Gutt nr 2 - skuffa

[birrisj05.02.09]

Ja, takk, endelig noen som skjønner!

Blir så lei av at folk mener de "normale" følelsene er de eneste riktige - og så sitter det hundrevis av damer og føler seg dumme og dårlige - fordi de ikke føler "rett"..

 

[L1981]

Jg kjenner jg blir Veldig provosert av dette!!

Synes dere som blir skuffa over kjønnet på babyen i magen, bare burde være glad til for at dere i det hele tatt får barn! Det er mange av de som aldri får oppleve den gleden m og få egne barn, eller som sliter m og få de!

Jg fikk nr1 vekdig lett, en jente. Etter d mistet jg 5 ganger på under 2år, og nå ser det heldigvis ut til at d skal bli vår tur igjenn er i uke 25 nå

Tror d blir en jente denne gangen og, og vi er overlykkelige uansett kjønn. Ei jente til er like velkommen som en gutt.

 

D virker som om alle forventer at alle skal ha minst en av hvert.. alle spør meg om vi vet hva d blir, og jg sier at d er d samme, sier d: jaja, men d er nå stas m en av hver da!

 

Vær glad for at dere i det hele tatt er så heldige og få deres egne barn jenter... d er mange av d som ikke får d. Kjønnet spiller såååå liten rolle oppi alt dette!

 

 

[bebis*i*magen]

Fint med så mange tilbakemeldinger:-D Nå har det gått noen timer siden ul, og jeg har vent meg til tanken på en ny liten ramp... gleder meg til å lage et nytt gutterom, og pakke frem alt som sønnen min brukte da han var nyfødt.Blir nok veldig stas for han med en lillebror... han er veldig opptatt av å være storebror til pusen vår allerede!!!

Takk for mange hyggelige tilbakemeldinger.:-D

 

Til dere med de mindre hyggelige tilbakemeldingene:

Selvfølgelig er jeg glad for at alt er ok med barnet. Det er jo det som er det viktigste. Men når det er konstantert at alt er bra med barnet, så er det jo spennnde å vite kjønnet.... og vil tro at de fleste synes det er gøy med barn av begge kjønn... det betyr ikke at barnet ikke er ønsket, at jeg ikke vil bli like glad i det. Selvfølgelig er jeg kjempe heldig og takknemlig for at jeg kan få barn. Det er ingen jeg er mer glad i på denne jord ennsønnen min, og vet jeg vil få de samme følelsene for det nye barnet.

Kjenner nesten jeg blir litt provosert over dere som blir provosert over innlegget mitt. Har vanskelig for å tro at dere er super-perfekte og aldri tenker tanker/opplever skuffelser dere ikke bør føle.

[birrisj05.02.09]

L1981: Er det INGENTING her i livet som skuffer deg?

HI skrev jo dette fordi hun trengte å lufte tankene litt, og vite at andre har følt akkurat det samme, men at det går over..

Og hvorfor spiser ikke du bare havregrøt? Du er jo så heldig som har mat på bordet, ikke alle som har det!!! Tenk på det du!

[maria isabell]

før kunne eg ha forståelse for at en vart skuffa over "feil" kjønn...etter et langt sykehusopphold med en svært syk baby har eg veldig lite forståelse for det...(eg pleier ha forståelse for det meste)

 

dere som er skuffa over jente eller gutt i magen, ta dere en tur å se på syke babyer og deretter se på hvor grusomt foreldrene har det,eller ta en prat med de som har mistet babyen sin...

 

det å få barn handler om kjærlighet og annsvar..ikke om en får gutt eller jente, det er nå akkurat helt det samme!!!

 

dersom en er skuffa over feil kjønn er en virkelighets fjern....tenk om du skulle få riktig kjønn,men babyen døde i krybbedød? fikk alvorlig hjetefeil..osv? da hadde det ikke betydd noe om det var gutt el jente...tenk...

 

 

[godiva med 3 gull]

Ikke like å gå gravid, og spis havregrøt til alle måltider..... det blir bare usakelig!! Såklart vi gjerne skulle kunne gi hele verden mat osv. kan da ikke sammenlignes med at noen blir skuffet over feil kjønn.

Dette blir jo liggende på nett, og håper aldri barnet deres noensinne får vite at de var en skuffelse da foreldrene fikk vite at de var av feil kjønn. Uansett om det varte i 2 min eller i 3 mnd.

 

Jeg liker absolutt ikke vektøkning, og trettheten med å gå gravid. Synes ikke gravide er flotte i det hele tatt. Men jeg gjør det mer enn gjerne for å kjenne en liten vokse inni meg, føde og forhåpentlig få med meg hjem en frisk baby. Ikke alle som er det forunt.

