DUMME, DUMME MENNESKER.

[LinnisR83]

HER HAR DU ET UTDRAG FRA NETT. Søk gjerne på google på "dyrelyder" eller "hund som knurrer" men her har du en forsmak!

 

 

Knurring!

Knurring er et klart signal om at hunden føler seg presset. At en hund knurrer er likevel et sunnhetstegn, da det viser at hunden har en relativt høy terskel før den faktisk biter. Når en hund knurrer til et barn, er dette ofte et tegn på at hunden føler seg presset av barnet, og barnet bør oppfordres til å gå vekk fra hunden. I en slik situasjon er det ikke riktig å straffe hunden, da dette er den eneste måten hunden kan si klart i fra på at den ønsker å være i fred uten å bite barnet. Barn er ofte veldig brå i bevegelsene sine og ganske hardhendte når de leker, og det er denne adferden som gjør hunden usikker.

[LinnisR83]

Ja, med denne rasen har jeg satt meg dit hen at jeg ikke klarer dette. Riktig. Fordi mannen jeg var samboer med har dratt sin vei, og jeg sitter igjen med en 40m2 leilighet med en unge på vei, og en utrolig kravstor hund jeg allerede har dårlig samvittighet over fordi jeg ikke får vist henne den oppmerksomheten hun skulle hatt. Hadde jeg ikke vært gravid, eller fremdeles hatt min samboer her, hadde det ikke vært noe problem. Neste gang jeg skal anskaffe meg en hund, blir det ikke jakt hund. Da blir det familiehund! Og for ENTE gang...Er ikke at dette er krevende, men jeg har rett og slett ikke tid til å tilfredstille henne slik hun SKAL tilfredstilles! Har ingenting med at jeg må ut å gå tur, eller støvsuge!

[Liagora med 2 jenter]

Dette er det dummeste jeg har sett. Lar du virkelig hunden din få viljen sin med knurring?? Ikke rart du "sliter" .

 

Skal du la barnet ditt få viljen sin med gråt også?

 

Knurring og bjeffing til mennesker må man ta av hunden med en gang, det er jo ikke den som bestemmer!

[LinnisR83]

Om du ikke har fått med deg dette, foreslår jeg at du googler litt og undersøker dette, for dette stemmer! Og du som trekker en paralell mellom hund som knurrer og barn som gråter har nok misforstått hundens språk. Hadde mitt barn kommet til meg og sagt til meg at h*n er redd og føler seg presset, hadde jeg ikke kjeftet på h*n nei, tvertimot!

 

Du burde sette deg inn i hundens språk syntes jeg, for som alle vet, snakker ikke hunden, den sier i fra på andre måter, og å kjefte/straffe hunden sin for å si i fra, sier seg selv at er feil!

[LinnisR83]

Her har du enda et utklipp fra en hundeskole, som du kan begynne med:

 

Knurring.

 

En av hundens mest misforståtte signaler er knurringen. Mange tror at knurring alltid etterfølges av utfall og biting, mens det snarere er tvert i mot. Med en knurring kan hunden tilkjennegi at den kjenner seg truet eller ”trengt opp i et hjørne”. Om knurringen respekteres (gjennom å øke avstanden til hunden) slapper hunden av, og ingenting hender.

 

Straffer man derimot hunden når den knurrer, får han faktisk sine mistanker bekreftet – det var jo virkelig fare på ferde.

 

Om en knurring respekteres, er det sjelden aggresjonen trappes opp. Hvis man straffer hunden og derigjennom lærer den at det er forbudt å knurre, fratar man hunden muligheten til på en fredelig måte å be om litt større avstand. Når hunden når sin toleransegrense, hopper den kanskje bukk over høfligheten og går til angrep med en gang.

 

De fleste tilfellene mht. knurring er rundt matskålen, på hundens plass, når hunden har et eks. bein, når hunden er sliten og helst vil være i fred.

 

Jeg kan love deg at hvis noen prøver å ta maten fra meg, vil jeg også knurre, - vil ikke du det samme?

 

Truende kroppsspråk.

 

Om hunden som knurrer viser tydelige ”trusselsignaler” er det større risiko for videre aggresjon. I et sånt tilfelle har hunden til hensikt å utfordre. Selv her er det ikke heldig å straffe – hunden utfordrer til kamp, - og får en!!

 

 

[Gjest]

Det eneste man må passe seg for er at ikke katten legger seg i senga eller i vogna oppå babyens hode...dette opplevde jeg en gang og for en følelse!!! Katter elsker varme gode plasser

[starfire]

Ja, måten du skrev innlegget ditt på når du prøvde å forklare deg, var ufordragelig. "Skjønner du nå da?" og utropstegn etter annen hver setning er ting som gjør at du blir oppfattet som ufordragelig. Dersom du ikke synes noe om det, hadde det kanskje vært en tanke å se gjennom det du har skrevet før du klikker "Lagre".

 

Nei, klart du ikke skal kjefte på hunden når hun knurrer i lek med barn eller situasjoner hvor barn er for brå med hunden.

 

Den situasjonen du forklarte, derimot, når du koser eller leker med barn og hunden knurrer til barna, er som regel ikke en situasjon hunden føler seg truet, men en situasjon hunden bruker for å markere at du er "hennes" og andre hunder/barn skal holde seg borte. Men kanskje jeg har misforstått den forklaringen din også.

