig også." --- Fine og saklige konklusjoner!

 

Stemødre får ikke lov å åpne kjeften uten at vi er umodne og konfliktskapende, og rett og slett DåRLIGE stemødre!! åssen i alle dager kan du tolke alt vi sier slik? Stjal den dumme,dumme damen mannen din?? ;p

 

Tydelig at du fortsatt vil styre din eks liv, og bruker det at dere har barn sammen for det det er verd! STAKKARS barn om BIOMOR også lager bråk pga stemor! Kan FINT gå den veien også! Så pass deg!

 

Tolker du OSS så tolker jeg DEG..

 

Du hadde vært en PAIN IN THE ASS biomor å forholde seg til..

 

Først og fremst må du slutte å ta ting så personlig. Det er ikke bare DEG og DITT tilfelle jeg kommenterer her.

Bare les tråden så ser du alle de sure "den siste vi forteller det til er i hvertfall hun der!"-meldingene.

 

"Stemødre får ikke lov å åpne kjeften uten at vi er umodne og konfliktskapende, og rett og slett DåRLIGE stemødre!!"

 

å, buhuuuu. Dakkars dere oppofrende stemødre som jo bare vil alle så godt. Har du i det hele tatt lest det forumet her? 99 % av innleggene er skrevet av sure, bitre og sjalu stemødre som forsøker å overgå hverandre i å snakke dritt om mor.

 

Og du kan ta det helt med ro, jeg er ingen bitter mor, all den tid jeg fremdeles er sammen med barnefar og har tenkt å fortsette med det i all fremtid. Ikke i helvete om jeg risikerer å få en stein hoppende gal stemor til unga mine som enkelte er eksempler på her inne.

 

Du er nok bare litt sår. Hva er det som er galt? Forsøkte mor å STYRE LIVET DERES ved å levere den blå buksen i stedet for den røde ved forrige samvær?

 

Det holder forresten lenge å skrive "mor", du trenger ikke å skrive "bio" foran. Det blir overflødig, ettersom de fleste er klar over at mor i de aller fleste tilfeller er biologisk knyttet til barna sine.

[Gjest yrild]

Jeg synes helt klart at det som vil lage minst bølger er det lureste å gjøre. Ville helt klart fortalt det til exene så de ikke får høre det fra noen andre.

[Bee&Alie]

Jeg har personlig strukket meg langt for å få et godt samarbeid og at biomor skulle føle seg trygg på å ha meg i nærheten av barnet. Vi snakket sammen alene bare meg og henne, og jeg stikker IKKE kjepper i hjulene for noen. Jeg kan si ifra her hjemme om hva som er greit i dette huset, og snakker ALDRI negativt om biomor. Blir med på avgjørelser og kan si min mening (er tross alt mitt hus også). Men biomor virker trygg på meg pga at HENNES barn er trygg på meg. Du hører sannheten fra barn! En viss bitter biomor over her er så usakelig når vi sier vår mening om HVA vi mener at biomor bør være delaktige i. Har vi ingenting vi skulle sagt?

 

"Regner med at du er den type stemor som er veldig flink til å fortelle stebarnet at mor er den siste som fortjener å være delaktig også." --- Fine og saklige konklusjoner!

 

Stemødre får ikke lov å åpne kjeften uten at vi er umodne og konfliktskapende, og rett og slett DåRLIGE stemødre!! åssen i alle dager kan du tolke alt vi sier slik? Stjal den dumme,dumme damen mannen din?? ;p

 

Tydelig at du fortsatt vil styre din eks liv, og bruker det at dere har barn sammen for det det er verd! STAKKARS barn om BIOMOR også lager bråk pga stemor! Kan FINT gå den veien også! Så pass deg!

 

Tolker du OSS så tolker jeg DEG..

 

Du hadde vært en PAIN IN THE ASS biomor å forholde seg til..

 

Først og fremst må du slutte å ta ting så personlig. Det er ikke bare DEG og DITT tilfelle jeg kommenterer her.

Bare les tråden så ser du alle de sure "den siste vi forteller det til er i hvertfall hun der!"-meldingene.

 

"Stemødre får ikke lov å åpne kjeften uten at vi er umodne og konfliktskapende, og rett og slett DåRLIGE stemødre!!"

