Gutt nr 2 - skuffa

[bebis*i*magen]

Var på ultralyd idag og fikk konstantert enda en gutt... vet jeg vil bli like glad i den nye babyen når den kommer, som jeg er i sønnen vår på 2 år. Men må likevel innrømme at jeg ble skuffa. "Er jeg en gutt-føde-maskin? Vil jeg noen gang kunne få en liten jente?" er tanker som surrer i hodet mitt. Noen andre som har det som meg?

[Gjest]

Ja du er ikke alene om det følelsen av å være skuffet!

Jeg ble utrolig skuffet når de sa jente....

Er ennå ikke 100% sikker på kjønn, så det kan jo slå begge veier!

[mor til 2 prinsesser.]

Gratulerer med en frisk gutt i magen:-). Kanskje det hadde vært kjekt med en jente også, men tenk så kjekt de to tette brødrene kommer til å få det sammen. Og praktisk er det også:-).

Jeg venter selv en gutt i april og jeg gleder meg masse til det:-)

[Kristinanutten]

Husk at det er mannen som avgjør kjønnet med sine små spermier!

[hoppetihei]

Forstår deg veldig godt. Jge har to gutter fra før og vet ikke enda kjønnet på nestemann. Kjenner at jeg virkelig har lyst på jenta nå:-)

Hvis ikke, så tror jeg guttene syns det hadde vært kjekt med en bror til:-)

[Storebror & Lillesøster]

Men kan ikke dere to bare bytte da,siden den som vil ha jente får gutt og omvendt....? Bare tulla.

 

Jeg har gutt og ja det hadde vært gøy med en jente så klart,men så lenge jeg får en frisk velskapt unge så kan det være jente eller gutt for meg,har ingen følelse for hvilket kjønn det er denne gangen,tør vel kanskje ikke tro noe siden jeg sist var BOMBE sikker på at det var jente så var det ikke det,ble et lite sjokk på UL og måtte omstille seg og man danner seg jo et blide og snakker om navn så alt ble liksom en litt rart,det var visst en an unge der inne det var ikke den jeg trodde.

 

Så denne gangen venter jeg og ser.

Sjønner følelsen litt samtidig som vi må være glade at vi kan få barn og at de er friske.

[Gjest leelu25 nr.2 er ei jente :)]

Ja det er forståelig. Lett for oss andre å si at bare vær glad ungen er velskapt osv. Det må være lov å ønske seg enten det ene eller det andre.

Vi har en gutt på 2 år og babyen i magen er siste planlagte barnet hos oss. Derfor var det ekstra stas at det var ei jente. Trodde ikke helt på jordmora så bestilte meg en ekstra ultralyd bare for å få bekreftet det av enda en lege og joda, der så man kjønnslepper og alt.

 

Jeg var igrunn innstilt på gutt siden både vi, søsteren til mannen min og broren til mannen min har fått gutter i henholdsvis 2006, 2007 og nå i 2008.

som andre sier over her, tenk hvor godt de gutta kommer til å leke sammen og hvor nært forhold de kommer til å få.

De får helt sikkert felles venner med tiden også.

[Faylinn]

Jeg venter også gutt nr 2, men var vel bare skuffa i et minutt. Jeg ser det mye fra sønnen min sin side. Selv om jeg har et godt forhold til min bror, så tror jeg sjansen en noe større for at de leker bedre sammen i barndommen og har stor glede av hverandre i voksenlivet når de er samme kjønn. Men noen garanti er det absolutt ikke!

 

På samme måte er det heller ingen garanti at du ville fått et godt forhold til en evnt datter. Jeg vet ikke helt hva du forventer av en datter siden det er det du (og mange andre) ønsker seg, men dere kan jo ikke forvente at dere for noe mer nært forhold med en jente eller en gutt? Majoriteten av jenter er mer villig til å prate om følelser enn gutter, men er det derfor du vil ha jente? Prøv å tenk gjennom litt hvorfor du er skuffa, og se om det kanskje ikke har så mye å si allikevel.

