vi som hadde termin i august men mistet??

[Mikkemafian]

Vet hva du mener.. Jeg skulle hatt termin for 3 dager siden, hvis min første lille luring hadde klort seg fast. Kollegaen min er gravid og venter i mars, og det er et mareritt å se den voksende magen!! Og det har ikke blitt lettere siden jeg hadde andre spontanabort i julen. Klarer nesten ikke å være hyggelig mot henne en gang!! Så jeg griner for alt i bilen på vei hjem, blir så fort lei meg hvis jeg får en sleivkommentar, og i dag hadde jeg nesten et sammenbrudd p.g.a. en uhøflig dame på telefonen. Trodde ikke det var mulig å være så sårskinnet jeg... Livet før og etter SA er to helt forskjellige ting...

[Musemor med tre søte små]

Uff, stakkars. Driver også å knekker sammen ved synet at helt små babyer. Det er lov det. Flott at venninnen din er forståelsesfull. Når det kommer til slike ting er man liksom både trist og glad samtidig. Trist for den man mistet og glad for venninnen.

Håper vi alle blir gravide igjen fort.

Lykke til jenter

[lissi33]

Ja det er slitsomt, og ingen som egentlig skjønner hvordan vi har det.

Hvordan tar mannfolka deres det da? Min er tolmodig og trøster og trøster. Tørket noen tårer han nå, men jeg vet han er lei. Har jo blødd og stått i til og fra Ahus i 3-4 uker nå! Det tar jo på han også!

 

 

Jeg sitter hele tiden og tenker at han ikke vil prøve igjen.. enda jeg vet han vil.. så trenger jeg en bekreftelse på det nesten hele tiden. Blitt usikker på alt. Vet han elsker meg og likevel tenker jeg så mange dumme tanker. Føler meg heller ikke særlig attraktiv når jeg rakk å bli småtjukk og oppblåst og vært blodig her i ukesvis.

 

Har blodprosent på 9 og har mistet mye blod, føler meg som en uattraktiv blødene potetsekk/sofagris. Sambo kaller meg bloody Mary.

hehe..

 

Sånn, det var dagens utblåsning!!

[Musemor med tre søte små]

Uff da. Jeg var heldig, bare en omgang med de pillene jeg ikke husker navnet på, kraftig blødning i ca 12 timer (måtte ikke opp på natten å skifte) og så 4-5 dager hvor det blødde bare litt, den siste dagen kom det brått en stor klump, sorry detaljene, og så intet mer. Var på UL og alt var ute.

 

Mannen min er fantastisk oppi alt dette, er der alltid når jeg trenger han, er heller ikke redd for å vise at også han er lei seg. Det er helt klart at han vil prøve igjen etter neste mens.

 

I det hele tatt, her går ting sakt men sikkert fremover, Selv om jeg fremdeles føler meg temmelig tom innvendig

 

Lykke til videre

[MK73]

Uff, ja, jeg skjønner godt hva dere mener.

 

Jeg har egentlig hatt en OK dag på jobb idag (har bare vært der noen få dager siden den siste aborten), hvis man velger å se bort i fra at jeg nesten begynte å gråte i medarbeidersamtalen med sjefen min da... En ting som er garantert å få frem tårene hos meg er når noen viser litt omsorg for meg. Hmm. Ikke veldig profesjonelt...

 

En annen ting: De fleste av dere er tross alt såpass heldige at det er et lyspunkt oppi dette; og det er at dere med stor sannsynlighet blir gravide igjen om ikke veldig lenge. Det er i alle fall noe å holde fast ved når ting blir vanskelig.

 

Det at vi ikke har den luksusen er nesten det verste for oss. Det tok oss 4,5 år med prøving, inkludert 5 prøverørsforsøk, å bli gravide - så ble vi det utrolig nok med tvillinger, for først så å miste den ene og så den andre. Men nå har vi klart det en gang, nå vet vi at vi kan bli gravide, og det er faktisk også luksus - for da er det håp om at vi kan klare det igjen.

 

Nå - nå ble det nok selvmedlidenhet her. Ha en fortsatt fin fredagskveld!

[lissi33]

MK73:

Det er lov å være lei seg og klart man blir ekstra trist når noen viser omsorg. Da syns man litt ekstra synd på seg selv og det er en naturlig reaksjon! Noen ganger er det bare å gråte ut! Få det ut, det hjelper utrolig masse. Jeg gikk en tur en kveld hvor jeg bare gråt/ropte. Det lå som en klump inni meg som måtte ut!!

 

Du har også rett i at vi andre kanskje har lettere å bli gravid enn deg. Det må føles utrolig jævli når man har prøvd så lenge:( Kan ikke forestille meg det, og ja, jeg holder fast på det som en trøst!! Jeg ble fort gravid sist. Nå føler jeg bare at jeg er ødelagt etter alt de har drevet med Håper ikke det stemmer.

