TRÅDEN

[-MtG-]

Jeg er ganske lur jeg:) Koselig med minnebok da. Håper jeg får se den.

 

Ja, de kattene var ganske skumle. Synes jeg har blitt flink jeg. Nå tåler jeg å ha katter rundt meg(kjente katter), men går gjerne stooooor omvei(les: en annen gate) om jeg møter en fremmed katt ute. Hadde fryktelig kattefobi når jeg var liten. Om jeg så en katt når jeg var ute og lekte så ble jeg stående stiv som en stokk og mamma måtte komme å bære meg inn. Og drømte nesten hver natt at jeg ble angrepet av katter. Glad jeg er kvitt den store skrekken, men som sagt såliker jeg fortsatt ikke katter jeg ikke kjenner.

 

Hund er ikke så skummelt, men noen ganger er de litt ekle. Møkkete:)

Også er det mye styr.Man blir utrolig bint og kan jo ikke gjøre noen ting. MÅ alltid hjem for å lufte og kan ikke ta den med overalt. Det er faktisk mer praktisk med barn. De kan man ta med når man skal på besøk eller til syden.

[-MtG-]

Har dere forresten husket å stille klokka?

[Molait]

Ja...en time mindre å sørge og en time videre i livet.

 

Lei av å blø, lei av å se sprøytestikk på begge hender. Lei av å våkne opp og ha det ene sekudet før det går opp for meg. Lei av tårer som triler meste av dagen. Lei at det ikke er en dritt jeg får gjort med saken. Lei av at verden er så føkkings urettferdig!! Lei av å ikke vite hvor jeg skal gjøre av meg eller hva jeg skal gjøre fremover. Rett og slett lei av å leve akkurat nå.

 

Fikk time i dag. Til kontroll ved gyn.pol. 6/5 kl 12. De skal sjekke meg tror jeg (ift den polyppsaken og om alt ellers gikk bra) og samtale om undersøkelsene. Skulle hatt ord.ul 4/5. Blir en jææævlig bra bursdag i år tror jeg!!!

[*1D*]

Jeg sier det her inne også jeg mo: tenker på deg og dine. Gråter selv om jeg ikke hverken møtte de skjønne englene dine eller har en bitteliten ide om hvordan dette er for dere. Er så ufattelig urettferdig og bruttalt. Ord kan aldri strekke til.... Takk for fine bildet av stjernene dine. Jeg håper du sover og spiser (ja er teit, men det er så sinnsykt viktig i stunder som dette fordi hodet har mer enn nok med hva man skal komme seg igjennom og da er det greit at kroppen ikke gir unna...) Du må bare øse ut av deg det du orker både her og på tlf, ikke noe vil gjøre såret mindre, men som du så "vakkert" sier: det dekkes av annet og blir ikke like synlig som akkurat nå. Er utrolig glad i deg vennen og håper du gir lyd fra deg når tiden er riktig for deg.

 

Så er det vel på tide med en grattis til Tiny familien..... Grattulerer med skjønne ungen Dere har noe å glede dere til med gutt altså, frokostblanding under balla er bare starten på all moroa

 

jepp, klokka stilte jeg 2 i natt.... satt med syk unge på fanget fra 9 til 4 i natt jeg. Han sover så dårlig med feber og da er det greit å ha han i nærheten, kan trøste og gi vann og regulere varmen mye enklere enn når han sover i senga. Sov godt fra 4 til 7 også ligger han igjen nå. Feber er på vei ned og mor er uthvilt siden pappa sto opp.

 

Gutten min er forøvrig endelig sjekket av HS og han er en perfekt 2 åring (mer likt 27 mnd men...) på 92 cm og 14 kilo. Stort ordforåd, teller, kan farger, former og ellers bare vælstand (som vi sier her oppe i nord).