 

å, buhuuuu. Dakkars dere oppofrende stemødre som jo bare vil alle så godt. Har du i det hele tatt lest det forumet her? 99 % av innleggene er skrevet av sure, bitre og sjalu stemødre som forsøker å overgå hverandre i å snakke dritt om mor.

 

Og du kan ta det helt med ro, jeg er ingen bitter mor, all den tid jeg fremdeles er sammen med barnefar og har tenkt å fortsette med det i all fremtid. Ikke i helvete om jeg risikerer å få en stein hoppende gal stemor til unga mine som enkelte er eksempler på her inne.

 

Du er nok bare litt sår. Hva er det som er galt? Forsøkte mor å STYRE LIVET DERES ved å levere den blå buksen i stedet for den røde ved forrige samvær?

 

Det holder forresten lenge å skrive "mor", du trenger ikke å skrive "bio" foran. Det blir overflødig, ettersom de fleste er klar over at mor i de aller fleste tilfeller er biologisk knyttet til barna sine.

 

 

Jeg driter en lang marsj i hva som står i resten av forumet, er ikke der jeg kommenterer er det vel??

 

MEN jeg kan skjønne andre fortvilte stemødre her når man ser hvor maktsyk MOR kan være!! Håper dere holder sammen for du hadde ALDRI vært god å samarbeide med.

 

Jeg sliter ikke med MOR i det hele tatt. Vår uke er vår tid, og hennes uke er hennes tid. Så hjelper vi hverandre om nødvendig. Ingen irritasjon over blå el røde bukser?? Man kan jo skjønne at du tolker stemødre som du gjør når du dikter dine egne historier om dem som skriver! Mye rart og fantasifult du leser mellom linjene!

 

Så lenge mor og far har et greit samarbeid og barn har det bra, ser jeg ingen poeng med å dele slike ting med MOR. Du ser også hvilke reaksjoner MOR kan få av slike nyheter. DER skjønner jeg at man må prate med MOR før barn.. for stakkars barn som har en MOR med hysteriske anfall. Hvor voksen er slike reaksjoner? "ødelagt ferien min" , blir sint og hysterisk.. LITT MORS problem når de reagerer sånn.. og hvorfor reagere sånn? Eksen har funnet en annen og bedre! deal with it! Det er personlig! og laaangt fra voksent! Men jeg tar ikke alle mødre under samme kam fordi! Slik som du tar alle stemødre!

[Bee&Alie]

Jeg synes helt klart at det som vil lage minst bølger er det lureste å gjøre. Ville helt klart fortalt det til exene så de ikke får høre det fra noen andre.

 

Bare nysjerrig på hvorfor de skal slippe å høre det fra andre? Pga eksens følelser?

[Anonym bruker]

Jeg synes helt klart at det som vil lage minst bølger er det lureste å gjøre. Ville helt klart fortalt det til exene så de ikke får høre det fra noen andre.

 

Bare nysjerrig på hvorfor de skal slippe å høre det fra andre? Pga eksens følelser?

 

Er det uansett kriminelt å ta hensyn til eksens følelser?

 

Hvis vi ble skilt og jeg ble gravid med en ny mann, så tror jeg mannen min hadde følt seg ekskludert fra viktige ting i barnets liv om han skulle hørt fra naboen, og ikke fra meg, at barnet vårt skulle få et søsken. Han hadde nok lurt på hvorfor vi ikke hadde fortalt ham dette selv. Ikke fordi han var sjalu eller eiesyk, men fordi det ikke ville vært noen opplagt grunn til at vi ikke ville fortelle ham det.

 

Hvorfor skal man høre det fra andre, og ikke fra eksen, når felles barn skal få søsken? Hva er problemet med å si det selv?

[khm]

Er da ingen som har sagt at det er kriminelt da...men hvorfor skal det gjøres? Exen er da ikke din familie, exen har da ikke noe med om det skal komme ett barn til, eller om noen skal gifte seg...har du en bånd me exen du sliter med å bryte kanskje? Du er ikke skilt engang å svarer på dette? Enn hvis du hadde funnet deg en ny en å han hadde vært sterkt imot å fortelle det fordi han så ikke poenget i det, han hadde hatt barn selv og ville ikke fortelt sin ex....hva ville du gjort da? Gidd fan i hans følelser å heller skån exen sine...det høres litt usunt ut.

