Svangerskap utenfor livmoren.

[Hurra:)]

Trist å høre historien din blomsterpike:( Men fint at du ville dele den med oss andre som har vært i samme situasjon. Høres jo ekstra kjipt ut at søstera di skal ha barn på akkurat samme tid som du kunne ha hatt hvis du ikke hadde fått exu. Vet selv hvor vanskelig det er at alle vennene mine får barn så lett som bare det, og høres jo ekstra vanskelig ut når du og søstera di egentlig ble gravid på samme tid.

 

Samtidig høres det jo ut som du har gode sjanser til å bli fort gravid igjen når du føler deg klar for å prøve igjen, siden du ble gravid igjen rett etter SA (selv om det jo da desverre gikk galt). Men viktig at du tar den tida du trenger til å sørge over babyen du ikke fikk, og fortsette med å holde kontakten med oss andre exuer. Det er ikke bare bare å sette barn til verden. Lykke til videre:)

[Storepus - gir ikke opp]

Hei Blomsterpiken80. Jeg vet så inderlig godt hvordan du har det. Jeg ble selv gravid først i gjengen og mistet i fjor pga en MA. Etter dette har ALLE blitt gravide og født velskapte barn. Jeg hadde en ny SA i februar, ble gravid påfølgende syklus, men dette endte med en exu. Jeg ble også behandlet med cellegift men for meg tok det frem til slutten av juli før all HCG var ute og mensen tilbake. Ble gravid igjen i september og dette var en ny exu som resulterte i operasjon og fjerning av venstre eggleder.

 

Jeg har blitt verdensmester til å blokkere ut voksende mager, søte småbarn. Den verste følelsen er egentlig at jeg føler jeg står stille, mens alle fyker forbi i rekordfart. Det er den følelsen som gjør at jeg gråter egentlig. Jeg tenker som så at jeg ikke kan fokusere på alle andre, men heller tenke at det kommer til å skje det tar bare litt lengre tid for meg. MEN tenk så glad alle kommer til å bli den dagen det skjer, det kommer til å bli verdens mest elskede barn :0)

 

Det er uansett viktig å få pratet om disse tingene. Prat med søsteren din om det, kanskje det hjelper. Hun føler seg mer tilpass til å prate om det som skjer med henne, og du kan kanskje glede deg over det at du skal bli tante.........

 

 

 

Og ikke for å være negative her jenter, men har en først hatt en exu så er det en økt risiko for at det skjer igjen. Jeg er levende bevis på det til og med med to påfølgende graviditeter............ Derfor er det så viktig å både få målt HCG og tatt tidlig ultralyd.

[Blomsterpiken og tullene]

Tusen takk for fine og støttende svar!! Dere har sikkert hatt det kjempetøft i det siste, men tenk for en lærdom og erfaring man får. Og ikke minst styrken.

 

Ikke enkelt dette her. Det er ikke bare bare å avskrive søsteren sin heller, man har liksom ikke valgt sine søsken... Jeg vil alltid ha kontakt med henne, mens andre gravide jeg støter på kan jeg "velge bort" hvis dere skjønner. Derfor er det ekstra tungt når vi er nære søstre som prates og treffes ofte. Men- jeg tror jeg skal ta det skrittet og prate med henne. Tror det er viktig for å komme seg videre. Jeg tror som Storepus sier, at en prat vil hjelpe masse.

 

Babyen kommer nok når det er meningen den skal komme

[Lillemor + bittelillemor]

Huff, forstår at det er tøft Blomsterpiken! Men hvis du klarer å snakke med søsteren din, er det sikkert det beste!!!

 

Jeg har nå fått en veldig blandet følelse ift små babyer/store mager osv. Noen ganger blir jeg utrolig irritert over "barnevognsmafiaen" og store mager overalt, samtidig synes jeg det er veldig stor stas å kose med babyene til mine aller nærmeste venninner (som selvfølgelig akkurat har fått barn...) Det er nok litt sånn godt-vondt... men jeg tror kanskje man på et eller annet tidspunkt bør prøve (hvis det er mulig) å glede seg over andre man er glade i.. det kan jo bli barn som man kan ha mye kontakt med. men forstår selvfølgelig at det er vanskelig også... ;o)

 

Jeg går og venter på mensen jeg...

[Storepus - gir ikke opp]

Det skal ikke være enkelt, men en bør kunne prate med de som står en nærmest!

