TRÅDEN

[Molait]

Ja og vet. Ble liggende å tenke på alt jeg og. Alt praktisk og alt upraktisk. Megn jeg er ikke av den typen som om man først har sovna så ligger man ikke brått våken kl 3 på natten i flere timer. En ting er å ikke sovne, men å våkne midt på natta for å tenke liksom..halloen.

 

Utseter å legge meg selv i dag jeg..

[-MtG-]

Jeg aner ikke jeg. I løpet av dagen en gang. Samma egentlig:) Du kan jo melde når du våknereller noe?

[Molait]

Ja, jeg må bare se an jeg. Kanskje jeg tar pille og sover stokk. Vi meldes eller så får du melde el plinge litt før du drar. Men snakker du type 10 eller 14 liksom?

[-MtG-]

Jeg snakker type10 eller 14:)

 

Nei, vi får se. Tar det som det kommer.

[Molait]

Ja vi får se. Vet ikke hva jeg er opp til før jeg er der for tiden.

Er så trøtt jeg. Får bare legge meg. Dagen i morgen kommer jo selv om jeg ikke sover....

 

 

[-MtG-]

Ja, vi får se imorgen da vettu.

 

Nå hopper jeg i køya også. Så prates vi:)

Får håpe du(og jeg) får sove i natt da.

[Molait]

Måtte hjelpe M på morran. Hadde forsovet seg. Jeg hadde egentlig tenkt å sove bort en del av dagen. Kan prøe legge meg igjen men redd for tankene. Har de jo når jeg er oppe og, men vet ikke. Værre om man ligger i senga i grunn.

Mulig jeg tar ei pille så jeg får sove. Er ganske trøtt.Rastløs. Vet ikke helt hva gjøre.

 

Men da vetdu at jeg var oppe og at jeg ikke vet om jeg er det lenger etterpå

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Klemmer på molsa.

 

Kom til å tenke på en annen ting. Du har jo født da, blir jo så klart mye mer øm i dåsa da. Grøsser bare jeg tenker på hu har drivi oppi der og røska ut ting:s

Og en annen greie var jo at du måtte ha big size, jeg slapp jo unna med en sånn liten ledning sak i tarmrassen. Hah! Ikke for at det var godt å få den inn og opp altså!! Men det var ikke vondt når han nappet ut en drøss med polypper eller romsterte rundt.

 

Er det like strålende vær hos dere andre også?

 

Og kan noen notere at jeg hater å ha på meg sokker?

[♥Tiny]

Hater sokker er notert. Og signert.. Gleder meg til barbeint og slippers

 

Sola har akkurat forsvunnet bak et teppe av mistenkelig mørke skyer.. Men det er plussgrader og snøen smelter, i'm happy!

 

Øm i dåsa ja... En sjarmerende ting ved å føde/være gravid..

Kjedelig at du skal være så vanvittig uheldig da Molle.. Håper du kan sette et endelig punktum etter utskrapningen på onsdag. Du har vært og er igjennom et helvete og det er stadig noen påminnelser her og der. Det kommer det alltid til å være.

husk å ta vare på minnene og ha de i hjertet, da kanskje sorgen blir lettere etterhvert. Ikke glem sorgen, den er viktig den også!

 

Jeg har bestått enda 2 oppgaver og har 2 igjen før en drøss med eksamner.. Gleder meg ikke til det..

[-MtG-]

Vanskelig dag, molle...

 

Ble ikke noe senter på meg. Sov til klokka 2(var oppe fra 7 til nesten 10 da).

 

Så flink du er, Tiny! Nå skal jeg snart begynne å lese igjen også. Vært laaaaang pause nå, med lite nattesøvn og urolige barn.

 

Vi har fått selvangivelsene i dag. Etter at alle fradrag er ført på så får vi igjen nermere 60 000!!! Deilig! Men litt surt at vi har hatt det ganske trangt hele¨året også kunne vi hatt 5000 mer utbetalt i mnd..

