Fortelle ex at det er barn på vei...

[Anonym bruker]

Lurer bare på hva andre har gjort?? Denne uka skal vi fortelle barna våre (begge har en hver fra tidligere) at de skal bli storesøstre siden jeg nå er over 12 uker på vei. Men hvem bør/skal fortelle eks? Skal jeg fortelle min eks at jeg skal ha barn eller er det ok at han får høre det av andre eller barnet. Datteren min er 5 år. Har vurdert veldig frem og tilbake og blir ikke helt enig med meg selv om hva jeg bør gjøre.

 

Noen med råd eller erfaring??

[Anonym bruker]

Jeg påla sambo å fortelle det ti leksen før vi fortalte det ti barna hans. Han mente det var unødvendig, men gjorde det, fordi det er jo det korrekte.

Han ringte henne før vi skulle til å spise, og så fortalte vi det til ungene med middagsbordet. Hun vart dritsur, så det var egentlig greit at hun visste om det, og ikke var ungene som fortalte det. At hun fikk helga til å summe seg på liksom.

 

Var jo hun som ville skilles, men det vart ikke så lett for henne da han fant seg en ny og stiftet familie på nytt, hun fant vel ut at gresset ikke var så grønnere på andre sida. Fordi om man skulle tro de ikke lenger hadde noen problemer med skilsmissens realiteter, så vet man jo aldri. Blir det reaksjoner er det ikke bra om ungene får dem, man får være vosken nok til å ta støyten selv, mener jeg.

[Anonym bruker]

Min mann rinte eksen og fortalde det før ungene fikk vite det. Drit sur ble hun og han hadde ødelagt helle ferien hennes. Buhu...

[Pink]

Synes det er korrekt at den voksne ringer og forteller det til eksen, selv om en ikke egentlig har såå veldig lyst til å fortelle eksen det før en forteller det til andre.. men synes ikke det er rett at en 5åring skal få ansvaret for å fortelle det til den andre foreldren..!

Vi rakk ikke å fortelle eksen det da barnet til min mann hev seg på tlf for å fortelle den strålende nyheten til sin mor..

Hun fikk nå helga til å summe seg iallfall..

[Anonym bruker]

Takk for gode svar. Er enig med dere og jeg får nok ringe eksen så han vet, selv om jeg ikke gleder meg til det :S

 

Takk for hjelpen jenter =)

[Anonym bruker]

Mine to barn fra første forhold er ganske store, 11 og 13 år. Jeg har ikke ringt og fortalt det til eksen min de 3 gangene jeg har vert gravid.

Han har heller ikke ringt meg de gangene han har ventet barn. Vi har hørt det gjennom barna, og det har gått helt fnt.

Vi er fullstendig ferdig ferdige med hverandre, så er bare glade på hverandre sine vegne:-)

[Anonym bruker]

Vi sa det til ungen hans, som da igjen sa det til sin mor. VI følte ingenting for å si det til henen selv. Har ikke fått dårlig tilbakemelding på at vi gjorde det på denne måten. Da mor skulle ha barn med ny mann hørte vi det av ungen.

[Anonym bruker]

Jeg syns generelt det er feigt og dårlig gjort å la unger være budbringer mellom de to familiene. De er allerede tilstrekkelig i klemma.

 

Min stesønn fikk ikke vite noe før hans mor var meget grundig informert av en voksen, og det er jeg glad for. Dersom han hadde fortalt det til mor, og hun hadde blitt sjokkert og fornærma (som hun ble) ville det ha satt ham i en dum posisjon og i en lojalitetskonflikt (han ville ikke våge å glede seg til babyen osv); og han ville også ha blitt rystet og redd, For mora gikk helt i svart. Ingen seksåring skal måtte se sånt skje.

[Anonym bruker]

Måten vi fikk vite at x`n til sambo var gravid var ved henting av barnet, da sa hun " må du fortelle pappa hva mamma har i magen!" Utrolig teit og barnslig måte å formidle et svangerskap på. Akkurat som om det skulle være en måte å hevde seg på.. Sambo gratulerte barnet med søsken på vei,så på x`n og sa hade. Hun ble så paff, maska hang for å si det slik. Virker som om det var en måte å få oppmerksomhet på.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fortalt det til eksen min. Han har fått høre det gjennom barna, og det har jeg også når han har ventet barn.

Vi ha et veldig greit forhold slik at det er sagt. Hadde nok ikke gjort det slik om forholdet var annerledes.

