Gutt nr 2 - skuffa

[Eplejuice Fødeklar]

Dere holder på enda ja.

 

Hva er det som driver dere til å skrive innlegg på innlegg på innlegg på innlegg om hvor forferlige mennesker å dårlige foreldre disse som blir skuffet er?

Seriøst, jeg håper noen kan forklare meg hva som er så utorlig viktig med å å poengtert at du er et bedre og mere voksent menneske enn de som har blitt litt skuffet og hvorfor du vil bli en bedre mor, eventuelt hvorfor det er så viktig å påpeke at noen er et umodent menneske fordi de blir skuffet?

Jeg skjønner det virkelig ikke, så håper noen kan gi meg et godt svar på dette.

 

 

Håper noen tar seg tid til å forklare det for meg, for jeg skjønner det ikke.

 

 

[Grigri m/3 gutter]

Skjønner hva du mener. Jeg også har en gutt fra før, og denne graviditeten skulle bli den siste, så jeg krysset fingrene ekstra for jente. På første UL sa de at det ble tvillinger, da tenkte jeg at det doblet sjansen for å få en jente! Neste UL sa de at det var en jente og en gutt, og jeg ble kjempeglad. Uka etter så hun to gutter, og da ble jeg skuffet, men det er over nå.

 

Førstemann var også jente i 1 mnd før de så at han hadde tutt. Da også ble jeg skuffet, jeg hadde jo vendt meg til tanken om at det var en person og det var en jente der inne. Jeg mistet på en måte den personen da og måtte bli kjent med en ny en.

 

jeg tenker som så at OK, så får jeg aldri en person i huset som er fra samme planet som meg, som kan bidra med sine jenteluner i tillegg til meg. Jeg er oppvokst i et hjem med bare kvinnfolk omtrent, og jeg føler meg temmelig "utafor" med bare karer, men så slipper jeg vel gressklipping og vedbæring så lenge jeg lever.

[nimmi]

Jeg skjønner det ikke slik at HI er skuffet over barnet i magen. Det handler om at vi mennesker tolker og konstruerer verden rundt oss i relasjon med andre, og dermed har noen forventninger og forståelse av verden rundt oss. Vi danner oss indre bilder. Og som mødre ser vi vel ofte for oss hvordan familien vår ser ut og hva vi gjør og sier o.l Og mange forestiller seg da natrulig kanskje en jente og en gutt osv.

 

Hi har altså en FORESTILLING om sitt eget liv, og så får hun en beskjed som fører til at denne forestillingen må endres. Ordet skuffet blir brukt, men jeg ser det som en beskrivelse av en følelse der og da over en tenkt situasjon som ikke blir til virkelighet.

 

Ja det er mye elendighet i verden og mange som sliter med å få familie. Mange store perspektiver over hvor heldige vi er. Men livet leves også i det små og det er menneskelig og voksent å sette ord på tanker og følelser man har her og nå. Ting trenger ikke skrives i stein og stå for alltid.

 

 

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

Huff, ja d er virkelig grusomt at "vi andre" har andre tanker og følelser om dette.....

 

[birrisj05.02.09]

Dere har tanker som dømmer oss nedenom og hjem, derfor..

[Lotteliten85*Fødeklar*]

Synes mange av innleggene her innpå var alvorlig på kanten! Derfor skrev eg ett inlegg som var litt på spissen fra mitt stå sted og det må da jeg få lov til,nett som dere tar dere rett til det!!Men møte meg selv i døren..HAHA alvorlig talt! Synes birrisj05.02.09 og lypsyl har gode innlegg.Å jeg tar poengene deres,skjønner hva de mener,uten at jeg kan se at det er noe å blåse seg opp over,å ville gi de min støtte i det!