Men nå blir det ihvertfall sykkel på V, symaskin på meg og litt andre greier som vi ønsker oss:)

[Molait]

Inne i siste harde timen nå. 16:35-16:40 var tiden han kom ut. De hadde vel vært døde en stund da, men var da han kom ut.

 

Dette er veldig hardt, sårt og vondt.

 

[-MtG-]

Usj.. Glad jeg ikke er deg nå..

[Molait]

Tom jeg nå.

 

M kjørte w på trening og jeg ble hjemme med E. Skifta bajs og lage mat og forhandle litt så det ikke ble trass og ja...livet går videre in my face..hehe. 5 min før det ille tidspunktet kom de hjem og jeg stod på verandaen og så E komme. Også så glad som han vinket og strakte armene mot meg. Sist mistet jeg en rundt den tiden, nå kom min lille bolle med smil og åpne armer. Litt godt.

 

Tente to lys og M stod inne med meg og holdt meg. Gråt, men kom ikke til den paniske jeg var redd for. Klarte på en eller annen måte å bare ha sorgen. Ikke panikken. Like vondt er det jo, men ja. Tente to lys og tror du fan meg ikke det ene slukka av seg selv 17:36! Sånt er nesten creepy! Hentet nå et nytt så det skulle brenne to lys, men det var nesten rart altså! Var jo da han kom ut og et lys av håp sluktes. Er ikke sånn veldig overtroisk jeg altså, men hva girru meg a.

 

Da har jeg vel startet en ny epoke da. Kommer til å tenne to lys kl 23:55 og. Men merkelig nok ser jeg ikke på gru på resten av kvelden som jeg gjorde med dette tidspunktet. Nå visste jeg jo hva som var senere og da. Var ikke så håpet brast da..da var liksom ute alt. Uansett blir det en lei kveld.

 

Har ikke gjort annet enn å gråte, sove og sitte her i dag. Ikke noe annet faktisk. Også så utslitt som jeg er. Har kosa masse med E og da. Etter lille "seremonien" på badet. Han ble litt overøst med morskjærlighet og skjemt bort. Sitte med teppe i stol i bare gensern og fikk sjokkismelk og etterpå fant vi litt pez og bare kosa masse.

 

Nei det her er desidert det værste jeg har vært med om. Klart morgendagen blir ille sikkert, men samtidig ikke så. Blir vel apatisk tenker jeg. Og sover når det skal skje. Og jeg skal jo ikke skrape ut babyn min, og da er det liksom ikke så ille. Som forrige utskrapning. Ser det mer som bare en undersøkelse, men blir nok hardt likevel. Jeg skulle jo liksom ikke vært der.

 

Tok en ny pille i sekstiden. Den andre hadde gått ut og ville kjenne på mine egne følelser liksom eller hva man skal si kl halv fem. Tiden ble ventet på, den kom og den gikk.

Pille tar ikke bort sorg eller følelser, men tar vekk toppene. Flater ut iltt. Lar en få trekke pusten.

 

Fikk blomster av jentene på jobben i dag. De jeg jobber tett med. Er jo få jenter der uansett da. Litt godt å få blomster, litt den der at jeg har født og fortjener også blomster! men samtidig så er det nå litt sent kanskje...blir litt sånn...nå blir det noe å se på og minnes og. Men man må vel snu det til noe positivt. Vakre blomster...symboliserer blabla...se de og tenke hva...litt hjelp?

 

Kjenner at jeg nok kommer til å utytte å få ta det med ro. Ta en uke etter åpske og så høre om men kan få jobbe gradert.

Bror masa en del på at jeg skulle få hjelp. Ja jeg skal ha sorg, men jeg skal ikke bære den alene. Selv om han og mor og venner kan støtte er det bare begrenset. At man trenger å ha rett verktøy til jobben. Skal man skifte dekk ternger man en jekk. Enkelt og greit. Og at jeg burde få noe proff hjelp om ikke annet til å kunne gi meg noen verktøy. Og det er støtteapparat for slikt. Sikkert ikke dumt. Mener jeg er sterk og skulle nok klart meg selv, men man bør kanskje innrømme at andre kan en del ting bedre en meg og om man kan få litt hjelp til at det går lettere eller bedre så burde man vel gripe det.

