Svangerskap utenfor livmoren.

[SUKK!!]

For 2 uker siden hadde jeg en SA. Var inne på kontroll dagen etter og alt så fint ut og alt var kommet ut. begnte å få tankene på plass igjen og så virkelig frem til å prøve på nytt. Men 10 dager etter fikk jeg kraftige smerter og ble sendt på sykehuset med engang. Der fant de masse rester i livmoren og en kraftig infeksjon. Ble operert i full fart den kvelden og det var nære på at jeg berget livmoren. Ble da målt hcg dagen etterpå å den lå da på over 7000. Den skulle ha vært halvert etter utskrapning. Men den steg dagen etter og så litt ned igjen. Da fikk jeg beskjed om at jeg hadde da hadd 2 foster, en i livmoren som var fjernet og en utenfor. Alt ble vurdert og de kom frem til cellegift, å prøve å unngå operasjon. Greit jeg var enig, siden hcg sank så langsomt. Under 200 om dagen. Men på mandag fikk jeg en ny lege og han ville ikke gjøre noeting om det som var planlagt. Han skrev meg ut av sykhuset, for der hadde jeg ikke noe å gjøre. Hadde fortsatt store smerter og fikk antibiotika intravenøst. Det var bare tull, mente han. Hadde da fått vite på søndagskveld at jeg ennå hadde infeksjon i kroppen. Å dumme meg begynte jo å gråte der jeg satt, men da fikk jeg bare beskjed fra legen at jeg var voksen og måtte ta meg sammen og slutte med det tullet og komme meg i jobb dagen etter. Så ingenting ble gjordt og har fortsatt hcg på over 6000. Skal inn på ny kontroll på fredag til samme lege og gruer meg noe jævlig. Så her går jeg da, med noe dødt inni meg og vet ikke hvor lang tid det tar før det er borte.

[Silje med marsgull i magen<3]

huff, det var kjempetrist å lese! Syns absolutt du skal be om en ny lege, med en gang! Han legen burde virkelig bytte jobb!

[Storepus - gir ikke opp]

Dette er det verste jeg har hørt. Har selv opplevd exu og jeg hadde HcG langt unna det du hadde, fremdeles har. Jeg ble både vurdert til operasjon og til cellegift. Jeg valgte cellegift og ble følgt nøye opp i 2 mnd både med blodprøver og ultralyd fordi jeg hadde så sterke smerter selv etter at fosteret var borte. Jeg er helt enig i at du bør be om ny lege, du må ikke finne deg i å bli behandlet slik. Det er en tøff situasjon du har vært i og trenger støtte! Jeg var selv borti "alle" legene på gynpol på Ullevål, og møtte mye rart, men aldri noe så brutalt! Stå på krava, og masse lykke til :-)

[SUKK!!]

Takk Man går jo rundt i en stor boble og greier ingenting.

Sambo har lovt meg at han skal være med og si at nok er nok. Å han pleier å få det ak som han vil

Kan jo ikke gå sånn her i lang tid heller.

Vi har jo blitt lovt hjelp etter dette, siden vi har prøvd i over 3 år. Men da fikk jeg beskjd fra samme lege skulle vi ha hjelp så må jeg miste en gang til.

Jeg har fått påvist at jeg har sjelden eggløsning. Kan ikke vente i 3 år til neste eggløsning, akkurat.

[Gjest]

Herregud for en udugelig lege!! Han der ville jeg ha meldt fra om altså! Kan jo ikke ha sånne folk som det der jobbende i helsevesenet!!!

 

Kan du snakke med den første legen du hadde - han som ville prøve med cellegift for å unngå operasjon? Det virker hvertfall som han hadde mer peiling enn han siste.

Jeg er helt sjokket over at en lege kan sitte å si sånt til en som nettopp har gjennomgått det du har gjennomgått.

 

Håper det ordner seg for deg! Hold oss oppdatert om hva som skjer på fredag da... Skal krysse fingrene for deg

 

[SUKK!!]

Skal se hva han sier på fredag. Er han like jævlig da, så er det ny lege!!