Men noe jeg ikke tenker på er hvilket kjønn jeg får. Tar imot begge deler med like stor glede.

[Eplejuice Fødeklar]

Nei, vet dere hva, nå syns jeg dere får tenke dere litt om her.

De som var skuffet i kanskje noen minutter eller lengre etter UL, kan faktisk være de mest fantastiske foreldrene et barn kan ønske seg.

 

Det at man blir skuffet over kjønnet, med en gang man får vite hva det blir, sier INGENTING om hva slaks foreldre man er eller blir.

 

Det så ikke å skjønne at man kan være skuffet, det er nå en ting.

Men å begynne å angripe folk.... er vel unødvendig.

 

Vet dere hva

Jeg var faktisk ikke ønsket jeg, min far ønsket seg aldri barn. Han ønsket ikke å bringe barn inn i denne forferdlige verden.

Å han ble skuffet når mamma ble gravid. Mamma var på p-pillen, enten var de uheldige, eller så var mamma slu.

Men vet dere hva? Det gjør meg ingenting å vite at jeg egentlig ikke var ønsket.

 

For pappa er den bestepappan jeg noen gang kunne hatt.

Jeg har altid vist at han elsker meg, han er tolmodig, sto opp med meg om morningen i helgene å tok meg med på ture uten å klage... å jeg sto opp kl 4 om morningene, lekte masse med meg, tok meg med på mange turer i naturen, lærte meg å elske naturen, lærte med å akseptere mennesker slik. Snakket fornuftig til meg og med meg, i stede for å bare snakke til meg.

 

Selvfølgelig var han ikke perfekt, men en mere engasjert og kjærligfar skal man lete lenge etter. Jeg beundrer pappa for hvor utorlig mye han gjore for meg når jeg var barn. Å han er fremdeles en fantastisk pappa å ha, å en utorlig bestefar.

 

Å heller en pappa som ble skuffet med en gang han fikk vite mamma var gravid.

Enn en pappa som hadde gjort alt han kunne for å få barn, å så bare var en pappa som gjore bare det han strengt talt trengte å gjøre å trengte nesten et spark bak for å gjøre det også.

Det betyr ikke at man er noe m

 

Så at man blir skuffet over noe som har med barnet å gjøre, mens det fremdeles er i magen, har null å si når det kommer til stykket er det hva som skjer etter barnet er født, som har noe å si.

 

 

[frua]

Nå har jeg lest alle innleggene her inne. Og jeg tenker bare "JENTER". Vi er helt utrolige til å plukke ut ett ord og henge oss opp i det og ikke i selve innholdet.

At du HI... føler en skuffelse nå, det er en reell følelse og den må respekteres, selv om du selv vet at du blir glad i det barnet du fåruansett. Det er jo slik vi "mammaer"er. Vi er ikke spesielt forståelsesfulle når vi lar oss hisse opp av ett ord som skuffet. Og det virker som vi glemmer helt at hun også skriver at hun blir glad uansett.

Her har vi forbedringspotensiale JENTER! La oss bli flinkere til å forstå hva HI mener og ikke henge oss opp i detaljer. Behandle hverandre med respekt. Jeg ville ikke sittet med en god følelse av meg selv etter å ha blitt disset så mye etter å ha uttrykt en reell følelse.

...Ja, hormoner...osv...likevel.

 

HI, jeg synes du ikke skal føle skam over de følelsene du har. Vi lever i et velferdssamfunn hvor vi er bortskjemt med å kunne få det vi vil ha. Jeg tror det er naturlig at en slik følelse kan dukke opp når man plutselig ikke har muligheten til å velge.

Og jeg skjønner deg. Jeg har to gutter og ville også synes det var veldig artig å få en jente (jeg tenker faktisk på hvor fantastisk det må være å være mormor - da jeg har inntrykk av at farmødre ikke alltid får det ekstra båndet til barnebarna sine).

Jeg frykter at jeg også vil føle en skuffelse med en gang jeg får vite kjønnet (det er jo ingen god følelse og ikke en ønsket følelse), men jeg vet også at det barnet jeg får ville jeg aldri byttet med noe annet barn.

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

Ha ha !

for en BARNSLIG tråd er d mulig????? "Å nei, babyn min har feil kjønn, buuhuu...." .... shit, -du høres ut som en trettenåring som ikke får d hun peker på på Bik Bok eller noe...

 

kanskje OK å bli voksen før man får barn???

 

dette burde ikke være et tema en gang...

 

skjerp deg !! skjerp DERE !!!

 

d er et lite menneske, et lite liv, som overhodet ikke er alle gitt å få bære frem.........

 

dette var provoserende lesing....

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

og NEI, jeg syns heller ikke noen hormoner eller lignende kan unnskylde slike utsagn....

