Gutt nr 2 - skuffa

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

Den over var ment til *Nøtt*

[FruMamma med nr 2]

Kan vi ikke bare respektere at vi er forskjellige og tenker og føler forskjellig?? Trenger ikke å hakke å rakke ned på folk av den grunn. Vi er forskjellige så respekter det.

 

 

[ღminmaibabyღ]

Har sittet å lest alle svarene som har kommet inn, og jeg sitter igjen med den samme følelsen som jeg nesten bestandig gjør når jeg leser trådene som er lagt ut.

Her skal man holde tunga rett i munnen, være helt perfekt og for all del ikke komme med noe som ikke går under det som er normalt. Jeg gidder ikke å skrive noe her som regel, for her blir man angrepet fra alle kanter. Mange av dere er oppegående kvinner som greier å respektere andre sine følelser og sette pris på at vi alle er forskjellige, mens resten virker det som holder sin egen selvfølelse i hevd ved å rakke ned på andre.

 

Er det slik vi vil at disse sidene skal være? jeg bare spør. Jeg regner med at man kan formidle at man er uenig i meninger uten å være elefant i glasshus. For det er ikke det jeg mener at vi skal sitte å stryke hverandre med hårene hele tiden, men mye av det som er skrevet inne her er rett å slett bare idioti.

 

Og for all del vit at nå har ikke jeg sittet med ordboka ved siden av meg, for gud bedre det er mange inne her som har greie på rettskriving, så på forhånd beklager for alle skrivefeil jeg evt måtte ha!

 

Og til deg som startet denne diskusjonen vil jeg bare si at jeg beundrer motet ditt, jeg tør ikke.................................

[Gjest]

Selvfølgelig må det være lov å et øyeblikk bli skuffet over kjønnet.

Det er ikke barnet sitt man er skuffet over, ei heller det at man er gravid ... det man er skuffet over er vel en forestilling man ikke får oppleve.

 

Jeg venter min andre gutt (og siste barn) nå. Og da jeg fant ut at jeg var gravid håpet jeg jo litt at det skulle være ei jente. Jeg er lykkelig over barnet, glad for kjønnet og vet jeg kommer til å elske barnet over alt på jord. Jeg har en gutt fra før som er verdens herligste, og å få en til av den sorten er jo helt utrolig heldig.

Samtidig er det litt sårt å ikke skulle få oppleve å ha en datter. Ikke få de opplevelsene jeg ser for meg at en mor og datter deler osv.

 

Så, jeg er ikke skuffet over sønnen(e) mine, men litt trist for aldri å få oppleve å få en datter. Dette må folk klare å skille mellom i en slik diskusjon.

 

Jeg ble på toppen av det hele skuffet da jeg fant ut at jeg var gravid denne gangen. Fikk positiv test siste dagen i permisjon med første gutten min som følge av at spiralen ikke gjorde jobben sin. Jeg hadde ingen som helst planer om flere barn (i hvertfall ikke på mange år enda), jeg ville nyte det barnet jeg hadde og gi ham alt det beste jeg kunne.

Jeg hadde lyst til å skikkelig få prøvd meg i jobben min (som jeg måtte ha mammaperm fra etter kun 9 mnd i jobben). Jeg ville være en herlig liten familie på 3.

I stedet ble det to tette som jeg ikke hadde ønsket meg. En slitsom graviditet, en sønn som må dele oppmerksomheten med en lillebror alt for tidlig osv.

 

Jeg er ikke lei meg for at jeg kan få barn, og synes oppriktig synd på dem som ikke klarer å bli gravide. Men deres sorg over ikke å få barn skal ikke være retningsgivende for andres følelser rundt ev. skuffelser i graviditeten. Det er ikke bare én måte å leve livet på ... der noen blir skuffet over å ikke få barn kan andre (med like stor rett) bli skuffet over å uplanlagt bli gravide, eller skuffet over ikke å få oppfylt drømmen om en datter eller sønn.

 

Skjerpings, damer. Det er ikke snakk om å være skuffet over barnet sitt, men å synes det er tungt å gi slipp på en drøm!

 

Klem fra (etterhvert) lykkelig mor til to høyt elskede sønner.

[Fått gutt nr 3 :)]

Jeg har 3 gutter og er super fornøyd med d og har heller ikke tenkt til å få flere. Alle har rett til å mene og føle hva de vil, men synes d er litt synd at man skal bli skuffet over noe som tilhører deg og er ett lite mirakel, uansett kjønn.

Jeg ble kjempe lei maset om at den 3 sikkert var jente, jeg hadde selv en gutte følelse og like glad for d.

Man vil jo ha akkurat den babyen som kommer allikevel og da er han eller hun den skjønneste på jord.

Det er det du vil føle når barnet ditt kommer