Da jeg ventet mitt første barn med min nye mann, ringte han å gratulerte meg når han fikk vite det. Var helt greit at det var barna som fortalte han det:-)

[Anonym bruker]

har exen egentlig noe med om du og en ny mann velger å stifte egen familie??

[malingus]

Hvorfor er det så farlig at de blivende, og ofte stolte storesöskene forteller om familieforökelsen? Om de vil da såklart?

Kan väre enig i at i de tilfellene hvor eksen er sur og bitter og man kan väre redd for at denne reagerer på en negativ måte, kan väre bra at en voksen forteller först. Da kan man jo kanskje risikere å sette barner i en kjip situasjon.

Men ellers? Nei det må ha väre koselig for stolte barn å fortelle for mamma eller pappa!

Her "slapp vi bomben" på julaften, som en ekstra julegave til både barna våre og mine foreldre som var på besök. Ringte også svigermor såklart. Så da min samboers datter (som er eldst og forsto mest, og også hadde fått ett sösken hos mor bare 3 mnd tidligere) pratet med mammaen på tlf etterpå, klarte hun ikke dy seg! Hun spurte pappaen sin (uten å holde over röret) om hun kunne fortelle mamma at jeg var gravid...hehe

Kunne jo ikke godt si nei til det...

Var vel jeg som fortalte til min eks tror jeg. Husker ikke. Men bra gikk det i allefall. Men nå har jo vi et godt forhold til eksene våre og deres nye, så ingen risk for bitre fölelser.

 

Unn barna å fortelle, med mindre det fins en risk for at eksen blir sur/trist og det går ut over barnet.

[malingus]

Men du da 22:11...

Ärlig talt! Man må jo selvfölgelig spörre eksen(e) på forhånd om å bli gravid! Hva trodde du liksom? Er jo det eneste forsvarlige! Hele ens liv skal jo såklart styres av eksen! *gjeipe*

[Anonym bruker]

Hadde aldri falt meg inn å ringe til hans eks og fortalt at vi ventet barn.

Hun har ikke gjort det til oss heller. Jeg hadde synes det hadde vært spesielt om hun gjorde. "-Jeg er gravid.. -Javel..?"

[Anonym bruker]

Jeg må le når jeg tnker tilbake på hvordan formidlingen av ett nytt tillskud i familien var på vei fra far (min eks) side til min/vår sønn. Han stod på døren og skulle hente sønnen vår som skulle ha samvære med far og stemor den helgen. Så sier han... ****Jeg har en stoooor nyhet å fortelle. Jeg setter meg ned i trappen og sier; jeg kan tenk emeg hva det er. Faren kikker rart på meg. Sønnen spør hva det gjelder. Du skal bli storebror!, sier faren. Det vet jeg vel sier sønnen... Faren ser rådvill ut. hvordan vet du det da? sier han. Sønnen sier; det har mamma fortalt meg! Det går noen sekunder som føles som minutter. Er DU gravid sier han til meg! ja, sier jeg (må le her jeg skriver). Faren ble helt satt ut stakkar der han skulle overbære den store gleden til sønnen og til meg! Åherregud! Er det mulig? Er dere gravide samtidig igjen?!? var svaret til far da han hadde fått summet seg *ler* jaja.. det er ikek alt som er like lett å le av, men dette komme rjeg til å le av i mange mange år

[Anonym bruker]

Samboer har ringt til stebarnets mor og fortalt at vi har sagt til stebarnet at hun skal bli storesøster.

ikke det at stebarnets mor har noe med det sånn egentlig, men stebarnet har livlig fantasi og kunne godt ha funnet på det

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg syns ikke eksen har noe med om man starter ny familie.. Her fortalte vi det til barna og barna fortalte det selv til moren sin. Om hun hadde trodd på det eller ikke er jo hennes problem. Sannheten hadde jo komt for en dag uansett da magen vokser

[Anonym bruker]

Fullstendig enig med siste taler. Synes mange her virker litt korttenkte.