Skal holde dere oppdatert om hva som vil skje videre

Godt med et sånt forum der man kan lufte litt tanker sammen med flere som har/gjennomgår det samme

[Storepus - gir ikke opp]

Lykke til på fredag og hold oss oppdatert! Tror desverre ikke at det er uvanlig å få beskjed om at en må miste en gang til når det gjelder exu. Jeg har selv hatt 1 MA og 1 SA og trodde at etter exu så ville vi få hjelp. Fikk beskjed at en exu ikke teller som abort, så jeg må miste (SA/MA) en gang til før vi får utredning. Nå har vi prøvd i 1.5 år og har fått beskjed om at det å bli gravid 3 ganger på "kort tid" er veldig positivt, det er sluttresultatet som har vært uheldig. MEN nå har jeg eggløsning hver mnd. Hadde jeg hatt sjelden eggløsning hadde jeg ikke hatt tålmodighet. Jeg kjenner absolutt den biologiske klokke tikke.

[SUKK!!]

Sånn da har jeg vært inne på ny kontroll igjen. Hcg var nå goått ned fra 6000 til 5000. Så det går sakte men sikkert:)

Fikk heldigvis en annen lege og det var bra:)

Nå får vi bare vente på at det skal forsvinne av seg selv.

Cellegift ville han helst unngå, da han sa at det kan ta opptil 6 mnd før vi kan begynne å prøve igjen med å bli gravid. Fordi den kan skade evnt. nytt foster.

Så da er det bare å smøre seg med myyye tålmodighet og vente på neste kontroll om en uke.

 

[Storepus - gir ikke opp]

Så flott at HcG er på vei ned! Jeg blir litt forundret over forskjellige meninger til disse legene. Da jeg fikk cellegift fikk jeg beskjed om at halveringstiden kun er på maks to uker, dvs at det ville vært ute av kroppen ganske raskt. Jeg fikk også beskjed at vi kunne begynne å prøve med en gang HcG var ute av kroppen og mensen var tilbake. Eneste grunn til at det kan skade forsteret er hvis en er gravid med to og kun den ene er utenfor. En annen lege sa til meg at vi måtte vente minst 3 mnd...... En blir aldri klok! Jeg tenker som så at kroppen blir ikke gravid igjen før den er klar for det!

[SUKK!!]

Ja, man skal ikke bli klok på de vise..hehe..

Men så lenge den går ned, så kan jeg gjerne vente litt til.

Får se hva de sier om en uke.

[Gjest]

Godt å høre at du fikk en annen lege denne gangen og bra at hcg er på vei ned. Skal jo bli interressant å se hva den er på ved neste kontroll.

Det er merkelig at legene ikke er enige om hvor lenge man skal vente. Man får ulike svar alt ettersom hvem man spør. Men som eeshaw sier, man blir ikke gravid før kroppen er klar for det igjen.

Takk for at du holder oss oppdatert om hva som skjer med deg da.. Har tenkt på deg idag og hvordan det gikk

[SUKK!!]

Takker

Ja, kroppen finner utav det selv:)

Ønsker dere alle lykke til med videre prøving

Alt årdner seg for snille jenter Hehe

[SUKK!!]

Sånn da har jeg vært inne på ny kontroll idag. Klok skal man ikke bli, nei. Hcg var gått ned til 2600. Så det går sakte men sikker.

Har den siste tiden vært veldig utilpass og dårlig og smerter.

Etter litt undersøkelse kan det se ut som om jeg har et foster i hver eggleder!!!!

Men 100% sikker er de ikke. Ble ganske paff...

Sååå ny undersøkelse den 6.okt, hvis ikke formen min blir værre før.

 

[Lillemor + bittelillemor]

Hei dere! "deilig" å finne andre som er i samme situasjon som meg! Hadde exu bare for 2 dager siden. har hatt en SA tidligere for ca et år siden. Ingen av delene er jo spesielt morsomme. men exu virker liksomså mye mer "alvorlig"..

 

Uansett, til deg som nettopp har vært på kontroll: jeg hadde Hcg på 500 - FØR operasjonen - og ca 350 noen timer senere. så hos meg var hormonnivået svært lavt allerede før operasjonen - og det var sterkt redusert bare noen timer senere. Legen sa til meg at hormonnivået mitt tilsa at det var exu - da et "normalt" hcg-nivå hos en gravid jo skal være langt langt høyere enn det i uke 7 (jeg var i uke 7).

 

Skal tilbake imorgen for ny hormonsjekk. blir spennende å se! men legen sa det var 3 mulige utfall: 1. kroppen fikser alt selv, og etter imorgen er alt bra (krysser selvfølgelig fingrene for det), 2. cellegift eller 3) ny operasjon for å fjerne den delen av egglederen der fosteret sitter.