 

Ekskludert fra viktige ting i sitt barns liv? Ehm, kan du forklare den bedre? Er han ekskludert hvis barnet hans kommer lykkelig å forteller at den ska bli storebror eller søster...reagerer han da er det ikke barnet men han som har ett problem, da er han ikke en voksen forelder. Det er jo ikke noen opplagt grunn til å fortelle det heller, kan ikke barnet få den gleden?

 

Når jeg og min samboer skulle fortelle det på julaften, fortalte vi det til barnet mitt, så fikk hun gleden av å fortelle at hun skulle bli storesøster, det var stas for henne. Tanken om å fortelle exen slo meg ikke, for hun er ikke noen del av min familie, hun er en jeg har godt samarbeid med om datteren vår, å vi har en vennskapelig tone...thats it.

 

å det som sto her om å tilogmed å fortelle hvis man skal gifte seg...er dere gal! Slått hodet litt for hardt en plass...det har ex INGENTING med, for hvordan griper det inn i barnet sitt liv som noen prøvde seg på her? Om man er samboer eller gift spiller ingen rolle, utgjør ingen forskjell for barnet....min tøtta vil vi skal gifte oss så hun skal få være blomsterpike....og det skal hun også få fortelle sin mor hvis det skjer!

 

Litt skjerpings fra mennesker som uttaler seg her å enda er sammen med dem de har barn med...finnes forum der dere kan skrive om ting dere vet, her kan jeg som far med stemor i hus si at dere har ikke peiling overhodet. å med deres meninger....værsåsnill å hold dere sammen med barnefar....stakkarn kommer aldri til å holde på ei dame med dokk i nærheta!

[Anonym bruker]

Litt skjerpings fra mennesker som uttaler seg her å enda er sammen med dem de har barn med...finnes forum der dere kan skrive om ting dere vet, her kan jeg som far med stemor i hus si at dere har ikke peiling overhodet. å med deres meninger....værsåsnill å hold dere sammen med barnefar....stakkarn kommer aldri til å holde på ei dame med dokk i nærheta!

 

Si meg, er du alltid like umoden og ufin med folk du er uenig med? Klarer du ikke å holde deg saklig, uten å komme med teite, barnslige angrep?

Newsflash for you sir: jeg har meninger om mye jeg, som jeg ikke har direkte erfaringer med. Det antar jeg at du har også. Jeg har like mye rett til mine meniger som det du har, og jeg har like mye rett til å uttale dem i et forum som er åpent for alle. Klarer du ikke å forholde deg til det uten å bli ufin, så anbefaler jeg deg å finne et annet sted du kan leke deg.

 

For å svare påspørsmålene dine:

Nei jeg har ikke bånd med eksen som jeg har problemer med å bryte (all den tid jeg ikke har noen eks...). Ja, jeg har en mening om dette selv om jeg ikke er skilt. Og hvis jeg hadde funnet meg en ny mann med barn fra før, og jeg ble gravid, så hadde jeg syntes det var rart om han var sterkt imot å fortelle moren til sitt barn at dette barnet skulle få et lillesøsken. Jeg hadde lurt på hans motiver.

 

Hvis barnet er talefør, så ser jeg ikke noe galt i at barnet forteller om nye barn eller bryllup. Men hvis barnet er 2-3 år og likevel ikke skjønner så mye, så sliter jeg med å se motivene i HVORFOR man ikke lar sine ekser få vite om nye søsken. Og JA, på meg virker det veldig ekskluderene å ikke la moren/faren til sine barn få vite at barna skal få småsøsken.

På meg blir det bare dumt og demonstrativt: "Se! Du er IKKE en del av våre liv lenger, og dette demonstrerer vi ved å ikke fortelle deg en dritt, bare fordi vi ikke Må!". For meg virker det bare barnslig og rart, og ikke konstruktivt for et godt samarbeide.

Sånn, nå har jeg forklart det bedre. Kan du leve med at jeg har den meningen tror du?

 

Nei, jeg er ikke gal. Ei heller slått hodet mitt hardt en plass. Og angående giftemål, så mener jeg dette ikke er like viktig å fortelle om som nye søsken som kommer. Men igjen: se svar over. Hvis barnet ikke kan eller vil si fra om dette selv, så lurer jeg på motivene for å la være å si det. Hvorfor er det så farlig å si det liksom? Virker nesten som det er en prinsippsak for enkelte, og det forstår jeg virkelig ikke.