 

Jeg glemte å svare deg her om dagen Lillemor. Min syklus etter forrige exu varierte fra 22 - 27 dager. Har tidligere alltid hatt en stabil syklus på 27 dager. Jeg innbiller meg at syklusen kan bli litt lengre med akupunktur, men er veldig usikker. Når skal du tilbake til Vibeke? Du kan jo velge å ta en test før da slik at hun i så tilfellet setter i gang med å styrke livmoren. Er den negativ kan hun sette i gang syklusen igjen. Det er jo vanskelig å vite hva kroppen holder på med, den blir jo tross alt litt småstressa med alt med hormoner og greier. Men i og med at både Dr. gyn og Vibeke sa at det kan være en befruktning så er det jo bare å teste. Jeg prøvde jo å lure meg selv med å utsette testingen, men jeg tenkte jo på det hele tiden :-0 Tenk så stas da, vist det har klaffet så raskt etter alt det kjipe.........

 

Jeg er tilbake på jobb i dag. Har grudd meg skikkelig til det, men det går vel greit. Får nok ikke gjort så mye den første dagen tilbake uansett. Har de siste dagene hatt voldsomme stikkinger på venstre side og skjønner ikke helt hvorfor. Tenkte å ringe Dr. gyn i dag for å få en oppfølgningstime for å se at alt ser greit ut. Tenker det er bedre å ta kontakt med han enn Ullevål. Har jo også blødd i snart to uker og begynner å bli litt lei. Har enda graviditetspupper noe jeg synes er veldig rart i og med at alt ble røsket ut. Kroppen min har så lyst på baby i magen at den holder fast på det den kan kanskje.............

[Hurra:)]

Gikk det bra å være tilbake på jobb storepus? Tenkte jeg skulle ta meg en tur på jobb noen timer i morgen for en litt rolig start. Tenkte jeg skulle fortelle de jeg jobber sammen med hva som har skjedd, men er litt usikker. De vet at jeg har vært innlagt på sykehus for hasteoperasjon, men ikke hvorfor. Føler det blir litt rart å ikke si noe mer, og regner med alle lurer fælt selv om vel ingen kommer til å spørre rett ut, men la det være opp til meg om jeg vil si noe eller ikke. Har dere andre stort sett ikke fortalt noe til andre utover de nærmeste? Føler jeg har fått god støtte av de jeg har forrtalt det til så langt, og det viser seg at andre som har flere barn også har opplevd exu. Ville nok ikke fortalt til de på jobb om det hadde vært en "vanlig" SA, men når det tross alt ble så dramatisk føler jeg at jeg burde si noe. Men vet ikke helt hva jeg skal fortelle da..

[Lillemor + bittelillemor]

Gikk det bra på jobben storepus?

 

HurraNei, det er jo veldig individuelt om og til hvem man ønsker å fortelle om slike ting da. Jeg valgte å fortelle det til min nærmeste sjef og et par av mine aller nærmeste kollegaer. Fortalte det allerede da jeg ringte for å si at jeg var sykemeldt, så de ikke skulle begynne å spekulere i hvorfor jeg var sykemeldt. Møtte mye forståelse, og synes faktisk det var OK å si det. Men utover det har jeg fortalt det til veldig veldig få personer, ikke fordi det er så hemmelig, men mest for å unngå samtaleemnet egentlig... er jo ikke så veldig festlig å drive å snakke om med alle mulige hele tiden liksom...

 

Storepues, jeg tenkte jeg skulle ta en test imorgen, jeg, hvis det ikke skjer noe før det... skal til tannlegen da, og hvis testen er positiv så må man vel si fra om sånt til tannlegen tror jeg...

[babysugen 32]

Hei dere,

mensen kom her i helga...var vel litt over optimistisk å tro at det skulle klaffe med en gang etter ex. u...nå føler jeg vel egnetlig at kroppen er i rute og at vi kan starte friskt... og håpe på julegave.

 

ang. fortelle det på jobben, så har jeg ikke sagt noe til andre enn en kollega jeg møtte på da jeg var i tårer rett etter at ex. u var konstatert..jeg jobber på sykehuset nemlig...ellers er jeg i et mannsdominert yrke og føler at det ikke ville hjlepe meg å fortelle om ex. uen på jobb...at det ikke blir lettere å bære om de vet det...og tror for øvrig at det er vanskelig å forstå for noen som ikke har vært gjennom det..selv om man er helsepersonell.

