Blir så lei meg av ting svigermor sier..

[Anonym bruker]

Hun er egentlig en søt og hyggelig dame, men jeg snes hun småhinter til meg hele tiden om hvordan jeg oppfører meg mot gutten min. Han er ikke et år engang, og hun vil hele tiden ha han til overnatting osv. Jeg har ikke lyst til å ha han liggende over der. Gutten min har hatt fremmedfrykt fra han var 3 måneder, noe hun vet utmerket godt. Hun har jo sett det selv! Det er akkurat som hun tror at det er min skyld at han er sånn, og at han må lære å være sosial. Derfor bør han ifølge henne også "settes bort" til barnevakt.

 

Jeg er helt uenig, og mener at vi må lytte til hans signaler. Når han hyler så skal han vel ikke tvinges? Vi trener jo når de er på besøk og jeg er der også.. Vi prøver jo å trekke strikken litt og litt lenger, men jeg vil ikke fortsette når han hyler.. Er det så rart da?

 

Svigermor spør stadig om jeg har vært ute med venniner osv i det siste, noe jeg ikke gjør så mye pga lillegutt, men hun insinuerer liksom at det er derfor han er sånn.. fordi jeg alltid er sammen med han.

 

Her forleden spurte hun om jeg trodde jeg kom til å frigjøre meg fra han snart.. Frigjøre meg? jeg skal ikke det!?

 

Så, hva mener dere, er det jeg eller svigermor som har mest rett her?

 

Setter pris på svar :-)

[Anonym bruker]

Jeg er enig med svigermor.

[Anonym bruker]

jeg er også enig med din svigermor...

[Anonym bruker]

Jeg er kanskje litt enig med svigemor jeg også ..

Noen ganger må man bare "hoppe i det" )

Det hadde sikkert gått kjempefint med gutten din på overnatting hos henne!

La dem begge (svigemor & gutten din) få en sjanse?!

[Anonym bruker]

Gjør som du vil

 

Ikke bry deg om svigermora di eller hva folk her inne sier. Stå på ditt uansett hva det måtte være!

[Gjest]

Må nok si meg enig med svigermor her jeg også..

[Anonym bruker]

Jeg er enig med HI. Barn under 1 år har ikke noe behov for å sove borte fra foreldrene sine. Hvorfor skulle de trenge det?

 

De har selvsagt behov for å se andre mennesker enn sine foreldre, men det virker det jo som HIs sønn gjør. Sosialisering bør foregå på barns premisser og i barns tempo, ikke "nå skal du sosialiseres enten du vil eller ikke".

 

Og mor kan da gå ut med venninner mens far passer barnet?

[Anonym bruker]

HVORFOR skal jeg "hoppe i det" og la svigermor være barnevakt når jeg helt klart hverken har behov for eller lyst til det, og lillegutt mest sannsynlig ville skreket og vært redd??

 

Han er jo redd for henne tilogmed når jeg er der..

 

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skulle levere han hos henne og gå igjen. Det strider imot alt i mammahjertet mitt

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for støtte 13.25 (så ikke svaret ditt før nå) :-)

 

Jeg synes for øvrig også at det er upassende at svigermor blander seg overhodet.

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Hvorfor skal han tvinges når han er så liten? Det skaper jo bare utrygghet. Er det svigermor sitt behov eller barnets behov man skal sette først?

 

Hva med å la svigermor passe han et par timer av og til som en liten tilvenning?

[Anonym bruker]

Trenger ikke begynne med overnatting sånn med en gang, men er du noen gang borte fra ham i det hele tatt?

[Anonym bruker]

Jeg har vært borte fra han... kanskje fire kvelder... Da har han vært hjemme sammen med pappan sin. Det er nok kanskje mindre enn mange andre, men, det er jo fordi han er som han er.. Han har vært veldig redd for fremmede helt fra han var 3 måneder. Og, som sagt, det er ikke sånn at han ikke ser andre mennesker. Vi er sosiale og er sammen med andre ofte. Men, likevel gråter han mye når vi er på besøk hos andre eller har besøk her. Han blir tydelig sliten også.. Så, skal jeg ikke ta hensyn til dette?