Noen av dere går faktisk så langt at dere påpeker at enkelte følelser rett og slett ikke er lov eller normalt å føle,Da lurer jeg på : HVOR har dere funnet ut at hva som er normalt å føle?? Hadde det vert mulig å delt dette med oss?? Slik at vi kan begynne å sette oss inni hva som er lov å ikke lov???Hallo!! Dere spør dere selv hva slags folk som er innpå her osv hvor krenkene er ikke det? Jeg mener i alle fall at de sier mer om dere enn om oss...

Snakk om å ikke kunne akseptere at vi alle faktisk er forsjellige,med forsjellige meninger! Det er faktisk bare det en prøver å få dere til å forstå,at andre kan oppleve ting forsjellig fra dere selv...selv om det er tydeligvis er himla vanskelig å forstå for enkelte..verden dreier seg ikke kun rundt dere vettu...

[*Trollmor* fikk en gutt <3]

Jeg har "Ole, Dole" og hvis ikke noe skjærer seg nå så kommer "Doffen" 8 april Eneste forskjellen er at mine egentlig heter noe annet har ikke nebb svømmeføtter å fjær svans. så er det tre år mellom hvert barn. 03-06-09

 

Så heldig er jeg Og tenk hvor billig da. alle klær som jeg har tatt vare på passer i farge og alt og det

 

Skuffet jeg.. Nei det skal jeg love dere, den tanken har ikke streifet meg en gang.

[Faylinn]

Oi, her var det mange selvgode mennesker som ikke har vært skuffet over kjønn og som bare må få sagt det. Enda HI spurte om noen hadde det som henne, ikke om noen hadde lyst til å spy edder og galle. :-)

 

Men dere som mener det ikke er lov å være skuffet over kjønn, de fleste mener det er lov å være skuffet over at barnet ikke er friskt! Det er hvert fall det flere skriver "så lenge barnet er friskt skal man ikke være skuffet". Så hvis du oppdager at du har barn med downs, klumpfot, ingen armer, hjertefeil etc, da har du lov på dette forumet til å bli skuffet. Hvor lenge? Så hyggelig for de syke barna da. Mye bedre enn for den gutten som mammaen i noen minutter eller timer var litt skuffet over men allikevel gledet seg til umiddelbart. Det syke barnet, spes de med downs, blir i 85% av tilfellene fjernet / drept.

 

Tenk litt gjennom hva dere skriver.

[birrisj05.02.09]

Takk og amen

Du utfylte meg bra der!

[BabyBlue]

Jeg blir faktisk mest provosert over de som skriver...håp at barnet ditt blir frisk. Hva med oss som ikke har friske barn da,som må gå gjennom operasjon på operasjon??

Jeg har et barn jeg har gjennomgått myyyye med...å jeg elsker det over alt på jord. Hva om jeg får et sykt barn til, jeg vil elske det like høyt som du elsker ditt friske!!!!! Noe så tåpelig å skrive, tenk dere litt om før dere skriver sånt, og tenk på oss som ikke får velskapte barn!!

Jeg har en gutt, og jeg ønsker meg ei jente unasett om det blir friskt eller ikke!!!!

[Mor til gutter og en prinsesse]

Dette blir vel litt sneversynt....

 

Ingen her inne som har antydet at barnet de kommer til å få er en skuffelse! Kjære vene, det går da ikke an å ta helt av fordi noen lufter tankene sine...

 

Hadde noen skrevet et innlegg om barnet de hadde fått var en skuffelse fordi de fikk en gutt og ønsket seg en jente eller omvendt, og kledt gutten i kjoler i protest så hadde jeg skjønt at folk hadde reagert - hehe,

men les godt hva som skrives før dere dømmer folk nord og ned.

 

Jeg har to gutter i fra før og det hadde sikkert vært gøy med en jente (yngstegutten ønsket seg såååå en lillesøster som han kunne pynte med masse fine rosa klær!! Han er nettopp fyllt 7), men selvfølgelig er en gutt like velkommen som en jente :0)

 

 

 

[Mor til gutter og en prinsesse]

Er vel heller dere som er så hormonelle at jeg blir helt full av latter som er litt spesielle om dagen - hehe :0)

 

Mulig det er hormoner (håper det) og at dere ikke flyr i taket hver gang noen føler litt annerledes enn dere selv gjør.