 

Grattis med hund Cat (hehe..hund og cat).... blir herlig å få hentet ja Jeg liker både hunder og katter jeg da, gubben er ikke like glad i katter så her blir den hund hvis vi skal skaffe oss noe....men det blir om lenge, jeg har noen år igjen med skole og ikke er jeg særlig hypp på å fly ut med lufting og ja... LIker korthårede hunder, Weimaraner og grand danois.... På kattesiden er det faktisk siamesere og skipskatter som er meg nærest....men fikser godt de fleste varianter

 

Herk: er venner med mr. Herk på fjasboka jeg. Og det var utrolig flotte bilder av deg og E! Også var det et flott intervju du ga Blir gjerne med til spanien jeg! Bare begynne sykle nå jeg så jeg kommer ned før august neste år

 

Hvorfor var ikke svana i london? Jeg var der for noen uker siden

 

Resten får en klem, skriver mer senere.

[Mr. Herk]

jeg har et problem her. hvordan skal jeg få en godt voksen mann til å forstå at gulvklutene blir møkkete etter vask av gulv og at de ikke blir rene av bare å ligge i såpevann over natten. hvordan få han til å forstå at de må vaskes i maskin. je har prøvd å forklare men kommer liksom ikke gjennom, han er fast bestemt på at de blir helt rene av å ligge i såpevann. han er flink til å vaske altså det er ikke det, snakker tilogmed om å starte eget vaskebyrå. men tar ikke det at når man boner eller vasker med skitten klut blir det møkkete og ikke rent. hva skal jeg gjøre noen som har neen tipps. en umulig mann i femtiåra singel mann da men ikke at det har noe med saken å gjøre. han vasker arbeidsbuksa oftere en meg for å si det sånn. please help

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Mr. Herk, du får slubberten til å bruke gulvkluten som tallerken. Hvis han synes den blir ren nok av å ligge i såpevann over natten så burde han synes den er ren nok til å legge maten sin på også. Jeg hadde ikke hatt noe problem med å legge brødskiva mi på en av mine gulvkluter som jeg f.eks har vasket på 90 grader..

 

Hunder er supert og katter er supert:) Har vokst opp med masse hunder så jeg vet absolutt hva jeg går til:) Har også vært i godt over 25 land, så man kan fint reise selv om man har hund. Har gode venner og familie som kan passe min lille skatt like godt som det vi kan:)

Men er enig med mols om at er man 2 i fulltidsjobb og fraværenede fra 7-17 så skal man ikke ha hund med mindre man har hundevakt på dagtid. Men hos oss er noen stort sett alltid hjemme så det er ikke noe stress.

Gleder meg til å ut å gå tur og å lette på ræva. Jeg gikk flere timers turer hver dag når jeg hadde hund i ungdommen. Ikke noe så fredfylt for sinnet som å rusle runden halv sju om morran en våt høstmorgen, men en logrene og fornøyd bestevenn som elsker deg høyere enn matfatet sitt:) Du går glipp av en stoooor og hengiven kjærlighet mtg:)

 

Koser på molsa si. Det vil bli bedre, selv om sorgen aldri går bort. Og du vil se solen igjen selv om mørket føles veldig nært nå. Og en gang vil du også gråte tårer av glede igjen, og du vil tenke på dine kjære med et smil. Du må bare holde ut, det er ikke noe annet å gjøre. Du må gi deg selv tid til å sørge, men du må også gi deg selv lov til å glede deg over det du har. Og når den dagen kommer når du kanskje ikke tenker på de du aldri fikk hvert eneste minutt lenger, og livet faktisk begynner å bringe deg dager med sol og glede så skal du ikke ha dårlig samvittighet for det heller. Du må bare leve videre.

[Herkules]

Akkurat hele forrige innlegg av cat kunne vært mit så jeg signerer det fra først til sist.

 

Så ler jeg og er heltenig ide med klut og matfat:)

 

En hund i regn og ingen andre ute det er en fantastisk opplevelse

 

Det å kunne smile til tross for sorg , det kommer det kommer en dag du er klar for det... Det er lov å smile selv når man sørger, selv om man ikke vil gi seg lov til det.

 

 

EGENTLIG så sa du alt så bra cat at jeg ikke burde skrive noe.