 

Rart hvor fort livet kan snu på alt. Trøkke en fra det ene enden av følelsespektret og ned i andre enden. Sånn på sekunder. Hvor fort verden kan rase sammen...av meingsløshet, urettferdighet og bare en bunnløs sorg.

 

Jeg kommer meg opp og ut igjen. Det vet jeg. Sårene blir mindre betente etterhvert og kanskje får man en ny pudding eller to. Er kanskje en mening med alt? Jeg vet ikke. Er lettere å takle da, at det ikke var totalt meingsløst liksom. At de nå ble skånet for noe værre senere eller noe i den duren.

 

Gikk til uke 13 sist, men den hadde vært død siden uke 11. Med uke 13 altså rett over 12 fullgåtte. Rakk å fortelle alle, og 2 dager etter måtte man fortelle at man skulle på utskrapning. Var hardt det og, og gråt panisk i noen dager.

Nå var jeg 14 fullgåtte. Var bare 2 uker lenger så sett, men føltes mye lenger. Tror jeg og visste om graviditeten senere sist. Men rakk jaggu planlegge navn og alt sånt. Ble overraskende preg da. Var mer sånn...lenge siden mens kanskje..ta test..ojda! Denne gangen hadde jeg jo vært på 3 ul. Nei 4 faktisk. Følte vel at jeg så sett var kommet langt og. Og kjenner jo i ettertid at jeg har kjent en del bevegelse fra dem. Greit med luft i magen, men har jo det nå og til tider og jeg kjenner jo at det nå mangler mye kiling som ar der for en uke siden. Ikke så rart egentlig da, når jeg ser hvor store de to var og to av dem inni der. Lot meg ikke tenke eller legge så mye i bevegelse og kjenne så nøye på det, for visste jo at om et par uker var jeg siker på hva som var dem og hva som var annet.

 

Og blir jo noe annet når en vugger og kysser dem farvel.

 

Nå satt faktisk disse to på første seriøse forsøk. (kanskje der feilen lå-haha liksom) Hadde vel sex mnd før og med peila ikke inn på el sånn. Nå var det sex den og den og den dagen. Så regnet vel egentlig denne for ordentlig pp1. Vi snakket om det og skulle vi ha fler fikk det bli nå. Så vi skulle gi det en sjanse og ble det ikke noe av nå så fik vi heller revurdere og evt slå oss til ro med de to vi har. Kanskje derfor det blir litt ekstra og...var liksom en sånn siste sjanse greie også satt den som et skudd! Klart vi kan få nye sjanser om vi vil det, nå er jo livssituasjonen en del endret.

 

Men tenk det da. Preg på første seriøse forsøk..og to...og hele sommer fri..riktig ift bhg... alt sammen. Uff jeg må jo bare slutte å tenke å det. Blir bare så jævlig sur altså!

 

Solen strålet meste av dagen. Hjelper faktisk med sol. Rart det der. Hodet verker nå etter all grining og soving og ja. Sliten nå. Skal spise middag snart. Ble sent for E sover ikke enda! Han sliter så med å sovne om dagen. Så er det faste fra kl 24:00. Håpe jeg kommer inn kl 9 i morgen og ikke må vente langt utover. Ok jeg gruer meg litt da, også til den fysiske biten. Er jo dritekkelt å tenkepå hva de skal. Håper jeg ikke har vondt etterpå.