Stakkars mannen deres om han kommer til å si eller gjøre noe som ikke faller helt i smak en av disse dagene... Eller så er vel det område helt perfekt også hos dere.... :0)

 

Stå på dere som tør å være ærlige både mot dere selv og andre... Er helt sikker på at dere kommer til å bli enda mer fantastiske mødre og kommer til elske barna deres uforbeholdent selv om dere har kjent et lite snev av følelser dere vet er et lite blaff og som går over like fort som det kom.

 

For det er nemlig det som er hele diskusjonen her inne - ikke at folk har lyst å velge bort barnet sitt fordi det er av feil kjønn!!!!

 

 

[3 prinser prinsesse på vei]

ENDELIG!!! det poenget der har jeg tenkt på hver gang noen opphøyer seg selv med å glefse av seg til de som kanskje ønsket seg en gutt og fikk jente eller omvendt. Når de bruker argumenter som: du skal være glad barnet ditt blir friskt!!!! Det vil jo si at de hadde blitt skuffet om barnet ikke var som det skulle, og da er de jo når alt kommer til alt like "dårlige" mennesker som de de irresetter ved at de ønsker seg ett friskt barn fremfor et sykt!!

 

Utrolig provoserende at folk skal opphøye seg selv og komme med usaklige kommentarer. Man skal ikke dømme, plutselig møter man seg selv i døren. Da er det bedre å tenke sitt og holde det for seg selv og feie for egen dør først.

[Streken09]

Hei alle jenter! ;-) Jeg har nå lest alle innleggene og det er mange meninger som gjerne vil bli hørt..Og det synes jeg er bra.. Selv har jeg ikke tenkt å kommentere de innleggene negativt eller positivt, da jeg ikke har noe rett til å bestemme eller endre andres meninger eller erfaringer.. Folk sitter med forskjellig kunnskaper og erfaring og det må man bare respektere.. Vil egentlig bar si gled dere jenter, tenk på alt det positive man har i vente. Barn er det mest fantastiske som finnes på denne jorda... ;-) De enkle små menneskene, som alltid ser lyst på livet, uansett forutsetnig, og som kan glede andre uten å kreve noe tilbake.. Vi har mye å lære av barna. Nyt svangerskapet og plei dere selv! ;-)

 

Klem ;-)

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

Jeg kan ikke forstå, hvorfor mine følelser i forhold til dette, skal være mindre viktige enn HI sine?? fordi d er "hennes tråd" ?? virker som om d KUN er de som er enige i og kjenner seg igjen i HI's ("normale") følelser som har "lov" til å svare / gi en respons på denne tråden...?

 

så å si at "vi andre" er forutinntatt og ikke åpne for andres tanker og følelser, er vel egentlig å møte seg selv litt i døra -for "dere" .. ??

 

mistforstå meg riktig; HI og hvemsomhelst kan føle og tenke akkurat d som passer dem, for min del. MEN; jeg har da lov å ha tanker og meninger rundt de følelsene jeg å; så lenge de legges ut på en tråd her....

 

å ønske seg et bestemt kjønn fordi man har noe annet fra før, og la den evtentuelle skuffelsen over at dette ønsket ikke går i oppfyllelse, jah, -d syns jeg er merkelig....-ikke normalt! at noen har slike "problemer", -eller lager seg slike "problemer" er for meg uforstålig.

 

Desverre!

 

 

 

 

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

rettelse....

 

å ønske seg et bestemt kjønn fordi man har noe annet fra før, og la den evtentuelle skuffelsen over at dette ønsket ikke går i oppfyllelse 'ødelegge svangeskapet', jah, -d syns jeg er merkelig....-ikke normalt! at noen har slike "problemer", -eller lager seg slike "problemer" er for meg uforstålig.