 

Krysser fingrene for deg lillemor og testing.

 

Håper at det gikk fint å begynne å jobbe igjen storepus.

 

 

 

[Storepus - gir ikke opp]

Det gikk forsåvidt greit på jobb, men føler liksom ikke jeg får gjort noe. Hodet henger ikke helt med. Dessuten har jeg hatt ordentlige smerter i magen i går og det ble bare verre ut over dagen. I tillegg har jeg fått mer og mer vondt i puppene og det stemmer jo ikke i det hele tatt. Jeg har jo vært så uheldig at jeg får litt panikk og tenker at det er en til der inne. Har bestilt time hos Dr. Gyn og skal dit tirsdag i neste uke. Vil være sikker på at alt er normalt før vi setter i gang med prøving. Blir smertene verre så tar jeg kontakt med gyn pol. I går kveld lå jeg i fosterstilling og fikk ikke sover fordi det verket så voldsomt. Skremmende egentlig........

 

Jeg har fortalt det til noen på jobb, men ikke alle. Jeg jobber et sted der det er mennesker med alle typer bakgrunn, sjefen er lege så jeg fortalte det til han da jeg leverte sykemeldingen. Synes det er litt vanskelig å vite hva jeg skal si når folk spør om det går bra.........da blir jeg litt usikker på hva de vet. Så jeg forteller det til de som vet at jeg vil ha barn, resten trenger ikke vite det. Det blir litt sånn at får de vite at dette har skjedd så vet de at vi prøver etc. MEN det er litt vanskelig å si at jeg måtte fjerne egglederen i all hast uten å si hvorfor.....Jeg er paranoid nok og tror at alle ser på magen min og lurer på om jeg er gravid. Har egentlig tått et ganske anstrengt forhold til magen min..........

 

Det blir spennende dette her Lillemor. Håper for din del at du får det svaret som du vil ha. Jeg venter i spenning :-)

[Lillemor + bittelillemor]

Uff, Storepus. Håper smertene gir seg snart!!!

 

jeg tok en test i dag tidlig. den var negativ. Så da er det bare kroppen min som har forandret seg en del etter exuen. vanligvis har jeg pleid å spotte noen dager før mens, og jeg har jo heller ikke fått mensen ennå. så ting er visst ikke helt på stell ennå. og så har jeg jo litt sånne ymse smerter i eggstokkene/livmoren eller hvavetjeg, "der nede" i alle fall.

 

Ble selvfølgelig litt skuffet, fordi jeg hadde på følelsen at det skulle gå andre veien. samtidig vet jeg jo at jeg kommer til å bli livredd den dagen det faktisk blir positiv test... men det kommer jo ikke til å forandre seg da, om jeg blir gravid om en måned eller tre, kommer til å bli like nervøs uansett tror jeg. samtidig, kan jo hende at redselen forsvinner litt ut av kroppen etter hvert...

 

Ja ja. da blir det ihvertfall ikke noe stress med julebord og sånt da..

[Storepus - gir ikke opp]

Jeg må innrømme at jeg har ventet i spenning på å høre fra deg i dag

:-0. Selv om testen i dag var negativ så trenger jo ikke det bety noe. Det er flere som tester negativt tidlig fordi HCG ikke har steget nok så tidlig. Kommer ikke mensen så får du nesten ta en ny test. Jeg testet jo ikke før det var gått 10 dager for jeg var så redd for at den skulle være negativ i og med at jeg var så sikker på at jeg var gravid. Det er rart hvordan det blir.

 

Jeg forstår godt at du er skuffet. Det blir litt skrekkblandet fryd for oss dette her.

[Lillemor + bittelillemor]

He he. Takk for støtten, Storepus.. Men jeg er nok ganske sikker på at det er negativt, er på dag 30 eller 31, så hadde den vært positiv, ville den nok vært det nå. Men får se om mensen kommer da.. håper nesten at den kommer snart, så jeg kan komme meg videre....

 

Skal til Vibeke imorgen, så da får vi se hva hun sier. Jeg legger min syklus i hennes hender. hihihi.