 

Men ja dere brukte lang tid, har du også hørt at når man først har vært gravid en gang så blir man det lettere neste gang? Noen blir til og med gravid uten prøverør Da må du bare holde fast i den tanken, dere har klart det!!!! Og dere SKAL klare det igjen!!!!!!! Vi har enda noen år på oss før vi er 40:)

 

Det er så lett for andre å si: ja kroppen rydder opp, den er fantastisk. Ja men den fjernet den sjansen vi hadde der og da til å få et barn, og det gjør vondt!! Kromosonfeil eller ikke! Vondt som bare f...

Men vi kommer over det! Jeg håper vi alle er gravide igjen innen sommeren. Stå på alle, positive tanker gjør at vi kommer oss fortere i form!! Klem til alle!

[J -76]

Lest innleggene deres. Kjenner meg veldig igjen, humøret svinger og tankene raser. Denne uken har jeg imidlertid begynt å få litt håp igjen. Vil bare sende en god klem til dere alle sammen, ta vare på dere selv. Godt med slike forum som dette og ja jeg håper vi snart kan snakkes i et annet forum her på bim. Stor klem

[lissi33]

Måtte bare fortelle dette... jeg satt å leste her inne om noen som ikke fikk mensen tilbake på mndsvis, da jeg bryter ut av meg til sambo: tenk om æ ikkje får mensen igjen!!!!!!!!!!

 

Sida æ har blødd siste mnd pga hjemmeabort og utskrapning og en tur med ambulansen pga styrtblødning så trykker han fra seg på nordlending han selv om han ikke er det:

 

åååååååååååjoda, du som e sååååå flenk å blø!!!

 

hahhahaha.. lenge leve galgenhumor!

[J -76]

Galgenhumor er bra! Tror nok syklusen går seg til jeg, så lenge du ikke hadde masse tull før graviditeten da. Jeg har alltid vært som en klokke på det området så lever i troa på at det går seg til, men spennende! Det nest verste med alt dette (etter å faktisk ha mistet) synes jeg er å vente og ikke vite faktisk når man kan prøve igjen!

[lissi33]

J-76:

Jeg lurer så på om jeg kan telle fra jeg tok hjemmeabort eller om jeg må telle fra utskrapning?

 

Hvis hjemmeabort så skal jeg vel ha mensen nå snart

 

Min mens er som en klokke, og jeg ble gravid kjapt som juling. Har sykluser på 26 dager! Men jeg kan jo ikke prøve igjen siden jeg vet det er mer igjen der Å jeg hater å gå sånn, å vente... å ikke vite!

Jeg føler faktisk akkurat nå at jeg har mensmurringer. Jeg krysser fingrene!!

[J -76]

Vet ikke helt hvem av dem en regner fra, skulle jo tro fra hjemmeaborten, men vet virkelig ikke! Når hadde du hjemmeaborten igjen? Jeg hadde utskrapning 2 januar. Krysser fingre og tær for at mensen snart er på vei :-)

[lissi33]

Jeg tok abortpillen som skal stoppe graviditeten 30 desember, og det er akkurat 26 dager i dag, som er syklusen min.

 

1 nyttårsdag satte jeg cytotec. 8 januar runde to med cytotec og utskrapning 12 januar.

 

Spent om noe skjer. Er godtesjuk og har murring!!

 

[MK73]

Mensen kommer nok snart - og om den ikke gjør det så finnes det hjelp å få. Da jeg var på kontroll på Riksen sa legen at om jeg ikke hadde fått mensen innen 6 uker etter utskrapningen så måtte jeg ta kontakt for å få hjelp til å komme igang.

 

Så det må dere huske på, men mest sannsynlig kommer mensen snart :-) For meg tok det 5 uker. Den ble litt kortere enn normalt, men det er kanskje ikke så rart etter utskraping og to runder med Cytotec - det var sikkert ikke så mye igjen der inne.

[MK73]

Hei, lissi, og takk for fine ord. Du har jo rett!

 

...dessuten er jeg helt sikker på at du er i orden, det tar bare litt tid for kroppen å komme seg. Den har jo vært gjennom litt av en prøvelse, spesielt i ditt tilfelle.

[lissi33]

Nei, Mk73, jeg var på ultralyd forrige mandag, blødde som en gris å ble innlagt på Ahus. Påvisst rester! Så jeg kan ikke bli gravid før dette kommer ut. Aner ikke hvor langt tid det tar, eller om det kommer ut av seg selv.

[lioness*]

Ååååååååå så godt det var å lese denne tråden. Jeg har følt meg helt på siden av meg selv siden jeg mistet i MA 19. desember. Det er altså ikke bare meg.... jeg har vært deppa, trist, rasende, sliten og nedkjørt. Alt på en gang. Mannen min har ikke helt forståelse for hvor tøft det var å miste for meg, han er veldig på at vi bare skal tenke positivt. Jeg henger ikke helt med der. Skulle hatt termin 31. juli 2009... gledet med sånn til en deilig liten sommerbaby!! Har prøvd forgjeves i to år og det gjør jo ikke tapet noe mindre kan du si.

 

MK73 - det var veldig trist at du mistet tvillingene dine. Jeg har lest en del av innleggene dine tidligere og ble glad da jeg så at dere hadde lykkes med to små gullegg. Det er uendelig trist å måtte gå på med friskt mot etter et slikt slag!