 

 

[Nøtt]

Jeg har også en ting til jeg har lyst til å si. Når man sier at man skal være glad barnet er friskt, så er ikke det ensbetydende med at man blir _skuffa_ om barnet skulle være sykt, ha downs ol.!! Regner med at folk som oppdager sykdommer hos barnet går gjennom en sorg/krise, som riktignok i de fleste tilfeller blir bearbeidet slik at man etterhvert lærer seg å leve med det. Det handler ikke om å være skuffa over disse barna. Og jeg tror alle foreldre til syke barn synes at foreldre til friske barn bør være takknemlige over at barna er friske.

 

Jeg synes faktisk det er skikkelig utakknemlig å føle skuffelse over barnets kjønn. Dere sier dere ikke kan styre følelsene deres. Men hva forårsaker slike følelser? Jeg kan ikke fatte hvorfor noen setter seg selv i situasjonen der de opplever å bli skuffa over barnets kjønn. Dette kunne enkelt forhindres ved å ha et realistisk syn på graviditeten og være bevisst på at kjønn ikke er noe man kan styre. Så utrolig dumt det er å lage seg forestillinger om kjønn!! Hva er det godt for? Kan dere ikke styre disse forestillingene heller?

 

 

[birrisj05.02.09]

Jeg følte meg skuffa - i noen få dager - og jeg føler meg likevel ikke utakknemlig, nettopp fordi det ikke er sånn at jeg IKKE ønsker meg gutt, jeg bare ønsker meg jente mest, og det er ikke ensbetydende med at jeg ikke hadde elska gutten like mye som ei jente!

Du kan jo faktisk ikke komme å påstå at når man er gravid for første gang - så har man IKKE massevis av drømmer, tanker og forventninger.. det er jo noe alle har!

Jeg sier ikke at jeg ikke kan styre følelsene mine - men akkurat DA kunne jeg ikke skyve unna den følelsen, uansett hvor mye jeg ville. Å det er ikke sånn at jeg har "satt meg inn i den situasjonen" på den måten du tenker. Jeg har jo for faen ikke gjort det med vilje! Og hva er et realistisk syn på graviditeten? Selvfølgelig skal man være glad i barnet uansett hvordan det blir - og det blir man jo! Så skjønner ikke helt hvor du vil, for selv om jeg har opplevd den skuffelsen, så kommer jeg til å elske det barnet UANSETT!

Har du mange barn selv Nøtt? Kan du påstå at du ALDRI hadde noe som helst forventninger, ønsker, drømmer og tanker da du ble gravid for første gang? Har jeg ingen tro på!

Jeg er jo bevisst på at kjønn ikke kan styres, selvfølgelig vet jeg det. Jeg ønsker ikke å styre det heller, men drømmene kan ingen ta fra meg likevel!

Jeg må le litt av alt, og begynner å bli litt lei av å diskutere og forsvare meg selv.. gutten min ville aldri merka at jeg var skuffa i noen dager, for det hadde ikke forandra en dritt i forhold til følelsene mine for mitt eget barn!

 

 

[bebis*i*magen]

Har lest alle innlegg. Forstår at de som har hatt vansker med å få barn kan reagere på mitt innlegg, og har full respekt for det.

 

MEN, å kalle andre voksne mennesker egoistiske, umodne og be dem bli voksne før de får barn, fordi de har hatt andre tanker enn en selv, sier vel sitt om dem som personer. Kan, dersom jeg setter det på spissen, si med samme mynt tilbake: at jeg håper dere legger fra dere fordommene deres og lærer dere å behandle andre som dere selv ønsker å bli behandlet, før dere får barn. Håper ikke dere lærer deres barn å være fordomsfulle mot mennesker som tenker anderledes enn dere. Barn tar etter sine foreldre, og for meg er det veldig viktig å lære min sønn å være åpen og ikke dømme mennesker fordi de ikke er som en selv....