 

Du virker veldig opptatt av at eksen "ikke har noe MED" om du gifter deg eller får flere barn. Vel, det det virkelig bare det det handler om? Det er mye ved mitt liv verken venner eller familie har noe soe som helst MED. Likevel er det ting som det likevel faller seg naturlig å si. At ens barn skal få småsøsken mener jeg også at foreldre i aller høyeste grad har noe med.

 

Jeg skal ikke falle ned på ditt nivå og angripe deg direkte, men på generelt grunnlag så skjønner jeg hvorfor det er så mange barn som vokser opp i konfliktfylte forhold mellom sine biologiske foreldre. Virker som om mange nesten ønsker å skape konflikter der det ikke er noen, bare for å demonstrere sin rett til å holde avstand. Hvorfor ikke være litt inkluderende? Litt grei, svelge noen kameler? Ikke ri kjeppestene sine til gjørma spruter? Det funker bra på alle andre områder i livet, så det funker sikkert i mine, dine og våre barn-situasjoner også.

 

Og siden du virker så bekymra på mine vegne: heldigvis har jeg fått barn med en moden, oppegående og konfliktsky mann. Hvis vi noen gang går fra hverandre, så er jeg helt sikker på at han oppfører seg realt. Og hvis våre barn fremdeles er så små at de ikke selv forstår, eller klarer å formidle, at mamma eller pappa skal gifte seg på nyt og få nye barn, så er jeg helt sikker på at han kommer til å fortelle meg dette. Og jeg ser det som en selvfølge at jeg forteller ham det også. Rett og slett fordi jeg ikke ser en grunn til å IKKE gjøre det. Hva skulle det ha vært egentlig?

[khm]

Umoden og ufin...dette er jo virkelig hva mange trenger å få høre, for det sitter mange mødre her inne å sier hva de ville gjort hvis det hadde blitt slutt...det vet du egentlig ingenting om, det er noe du lærer på veien.

 

Du hadde lurt på hans motiver, hvis han ikke ville fortalt det...hvorfor skal det egentlig fortelles til ex, iogmed at hun/han ikke er inne i livene deres på noen måte. Hun eller han er kun mor til det tidligere barnet. Er ikke noe familieliv mellom exer, så klarer virkelig ikke forstå behovet for å fortelle til ex, eller at ex ska føle ett sånt behov...da er det jo mer som skjer enn at de bare vil vite.

 

Hvis min ex skal ha barn har jeg ikke noe behov for å vite det, da sier sikkert datteren min ifra at hun skal bli storesøster igjen å det vil jeg synes er veldig koselig, men da pga av hennes del, ikke fordi exen skal ha barn for det er jeg likegyldig til. å vi er venner å har ett godt samarbeid, å enda trenger ingen av oss å vite det.

 

Så derfor forstår jeg ikke hva du mener med konfliktfylt, iogmed at jeg ikke fortelte det, men lot datteren min få gleden, å at vi har ett godt samarbeid, uten å fortelle hverandre slike ting....for vi er exer å ikkenoe med hverandres liv å gjøre. Kanskje du også lære engang at du kan ikke sitte i ett forhold å ha en fot i ett annet, det går bare ikke. Lett å si nå hva du ville gjort, men hvis du hadde fått deg en ny mann, å du hadde tvilt på hans motiver hvis han ikke ville sagt det, hadde du fått en større tvil tilbake.

 

å skulle din tidligere mann(enn hvis) hele tiden vist hensyn til deg å fortalt deg alt som hadde skjedd hadde nåkk hans dame begynt å lure på hvorfor. En ex er en ex, barn sammen eller ikke, dem du danner familie med er familie, enkelt å greit, da må man lære seg å skille. å min datter har det veldig greit på begge sider, så kan ikke helt forstå hvorfor det skal skade andre unger.