 

Anneman - jeg kjenner igjen det du opplevde ift å teste positivt etter å ha mistet .Jeg tok en g-test 2 uker etter MA (8+4, gikk til priv. ultralyd pga dårlig magefølelse..) - og den var knall positiv fremdeles. El-testen likeså. Jeg ble såpass sur at jeg ikke har giddet å teste igjen etterpå.

 

Julen og januar har begge vært nokså kjipe, jeg sliter med å finne igjen motet og optimismen men det går seg vel til. Det var veldig deilig å finne denne tråden hvor jeg kjenner at jeg plutselig er helt normal (mtp følelsesmessige reaksjoner) og at flere dessverre deler den samme erfaringen.

 

Nå har vi forresten startet opp med AIH, så det er jo noe å se fram til. Litt hjelp kan jo gjøre susen.

[MK73]

Uff, jeg skjønner at du er frustrert. Det jeg mente var at du ikke er ødelagt "for godt". Når restene kommer ut, og det kommer de til å gjøre, så er du klar igjen, så når kroppen tar til vett ;-) så går det rette veien.

 

Har du avtalt noe med legene om hvor lenge du skal vente på at kroppen skal ordne opp selv?

[Rotte-mamma]

Kjempe flott tråd! Termin ville vært 23 August. Mistet i uke 5 så skjedde heldigvis tidlig. Fikk akkurat tid til å glede oss litt....Men nå er vi ved friskt mot, og prøver igjen,begynte å logge meg inn igjen for noen dager siden. Håper det går fort neste gang også. Men et spørsmål: Føler dere at dere har gitt opp ide'en på en baby? Merker jeg har blitt plantet godt tilbake i jorden og tenker litt mer steg for steg nå enn hva jeg gjorde da vi startet å prøve om dere forstår? Lykke til alle sammen, så satser vi på å gå med høye mager inn i sommer månedene:-)

 

Klem til alle prøvere fra meg!

[Mikkemafian]

Vi har ikke gitt opp tanken på baby, nei.. Mistet for andre gang i julen og ble bare mer oppsatt på å lykkes!! Før eller senere må det gå bra igjen. Er jo selvfølgelig vettskremt med tanken på å teste positivt igjen og tenker at jeg ikke orker å gå gjennom det samme en gang til.... Men vil ha flere barn, så da har man jo ikke så mye valg. Venter på mensen nå, det er 5 uker siden på onsdag. Forrige gang kom mensen tilbake etter 5 uker, så jeg håper ikke det tar lenger tid enn det, hvis ikke det er en annen grunn tl det da;) Vi startet prøvingen med en gang jeg sluttet å blø og har testet positivt, men er usikker på om det er rester etter forrige svangerskap eller starten på et nytt..... Må bare komme meg til legen, men det er ikke like lett å få til. Dessuten er jeg litt redd for at det skal vise seg at det er rester, og at jeg kommer til å føle meg som en komplett idiot!!!

Lykke til du også rottemamma:)

[J -76]

Heisann vi har heller ikke gitt opp tanken, og kommer til å prøve igjen etter en mens, synes bare ventetiden er laaaaaang.

[anneman]

Hei igjen.

 

Nå måtte eg innpå her igjen...en blir litt satt ut når en har vært gjennom det vi alle her har vært gjennom. Tiltaksløs etc.

Vi har ikke gitt opp tanken på baby men eg merker at lufta har gått litt ut av meg, tror grunnen for at eg vegrer meg litt er redselen for å oppleve det på nytt.

Føler at alle andre er gravide rundt meg og tv viser hele tiden gravide mager og fødsler for tida...merkelig. Samboeren min går nesten på lyktestolper bare han ser en barnevogn...sist det skjedde ble eg irritert og sa til han at det sårer meg.

Eg lurer på en ting..Ka er alderen til dere inne her og har dere barn fra før...hvis eg kan spør om det??

Stor klem

[lissi33]

J-76: ååååå var det du mente... hehe.. nei jeg håper jo at alt er bra, gleder meg bare til å få diagnoen friskmeldt.

 

Kan jo ikke gi opp å prøve igjen nei, har jo ingen barn så vil jo gjerne ha, selv om jeg kommer til å være nervøs så det holder... huff...

Men kanskje vi takler det bedre neste gang, om det skjer igjen?

[MK73]

Heisan!

 

Nei, etter snart 5 år med prøving og 5 prøverørsforsøk ble jeg endelig gravid i høst - så gi opp nå?? Nei, vi fortsetter :-)

[MK73]

Hei, Anneman.

 

Jeg blir 36 til sommeren, og vi har dessverre ingen barn fra før.

[lissi33]

Jeg blir 34 om to uker og vi har ingen barn fra før. Ble gravid på omtrent første forsøk og det er trøsta nå! Neste gang så håper jeg den sitter.

 

Må bare få mensen først, men ser ut som den tar seg god tid!

Har rester som må ut før jeg kan prøve igjen

 

Hater å gå sånn å vente.. føler ikke at det er vits å stå opp om morran lenger siden jeg ikke er gravid lenger. Sykemeldt på ubestemt tid.