[Hurra:)]

Skal aldri si aldri Lillemor, så lenge mensen ikke har kommet kan det vel ikke utelukkes at du kan være gravid da;)

 

Syns det høres rart ut Storepus at du ikke har fått mer sykemelding hvis du enda har så vondt. Jeg kan kjenne litt vondt i magen, men ikke mye smerter. Jeg kjenner ikke graviditetssymptomer lenger bortsett fra litt kvalme, men det kan vel kanskje komme av jerntablettene. Da de fant ut at jeg hadde exu tok de ultralyd av livmora, og fant bare blod der, og ikke noe foster. Gjorde de ikke det på deg? De ville vel i så fall sett om det var noe foster der også da eller? Men høres lurt ut å få sjekket hos lege når du har så vondt.

 

Var første dag på jobb tre timer i dag. Uff, har mest lyst å bare forbli hjemme. Ble veldig sliten etter å ha vært der tre timer og hadde masse arbeid som hadde hopet seg opp. Folk var hyggelig da jeg kom og jeg fortalte til de som spurte om det som hadde skjedd. Føler allikevel jobb blir uviktig etter det som har sjedd, tenker på at jeg faktisk kunne dødd, og det er rart at alt skal være som før, bare enda mer travlere enn vanlig. Sku gjerne hatt permisjon med liten baby snart, men blir jo lenge til..

[Storepus - gir ikke opp]

En venninne av meg testet negativ to ganger før den slo ut posititvt en uke etter uteblitt mens. Men det skjer det som skjer :-0

 

Jeg har ikke bedt om mer sykemelding, føler ikke at jeg kunne være borte lengre. De smertene jeg har nå begynte på mandags ettermiddag og har vel forsåvidt økt på. Heldigvis har jeg en veldig fleksibel arbeidsplass så jeg har dratt hjem noen timer og slappet av. Jeg må innrømme at jeg er rimelig nervøs for at noe annet er galt. Jeg blir paranoid av dette, til tross for at Ullevål har sagt at ALT ser bra ut. Var hos Vibeke (akupuntør) i går og hun mente at det var lurt å få tatt en kontroll. Om HCG satt i litt lengre enn normalt burde det absolutt vært ute til nå. De tok UL av livmoren og der var det ingenting. I utgangspunktet trodde jeg at jeg hadde hatt en SA for jeg hadde en styrtblødning som varte i 24 timer. Da blødde jeg sinnsykt mye og er nok samme som deg bare at hos meg kom blodet ut....... Grunnen til smertene mine før lap var jo den cysten på høyre siden, så det er godt mulig at det er den som murrer. Har jo blødd nå i to uker og det er den som blør. Vibeke mente at det enten var cysten eller at kroppen nå nullstiller seg og at det kan gjøre vondt. Det verste tenkelige er selvfølgelig at det er noe igjen der inne. Ikke vet jeg....... Blir det alt for ille så får jeg ta kontakt med Ullevål, men venter nok til tirsdag.

[Lillemor + bittelillemor]

Ja, merkelige greier dette her.. Har fremdeles ingen tegn til at mensen er på vei.. Får høre med Vibeke senere idag! Men testen igår var virkelig helt totalt blendahvit. Ikke NOE utslag. Så håpet er egentlig ganske lite... ;o)

 

Er forresten en jente på jobb som jeg er ganske sikker på at er gravid. og hun går hele tiden rundt og kikker på magen min og stiller litt sånn ledende spørsmål. Det er altså SÅÅ irriterende!!!!! (ingen nær kollega i det hele tatt..) Vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre jeg!

 

Håper virkelig smertene gir seg snart, Storepus! Går du fortsatt og sjekker hcg? for det vil jo være et tydelig tegn da.. Om den er stigende eller synkende liksom. For det meste burde jo være ute nå, siden du opererte bort alt?

 

Du skal se det løser seg. En sånn cyste kan jo ta litt tid å få "fjernet" av seg selv da. Så vi får håpe det bare er det!

 

Er

 

 

[Lillemor + bittelillemor]

Nå har jeg vært hos Vibeke (aku). Og forvirringen ble vel ikke akkurat mindre.... Vibeke sa at hun kan føle tydelig på pulsen min at noe er "på gang", hun sa det var en "typisk puls ved tidlig graviditet". Hun sa at hun hadde kjent det forrige uke også, men at den var enda tydeligere nå. Så hun ville ikke sette nåler for å sette igang syklusen. men hun sa at det var flere mulige årsaker eller muligheter nå:

1. man kan være gravid, men det kan ta noen ekstra dager før det slår ut. Hun hadde visst akkurat hatt en sånn pasient tidligere idag. forrige uke var testen negativ, men en uke senere ble den tydelig positiv.