 

 

 

er så glad i dyr selv at jeg kunne nok tatt til meg alt er rett og slett naiv. Det er en grunn til at jeg er bitt, tråkket på, sparket og kastet av hest, smakt på av et esel, sleika på av en giraff og ledd av av en ape.

 

Apro på giraff, W er jo bare søt og jeg syns det var godt sagt av ham jeg. Det er jo bare sånn det er at jeg er flekkete. O så på en flekk en gang og spurte meg om jeg hadde slått meg Jeg fortalte ham at det var Psoriasis. Psoriasis sa han da Savner ham litt jeg nå

 

 

 

 

Det med hund og jobb og dårlig samivttighet

[Molait]

apemedisin=apedop= hmmm sånn som gjør en til litt ape. Altså tja..hestekur men på psyken..hehe vel ja.

 

De holder meg oppe for tiden. På dagen holder E meg oppe, han ser jo jeg er lei meg ti ltider og jeg ser det går innpå han. Barn tåler å se sorg, men han er så liten så han kan ikke se årsak-sammenheng på den måten og vil tro jeg enten har vondt, eller han har gjort noe feil eller at pappa har gjort noe feil. Har klart lure unna med at jeg er sliten e.l. så nå går han stadig å klapper på meg og sier mamma er sliten.

W tvinger meg og opp, men han driver jo en del med sitt så han er ikke rundt meg på samme måte som E.

 

I morgen er det time kl 12 på ahus. Sjekke at alle restene har kommet ut (måtte jo ta ny pillerunde hjemme) og sånn. Det blir ikke bra. Gruer meg VELDIG til inn der. Sist jeg gikk den inngangen og inn dit var i uke 10. Da jeg fik se mine to små for første gang:) Nå skal man titte på tom livmor.

 

Ikke er det varmt vann her nå. Dusja hos svigers i stad, men føler jo for en vaffal underlivsdusj før ahus. Vet jo ikke om de skal inn der nede og med renselse og æsj.

 

Etterier har vært fra helvete i dag! Lenge skal det holde på a?? Kommer kanskje litt an på str på livmora, men min var da bra stor. Lenge holdt dere på?

 

Tirsdag gruer jeg meg om mulig enda mer til... Tenk det er under en uke siden alt var bra!! Siden livet var lyst og man gledet seg til fremtiden og babyne mine sprellet og hadde det fint!! Fatter ikke hvordan eller hvorfor dette skulle skje. Klarer ikke å akseptere det. Mulig man ikke skal akseptere det, bare lære seg å leve med det, men man blir sittende med et hylende hvorfor inni seg.

 

Følelsen av livet kan beskrives som man sitter i en boble. Med minimalt med oksygen, og masse seigt kliss som gjør at man ikke får beveget seg og man holder på å drukne, men får vridd hodet unna, men det er jo ikke stort å puste på der heller og så ruller bobla og man forsøker desperat å holde hodet over guffa. Vil så gjerne ut snart...

 

Jeg ser mye av det fine og, beste er når E ligger inntil meg og klapper og stryker på meg. Da klarer jeg legge fra meg alt litt.

 

Bare kveldens oppgulp....

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Nå har jeg bare født en gang da, men jeg hadde vel kun etterrier dagen etterpå. Maks 2 dager. Hadde i hvertfall ingen ting den dagen jeg dro hjem. Så 1-2 dager da.

 

Du trenger ikke tenke på å akseptere noe som helst. Det er nok litt for tidlig. Og tviler sterkt på at noe som helst overhode vil bli noe særlig bedre før du er ferdig med alt av kontroller og samtaler og diverse på sykehuset.

 

Og det er bare å gulpe, jenta mi.

[-MtG-]

Jeg haddeetterrier i ca. 4-5 dager sist gang. Denne gangen hadde jeg i godt over en uke. Skikkelig vondt.

 

Bra du gulper.

[Herkules]

Med O hadde jeg ikke etterrier , med E så hadde jeg det, noe menssmertegreier merket det på fødestua og dagen etter. Ikke så mye altså.