 

Blir lang denne. Må bare skrive fra meg. Er vel en form for terapi det og. De som ønsker må jo bare skumme gjennom eller hoppe over. Tråden er på en måte blitt et lite stråd. Noe å klare seg til. Et sted å skrive ut alt mulig. Ikke nødvendigvis for råd eller sånt, men bare for å få "sagt" alt som foregår i hodet. (og kroppen)

 

Sist tirsdag lå jeg vel nå med småmurr...eller kanskje jeg ventet på piller enda. Husker ikke helt. Står lenger opp men. Så uvirkelig. Jeg lå i fødsel for en uke siden. Noen ganger er verden stygg:(

 

Jeg savner å være gravid jeg... på en måte mistet følelsen av hvordan det var. Som om kropp og hjerne har distansert seg helt. Likevel..savner å være gravid...snart få kjenne de små tumle rundt der inne...skulle fått tittet på nytt på ul...savner forventingene til to og gleden over å skulle få bli tvillingmamma. Følte meg virkelig priviligert og heldig. jaja slik ble det en gang ei og må bare aksepteres, men jeg vil ikke akseptere det og derfor er dette så hardt.

 

Takk for all støtte, tålmodighet, at dere holder ut med alt gulp og drit. Fått mange meldinger. Har ikke svart på alle, da det ikke alltid har vært så jeg har orket å svare eller noe sånt, men alle har betydd masse for meg. Jeg har lest og smilt og grått.

 

tomhet...atter tomhet...

[Molait]

ja kl 16:36 slukket lyset da...ikke at det er så nøye...

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

"Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet

med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondt

til trekantenes spisser er avslitt og det bare

er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,

hvilke ressurser vi selv har og hvilken støtte

vi mottar fra omgivelsene våre.

 

Men når gleden over det du har hatt,

overskygger savnet av det du har mistet, når du vet

at du aldri villet unnvært det du har tapt,

selv om du var klar over at du en gang

kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser

avslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte."

 

 

[Molait]

så digg med en slik stjerneformet....

Men takk:)

 

Nå lå jeg og og tok tiden på rier. Sykt.

 

Skal snart tenne lys igjen. Gjøkungene mine:)

 

Tok imot begge to i mine egne hender. Fælt, men ville ikke hatt det anderledes heller. Heller meg enn noen andre.

 

Uff, blir faktisk to sorger på en dag dette. Sørger over dem hver for seg.

 

Mamma elsker dere mine to små engler....

[Sessa ruger igjen...]

Kjære Mol! Tøff dag for deg dette. Jeg tenker på deg og sørger med deg. Håper du får sove godt i natt og lykke til i morgen. Englene dine er der og passer på deg.

 

Klemmer

[Molait]

Hadde en fin stund sammen, M og jeg. Satt i sofaen, med to lys forran oss. Så det var lite igjen i det ene, men regnet med det holdt, men det slukket ut etter et halvt min. Sånn kl 23:55:)

 

Var så utslitt at nå på slutten har det vært gråt uten mye tårer. Ble sittende å snakke litt. Tanker i natten. Godt å sitte sånn i armkroken, titte på de to lysene og snakke om tapte håp og drømmer og tanker om fremtiden.

 

Nå har jeg spist en skive på overtid, så skal drikke opp teen min og krype til køys. Kan ikke si jeg gleder meg til i morgen. Skal bli godt å få det overstått.

 

Da er første uken over, som gjerne er den værste. Så får vi se hvordan det går med å løfte blikket opp og frem. Tårer vil komme, så vil og tunge stunder, men nå får man ihvertfall prøve grave seg ut av det sorte hulet man har befunnet seg i.

[-MtG-]

Tenker på deg i dag, Molle. Håper alt går fort og greit.

Klem.

[Sessa ruger igjen...]

Hvordan har det gått i dag, Mol?

 

Blir det noe hos Herk på torsdag, eller skal jeg vaske huset?

[-MtG-]

Skulledet være noe hos herk på torsdag? I morgen? Jeg kan komme om jeg kan kommetidlig:) Type halv 11 eller noe:)

[Sessa ruger igjen...]

Mente fredag... Var snakk om det. Jeg kan ikke i morgen, men på fredag så er det bare påskefrokost og ukeshandel og så er det enten trådtreff eller husvask.

[-MtG-]

Ok. Har påskefrokost vi også, og ingenting mer:)

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Molle lever i hvertfall:) Resten kan hun få skrive selv når hun får kommet seg litt, har visst veldig vondt i diverse deler av kroppen.

[-MtG-]

Stakkars. Bra hun lever da:)