 

2. det kan være befruktning som ikke klarer å feste seg, og dermed ikke produserer hcg. det kan jo gå begge veier - at spiren setter seg fast eller at den ikke gjør det.

 

3. det kan være at syklusen er forsinket eller et eller annet annet uforklarlig..

 

4. det kan være en ny exu!!!! Det kan være en forklaring på at hcg ikke stiger raskt, og dermed ikke gir utslag på en g-test.

 

..........

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro jeg. Men jeg frykter jo selvfølgelig det verste! Har jo ikke akkurat hatt flaksen på min side....

 

Huff. Anyway.. Måtte bare "snakke" med noen! Og dere er førstevalget ;o)

 

 

 

[Hurra:)]

Lykken må jo snu en gang også da. Krysser fingrene for alternativ 1:)

[babysugen 32]

Hei,

Lillemor : får håpe på alternativ nr. 1, hadde jeg vært deg hadde jeg fått tatt en hcg ila uken hvis mens ikke kommer,så slipper du tenke på det....

Det er realtivt liten sjanse for ny ex. u...da er man ekstremt uheldig..som vi jo vet at Storepus har vært...

Jeg har fått beskjed om å komme til ul når jeg er 6,5 uker gravid neste gang for å se at en evnt ny graviditet sitter der den skal...

Jeg har liten tro på dette pulsgreiene til jordmora...som helsepersonell selv...men kan jo aldri vite...

 

Satser på at 2009 gir oss blå streker og "fostre på rett plass" alle sammen!

 

 

 

 

[Storepus - gir ikke opp]

Det skal ikke være enkelt dette her Lillemor. Jeg forstår godt at du er redd for ny exu, jeg har jo tross alt ikke hjulpet på statistikken om at det skjer svært sjeldent to ganger............Det er vel lite å gjøre enn å ta en ny test en uke etter forrige kanskje og se hva den viser. Er det en befruktning som ikke har festet seg så vil jo resultatet ble en forsinket mens. Er testen positiv er det bare å løpe til Dr. gyn eller fastlege for å måle HcG. Selv om HcG stiger saktere ved en exu så skal det jo slå ut på en test etter hvert.

 

Hvordan føler du deg egentlig Lillemor? Føler du deg gravid?

 

Jeg håper du får svar, uansett resultat for det må være stressende å gå i uvisshet.

 

Stor klem fra meg :-)

 

2009 er året for oss!!! 2008 har ikke akkurat vært snill med oss......

 

 

[Lillemor + bittelillemor]

Ja, jeg satser alt på 2009! 2008 har bare ikke vært året!!!

 

Vet egentlig ikke helt vhrodan jeg føler meg. På en måte føler jeg meg kanskje litt gravid, men det er et eller annet med at jeg føler at kroppen har forandret seg så mye etter exuen at jeg ikke klarer å kjenne på signalene. Det eneste jeg IKKE føler, er at mensen skal komme. Før har jeg ihvertfall alltid kjent veldig godt når den er på vei, og har i tillegg hatt en del sånn "spotting" noen dager før. og det er ingenting av det nå ihvertfall. i tillegg har jeg jo en del "murringer" "der nede", men jeg synes det er helt ubestemmelig hva det egentlig er. kan ikke si om det er graviditetsregn eller bare eggstokkene eller noe lignende som driver og jobber med et eler annet..

 

så.. ikke noe veldig gode svar fra meg i dag.. hehe. får bare vente og se!

 

 

[Storepus - gir ikke opp]

Fikk nettopp beskjed at en venninne av meg har fått en liten gutt, 5 uker før termin. Nå har begge av mine beste venninner barn; en nyfødt og en på 4 mnd. Dette blir en "spennende" tid fremover. Gjett hvem som føler seg utenfor.......... huff, egoistisk tanke men klarer ikke la være.

 

Vist du føler deg usikker så har dr. gyn telefontid fra 10:40-11:00. Da ringer du bare og sier at du vil prate med Dr. gyn. Kanskje han kan råde deg til hva du bør gjøre hvis neste test er negativ.

 

Jeg forstår godt hva du mener med å ikke vite helt hva som foregår der nede. Det som gjorde utslaget for meg var at jeg hadde så sykt vondt i puppene. Utenom det så følte jeg meg bare ekstremt oppblåst. Desverre så har du ikke så mange andre valg enn å vente i litt for mye spenning..............