 

Ja gulp i vei, det er det beste. Godt å kunne glede deg over E da stor følelse nå r han trøster kan jeg tenke meg

[Molait]

Hadde med W, men kan ikke huske stort av det. Man kjenner gjerne ikke særlig til første.

 

Med E hadde jeg etter jeg kom hjem husker jeg, så må vel ha hatt en 4-5 dager kanskje. Sier jo at det blir "være" for hver fødsel.

 

Jeg gruer meg jeg. Til å gå inn døra på ahus igjen. Gruer meg. Sist jeg gikk inn hovedinngangen var da jeg fikk vite det var to. Skremmende og vilikke, men likevel en glede, en følelse av priviligert. Gikk å vema i gangen i en rar form for og shit og lykkefølelse likevel.

 

Ble vel mye av det praktiske en tenkte på først. Etterhvert kom jeg jo til at samme, alt ordner seg og jeg skal få to nydelige små.

 

Sist jeg gikk ut den ingangen hadde jeg akkurat sagt farvel til mine to engler.

 

Det er fan meg hardt! Vet det bare er ting, steder, vegger...men foreløpig klarer jeg ikke la være å knytte det opp mot minner og tanker. Også den tanken på at her skulle jo jeg gå nedover med rier...på vei til føden.

 

Er så jævlig urettferdig!! Tenker stadig at jeg må ha drømt. Noe slikt kan jo bare ikke ha skjedd!! Ikke så sent og etter at alt var bra. Ikke bare sånn plutselig??!! Eller kanskje man aldri har vært gravid i det hele tatt....

 

Er som en liten innsunken sekk...

[Sessa ruger igjen...]

Det er så godt at du får skrevet ut ting her, Mol! Jeg tror det er veldig fornuftig å få ting ut. Når man skriver så tømmer man hodet litt.

Tror det blir vanskelig å akseptere dette, kanskje obduksjonen kan gi noen svar, men likevel. Jeg er så enig i at det er grusomt urettferdig. Du hadde jo liksom kommet til det punktet da du var over sjokket og kunne begynne å glede deg. Men samtidig så er det dessverre noe med at naturen av og til må rydde opp og ta noen valg selvom det er vondt for oss. Det er en mager trøst, men ofte så betyr jo dette vonde som har skjedd nå at det kunne blitt vanskelig senere dersom det hadde gått bra nå... Livet er uforutsigbart og av og til så jævlig urettferdig!

 

Tror du må ta tiden til hjelp, det blir lettere å puste etterhvert. Tiden leger ikke alle sår, men etter hvert som tiden går så letter tåka noe. Det har ikke gått en uke en gang.... tiden fremover blir utrolig slitsom, men ta deg tid, og etterhvert så klarer du glede deg over hverdagen igjen.

Tror at disse små skjønner mer enn vi tror, så jeg ville kanskje sagt til E at "mamma er lei seg fordi babyene i magen ikke er der lenger". Det trenger ikke være mer enn det. Også får dere etterhvert tenke på hvordan dere skal omtale dem... er de blitt engler? eller skal man være mer direkte i omtalen?

Det er i hvert fall gått du har W og E som kan varme mammahjertet når sjelen er litt frynsete.

 

Bare sånn for å være litt praktisk... Har du avbestilt ul timen, eller er det blitt gjort for deg? Bare sånn at du ikke får purring for ikke oppmøtt til time. I begynnelsen av mai så har du det forhåpentligvis litt lettere og da er det jo greit å slippe å få sånt i trynet.

[♥Tiny]

Mine tanker går til deg idag Molle!

Jeg kan aldri i verden sette meg inn i det du nå har opplevd, men det er godt å kunne lese og "kjenne" dine følelser gjennom tråden. Du er flink til å skrive og få det ut!! Og som andre skriver er det nok en god del terapi å kunne øse det ut til noen andre og slippe å se ansiktene til de man øser ut til.