 

Legen min (forøvrig også på Ullevål) sa at vi kunne prøve igjen etter 1 mens..

 

Det jeg synes var litt rart, er at det ikke er noe oppfølging i eterkant. hvis hormonnivået mitt er lavt igjen imorgen, er jeg liksom "utskrevet".. Skulle jeg ønske de kunne sjekke at ting går bra og at ting blir normale igjen eller hva som helst.. men neida..

 

 

[Storepus - gir ikke opp]

Hei Lillemor30

 

Jeg er helt enig med deg i at det er rart det ikke er noen oppfølgning i etterkanten av en exu. Jeg fikk faktisk (på Ullevål) oppfølgning frem til HcG var på null, men det var mest fordi jeg hadde mye smerter. Hadde ikke høyd HcG når det ble oppdaget i uke 5, men den steg til over det dobbelte etter cellegiften og sank veldig sakte. Har kun hatt 3 sykluser etter dette og førte ble satt i gang ved hjelp av medisiner. Hadde da ikke hatt mensen på 5 mnd.

 

Det jeg tenker er at de burde følge opp i forhold til tett eggleder og/eller eventuelle smerter. Jeg har veldig vondt i venstre side (det var der det satte seg hos meg) ved eggløsning og ved menstruasjon og etterpå. Dette hadde jeg ikke før og er derfor veldig redd for at det skal skje igjen. Jeg har tenkt å ta kontakt med Ullevål igjen for å få sjekket dette.

[Lillemor + bittelillemor]

Hei Eshaw

I dag var jeg på ny blodprøve på Ullevål, og Hcg var nede på 58. (var på 300 eller noe sånt for bare 2 dager siden). De sa det var veldig positivt, og at det å ikke er behov for cellegift eller andre ting. men skal følges opp helt til hcg'en er nede på null da.

 

Hva slags medisiner tok du for å sette igang syklusen igjen? er jo litt nervøs for at det skal ta veldig lang tid da. Har hatt litt krøll med syklusen nemlig, de siste par-tre månedene...

 

Har du fremdeles smerter etter exu? jeg har liksom bittelitt vondt i magen, men kan overhodet ikke sammenlignes med de smertene jeg hadde da jeg ble sendt på sykehuset på søndag - da kunne jeg ikke stå på bena! Så forhåpentligvis går alt over av seg selv. *krysse fingre*.....

 

Det skumleste nå, er jo å prøve igjen da. har sett at det er 10% sjanse for at det samme kan skje igjen.. Men hva skal man gjøre? Man kan jo ikke IKKE prøve heller... det blir jo for dumt. Tror egentlig bare man må hoppe i det og håpe på det beste. uansett hvor utrolig tungt det er når det går galt!

 

 

[SUKK!!]

Hei, jeg skal inn på ny kontroll på mandag. Formen er ikke bra. Mye smerter og veldig sliten. Har ennå hcg på over 2000. Er snart 4 uker siden tuskrapning. Så tingene går veldig sakte her.

Kjenner jeg er lei av å være sliten hele tiden, dårlig humør osv.

Får ikke lov å ta smertestillende fordi leververdiene er litt for høy, etter mye paracet da jeg var innlagt.

4 uker er leeenge å gå å vente på at kroppen skal ordne det selv, synes jeg

[Lillemor + bittelillemor]

Huff, Stakkars deg, Sukk! det høres virklig ikke bra ut! Jeg har bare holdt på en uke, og jeg synes DET er lang tid... Det er jo SÅ slitsomt å gå rundt å ha vondt og være slapp og dårlig humør!!

 

Jeg skal også på ny kontroll på Ullevål på mandag. Vi får skrive referat etter møtetimen!! Nå har jeg fått litt bedre oppfølging heldigvis, skal på kontroller jevnlig helt til alle hormoner er ute av kroppen. Men på torsdag sa de til meg at det så bra ut da. hcg har gått ned fra 700 til 58 bare på noen få dager. men blir jo livredd for at den skal stige igjen da, slik den har gjort med deg"!!!!

 

Uansett. Skal krysse fingrene for deg! Håper du forteller videre hvordan det går! Også må vi rett og slett bare håpe på det beste, og at alt ordner seg til slutt! *forsiktig optimist*.........

 

I mellomtiden får dere ha en fin helg!

[SUKK!!]