 

 

[lillegull80]

Skjønner at første reaksjonen din var å være skuffet når du hadde håpet på en liten jente, men du må bare tenke på hvor fantastisk det blir med to gutter! Jeg har to tette gutter og nå en liten jentebaby i magen og det er fantastisk at jeg skulle få oppleve det også. Men jeg må si at de to første guttene våre har en utrolig glede av hverandre fordi de er samme kjønn. De leker med det samme (biler, gravemaskiner, tog etc) og er skikkelige "gutte-gutter". Jeg har flere venninner som har en av hver og de barna har faktisk ikke like stor glede av hverandre fordi han liker gutte"greier" og hun liker rosa. Jeg syntes faktisk det er litt egoistisk å tenke at man vil ha en av hver fordi barna får mer glede av hverandre når de er små og er samme kjønn. Sikkert ikke alltid men størsteparten har det slik. Broren min har en av hver og nå som de er 10 og 7 så er de jo såååå forskjellige. Han går på fotballtrening og syntes alt er kult, mens hun går på balletten og syntes alt rosa er fiiiint, mens gutter bare er slemme.

Tenk på at du skal bli verdens beste gutte-mamma som får et nært og kjærlig forhold til sine små gutter. Gutter elsker mammaen sin vet du

Lykke til

[birrisj05.02.09]

Det er HELT normalt og helt vanlig å bli skuffa over kjønn. Man har jo ønsker og tanker om det på forhånd, og sånn som jeg - jeg innstilte meg på at jeg ville ha jente (har bare guttesøsken, alle minste i nærmeste slekta er gutter, sambo har et barn fra tidligere forhold - en gutt osv) pluss at jeg er jente selv - og liksom automatisk lyst til å gi ei jente alt det jeg selv ønska meg når jeg var lita.. Ville ikke ha ei skikkelig prinsesse, men ei jente jeg likevel kan kjøpe kjoler til, pynte håret på osv.. fordi jeg selv er jente og har hatt akkurat samme interessene.. så jeg må ærlig innrømme, jeg ble kjempeskuffa når jeg fikk vite at det mest sannsynlig var en gutt i magen min.. gikk noen dager, kanskje ei uke eller to, så begynte disse følelsene å forsvinne, og jeg begynte å glede meg over "gutten".. men i ettertid viser det seg at det mest sannsynlig er jente likevel, og det gjør jo absolutt ikke noe Alle har bestandig gjetta at de tror jeg bærer på jente, så har liksom innstilt meg på det, ikke med vilje selvfølgelig, men blir jo bare sånn i hodet.. Men jeg vet ikke helt sikkert - og jeg kommer til å elske det barnet uansett hvordan det er..

Og det er jeg sikker på at du også kommer til å gjøre! Ikke føl deg som ei dårlig mor fordi du er skuffa, det kommer til å gå over..

 

[godiva med 3 gull]

Og jeg er VELDIG uenige med dere "alle".

Kan faktisk ikke fatte at det er mulig å bli skuffet pga kjønn. Mye kan man bli skuffet over her i verden, men at man får gutt nr 2 eller jente nr 2 er helt uforståelig. Regner med de fleste vet at det ikke kan bestilles.

Jeg venter nr 3 nå, og har 2 jenter fra før. Det kunne ikke falle meg inn å bli skuffet over jente nr 3. Blir like fornøyd uansett kjønn.

Kjent jeg ble litt provosert .

 

[megh]

Kanskje noen blir sinte for dette.

Men det er ikke lov å bli skuffet for kjønnet altså. Vet dere ikke hvor mange som sliter med å få barn.

Dere skal egentlig bare være skikkelig glad for at dere kan bli gravide.

Om det er gutt eller jente spiller vel ingen rolle, så lenge dere får et friskt barn.

Så jeg støtter deg godiva!!

[blå og rosa+lillebror]

Helt enig med deg megh!!!!

[Gjest]

hvorfor er man så opphengt i kjønn??det er jo ikke som om at babyen selv bestemmer det da...og foreldre som blir skuffet over sitt eget barn bare på grunn av at det ikke er det kjønnet de håpet på er fryktelig egoistiske...zorry meg..men det er så mange her i verden som plages med å få barn...og det er så mange barn som er syke både psykisk og fysisk...hva med å va glad for at det er frisk???