 

Skulle vært på skolen idag jeg... Skulle vært oppe 6.30 og pakket sekken min og fått barn i barnehage.. Men har snørrete baby som ikke har sovet noe særlig og ei som sov til 9. Så her sitter jeg hjemme... Må på skolen på onsdag og torsdag, så da blir jeg over på hytta..

 

Teen min smakte kaffe, æsj...

[Molait]

Det var jo det jeg skulle i dag da:( Er litt mye. Tror ikke det går av seg selv, mener jeg måtte avbestille sist. M får ta en tlf i morgen.

 

Var ikke noen god dag. Først hadde jeg fått time kl 12. Var visst på sånn "akuttliste for vakthavende gyn" et eller annet. 11:50 sa hun i resep. at legen hadde en inne nå og så var det lunch. Spurte hvorfor i alle jeg hadde fått time kl 12 da, men de måtte jo spise og. Var liksom ikke det, men at da kune de vel satt opp time 12:30 liksom. Men jeg var første etter lunch så greit nok. Bortsettfra at å sete meg inn i et rom i 45 min omringet av struttende mager og lykkelige par som skulle til ord.ul i grunn ikke er pent gjort:(

 

Kom jo da inn på samme rom som sist. Da jeg satt med litt av det samme med struttende mager rundt meg og "visste" at alt hadde gått til helvete. Realist som man var med klumper og blod. Men det var jo der jeg første gang fikk se mine to små. Da jeg fikk vite det var to og var og den beste ul jeg har vært på. De sprella så masse og hadde god plass og de holdt på lenge og viste meg og alt var så bra. Nå var samme skjerm tom:(

 

Først var det undersøkelse fra helvete. Du dæven det var vondt og ubehagelig. Hun drev å nappa rester som satt i livmorhalsen eller noe sånt. Ene var drittvond og hadde litt annen konsistens liksom så den sendte hun til testing. Ikke så lett å se hva som var rester etter fødsel og hva som kunne være polypsak.

Tårene rant og rant og man blir jo litt ekstra sensitiv fysisk og når en er vrak ellers. Hun måtte hente en større sak for å komme til ordnetlig. Som om ikke Hr.Plaståpnerpenis er ekkel nok! Jepp, we go big size.

 

Nå var ikke skjermen så tom som den burde vært under forholda, for var fortsatt rester. Fikk valget mellom ny pillekur hjemme og komme fastende til ny kontroll påmandag tilfelle utskrapning eller bare rett på utskrapning. Er jo bedre for kropp med piller, men orket bare ikke ny runde med rier i kveld for så å faste på mandag og kanskje utskrape likevel og da kanskje faste leeenge for hvem vet når en kommer inn da. Faste som i at man ikke får sutte på isbit engang.

Og er bedre for de får da sett ordentlig etter i livmora mi og rundt om. Om det er noe polyp eller annet rusk. Skyller ordentlig og letere å se mens jeg sover.

 

Så da blir det ny runde med kanyle (4 på en uke...) og narkose og da nye sår og mer blod. Greit å sove under det hele, men nå kunne det vært bra. Er både psykisk og fysisk slitsomt å ikke bli ferdig.

 

Forrige mandag kveld begynte endelig tåka å lette. Var sol og fint vær og jeg var hos MtG..som storøyd tittet på magen min..hehe. Og livet begynte smile:)

 

Livet kommer nok til å smile igjen. Ser jo masse rundt meg. Bare synes det er så urettferdig for selv om man ikkehar vært så langt nede som nå, så har det vært masse dritt, egentlig i snart et år. Og endelig så gikk alt så mye bedre. Man gledet seg til fremtiden i stedenfor å bare komme seg gjennom dagene. M og jeg kosa oss og planla og ja. Så egoistisk så synes jeg faktisk vi kunne fått levd ut denne lykken jeg.

 

Blir nok bedre etter første uken er omme og man faktisk ikke "var gravid sist mandag" og sånn. Og utskrapning så man er "ferdig" fysisk. Så er det denne samtalen da... men så kan man vel løfte blikket litt fremover. Tror kanskje jeg skal drøye jobb til etter samtalen. vet ikke. Kan være bra å komme seg ut og, men da har jeg kanskje fått en form for avslutning.