 

en 2-3 åring kan å si at de skal bli storebror eller søster, da er det opp til foreldrene å tåle at de sier det...å tåler de det ikke vet man jo hvor de står, så enkelt er det

åja, dette er faktisk en prinsippsak, å en viktig en sådan, det er faktisk ikke så mange som skjønner den...helt til de finner seg nye, da blir det ett helt annet syn på det. Så for å si det sånn, for å si noe mere positivt, så håper jeg ikke du får oppleve det, å heller kan være uten den erfaringen å at du slipper forstå at det prinsippet er så viktig.

 

å forresten, så var ikke det du kaller ufint retta så mye mot deg, var en annen som skreiv mer her jeg rettet den mot, så ikke ta det helt personlig.

[Bee&Alie]

"Dette forumet ligner mer på et "klage over slemme mammaene"-forum, men jaggu kryr det av smålige, egoistiske, selvsentrerte stemødre som mener sin rett til å ikke "akseptere" noe fra (den alltid så onde) mammaen overgår barns rett til å vokse opp mellom to familier der man respekterer hverandre og behandler hverandre godt!"

 

Kan være at noe av det khm skriver der er beregnet på slike kommentarer som over her. Flere som er flink med å synke lavt og slenge dritt.. en mor her inne er KUN opptatt av å rakke ned på ALLE stemødre og at VI har skyld i at barna lever i en konfliktfylt hverdag. ALLE stemødre er egoistiske, smålige og selvsentrerte.

 

Det å fortelle eks eller barn først, kommen HELT an på situasjonen! Hvor gammelt er barnet, og hvor komfortabelt er barnet i familiesituasjonen. Man er ikke OND, eller konfliktskapende om man forteller kun barnet nyheten om barnet stolt kan fortelle selv.

 

Jeg skal ha min første, som blir hans andre. Om far hadde følt at dette må fortelles mor først, hadde det vært ok for meg. Men jeg hadde ikke lagt noen energi i det. Da JEG ikke skal stå til rette for hans eks.

[Anonym bruker]

Umoden og ufin...dette er jo virkelig hva mange trenger å få høre, for det sitter mange mødre her inne å sier hva de ville gjort hvis det hadde blitt slutt...det vet du egentlig ingenting om, det er noe du lærer på veien.

 

Du hadde lurt på hans motiver, hvis han ikke ville fortalt det...hvorfor skal det egentlig fortelles til ex, iogmed at hun/han ikke er inne i livene deres på noen måte. Hun eller han er kun mor til det tidligere barnet. Er ikke noe familieliv mellom exer, så klarer virkelig ikke forstå behovet for å fortelle til ex, eller at ex ska føle ett sånt behov...da er det jo mer som skjer enn at de bare vil vite.

 

Hvis min ex skal ha barn har jeg ikke noe behov for å vite det, da sier sikkert datteren min ifra at hun skal bli storesøster igjen å det vil jeg synes er veldig koselig, men da pga av hennes del, ikke fordi exen skal ha barn for det er jeg likegyldig til. å vi er venner å har ett godt samarbeid, å enda trenger ingen av oss å vite det.

 

Så derfor forstår jeg ikke hva du mener med konfliktfylt, iogmed at jeg ikke fortelte det, men lot datteren min få gleden, å at vi har ett godt samarbeid, uten å fortelle hverandre slike ting....for vi er exer å ikkenoe med hverandres liv å gjøre. Kanskje du også lære engang at du kan ikke sitte i ett forhold å ha en fot i ett annet, det går bare ikke. Lett å si nå hva du ville gjort, men hvis du hadde fått deg en ny mann, å du hadde tvilt på hans motiver hvis han ikke ville sagt det, hadde du fått en større tvil tilbake.

 

å skulle din tidligere mann(enn hvis) hele tiden vist hensyn til deg å fortalt deg alt som hadde skjedd hadde nåkk hans dame begynt å lure på hvorfor. En ex er en ex, barn sammen eller ikke, dem du danner familie med er familie, enkelt å greit, da må man lære seg å skille. å min datter har det veldig greit på begge sider, så kan ikke helt forstå hvorfor det skal skade andre unger.

 

en 2-3 åring kan å si at de skal bli storebror eller søster, da er det opp til foreldrene å tåle at de sier det...å tåler de det ikke vet man jo hvor de står, så enkelt er det

åja, dette er faktisk en prinsippsak, å en viktig en sådan, det er faktisk ikke så mange som skjønner den...helt til de finner seg nye, da blir det ett helt annet syn på det. Så for å si det sånn, for å si noe mere positivt, så håper jeg ikke du får oppleve det, å heller kan være uten den erfaringen å at du slipper forstå at det prinsippet er så viktig.