[Anonym bruker]

"Redd for svigemor" - huff, jeg er glad jeg ikke er i deres situasjon..

Hvorfor er barnet redd for svigemor egentlig?

Ses de sjelden?

 

[Anonym bruker]

hensyn skal du ta, men kanskje du gjør ham en bjørnetjeneste ved å ta for mye hensyn?

 

Barn gråter, jeg har selv passet barn som gråter i 5 minutter når foreldrene går ut, men som lar seg distrahere til slutt og som ender opp med å få en koselig kveld sammen med meg.

[Bebis i April:)]

Jeg tror nok at svigermor har ett godt poeng her.

 

Noen ganger når vi går hjemme med småbarn, så går vi litt inn i en egen boble, og det å se ting utenifra/objektivt, har nok aldri vært så vanskelig før.

 

Svigermor sier ikke dette for å ta deg, og jeg synes hun har fine hint til deg. Det hadde vært mye verre om hun hadde brautet fram og dasket i bordet - "sånn skal det være"

 

Jeg synes ikke han bør overnatte til andre helt med en gang, men hvis dere begynner å være litt sosiale nå, så går det jo ikke lange tida før han godt kan overnatte hos henne.

 

Du gjør nok ungen din en bjørnetjeneste,dessverre, ved å bevisst holde ham unna andre folk og unger, pga at han blir redd og gråter. Han vil ikke bli bedre om du fortsetter å gi næring til redselen hans. Det du gjør nå sier at han har all mulig grunn til å være redd for fremmede og andre folk det egentlig skulle vært morsomt å være sammen med.

Og det kommer nok til å bli ett helvete å sende han i barnehagen om du ikke sosialiserer han litt først. Det skal ikke så mye til

 

Babysvømming, kafebesøk med venner, hjemmebesøk hos venner med barn, be de hjem til deg, barselgruppetreff, ut og trille og med vilje oppsøke butikker og sentre med mye folk, babysvømming, osv.

Om ungen gråter litt så har vel ikke det noe å si? Bare la han gråte det, noen ganger må man overse det litt, du kan ikke være med han hele livet og passe på uansett. Om han gråter noen skarve minutter så gjør det ingenting Når han ikke får den vante reaksjonen fra deg (altså at du ikke gir næring til frykten hans) så vil han se at det ikke er noe å være redd for. men i og med at han allerede er blitt så gammel og visstnok levd ganske skjermet, så kommer det sikkert til å ta litt tid.

 

Ja du burde frigjøre deg fra han.. Hun har absolutt ett godt poeng der. Barn trenger sine foreldre - ja- men foreldrene bør heller ikke være med på å skape en avhengighet som gjør at det blir vanskelig for barnet å skulle være sosial senere.

 

Du må ikke glemme at du er ikke bare mamma - du er deg selv også, kom deg ut og treff venner og la svigermor være barnevakt innimellom. Det behøver jo ikke å bety at han skal overnatte med det første

 

Jeg skjønner at det kan være vondt å høre/lese, men jeg tror absolutt ikke at du har satt dere i denne situasjonen med viten og vilje. Man blir litt heimkjær når man har småbarn og det skal man jo også være. Men man må ikke glemme at ungen en dag skal bli stor og behøver å få møte verden med god selvtillitt og trygghet.

 

Dette klarer du Og du har en flott svigermor til å hjelpe deg!

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

ok, jeg kan forklare igjen!

 

Gutten min har hatt fremmedfrykt fra han var tre måneder. Han er redd for alle andre meg og pappan. Men, han er mindre redd for svigermor, svigerfar, min mor, tanter, onkler, mine venninner, min manns venner osv, som han kjenner litt...