 

Hvordan jeg vil de på jobben skal forholde seg? Nei jeg vet ikke. Orker ikke medynk og haug med klemmer fra alle og sånn, men folk kan jo trå litt varsomt og. Blir liksom for dumt om alle skal late som ingenting og... Uansett blir det litt grue seg til første dag. Kanskje bare ta en tur innom først. Snakke med de jeg jobber "nære" med. Sjefen vet det, og ei til som jeg svarte da hun meldte meg. Vet ikke om det har spredd seg eller ei. Er jo noen av dem på FB og.

 

Nei nå jabber jeg bare i vei her...får gå å lese litt mummi

[-MtG-]

Så kjipt at det fortsatt var rester! Du blir jo aldri ferdig fysisk en gang...

Når var det du skulle på den samtalen da? Sikkert lurt å vente med jobb til etter den.

 

Jeg har vært på jessheim i dag. Hor mormor. Sammen med barna og mamma. Det var koselig.

 

Også er jeg snart ferdig med lua di, Molle. Må bare kjøpe et garnnøste til for jeg gikk tom:( Den blir så fin og perfekt og lilla at jeg gjerne skulle hatt den selv, men jeg strikker en ny til meg jeg:)

[*1D*]

Advarsel om 10 år gammel gulp, utskrapning osv:

 

Jeg er ikke noe fan av utskrapning egentlig, men skjønner deg også....

 

Det er noe dritt med de pillene som bare spiser opp energien og ikke gir ro i kroppen. Jeg måtte inn på 2 utskrapning etter min ab for hundre år siden.

Drittlegenfrahelvete hadde ikke gjort jobben sin, så 1 uke etter ingrepet var jeg tilbake med feber og dritt.... Da var jeg innlagt i 3 dager på tabletter og penicilin i drypp og var blå og lilla og frynsete/utslitt i mange dager før de fant ut at det ikke var noe kroppen kunne rydde opp i selv, så inn til den andre utskrapningen... Der var jo selveste drittlegenfrahelvete faan meg på vakt igjen og ikke gjorde jobben sin for andre gang på 2 uker..... så når jeg kom hjem dagen etter og jeg fikk feber på natta......... så ringte jeg og sa i fra at om de skulle røre meg igjen, var det når jeg lå i koma av blodforgiftning eller noe minst like alvorlig! Satte aldri foten innenfor det sykehuset igjen jeg! (kroppen rydda opp selv dagen etter og jeg hater fortsatt det forpultefitta som påstå at alt var i skjønneste orden etter andre utskrapning...haaaaaaaaat)

 

Da har jeg også lagt ut gørr.....var ikke helt meninga men poster det alikvel.....legge inn advarsel forran...

[Molait]

Sært. Var jo litt spes da. Pleier gå bra. Gikk fint sist for meg, men jeg hadde jo da et foster også å skrape ut. Nå er det bare noe rester som de ikke er helt sikker på om er levre blod som sitter fast eller deler av morkaka. Og en av grunnene og er at de skal sjekke ut livmora mi ordentlig. Greit om man skulle bli gravid igjen at ikke samme skjer fordi det er noe dritt der inne.

Og om pillene ikke har gjort jobben sin til mandag skulle jeg uansett da til utskrap. Kunne nekta, men synes det er greit nok.