 

Foreslår å legge tråden død her, og finne noe nytt å diskutere??:-)

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Denne tråden er et bevis i seg selv om at det både er normalt å bygge forventninger (som kanskje blir knust), og å ikke gjøre det.

 

Det er uansett hvilken "side" dere står på dumt å måtte forsvare sine egne ikke valgte eller ikke eksisterende følelser, og å tråkke på andres.

 

Bare en liten statement of the obvious fra meg her, men virker som det behøvs. Synes hele tråden ble tatt laaaangt ut av perspektiv fra begynnelsen av.

 

 

[♥ DAME]

Måtte jo seff skrive jeg også, hehe.

 

Jeg er så enig med deg birrisj05.02.09.

 

Jeg er nå gravid med første(mann) og både jeg og mannen min har på følelsen at det blir en gutt. Det er jo siden jeg ikke har vært kvalm osv... MEN, jeg har sagt til mannen min at han ikke må henge seg så alfor mye oppi at det blir en gutt, for kanskje han blir "skuffet" et lite øyeblikk. Men om det blir jente kommer vi til å elske barnet så vanvittig mye. Vi har så mye kjærlighet å gi, uansett om det blir jente eller gutt.

 

Så saken er jo det at det er nesten litt "farlig" å henge seg opp i det man tror det blir, for man tenker jo på navn, farger på barnerom, farge på klær, hva man skal lære barnet (fotball eller ballett), og den dagen man tar UL og det blir ett annet kjønn, så blir man jo litt paff eller skuffet. Men det går nok utrolig fort over tenker jeg )

[birrisj05.02.09]

Slapp av, dere slipper meg fra i morgen av, da flytter jeg til 3. trimester

[Nøtt]

Klart man har mange drømmer, tanker og forventninger, men mitt poeng er at man bør legge vekk forventningene man har om kjønn. Et realistisk syn på graviditeten er at det er 50/50 om man får gutt eller jente, og forholde seg til det! Det ER dumt å sette seg i en situasjon hvor man opplever å blir skuffa over kjønnet, og det er jo nettopp det man gjør når man tillater seg selv å ha forventninger om kjønn. Regner ikke med denne skuffelsen er god å kjenne på?

 

Nei, jeg har ikke barn fra før, og vi slet lenge før vi klarte å bli gravide. Den satt på 3. prøverørsforsøk. Kanskje jeg er preget av dette, for jeg er så utrolig takknemlig for at jeg er gravid, at slikt som kjønn blir utrolig smålig å engang tenke på.

[birrisj05.02.09]

Nøtt: du er jo i en litt annen situasjon enn meg da, som bare plutselig var gravid uten å vite noe før 5 uker var gått.. men det med å bygge opp forventninger - de kommer helt automatisk, og jeg kunne jo ikke vite at jeg skulle bli skuffa. Jeg visste ikke at folk ble skuffa for sånt, og ble ganske skremt da jeg ble det. Heldigvis har jeg lest om flere her inne, og da den følelsen forsvant noen dager etter, så følte jeg meg ikke lenger dårlig fordi jeg ikke greide å "glede meg fullt ut" over barnet mitt.

Man kan jo gnåle så mye man vil om at man bør ha et realistisk syn på graviditeten - men det er faktisk ikke alle som er i din situasjon. Og jeg må innrømme at hadde jeg vært det - så hadde nok fokuset vært noe helt annet. Ønsket om å kunne få et egen barn ville vært så sterkt at det kanskje hadde overrumpla alle andre følelser.. betyr ikke at jeg ikke gleder med like mye som deg, men jeg hadde litt andre forutsetninger, og litt andre tanker enn deg..

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

d er faktisk født ca 106 gutter per 100 jente...

 

er helt enig med deg!! så bra at spiren sitter da!! grattis