 

å forresten, så var ikke det du kaller ufint retta så mye mot deg, var en annen som skreiv mer her jeg rettet den mot, så ikke ta det helt personlig.

 

Men da er det faktisk ikke verre enn at vi har ulike meninger om dette. DU forstår ikke hvorfor mor skal opplyses om nye småsøsken, JEG forstår ikke hvorfor mor IKKE skal opplyses om nye småsøsken.

 

Så jeg tror vi bare kan konkludere med: Let's agree to disagree, og det fortrinnsvis uten å være ufine med hverandre.

[Anonym bruker]

"Dette forumet ligner mer på et "klage over slemme mammaene"-forum, men jaggu kryr det av smålige, egoistiske, selvsentrerte stemødre som mener sin rett til å ikke "akseptere" noe fra (den alltid så onde) mammaen overgår barns rett til å vokse opp mellom to familier der man respekterer hverandre og behandler hverandre godt!"

 

Kan være at noe av det khm skriver der er beregnet på slike kommentarer som over her. Flere som er flink med å synke lavt og slenge dritt.. en mor her inne er KUN opptatt av å rakke ned på ALLE stemødre og at VI har skyld i at barna lever i en konfliktfylt hverdag. ALLE stemødre er egoistiske, smålige og selvsentrerte.

 

Men du, les trådene i dette forumet. Uten å ha telt, så vil jeg påstå at flesteparten av dem handler om problemer i forhold til stebarn, og i de aller fleste tilfellene er det mor som får skylda. Så sånn helhetlig sett, så har jeg virkelig ikke inntrykk av det er stemor som er "den onde" her inne, tvert imot.

Og hvis da noen forsøker å utjevne bildet litt, og kritiserer en stemor, da er helvete løs.

 

Det virker nesten som om det er blitt et "stemorlag" her inne, som overhode ikke aksepterer at noen forsøker å utjenve bildet litt. Som om det er stemødre som "eier" forumet.

 

Sånn statistisk sett så vil jeg ikke tro at stemødre verken er bedre eller verre enn biologiske mødre. Og dere må tåle at også mødre sier sine meninger her inne uten gå i harnisk.

[alvemamma]

Når jeg ble gravid, var pappa'n til førstemann en av de første vi fortalte om at det var et søsken på vei. På samme måte har vi fått vite om småsøsken som har vært underveis hos pappa'n og bonusmamma'n.

 

Synes det er ganske naturlig; vi bor på et mindre tettsted, og for meg ville det føltes litt simpelt å få høre det fra noen andre. Bygdedyret, vet dere. Pinlig å måtte holde maska og bli fortalt om noe sånt - min første tanke ville ikke vært at jeg var sjalu, men mer i retning hva "budbringeren" ville tenkt om at vi som foreldre har en så fraværende kommunikasjon. Om vi ikke alltid er enige om oppdragelse og andre anliggender om barnet, er det viktig for meg at vi fremstår som samlet overfor barnet og utenforstående.

 

Jeg synes faktisk at en forelder har all rett til å få vite om viktige ting som skjer i sitt barns liv - og et nytt søsken er jo virkelig en stor begivenhet! Og om så er at man til dels forteller det for å på en eller annen måte "skåne" sin eks, ser jeg egentlig ikke så mye galt i det heller. Selv om jeg har ny familie og et annet liv nå, var pappa'n til eldstemann en gang min nærmeste. Jeg vil ham ingenting vondt, og tar meg derfor bryet med å involvere ham i ting som gjelder barnet vårt. Og jeg setter pris på at han viser meg den samme respekten.

Endret 7. februar 2012 av septembermamma til to

[Anonym bruker]

min første tanke ville ikke vært at jeg var sjalu, men mer i retning hva "budbringeren" ville tenkt om at vi som foreldre har en så fraværende kommunikasjon. Om vi ikke alltid er enige om oppdragelse og andre anliggender om barnet, er det viktig for meg at vi fremstår som samlet overfor barnet og utenforstående.

