jentungen på 4,5 ble sendt på rommet....

[MammaCecilie]

Å nei! Jeg tror jeg har blitt skada for livet! Min mor sendte meg masse på rommet når jeg var liten! Haha...

 

Syntes ikke du gjorde noe feil jeg. Datteren din har nok ikke tatt skade av det. Jeg tror nok jeg hadde eksplodert da jeg å.

Folk er så hysteriske om dagen.

Har det ikke blitt folk av dere andre som ble kasta på rommet kanskje?

[-Lane-]

Mener du at denne jenta hadde behov for å bli kastet på rommet sitt av en mor som eksploderte? Uten kveldsmat klokken 17?

Freak me mente neppe at rådene hennes skulle følges til punkt og prikke, men kom vel heller med forslag på andre måter å løse situasjonen på.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg vil vel heller si at det bedre at barnet lærer at voksne også kan frike ut EN GANG I MELLOM - enn å leve i en boble til de blir 18år hvor mor og far er så rolige, velbalanserte og skal snakke lavt og dulle blablabla..

 

Og hvor mange ganger ble ikke jeg beordret i oppveksten: GÅ på rommet ditt og bli der!!!

Vel - jeg ga blanke i mamma og pappa og leste en bok og koste meg.

Og varige men? Neihei...

 

Jenta her var vel så trøtt så hun la seg til å sove.

 

Og en ting til: etter ett bad er det veldig godt å sove - man blir trøtt av et bad.

Er ikke rart hun sovna.

 

imrg kommer hun nok inn på soverommet ditt og sier: Mamma - jeg er sulten! ;o)

Gårsdagen er glemt da.

 

 

[Ulme]

Ja, det vil si at dere tar barn vekk fra situasjoner, akkurat som jeg gjør med mine.

 

Har du gått glipp av noe her?

[du og jeg og vi to]

Skjønner;) Synes bare det er så mye snakk om disse bomullsbarna, og så blir det liksom et argument for å ha dårlig impulskontroll, og nå sikter jeg ikke til ditt innlegg, men tenker meg generelt bare så det er sagt. Dårlig impulskontroll er menneskelig, men ikke en nødvendighet for å unngå å skape bomullsbarn.

 

Jeg var nok selv et rolig og lydig barn, mamma kunne snakke med meg og det var nok - og derfor hadde jeg grått meg i søvn av en slik reaksjon som HI beskriver. Jeg var ikke vant til noe i nærheten i gang, annet enn kanskje: "Hvis du skal være sint og sur så kan du heller være det på rommet ditt, så blir det litt hyggeligere for oss andre", og så kom mamma inn etter noen minutter for å se hvordan det gikk. Og jeg takler både verdens virkeligheter og motgang forbausende bra får jeg høre;) Som du sier, barn er forskjellige, utrolig forskjellige, og de har ulike behov.

[du og jeg og vi to]

Ja, innlegget mitt 00:01 var til PønemorOgPøbelfant

[trippeltopp]

Ja, det kan godt være at jeg har misset et innlegg der i såfall, for jeg har ikke fått med meg det, og det beklager jeg isåfall på det aller sterkeste. Poenget mitt er uansett ganske enkelt - det som funker fint på dine barn, funker kanskje ikke på andre. Og derfor synes jeg det er litt vel bombastisk av deg å hakke på alle andres måter å gjøre ting på. Javel - så er ikke det å sende barna på rommet noe stjerneeksempel, men ingen er perfekt - jeg innrømmer mer enn gjerne at jeg ikke alltid håndterer situasjoner korrekt, fordi jeg der og da er sinna/oppgitt/utslitt alt ettersom. Det MÅ det være rom for. Det må også være lov til å bli sint og frustrert også for foreldre - akkurat som barn skal få lov til å være sinte. Det er ikke fyfy å bli sint! Det er menneskelig, enkelt og greit.

[Ulme]

Jeg blir også sint, for all del, men jeg syns dette tilfellet var litt over kanten av hva som er greit, og HI fikk veldig mye støtte her i denne tråden, noe som tilsier at veldig mange syns det er ok det som skjedde..."det ble da folk av de også" som opplevde dette gjennom barndommen.

 

Skjønner at mange her tror våre barn blir tatt i med silkehansker, det blir de ikke. De blir satt på plass når det trengs, men antageligvis på en mildere og mindre ekstrem måte.

 

Jeg skriker ikke til mine barn, og jeg mener at de derfor ikke skriker så mye til meg heller :-)

 

Barn gjør som du gjør, ikke som du sier, så vær et godt forbilde så langt det lar seg gjøre.

 

Og de som tror de forbereder barna sine godt på livet ved å diktatorisk sende de på rommet med kjeft og smell og uten mat tar sørgelig feil.

 

Jeg gir meg i denne tråden nå, det var moro å diskutere noe annet enn ketolyse og "hjeeeelp"-tråder ;-)

 

Natta!

[Gjest]

Gjort er gjort og spist er spist. Man tar og føler på denne erfaringen og reagerer kanskje annerledes en annen gang. Man kan ikke avtale alt med ungene. Hele oppdragelsen kan ikke basere seg på avtaler. Et barn på 4,5 år vet det er feil/galt å øse vann ut av karet og på gulvet. Hun gjorde det alikevel og hun ble straffet. Ikke sulter hun ihjel i løpet av natten og i morgen er hun sikkert rimelig opplagt til en ny dag. Barnet ba om unskyldning. Barn som gjør dette har som regel lært dette hjemme. Det er fint å be om unskyldning når man gjør noe galt:)

[Elletuppa]

Hjelpes for en tilbakemel og dialog for at et barn på 4,5 ble sendt på rommet.Er selv pedagog og har 4 barn men er å ening med nok er nok.

 

Ser at det visst nok er viktlig om folk er pedagoger eller ikke når de uttaler seg om oppdragelse men som pedagog og mor er det to ganske ulike ting.... Vi bruker å si, som mor oppdrar du med hjerte og som pedagog med hjernen.

 

Syns det er en god måte å si det på , selv om det ikke er svart eller hvitt. Selvsagt går begge ting inn i hverandre.

 

Min erfaring er at mange av de er kritisk og bedre vitende på hvordan andre oppdrar og setter grenser for sitt barn er de som selv gjør en dårligst jobb. Vi ser ofte eksempler på detter i bhg.

 

Hadde jeg sendt min datter på 4,5 på rommet på den måten ville jeg ha snakket med henne om det idag. Fordi at du gjor sånn og sånn, og jeg sånn og sånn så ble jeg sint og så vidre..... forklart henne hva du tenkte og sagt at det er ikke noe som blir vanlig osv

 

Lykke til!