 

[*1D*]

Jeg tror jeg hadde valgt å dra på utskrap. på mandag jeg også, er greit med en skikkelig sjekk om en kan kalle det.... Jeg tror det var hu forbannakjærringa sin feil at det ble rot, alle de andre var jo skikkelig flinke og kompetente i alt de gjorde!!!!! Hadde bare max flaks at hun hadde helgevakt den helga og livmora mi har rar fasong eller noe sikkert.... (skulle ledd litt av det hele, men var endel anne som skjedde mens jeg var der og som gjør at jeg ikke er helt der enda)

 

Ellers er det nok skole her for å si det sånn...... Jeg gleder meg utav en annen verden til alle eksamener er ferdige og sommerferien er her!!! Vurderer slutte i jobben min og bare gå hjemme i sommer..... er jo bare sykemld og dritt alikevel... Fortalte jeg at jeg ga healing en sjanse...mulig det må en sjanse til for å si det sånn... har vært til oste manne også og det hjalp litt (men jeg må strekke ut hver dag og det hadde jeg ikke...dermed var det klar beskjed om at "det hjelper ikke pusse tennene bare når man er hos tannlegen, man må pusse resten av året hjemme" og da var passet mitt påskrevet...)

 

Forslag til utdannelse mottas med takk..... fristen er om 2 uker..... HJÆLP!!!

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Blæ molsa.. Var som jeg sa på telefonen før du skulle inn at håper jo du slipper noe mer piller/utskrapning og at du kan få gjøre deg ferdig med ned biten der:(

Du trenger jo ikke bestemme deg for jobb riktig enda da, ta noen dager til på deg og kjenn på formen. Min erfaring er at det hjelper å komme seg opp og ut og på jobb. Selv om det kan være tøft den første uka og litt det der med å face kolleger og sånn igjen. Men det blir ikke noe bedre om man er lenge borte heller. Da blir det nesten bare verre. Men dette kjenner du på selv og gjør det som passer for deg og det som føles rett.

Det er viktig å ikke presse seg for mye, selv om man faktisk er nødt til å gi seg selv et spark bak også.

[Molait]

Om det er hundre år og du enda ikke kan le, tror jeg ikke du kommer til å le noen gang 1D.

 

Samtalen er 6/5 Mtg.

 

Ja vet det der. Også går den lille jævlen i meg som jeg har tatt på mail. Også har jeg tenkt på det at jeg kan jo sikker begynne (djizez her spilles det trommer på barnerommet..tror han at han da ikke blir ferska?!) jobbe 50% el no. Er ikke slikt akseptert tror dere? At man Starter forsiktig liksom? Var så bånn utslitt på slutten og selv om fysiske er 10 ganger bedre nå (sånn rent hormonelt og utslitt og hode og skremmende at det tok 1-2 dager og fopp-jeg var våken igjen. Dæven å de trakk energi de små rakkerne)

 

Helt ute av det nå...skal vi se...jo for redd for å brenne meg helt ut og for selv om mankan føle seg relativt pigg og sånn så er jeg klar over at dette har vært den største påkjenningen psykisk i hele mitt liv. Og tror derfor jeg skal være litt snill med kroppen min. Men det høres faktisk ikke så ille ut. Å etterhvert jobbe en 50% og heller jobbe det en uke el to. Prøve seg på livet igjen liksom.

 

Litt av greia er jo og at jeg ikke vil tilbake dit nå da. Vært så mye dritt og blæ at jeg har holdt ut med den tanken at snart er jeg borte og skal ikke tilbake på leeeenge. Ja for det gikk jo i dass.

 

Nå tegner han. Dji, tror jeg må gå å ta barn. Skjønt han storkoser seg jo der inne da:) Tror ikke han er helt klokkejustert enda.

 

Jeg hat au i dåsa! Inni livmora faktisk. Drittrøsking!!

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Ler av E:) Er ikke helt klokkejustert selv jeg.

 

Klart du kan jobbe en halv stilling! Det høres veldig bra ut. Er en grei måte å begynne på det:)

 

Det var ikke vondt å nappe ut sånne fra tarmrassen. Men så klart, det var jo under andre omstendigheter og jeg hadde jo ikke vondt i tarmrassen fra før heller.

 

Jeg spiser is.

[Molait]

Rasstapp og is ja. Nice kombo setninger.