 

Han ser ikke svigermor hver dag akkurat, men to-tre ganger i måneden, og da mange timer av gangen... Han kan av og til sitte på fanget, men stort sett begynner han ganske raskt å gråte da og vil til mamman eller pappan sin..

 

Jeg forstår på svarene deres at dere mener det er min skyld at han "er sånn", men jeg tror faktisk dere tar feil!

 

HI

[Anonym bruker]

Dere som er enige med svigermor; dette handler om en liten gutt på snart ett år, ikke en tiåring som henger i skjørtekanten til mora si!

[Anonym bruker]

Er nok litt enig med svigermor her jeg også...

Her blir det litt som høna eller egget, er jeg redd.

Det er mulig han hyler fordi det er tryggest hos deg fordi du "alltid" er der. Det kan også tenkes at hvis du så smått begynner å la svigermor ha han noen timer, at det ville gått helt greit.

Det er nok ikke mange som ville hatt barna sine i bhg hvis de skulle fulgt ditt ressonoment, for de hyler jo stort sett alltid de første dagene når man går fra de da...!

Jeg ville prøvd litt sånn smått, jeg, for ellers kan du gjøre degs elv og barnet ditt en bjørnetjeneste, som nevnt over....

[Gjest amandine]

Gjør som du synes best! Det er bare du og pappaen som skal bestemme hva som er best for deres barn. Svigermor og andre må gjerne si hva de mener, men de har ikke krav på å bli tatt hensyn til. Svigermor kan helt sikkert glede seg til mange runder med overnatting og timer med barnepass såfremt barnet har lyst til å være hos henne!

Men jeg er helt enig med deg, HI, og kan ikke skjønne hva i alle dager det haster sånn for? Barnet har forhåpentlig et langt liv foran seg, akkurat nå betyr trygghet og mamma og pappa mest. Hvorfor skal man da tvinge barnet ut? Tiden går fort nok, og den tryggheten ditt barn, HI, får med seg i bagasjen på veien kommer til veie tungt og godt for barnet i fremtiden.

Lykke til! Håper du er trygg nok på deg selv til å følge magefølelsen din.

[Anonym bruker]

Min datter har hatt enorm glede av begge sine bestemødre! (har ikke særlig kontakt med bestefedrene på begge sider..)

Og i mine øyne er det synd å "frarøve" de denne gleden...

En unge som snart er 1 år - er ikke for liten til å ha kvalitetstid med bestemor!

 

Fremmedfrykt ved 3.mnd alder? Er dette vanlig?

Har du snakket med HS vedr. saken?

 

[Anonym bruker]

Folk er klar over det..

[Anonym bruker]

Det er vanlig at de har en liten periode hvor de er litt skeptisk, men å kalle dette for fremmedfrykt er å ta det litt langt.. Ungene blir jo som vi gjør dem til.

[Anonym bruker]

Hva er det du snakker om, bebis i april? Skjønner ikke hva slags bjørnetjeneste dere snakker om? Trygghet er da ingen bjørnetjeneste? Og nå vet jo ikke jeg, men kjenner du svigermor? Seriøst, det er jo et lite barn det er snakk om her, ikke en tenåring!

[Anonym bruker]

Muligens blir han en tiåring som henger i skjørtekanten på mora si, hvis hun ikke gir slipp snart....

 

[Anonym bruker]

når skal gutten din begynne i barnehage,eller verger du deg veldig for dette også?du må ikke glemme at barn oppfatter ting veldig fort,sånn som at mor er veldig engstelig og ikke vil forlate barnet sitt...

 

kans du ikke bare,som noen foreslår her,begynne med noen timer alene hos svigermor? eller om ikke hos svigermor,hos en venninne?

 

ja,gutten er ikke mere enn 1 år,så han er kanskje i minste laget enda,men ikke utsett ting for lenge,for da blir gutten limt til deg og det er ikke gost for noen av dere...