 

Jeg synes faktisk at en forelder har all rett til å få vite om viktige ting som skjer i sitt barns liv - og et nytt søsken er jo virkelig en stor begivenhet! Og om så er at man til dels forteller det for å på en eller annen måte "skåne" sin eks, ser jeg egentlig ikke så mye galt i det heller. Selv om jeg har ny familie og et annet liv nå, var pappa'n til eldstemann en gang min nærmeste. Jeg vil ham ingenting vondt, og tar meg derfor bryet med å involvere ham i ting som gjelder barnet vårt. Og jeg setter pris på at han viser meg den samme respekten.

 

Helt enig med deg. Jeg synes rett og slett det er simpelt og unødvendig å skulle hemmeligholde sånt.

 

Hvis jeg hadde fått høre fra, la oss si naboen, at hun ventet barn, og om hun på spørmsål om hvordan eksen tok nyheten om at barnet hans skal få småsøsken, hadde svart "nei, han vet det ikke, hvorfor skulle vi ha fortalt det, han har da ikke noe med oss og vårt liv", så hadde jeg tenkt at jøsses, her er det jammen isfront mellom foreldrene ja...

 

Jeg kan liksom ikke se hva negativt det kan føre med seg å fortelle eksen at barnet man har sammen skal få en lillebror eller lillesøster. Men motsatt vei kan jeg lett se at det kan bli problemer. Jeg hadde i hvert fall blitt veldig såra om jeg hørte det av dama på butikken at sønnen min skulle bli storebror.

[khm]

min første tanke ville ikke vært at jeg var sjalu, men mer i retning hva "budbringeren" ville tenkt om at vi som foreldre har en så fraværende kommunikasjon. Om vi ikke alltid er enige om oppdragelse og andre anliggender om barnet, er det viktig for meg at vi fremstår som samlet overfor barnet og utenforstående.

 

Jeg synes faktisk at en forelder har all rett til å få vite om viktige ting som skjer i sitt barns liv - og et nytt søsken er jo virkelig en stor begivenhet! Og om så er at man til dels forteller det for å på en eller annen måte "skåne" sin eks, ser jeg egentlig ikke så mye galt i det heller. Selv om jeg har ny familie og et annet liv nå, var pappa'n til eldstemann en gang min nærmeste. Jeg vil ham ingenting vondt, og tar meg derfor bryet med å involvere ham i ting som gjelder barnet vårt. Og jeg setter pris på at han viser meg den samme respekten.

 

Helt enig med deg. Jeg synes rett og slett det er simpelt og unødvendig å skulle hemmeligholde sånt.

 

Hvis jeg hadde fått høre fra, la oss si naboen, at hun ventet barn, og om hun på spørmsål om hvordan eksen tok nyheten om at barnet hans skal få småsøsken, hadde svart "nei, han vet det ikke, hvorfor skulle vi ha fortalt det, han har da ikke noe med oss og vårt liv", så hadde jeg tenkt at jøsses, her er det jammen isfront mellom foreldrene ja...

 

Jeg kan liksom ikke se hva negativt det kan føre med seg å fortelle eksen at barnet man har sammen skal få en lillebror eller lillesøster. Men motsatt vei kan jeg lett se at det kan bli problemer. Jeg hadde i hvert fall blitt veldig såra om jeg hørte det av dama på butikken at sønnen min skulle bli storebror.

Hemmeligholde? Dette handler da ikke om å hemmeligholde noe noe som helst, men at barnet skal få gleden av å fortelle det, kan da ikke se at det skal være noe galt i det, da får jo ex høre det, å enda så koslig å få det ifra ett stolt barn, bare positivt det.

 

Jeg er da og fra en liten plass så skjønte ikke den helt, akkurat som om man bryr seg så fryktelig hva andre mener. å som jeg sa isted dette handlet ikke om å hemmeligholde men at barn bør få fortelle, siden det dreide seg om hvem som burde si det. Jeg og min ex har et fint samarbeid om datteren vår, å hun syntes sikkert at det var koslig å høre det fra datteren vår. Om hun tok det ille vet jeg ikke, men helt ærlig talt, det er da ikke mitt problem, 3 år siden nesten det ble slutt, og hva hun innerst inne syns legger jeg meg ikke borti, hun har sitt liv jeg ikke blander meg i, å jeg har mitt liv som ikke anngår henne...åja, datteren våres har det helt fint, å vi prater fint sammen om alt som omhandler henne, for tross alt...det er jo det eneste som angår noe som har med oss å gjøre.