 

 

[maria isabell]

1rosa og 1 blå er så enig med deg:)

[birrisj05.02.09]

"kanskje OK å bli voksen før man får barn???"

Lurer litt på hvor den konklusjonen kommer fra? Å ha følelser, og det å tørre å innrømme de negative følelsene er faktisk mer voksent enn å ikke tørre å stå frem med eventuelle sånne følelser! Dessuten kan du jo svart på hvitt lese at HI kommer til å elske det barnet uansett. Tror du virkelig at hun kommer til å sitte å furte hele svangerskapet og resten av livet? LOL! Les det hun faktisk skriver, og tenk deg om!

Synes det er utrolig tøft å komme med sånne "feile" følelser - som dere kaller det - for her får man pryl med en gang man mener og tenker annerledes enn alle dere "perfekte" som tydeligvis bare tenker rett!

[birrisj05.02.09]

Og du synes ikke at hormoner ikke kan unnskylde noe sånt.. vel, var vel ingen som påsto at det er hormonene sin feil, men at man overreagerer pga hormoner. Og HVORDAN kan du vite hvordan andre mennesker reagerer på hormoner???

Der har du ingenting du skulle sagt, for du aner overhodet ikke hva du babler om! Jeg for min del hadde "begravelse" fordi jeg baka et mislykka brød her om dagen.. jeg seriøst hylgråt, jeg ble så sinna og så oppgitt! Og så frustrert! Og du kan jo ærlig talt ikke komme å si at det var verken teit eller feil å reagere sånn! For det er bare sånn jeg var akkurat da, og selvfølgelig gikk det over.. men der har du et godt eksempel på hvor overdramatisk ting fort kan bli! Og det er ikke galt av meg å bli sånn! Er ikke med vilje! Og det er jo selvfølgelig en situasjon man ikke ønsker.. men sånn blir det bare - uten at man kan gjøre noe med det!

Tror det er du som bør begynne å bli litt mer voksen - neida, jeg kommer ikke med utsagn som at du er barnslig - for det er ganske barnslig i seg selv å drive å påstå at andre er barnslig pga naturlige reaksjoner. Akkurat som du selvfølgelig har en naturlig reaksjon tilbake på dette - kanskje fordi du selv ikke har opplevd denne negative følelsen.. og jeg respekterer at du mener noe annet enn meg! Men jeg synes ikke noe om at du mener man er barnslig på et sånt grunnlag!

Og sammenhengen med følelser angånde kjønn har absolutt ingenting med hvordan man blir som mamma, så du trenger ikke engang å tenke "stakkars unge"! Snakk om å lage egne konklusjoner ja!

[birrisj05.02.09]

Og jeg kan jo ikke basere min lykke på andres ulykke? Det er ikke sånn at jeg tar det med å få barn som den største selvfølge - og jeg er selvfølgelig verdens lykkeligste som i det hele tatt har muligheten til å være gravid, og få et eget barn. Og det er heller ingen som har sagt at kjønn er det som er viktigst - iallefall virker det som om noen tror det er sånn det henger sammen. Jeg forventer ikke automatisk at barnet mitt skal være helt friskt og ikke ha noen plager. Og jeg er evig takknemlig for at ting har gått bra så langt!

Å bli skuffa over kjønn er mer utbredt enn dere tror - det er bare mange som ikke tør å si noe, nettopp pga sånne som dere. Og det handler faktisk ikke om en EVIG skuffelse, det handler om en skuffelse som kommer og blir i noen dager og kanskje noen uker - før man får samlet tankene og vent seg til det "uforutsette". Så dere trenger ikke dømme oss som om det var noe annet enn det heller!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Jeg skjønner ikke hvordan det går ann å bli skuffa for hvilket kjønn man venter jeg. Kan rett og slett ikke bare fatte det. Hva er det som er viktigst??? Om barnet er friskt, eller om det er en gutt eller jente????

Jeg kan forstå at man hadde syntes det vært koselig med en jente om man har en gutt og omvendt, men ikke at man kan bli skuffa over det man venter.

Jeg håper skuffelsen din har gitt seg nå..virkelig!

 

[jubalong 5+1= 6]

Jeg har 3 gutter, og så kom jenta, men det var ikke noe annerledes..

Er forundret over alle som "klager" over andres følelser, hva er det som gjør dere til perfekte gravide??

Kunne tenke meg å vært en av dere!!!

Det må føles bra!!

[birrisj05.02.09]

"Jeg håper skuffelsen din har gitt seg nå..virkelig!" <-- har du virkelig lest hva som står i hele tråden?

Det handler om en følelse som kommer, og heldigvis går nesten like fort! Jeg er enig i at om man går rundt å er skuffa hele svangerskapet og senere - så trenger man hjelp til å få tankene på rett kjør igjen, men er overhodet ikke det det handler om her!