 

Altså hun nappa på mer og var ikke helt sikker på hva som var hva. Meste var bare ekkelt men det ene var drittvond. Også all den andre romsteringa. Mulig dassen også ikke er så følsøm. Mener...ting u av livmora gjør som regel vondt;)

 

Som nevnt tror jeg det er noe med den første uken. At etter det er det ikke lenger "for en uke siden var jeg fortsatt gravid" Sitter med en sist kvelden følelse. Er så rart. Hvordan det er så nært men samtidig så fjernt. Som Ama sier, morgendagen kommer og morgendagen går. Vet det bare er en dag, og er vel egentlig ikke værre med 6 dager enn 7 dager siden..men likevel..føles liksom værre. Sist mandag kveld hadde jeg endelig ikke vondt i hodet en liten periode. Sov ikke stort, men gledet meg til neste dag. Så rart liksom...så som jeg faktisk gledet meg...skulle til kiro og lege og få sm og alt skulle bli bedre. Også som man gruer seg mandagen etter. Jaja livet endrer seg fort gitt.

 

Grugleder meg litt til onsdagen. Gleder meg litt fordi jeg skal bli ferdig! Skjønt jeg trodde jeg var det i dag. OG håper de kan finne ut av litt. 10-15 min med dyp søvn er vel heller ikke å forakte.

 

Jeg sover faktisk relativt bra. Våkner vel en gang eller to, men klarer å få meg i søvn igjen, stort sett. Da jeg var gravid sov jeg bøttedårlig. Veldig rart egentlig, for trengte ikke være hodevondt. Våknet 2:30, snudde på meg og poff der var jeg våken og kunne være det i flere timer. Kunne og ligge vri meg til 4:30 på natten før jeg sovnet. Uten at det var pga noe vondt og var jo trøtt, bare sov ikke. Var noen av dere sånn? Jeg har aldri vært sånn.

 

Var i grunn mye rart i dette svangerskapet. Var også vanvittig tørst! Hadde ikke sukker i urin eller ja...sånn sv.diabetes el no. Var unaturlig masse tørst. Og blod. Og etterhvert en del magesmerter. Og greit med hodepine kan være normalt, men var heeelt ekstremt uten stopp i flere uker. Har ikke hatt sånn vondt i hodet siden da. Som å dkru av brytern. På alt i grunn. Føles jævlig bortkasta å PESA seg gjennom alle de ukene for endelig å komme ut på andre sidne til ingen nytte altså! Enda glad jeg slapp kvalmen...

 

Gruer meg litt og utsetter å legge meg. Teit-ja. Også er det at M skal på jobb i morgen så er første dagen min alene. Bedt han jobbe kort dag så han kan komme seg hjem før 16. Orker bare ikke kjøre W på trening i samme tidsrom. Burde vel kanskje, men kan ikke risikere å knekke som bare det da. Vet ikke om jeg bør komme meg bort, så jeg ikke sitter trøkka oppi alt eller om man kanskje bare skal ta det som en form for terapi og ja..

 

 

[-MtG-]

Morn du mollemor. Kanskje du vil være med en bitteliten tur på ss og kjøpe garn i morgen? Jeg skal ihvertfall dit en tur så bare sleng deg på.

 

Bra du får sove. Det er nok deilig. Jeg har vært sånn nå med M og er litt sånn fortsatt egentlig. Klarer ikke sove på natten. Utsetter å legge meg for jeg vet jeg blir liggende uendelig lenge før jeg sovner. Men jeg tenker på alt mulig da. Derfor jeg ikke har "tid" til å sove. Driver og ominnreder leiligheten og flytter og pusser opp og rydder og alt mulig inni hodet mitt. Slitsomt. Burde liksom være ferdig nå når jeg hver natt i nesten et år har tenkt de samme tankene.

Og godt at hodet ditt er bedre! Det hodet var jo helt jævlig! Virka jo som du hadde migrene hele tiden. Men det er jo faktisk noe som heter svangerskapsmigrene da, så det kanjo være det du hadde?

 

Hmmm..

[Molait]

Ja borte ble det med unga vaffal...

 

Når tenkte du dra inn da? Vet ikke helt når jeg står opp i morgen enda jeg:)