[Bee&Alie]

Har selv et godt forhold til min stedatter (har henne nå 50/50) Og hun har spurt meg mange ganger når jeg skal få baby. Dette har både jeg, stedatter og far pratet om flere ganger sammen. Både snakket om navn og tullet med at hun må ta seg av bleieskift. Jeg har selv ingen barn fra før og er nå gravid. Jeg og sambo ser INGEN poeng i å må ringe for å fortelle eksen hans om graviditeten! Jeg forteller mine nærmeste, og hans sine. Datteren hans er en av våre nærmeste, men ikke eksen! Det får være måte på hva vi stemødre skal akseptere. Min første graviditet er mellom min mann, meg og storesøster! Om vi skal stå til rette for eksen hans for slike ting hadde jeg klikket! Det er en gledelig nyhet for oss og storesøster, og søster skal få den gleden å fortelle hvem hun vil.

[Anonym bruker]

Har selv et godt forhold til min stedatter (har henne nå 50/50) Og hun har spurt meg mange ganger når jeg skal få baby. Dette har både jeg, stedatter og far pratet om flere ganger sammen. Både snakket om navn og tullet med at hun må ta seg av bleieskift. Jeg har selv ingen barn fra før og er nå gravid. Jeg og sambo ser INGEN poeng i å må ringe for å fortelle eksen hans om graviditeten! Jeg forteller mine nærmeste, og hans sine. Datteren hans er en av våre nærmeste, men ikke eksen! Det får være måte på hva vi stemødre skal akseptere. Min første graviditet er mellom min mann, meg og storesøster! Om vi skal stå til rette for eksen hans for slike ting hadde jeg klikket! Det er en gledelig nyhet for oss og storesøster, og søster skal få den gleden å fortelle hvem hun vil.

 

Herregud, mange av dere stemødre virker helt hysterisk opptatte av hva dere ikke "skal akseptere"!

Å fortelle mor at barna hennes skal få søsken, er det virkelig å "stå til rette for"???

Mor er i aller høyeste grad "storesøsters" nærmeste, men det er kanskje ikke å viktig som hvem som er DERES nærmeste?

 

Å ikke kunne fortelle sine barns mor at barna skal få søsken er jo bare smålig. Hva i all verden skader det å fortelle det?

Åssen klima er det egentlig mellom skilte foreldre når de ikke kan dele sånt med hverandre engang, når man faktisk har skapt barn sammen?

 

Dette forumet ligner mer på et "klage over slemme mammaene"-forum, men jaggu kryr det av smålige, egoistiske, selvsentrerte stemødre som mener sin rett til å ikke "akseptere" noe fra (den alltid så onde) mammaen overgår barns rett til å vokse opp mellom to familier der man respekterer hverandre og behandler hverandre godt!

[Anonym bruker]

23.29... noen av hos har vel kanskje anstrengte forhold til biomor...

Her er ikke biomor noen venn eller noe som helst, hun er morra til stebarnet - thats it! Om jeg skulle gifta meg, fått fler barn... what ever!! Så hadde hun vært den siste vi hadde fortalt det til. hun har ingen ting med vårt liv å gjøre, ingen ting! Og trenger ikke vite nooen ting som har med meg å gjøre..

 

"klage over slemme mammaene" tråd er det heller ikke... det er realiteten.

[Anonym bruker]

Har ikke noe spesielt nært forhold til min stesønns biomor, men jeg synes likevel at sånne store forandringer i hans liv (slik som at jeg og pappaen hans får barn, skal flytte, gifte oss osv) både fortjener og trenger hun å vite. Noen ting, slik som dette at vi skulle kjøpe hus og flytte, pratet vi om med henne først, mye av praktiske grunner og lignende. Men både når vi skulle ha barn og når vi skulle gifte oss, fortalte vi det til stesønn, og spurte så om han ville fortelle det til mammaen selv, eller om vi skulle si det. Han ble så glad ved begge anledninger at han hadde så fryktelig lyst til å si det selv. (12 år og gammel nok mente vi, til å ta det valget selv). Hvordan biomor da taklet det, fikk bli opp til henne, men vi kjenner henne såpass at vi vet at hun ikke hadde reagert negativt (værtfall ikke overfor sønnen sin).

 

Skjønner at noen stemødre synes det er "sært" (eller hva man skal si) å måtte fortelle om sin store glede til stebarnets biomor, det blir liksom mer en plikt enn en glede, men som nevnt føler jeg at dette er noe biomor trenger å vite, men jeg ser at mange er uenige i hvordan biomor skal få vite dette... En ting er værtfall sikkert, det er ikke stemors ansvar å fortelle det til biomor, det får bli opp til barn eller far, mener jeg...