Jeg synes det er viktig å snakke om disse negative følelsene - like mye som de positive, for det er faktisk veldig mange som har dem, og man skal jo ikke føle seg som mislykka gravid av den grunn - skal man vel???

[Nøtt]

Jeg har absolutt ingen forståelse over at man blir skuffa over kjønn, uansett hormoner og hvor mange man har av samme kjønn fra før. Etter å ha vært ufrivillig barnløs i to og et halvt år, så blir slike ting som kjønn veldig absurd å tenke på.

 

Noen ganger kan det være greit å sette ting i perspektiv og være takknemlig for de barna dere har!!!

[birrisj05.02.09]

Herregud, vi ER jo takknemlige! Er ikke det det handler om!

Og jeg forventer ingen forståelse - det har jeg for lenge siden gitt opp.. men jeg hadde håpa at folk kunne respektere andres meninger og følelser, det er det jo ikke alle som gjør her!

Jeg respekterer folk som har andre meninger enn meg - jeg driver ikke å hakker på dem fordi de ikke er enige med meg!

[Nr4? 💓]

Jeg skjønner hva du sier, har en gutt og først så håpet jeg virkelig på at denne neste kulle bli en jente!!du vet..det der mor-datter båndet.. Så derfor tenkte jeg at hvis jeg finner alle fordelene med å få en gutt til og alle fordelene med en jente, så blir det lettere!!Nå har det blitt sånn at jeg gleder meg like mye uansett hva det blir!Det er jo en grunn til at jeg sier hvis dette å blir gutt så er det fare for at jeg blir en trebarns mor!

 

Ser jo at mange gjerne vil dramatisere det hele.. Gi deg dårlig samvittighet.. skammer meg på de sine vegne.. Samtidig som jeg kan se poenget deres, så synes jeg ting har blitt formulert på en helt utrolig spydig, fiendtlig måte!!

 

Ha en fortsatt flott kveld, nestemann kommer garantert til å synes du er værdens beste mamma!!Sånn er det bare!

[Nøtt]

Jeg synes ikke skuffelse over kjønn vitner om særlig takknemlighet.

[birrisj05.02.09]

Jeg ser jo også poenget deres - for man skal faktisk ikke gå rundt å være skuffa for noe så fantastisk som et barn! Men de overdramatiserer jo hele greia - er DET som er så irriterende!

Menmen, vi som ikke er perfekte gravide, med alle de rette og perfekte følelsene og rette tankene får bare holde kjeft da! ^^

Vi er jo nemlig ikke takknemlige! Og følelsene våre er helt unaturlige og gale! Gode foreldre blir vi visst heller ikke.. fordi vi har menneskelige følelser..

[birrisj05.02.09]

Nøtt: blir du ALDRI skuffa over noe som helst? Er du ALLTID glad og lykkelig, hva som enn skjer? Da beundrer jeg iallefall deg!

[Nøtt]

Når det gjelder svangerskapet er jeg alltid glad og lykkelig. Til og med da jeg hang med hodet over doskåla en periode så gjorde jeg det med et smil om munnen. For det å bli gravid er det største mirakelet som har skjedd meg!! :-)

 

 

Det forundrer meg like mye at folk som må gjennom prøverørsforsøk for å få barn (som jeg) klarer å bli skuffa over at det er ett barn og ikke tvillinger. Det å bli skuffet over et barns kjønn er like uforståelig, synes jeg.

[ღ 1 rosa -07 og 1 blå -09 ღ]

Hei birrisj05.02.09:

 

jeg er overhodet ikke perfekt... på noen som helst måte. d er d ingen som er ikke HI heller. sant nok. men å si at d er "tøft" å stå frem å si at "jeg blir skuffa over at den lille spiren i magen min ikke er en jente", d syns jeg virkelig ikke... beklager. jeg syns d er dumt, og ja, direkte barnslig

 

jeg tenker ikke at "jeg tenker rett" og jeg tåler fint at andre er uenige med meg jeg syns bare d er utrolig provoserende at noen kan si sånne ting om sitt nydelige, ufødte barn.. for meg blir disse "naturlige følelsene", som dere snakker om, helt feil å bruke i denne sammenhengen.

 

for meg er d ikke naturlig å ville "velge" kjønn på barnet mitt, -for d er jo kind of d d koker ned til.. for meg er barnet inni meg, en gutt denne gangen, Verdens Største Gave, og jeg syns ikke virker normalt for noen kommende mødre å bli skuffa over kjønnet på barnet sitt.....

 

beklager... jeg syns d er barnslig, utrolig egoistisk og at d rett og slett ikke hører hjemme noe sted, å si noe sånt, eller føle noe sånt, -om du foretrekker d...............