 

jeg har 3 jenter og såg det på UL ,men ikke en gang ble jeg skuffet av å hør..jo det er en jente...de er mine prinsesser som jeg setter høgest her i verden..spør mannen min om han ønsket en gutt og han svarer hvordan kan jeg savne no jeg ikke har..jeg har 3 nydelige jenter og ferdig med det...det viktigste er at de er frisk og ikke hva slags kjønn.

 

går med nr 4 no...skal på UL og hva så om det er en til jente??blir ikke skuffet av den grunnen.....

 

nei våkne opp og va glad for det du får

[lillebøllaspringmadrass]

Jeg kan skjønne at noen blir det. Folk lar seg skuffe over mye rart.

Jeg har to gutter med to års mellomrom, og er såååå glad for det. Jeg venter nr 3 nå, og seff hadde det vært morro med ei tulle jeg kan kle på kjole. Men jeg har ingen garanti for at jenta mi vil bruke kjole. Kanskje hun blir født med kvinnelig kjønnsorgan, men er gutt inni seg.. Kanskje hun blir en skikkelig guttejente.. Guttene mine kommer kanskje en dag og forteller meg at de er homofile.. og VIL gå i kjole (ikke at alle homofile menn går i kjole men..) (Noe som ikke ville vært noe ille for min del, jeg tar barna mine som de er.)

 

Jeg er veldig glad for at jeg har blitt gravid tre ganger.. og at hittill har to av gangene endt bra. Jeg takker for hver dag jeg får med barna mine.. for det er ingen selvfølge at de opplever å bli gamle..eller at jeg blir gammel og får oppleve det. Lev hver dag fullt ut og vær glad for de barna du får, uansett kjønn.. kjønn er liksom den minste bekymringen man trenger å ha. Tenk positivt. Blir tredjemann en gutt er det kjempemorro! og praktisk. Er det en jente blir det spennende og nytt og litt skummelt. Alt har sine positive sider.

[guttemams 04*05*09]

Skjønner deg veldig godt!! Var på UL og de fant en gutt til!, har jo to gutter fra før og HÅPET så på den jenta:)

Men når krabaten endelig kommer, ville jeg ikke byttet han for alt i verden...

Venninnen min fikk vite at hun får jente i dag og jeg fikk et stikk av misunnelse..

 

[birrisj05.02.09]

Det er vel snakk om at hormonene tar overhånd - og det er jo ikke noe vi kan styre liksom!

Dessuten - spiser dere BESTANDIG opp absolutt all maten og aldri kaster noe? Hvorfor ikke? Dere må jo tenke på alle de fattige barna i Afrika som ikke har mat! Går jo ikke an å tenke sånn som dere - man kan ikke basere egen lykke på andres ulykke og motsatt. Tviler på at det er noen som ikke blir glad i ungen sin pga "feil" kjønn, er jo overhodet ikke det det er snakk om. Er snakk om den skuffelsen som kommer og gjerne blir noen uker - fordi hodet er innstilt på noe annet. Er vi liksom ikke mennesker - vi feiler vel alle på ett eller annet tidspunt - gjør vi ikke?

[little old lady hoo]

Jge kan godt skjønne hva du mener. Jeg har to gutter fra før og en baby i magen, vi ikke vet kjønnet på. Jeg ER en guttemamma. Jeg forventer å få en gutt til. Og håper på det, egentlig. Dette har jeg skapt som identitet gjennom 7 år som mamma, så det er jo ikke så rart. Siden alle driver å maser om at "nå kommer vel jenta", tenker jeg at det umulig kan være så ille med jenter. Men jeg kjenner likevel at jeg i hemmelighet ønsker gutt nr 3. En jente vil selvsagt være velkommen, ellers ville vi jo ikke ha fått barn nr tre, men det vil nok kreve litt omstilling for meg. Alle gutta ønsker seg en lillesøster i familien!