[SUKK!!]

Hei alle sammen.

Vet jeg har vært lite aktiv her inne, men har hatt det fult opp med jobb den siste tiden. Har vært sliten og ikke hatt årk til noe.

I dag er jeg hjemme med en syk liten mann.

 

Her har jeg en kraftig mistanke om at jeg kanskje kan være gravid....

Meen er samtidig ganske usikker. Eneste tegnet er at puppene er såååå ømme.. Og det er de kun når jeg er gravid...

Er kjemperedd for å teste, for den er sikkert negativ.

Som både jeg og sambo tenker, så er det vel ganske liten sjanse for at vi skal være såå heldige å få fulltreff 2 ganger på rad, når vi har prøvd i over 3 år.

 

Er kjemperedd,egentlig.

Huff, alt er bare kaos inni meg.

 

[Storepus - gir ikke opp]

Oi så spennede/skremmende da Sukk :-)

 

Når skulle du hatt mensen da? Har du en misstanke så må du jo på ett eller annet tidspunkt teste :-) Jeg vet hvordan det er, redd for å teste og redd for å la vær. Se på det på en annen måte; om du lar vær så vil du jo konstant gå rundt å kjenne etter om puppene fremdeles er ømme... Det gjorde jeg og jeg ventet 10 dager etter IKM. Jeg trodde jeg var flink til å lure meg selv, men jeg gjorde jo egentlig ikke det!

 

Tenk så flott da om det blir fulltreffer to ganger på rad. MEN er den negativ så må du tenke at dere i hvert fall er i gang igjen og at med pergo så tar det kanskje ikke så lang tid.

 

Hold oss oppdatert!

[Hurra:)]

Teste eller ikke teste, ja. Lurer vel mest seg selv med det. Gjorde i hvert fall det jeg når jeg lot være å teste. Trodde jo allikevel jeg var gravid, men har trodd det tidligere uten å være det også, så orket ikke bli skuffet igjen. Ble jo uansett exu da, så ikke mye å glede seg over uansett. Nå lurer jeg på om jeg skal begynne på å prøve ganske kjapt eller vente litt. Driver egentlig og planelgger bryllup i mai for å slippe å tenke så mye på det med å bli gravid, men ikke så gøy å ha brudekjole med stor mage da. Men kan jo også bare utsettes hvis jeg skulle være så heldig å bli gravid fort. Men dette er jo da et veldig fiktivt problem, da det tok lang tid sist, så det vel bare er å smøre seg med tålmodighet. Har bare så lyst på min egen liten knert fort;) Håper det blir fullklaff for Lillemor nå, og snart for oss andre også.

 

Er dere forresten i julestemning? Følte hele julestemninga forsvant med operasjonen, og klarer ikke å få den tilbake, og vil helst unngå bl.a. adventskalender og julekos på jobb. Passer liksom ikke helt med stemninga mi ellers. Blir liksom ikke "kos". Men kommer vel kanskje etterhvert.

 

Stemmer for mye positive tester i 2009, og kanskje noen rekker allerede i 2008?!

[Lillemor + bittelillemor]

Sukk, så spennende md deg da!!! Håper det klaffer! Men forstår jo såå godt at man ikke tør å teste.... ;o)

 

Storepus; akk hva kan man si.. håper bare at vi alle slipper å føle det sånn med babyer og store mager for å veldig mye lenger! Jeg har vært litt sammen med mitt nyfødte tantebarn, og nå synes jeg faktisk det er koselig. kanskje jeg har kommet ett skritt videre? Samtidig kan jeg plutselig bli skikkelig lei meg eller gretten også, hvis det er snakk om babyer eller lignende.. sånn som hun på jobben min som åpenbart er gravid og ikke kan vente med å fortelle det... Det er bare SÅ irriterende.. ;o)

 

Jeg føler fortsatt ingenting.. Men har faktisk litt ømme pupper da... samtidig prøver jeg egentlig å ikke lete etter symptomer osv - da blir jeg jo helt gal! Jeg tror innerst inne ikke at jeg er gravid. Tror bare det er mensen som er forsinket, at kroppen ikke er helt "tilbake" etter exuen. Så egentlig håper jeg bare på at den kommer snart, så jeg kan komme meg videre og prøve igjen...