[Anonym bruker]

min første tanke ville ikke vært at jeg var sjalu, men mer i retning hva "budbringeren" ville tenkt om at vi som foreldre har en så fraværende kommunikasjon. Om vi ikke alltid er enige om oppdragelse og andre anliggender om barnet, er det viktig for meg at vi fremstår som samlet overfor barnet og utenforstående.

 

Jeg synes faktisk at en forelder har all rett til å få vite om viktige ting som skjer i sitt barns liv - og et nytt søsken er jo virkelig en stor begivenhet! Og om så er at man til dels forteller det for å på en eller annen måte "skåne" sin eks, ser jeg egentlig ikke så mye galt i det heller. Selv om jeg har ny familie og et annet liv nå, var pappa'n til eldstemann en gang min nærmeste. Jeg vil ham ingenting vondt, og tar meg derfor bryet med å involvere ham i ting som gjelder barnet vårt. Og jeg setter pris på at han viser meg den samme respekten.

 

Helt enig med deg. Jeg synes rett og slett det er simpelt og unødvendig å skulle hemmeligholde sånt.

 

Hvis jeg hadde fått høre fra, la oss si naboen, at hun ventet barn, og om hun på spørmsål om hvordan eksen tok nyheten om at barnet hans skal få småsøsken, hadde svart "nei, han vet det ikke, hvorfor skulle vi ha fortalt det, han har da ikke noe med oss og vårt liv", så hadde jeg tenkt at jøsses, her er det jammen isfront mellom foreldrene ja...

 

Jeg kan liksom ikke se hva negativt det kan føre med seg å fortelle eksen at barnet man har sammen skal få en lillebror eller lillesøster. Men motsatt vei kan jeg lett se at det kan bli problemer. Jeg hadde i hvert fall blitt veldig såra om jeg hørte det av dama på butikken at sønnen min skulle bli storebror.

Hemmeligholde? Dette handler da ikke om å hemmeligholde noe noe som helst, men at barnet skal få gleden av å fortelle det, kan da ikke se at det skal være noe galt i det, da får jo ex høre det, å enda så koslig å få det ifra ett stolt barn, bare positivt det.

 

Jeg er da og fra en liten plass så skjønte ikke den helt, akkurat som om man bryr seg så fryktelig hva andre mener. å som jeg sa isted dette handlet ikke om å hemmeligholde men at barn bør få fortelle, siden det dreide seg om hvem som burde si det. Jeg og min ex har et fint samarbeid om datteren vår, å hun syntes sikkert at det var koslig å høre det fra datteren vår. Om hun tok det ille vet jeg ikke, men helt ærlig talt, det er da ikke mitt problem, 3 år siden nesten det ble slutt, og hva hun innerst inne syns legger jeg meg ikke borti, hun har sitt liv jeg ikke blander meg i, å jeg har mitt liv som ikke anngår henne...åja, datteren våres har det helt fint, å vi prater fint sammen om alt som omhandler henne, for tross alt...det er jo det eneste som angår noe som har med oss å gjøre.

 

Har du forandret litt mening nå da eller?

Tidligere har nemlig tonen vært at "hvorfor fortelle det til ex? Hun er da ikke en del av livet våres på noen som helst måte". Og du har i det hele tatt stilt deg helt uforstående til at den du har barn med skal ha behov for å vite at barnet hennes skal få småsøsken.

Og at du ikke har behov for å vite det om din eks skal ha barn... virkelig? Det betyr nada for deg å vite at dine barn skal få småsøsken?

 

Nå er tonen mer at eksen selvsagt skal få vite det, men at du ønsker barnet selv skal få gleden av å fortelle det...

 

Det er det jeg reagerer på. Denne uviljen mot at mora til dine barn skal vite at det kommer småsøsken. Hva ligger EGENTLIG bak den uviljen, tenker jeg da.

Det virker jo bare utrolig snålt for omgivelsene også.

Hadde jeg visst om noen som nektet å fortelle noe så viktig som at det er småsøsken på vei til eksen sin, så hadde jeg automatisk tenkt at her står det en sjalu mann/kone og trekker i trådene i bakgrunnen...