Blir så lei meg av ting svigermor sier..

[Gjest]

Hehe, du tok ikkje poenget mitt her. Kroppskontakt er ikkje berre bæring i bæretøy. Reikner med at du hadde litt meire kroppskontakt enn 10 min tilsaman.

[Anonym bruker]

Hehe... etter å ha gløttet på denne tråden får jeg det for meg at du er litt som mamma'n til Nure i svingen Det er ikke så ille, jeg har litt av de samme tendensene, og det har aldri kunnet falle meg inn å overlate barna til noen hvor jeg visste de ville ende opp hylskrikende. Dette resulterte jo faktisk i at eldste sluttet i barnehagen igjen, fordi jeg mente h*n ikke slo seg til ro der.

 

Noen år etter (noen barn etter og for den saks skyld) ser jeg jo at det samme barnet som jeg har 'skånet' for svigermor fortsatt ikke vil til henne - og jeg påtar meg full skyld for det. H*n må få se at det ikke er farlig, og hadde jeg latt h*n oppdage dette da h*n var 1-2 år hadde jeg ikke måttet diskutere dette nå! (Tror jeg, jeg er nemlig ikke Bærer av den absolutte sannhet). Men jeg gjorde som deg, og det virket godt på mitt mammahjerte. Alle barn er forskjellige, samme er alle mødre og svigermødre.

[missmona]

Du kjenner barnet ditt best, så stol på deg selv og magefølelsen din om hva som er riktig. Når barnet er liten er det mest knyttet til mor og vil etterhvert utforske verden på når han er klar for det. Noen barn er sensitive og krever mer trygghet enn andre barn. Svigermor har ingen rett til å kreve å ha samvær med ditt barn. Så lenge du ikke er komfortabel med å levere han fra deg, vil du være veldig bekymret og stresset i en slik situasjon. Bare si noe slik som : Dette er vårt første barn og vi har våre tanker og meninger om hva som er bra for han. Dette må du respektere, så får vi se etterhvert om det blir noe overnatting hos deg. Uansett hjelper det ikke å mase!"