[Anonym bruker]

Joda, men fullstendig opp til de det gjelder hvem de vil si no til :P hehe...

[Anonym bruker]

23.29... noen av hos har vel kanskje anstrengte forhold til biomor...

Her er ikke biomor noen venn eller noe som helst, hun er morra til stebarnet - thats it! Om jeg skulle gifta meg, fått fler barn... what ever!! Så hadde hun vært den siste vi hadde fortalt det til. hun har ingen ting med vårt liv å gjøre, ingen ting! Og trenger ikke vite nooen ting som har med meg å gjøre..

 

"klage over slemme mammaene" tråd er det heller ikke... det er realiteten.

 

Hun er mora til din manns barn, også sier du at hun ikke har noe med deres liv å gjøre? VIRKELIG?

Jøsses... For noen holdninger å innta. Du virker bare ekstremt bitter.

 

Åssen klarer dere egentlig å samarbeide sammen om barnet med den fiendtlige innstillingen der? Eller, dere driter vel i hele samarbeidet, for hun ha jo ikke noe med dere å gjøre.

 

HERREGUUUUUD så glad jeg er for at jeg ikke har en dott til eksmann og en bitter og ilter stemor til unga mine.

[Bee&Alie]

Har selv et godt forhold til min stedatter (har henne nå 50/50) Og hun har spurt meg mange ganger når jeg skal få baby. Dette har både jeg, stedatter og far pratet om flere ganger sammen. Både snakket om navn og tullet med at hun må ta seg av bleieskift. Jeg har selv ingen barn fra før og er nå gravid. Jeg og sambo ser INGEN poeng i å må ringe for å fortelle eksen hans om graviditeten! Jeg forteller mine nærmeste, og hans sine. Datteren hans er en av våre nærmeste, men ikke eksen! Det får være måte på hva vi stemødre skal akseptere. Min første graviditet er mellom min mann, meg og storesøster! Om vi skal stå til rette for eksen hans for slike ting hadde jeg klikket! Det er en gledelig nyhet for oss og storesøster, og søster skal få den gleden å fortelle hvem hun vil.

 

Herregud, mange av dere stemødre virker helt hysterisk opptatte av hva dere ikke "skal akseptere"!

å fortelle mor at barna hennes skal få søsken, er det virkelig å "stå til rette for"???

Mor er i aller høyeste grad "storesøsters" nærmeste, men det er kanskje ikke å viktig som hvem som er DERES nærmeste?

 

å ikke kunne fortelle sine barns mor at barna skal få søsken er jo bare smålig. Hva i all verden skader det å fortelle det?

åssen klima er det egentlig mellom skilte foreldre når de ikke kan dele sånt med hverandre engang, når man faktisk har skapt barn sammen?

 

Dette forumet ligner mer på et "klage over slemme mammaene"-forum, men jaggu kryr det av smålige, egoistiske, selvsentrerte stemødre som mener sin rett til å ikke "akseptere" noe fra (den alltid så onde) mammaen overgår barns rett til å vokse opp mellom to familier der man respekterer hverandre og behandler hverandre godt!

 

Jeg kan skjønne at man må snakke med biomor om flytting,ferier og andre praktiske ting. Det sier seg selv ettersom det kan går på samvær, samarbeid om barnet man har sammen og at biomor skal vite hvor barnet sitt bor/er! Men om jeg gifter meg eller får barn med min mann så må hun vite det? Det virker jo som om vi har meldeplikt til eksen på ALT vi gjør! Dette er vår familie som mitt stebarn er en del av! Ikke biomor! Far gjør jo også det som er best for barnet. Han KJENNER barnet og vet! Hadde hun slitt med at mor og far ikke er sammen lenger ville jo saken vært en helt annen! Men hun får gleden av å fortelle selv! OGSå om vi skal gifte oss! Det er IKKE å være hysterisk, men å faktisk kunne ha en egen familie hvor eksen ikke er involvert i ALT! Da kunne hun like greit bodd i nabokåken, spist middag med oss, vært med på ferier og sett film med oss i helgene... sorry altså. Barnet har to familier å komme til, og er det trivsel med det er det ingen grunn for at hun ikke kan fortelle store nyheter selv OM hun vil! Til SINE nærmeste.

 

Og har jeg overhode "klaget over slemme mammaer" eller sagt noe negativt om henne? Jeg respekterer biomor og har aldri sagt noe annet! Så hvem den hysteriske er her vet jeg ikke..