[Mone snart3barnsmor]

Jeg bare må komentere disse innleggene hvor dere skriver dere blir skuffa over kjønn..... synes det er helt tragisk å kunne si noe sånt... er det virkelig mulig... Skuffa liksom... halllooo..... SKUFFA OVER DERE JEG.....

[FraENtilTO]

venter gutt nr 2 og er strålende fornøyd:-)

[mammae:-)]

Klarer ikke heilt og forstå at det går ann og bli skuffa over kjønnet, hadde bare vert glad for og få eit friskt barn... Vi har 2 jenter og når vi gikk med nr 2 kommenterte dei fleste: å håper det blir en gutt da... vi hadde ingen ønske, berre eit ønske om eit friskt barn til. men praktisk sett ser jeg no at det var veldig kjekt med 2 jenter da, leker kjempefint ilag og arver det meste...

Når vi no skal ha nr 3 har jeg tenkt veldig på det om alt er bra og om barnet er friskt, vi har 2 helt friske flotte barn, kan vi få det en gang til liksom... Var veldig nervøs før UL og veldig letta etterpå når alt såg bra ut, men nesten ingen har spurt om alt var bra med barnet, alle spurte om vi såg kjønnet og om det kjem ein gut no...

[little old lady hoo]

Dersom man har en forventning eller en forestilling om hvordan det blir er det helt naturlig å bli skuffet, om så bare for et øyeblikk.

 

Dersom jeg sitter på jobb en dag og får det for meg at mannen har vasket huset til jeg kommer hjem, og så har han ikke det blir jeg jo skuffet. Fordi jeg hadde skapt meg en forestilling. Selv om jeg realistisk nok skjønte at han ikke gjorde det, han var jo på jobb.

 

Et barn i magen skaper en forventning hos de fleste, go dermed kan man oppleve det å måtte omstille forventningene, eller skuffelse, som det også kjennes ut som.

 

Du har antageligvis en forestilling om kommende mødre som bare er lykkelige i tankene om magen, og ikke ser for seg det fremtidige familielivet og opplever ingen forventning i forhold til tidligere erfaringer. Det syns jeg er litt rart.

[birrisj05.02.09]

mone'Tuva07+Jentespire09: Hva er det du er skuffa over? Er jo ingen som misliker ungen sin altså! Og i ettertid, så kommer vi alle til å skjønne at det var bare tull.. jeg kan iallefall ikke styre alle følelsene mine for tiden, da jeg føler veldig mye tull egentlig. Men sånn er det bare å være gravid - for noen.

Er jo en helt menneskelig følelse, og heldigvis går den over! Det er lov til å bli litt skuffa, så lenge den går over og man klarer å glede seg over det man får!

[birrisj05.02.09]

Jeg er forresten ikke av de lykkelige gravide heller.. eller, det blir feil å si, for jeg er jo lykkelig - men jeg HATER Å VÆRE GRAVID! Ikke det faktum at jeg har et lite gull som vokser i magen min, det elsker jeg. Men jeg hater alle disse forbanna plagene som følger med! Selv om det er verdt det! Og jada, det er ikke noe mer synd i meg enn alle dere andre - men jeg har jo likevel retten til å føle meg sånn - har jeg ikke?

Det er vel galt det også i deres øyne?

[Eplejuice Fødeklar]

Syns det er kjempe fint folk sier hvordan de har det, særlig om det er sånne følelser man ikke skal føle.

 

For, alle skal jo elske å være gravid, alle skal jo synes de er super duper vakre og deilige når man er gravid.

Å føler man noe annet, så burde man skamme seg, å i alle fall ikke si det til noen......

 

Syns det er kjempe viktig å få det ut i det åpne, at det er ikke skammfult å HATE å være gravid, å det er ikke skammfult å hate kroppen sin mens man er gravid. Det er helt sikker ikke så veldig uvanlig.

Alle følelser er like ekte, å like lov å ha.

Å det betyr ikke at man gleder seg noe mindre til å få barnet sitt, eller at man elsker barnet sitt noe mindre, bare fordi man misstrives som gravid.