Takk og lykke til du og Må få høre fra deg etter din kontroll. Har heldigvis god oppfølgning, en gang pr. uke.

Ja, alt ordner seg, men det er bare vente tiden som er sååååå lang..hehe.

Som legen har sagt til meg så er det ikke vanlig at det skal gå så sakte, men i mitt tilfelle gjør det det.

Tankene og ventinge er verst.

Men heldigvis god støtte rundt meg og det er kjempe viktig

Det skal ikke være lett, nei.

 

Har du barn fra før, Lillemor30?

Godt å høre fra andre som er i samme situasjon

Ha en fin helg.

[Lillemor + bittelillemor]

Ja, tankene og ventingen er definitivt helt grusomt!!! Men akkurat nå har jeg bestemt meg for å høre på legen, som sa at det viktigste er at vi faktisk klarer å bli gravide. det er ofte det som er det vanskeligste. Selvfølgelig vet jeg (av erfaring...) at det ike går bra.. Men tross alt.....

 

Har ingen barn fra før, nei... Hadde en SA ifjor vår, og nå dette... Men vi har ikke prøvd så veldig "aktivt" i mellomtiden - har skiftet jobb og giftet meg siden sist.. Så begge gangne vi har prøvd, har jeg blitt gravid omtrent på første forsøk. Samtidig er det jo utrolig vanskelig å takle når det går galt - ingen tvil om det! Uansett - vi må jo bare håpe og tro at en sliten spire setter seg fast en gang.... har du forresten lest denne tråden? http://www.barnimagen.com/forum/thread/6587431

jeg ble ihvertfall litt håpefull da jeg leste den.. ;o)

 

Hva med deg,da. Har du barn fra før? Har dere prøvd lenge?? Du har ikke vært gjennom verken operasjon eller cellegift nå i denne runden, eller?

 

Ha en fin helg du også!!

 

 

 

[SUKK!!]

Jeg har en på 8 år fra før. Vi har nå prøvd i 3 år før jeg ble gravid nå. Men det gir oss litt håp når vi ser at det faktisk virker

Så ved juletider kunne vi prøve igjen

 

Men jeg har påvist sjelden eggløsning, så vi får se om det går 3 år til neste gang. Håper da ikke det

Nei, ingen operasjon eller cellegift. Men de skulle ta ny vurdering på dette på mandag.

Det som er, er at jeg har smerter på begge sider. Så de vet ikke hvor fosterer ligger. Så derfor avventer de så lenge som mulig med operasjon. Men er i kontakt med dem jevnlig og har fått beskjed om å ringe når som helst i døgnet hvis det skulle forandre seg på noen måte. Så det er veldig betryggende

 

 

[Lillemor + bittelillemor]

Isj. Høres ganske komplisert ut!!! og de ser ingenting på sånn intern ultralyd heller? Hos meg så de ganske tydelig at det lå "noe" på venstre side i egglederen, og da gikk de inn med laparaskopi og påviste fosteret i egglederen. I og med at jeg hadde såpass lave hcg-nivåer, var det også lett å finne ut, i og med at en graviditet i livmoren ville innebære at jeg hadde langt langt høyere nivåer. De fjernet ingenting da, siden fosteret var så lite, men ville bare vente og se. og siden hormonnivåene nå er raskt synkende, ser det ut til at det skal gå bort av seg selg *krysse fingre*....

 

Men det med sjelden eggløsning... Trodde det var noe man kunne regulere med medisiner jeg... ? (mulig jeg tar feil altså, men innbilte meg det..)

 

Hva slags smerter har du da? Vet du hva de smertene kommer av? sånne ordentlige stikk-smerter? Jeg har LItt vondt på den ene siden, men smertene har blitt mye mindre nå. På søndag hadde jeg helt sinnsykt vondt, måtte til og med få morfin.. (det var forøvrig utrolig behagelig..hihi).

 

Håper virkelig ikke det går 3 år til neste gang da!!! (regner med du har prøvd eggløsningstester...?) Og uansett er du jo heldig som allerede har ett barn da!! Jeg har alltid ønsket meg flere enn ett barn, men akkurat nå ville jeg vært overlykkelig bare med ett...

 

Hvis de ikke finner ut av hva det er på sykehuset, ville jeg kanskje oppsøkt en privat spesialist...? Høres jo virkelig litt dramatisk ut da! Bor du i Oslo? har i så fall hørt veldig mye bra om Majorstua-klinikken...

 

Oj. denne meldingen ble visst litt lang. Er jo så mye å snakke om..

[SUKK!!]

De kan ikke se noe på innvendig UL. Det at jeg har vondt på begge sider, gjør at de er veldig usikker på hvor det er.

Har smerter som skyter ned over beina. Er sterke smerter som jeg egentlig ikke kan beskrive.

Da jeg kom inn på akutt den 11.sept greide jeg ikke å gå. Svimte av på jobb og rett på sykehuset.

Men det gr mye bedre.

 

Har ikke fått utslag på noen eggløsningstester de siste 3 årene, men den mnd jeg ikke testet ble jeg gravid, gitt.

 

Har fått resept på pergotime, så får se om vi ikke skal prøve dem etter jul.

 

Bor dessverre ikke i Oslo, men laaangt nord i landet, så det er ingen private klinikker her omkring.

 

Men de er veldig flinke her, da. Blir tatt på alvor og de er litt usikker på hva de egentlig vil/skal gjøre. Men så lenge hcg går ned og ikke stopper opp er det jo positivt

 

Men det at jeg har hadd blødninger siden 15.aug liker jeg ikke. Men de hadde ingen forklaring på det, annet enn at det kan være mere blod i buken. Så er ganske spent på hva de sier på mandag.

 

Hvordan takler dere hverdagen? Både hver for dere og som par?

Kjenner at vi er slitne begge 2 etter så lang tid, men faktisk kommet mye nærmere hverandre

[Lillemor + bittelillemor]

Bra du blir tatt godt vare på!! Jeg føler ikke helt at de tar meg veldgi seriøst på Ullevål. Men nå har jeg tenkt igjennom masse spørsmål jeg skal stille på mandag.. man må visst bare mase litt og være litt pågående tror jeg!

 

Ift å takle hverdagen, så har jeg vel ikke egentlig hatt noen "hverdager" ennå siden exu på søndag. har vært sykemeldt hele uken, og for det meste har jeg bare slappet av, sett på filmer og gått litt turer. nå i helgen har vi laget god mat og kost oss. Men merker jo akkurat nå at jeg har veldig lite overskudd til å være sammen med andre folk osv, og jeg føler meg faktisk ikke klar til å dra tilbake på jobb på mandag. tror faktisk jeg skal være hjemme et par dager ekstra for å "komme meg ovenpå igjen". har en veldig krevende jobb, og jeg vet at jeg må være 120% når jeg er tilbake igjen. og da er det jo greit å føle seg OK...

Mannen min har vært utrolig snill og medfølende, og selvfølgelig har han også vært lei seg, men han er flink til å være rasjonell og få meg til å tenke at det sikkert kommer til å gå bra en dag! og man trenge rjo sånne folk når alt er svart inne i mitt eget hode.. ;o)

 

Høres forresten litt skummelt ut med blødninger siden 15. august da! Hvor langt var du forresten på vei med graviditeten?? Jeg er ingen ekspert, så jeg har ihvertfall ingen svar... Jeg hadde forøvrig også blødninger nesten helt siden jeg ble gravid, men bare bittelitt grann inntil helgen, da det begynte å blø masse... Men det er sikkert ikke det samme, da.

 

Nå skal jeg legge meg! Men vi snakkes sikkert mer siden!

 

 

 

[SUKK!!]

Ja, har å vært sm siden 19.aug. Var på jobb noen dager og ble da sm fra 11.sept, da jeg ble innlagt. Har ikke vært på jobb siden og får ikke være der før jeg er helt frisk igen, sier legene. Har og en jobb der jeg må være 100% tilstede.

 

Greier heller ikke å være sosial, men det kommer seg sakte men sikkert. Jeg tvinger meg selv til å dra på butikken..hehe..

 

Var vel ikke mere enn ca 6 uker på vei, hadde jo kommet meg ovenpå etter Sa'en, men alt kom ikssom tilbake dobbelt så sterkt da jeg ble innlagt og de fant det andre fostret utenfor livmoren. At vi faktisk skulle ha tvillinger. Den var litt tung å svelge.

 

Det var godt å høre fra deg, at det er flere som gjennomgår det samme. Man føler seg ikke helt alene i verden Og ikke minst få lufte følelser og tanker med andre som faktisk forstår hva en gjennomgår

 

Vi får krysse fingrene for at vi får positive svar i morgen, begge 2