 

Cesar Millan tok opp en slik situasjon i "Dog whisperer", vet ikke om det var i første sesong eller om det er en episode jeg har sett i USA. Hans forklaring på den situasjonen er den samme som min; hunden markerer terrirorium og i en slik situasjon skal man korrigere adferd.

[starfire]

Fordi det er en jakthund og ikke en hund man kun bruker til familiehund. Ikke fordi hunden ikke er en god familiehund dersom man også bruker hunden til det den er avlet frem til; jakt.

 

Det er en hund som er avlet frem mtp jakt, selvfølgelig vil hundefolk fraråde folk å kjøpe den for å ha den som kun familiehund. Ikke fordi ryktet den har om at den er en god familiehund ikke har noe hold.

 

Hvorfor har du et så stort behov for å bruke mange spørsmålstegn? Tror du virkelig folk her inne, inkludert meg, ikke forstår deg dersom du bruker ett spørsmålstegn?

Hvis det skulle være uklart for deg, så skjønner jeg deg fint dersom du bruker ett og ikke seks.

 

Det er ganske kjent nettikette at dersom man bruker mange utropstegn og spørsmålstegn blir man oppfattet som hissig og en smule ufordragelig. Dette fordi man kun har skriftspråket ditt å tolke, man ser ikke kroppsspråket ditt.

[starfire]

Ja, jeg er klar over at hunden knurrer for å gi tegn at den føler seg truet. Jeg har hatt hund siden jeg var 3 år og derfor ikke ukjent med å tolke hundens signaler, selv ikke knurring. Igjen, jeg er er en kvinne på 32 år, så ikke snakk til meg som om jeg var fem. Slutt å bruk utropstegn dersom du ikke liker å bli oppfattet som ufordragelig. Roper du når du snakker til folk i dagliglivet også?

 

Siden du er så flink å google, kan du kanskje prøve deg på å google bruk av utropstegn. Kanskje du har glemt dette fra den tiden du gikk på skole?

 

Men tror du ærlig talt at hunden KUN knurrer når den føler seg truet?

 

Våre hunder har alltid gitt "nå vil jeg være i fred"-tegn lenge før de knurrer. Knurring for dem er et siste "SKJØNNER DU IKKE HVA JEG MENER? LA MEG VÆRE I FRED!"

[Mamma til lille M&L]

Synes enkelte her kanskje burde lære seg at alle situasjoner ikke er lik, og at alles hverdag og livssituasjon ikke er helt lik sin egen?? Jeg har selv en saluki på 16mnd, og venter baby i oktober. For meg er det sånn som situasjonen er nå uaktuelt å omplassere hunden,men det må jo kunne gå an å sette seg inn i andres situasjon? Vet du Starfire, lr du Niania noe som helst om livssituasjonen til de dere kritiserer?Vil anta at dere vet meget lite.

Selv er jeg veldig enig i at folk må vurdere nøye før de anskaffer seg hund, og at det er viktig at man skjønner hvilket ansvar det innebærer. Man ser altfor mangesom "bare måååå ha en hund", fordi de er så søte, eller rett og slett fordi det er populært med hund akkurat da, og som etter noen mnd finner ut at "huff, dette var altfor mye arbeid med". Synes dette er langt verre enn en veloverveid avgjørelse der man, på tross av at man er glad i hunden , og sikkert gjerne skulle beholdt den, ser at man ikke har mulighet til å gi hunden det den trenger lenger. Dette synes jeg er en voksen avgjørelse!

Men dere som er så bastante og vet best, jeg tror nok pipen får en annen låt den dagen dere sitter der med problemer dere kanskje ikke vil legge ut om på et forum for å beskytte dere selv (psykiske eller fysiske plager kanskje?) som gjør at dere selv vet at dere ikke er i stand til å gi hunden det den fortjener. Eller ville dere kanskje beholdt hunden uansett, uavhengig av hva som er det beste for hunden?? vet ikke hvem jeg ville sagt var best/værst for hunden jeg da..de som er voksne nok til å se sine begrensinger på tross av egne følelser, eller dere som for en hver pris ikke kan omplassere??

[LinnisR83]

Nei, slapp helt av...Jeg bruker så mange spm tegn for å uttrykke meg at jeg syntes du virker litt besserwisser i akkurat denne situasjonen, iogmed du ikke har en Beagle, og iallefall ikke MIN Beagle. Du har kun erfaring gjennom din nabo, og det gir deg null innsikt i mitt liv her. Så alle spm tegnene er basert på oppgitthet og at jeg er lei av å gjenta meg selv.

[starfire]

Vet du, 1+1, nå er det vel ganske stor forskjell på å kritisere og det å diskutere. I en diskusjon kommer som synspunkter frem, om man er enig eller ei.

 

Eller har man ikke lov å diskutere på et forum for gravide fordi enkelte tar seg så inn i helvete nær av at man ikke får støtte i alt de skriver?

 

Den eneste kritikken jeg har kommet med til LinnR er at hun virker ufordragelig i måten hun skriver på med sine utallige utropstegn, antall spørsmålstegn og sine "skjønner du nå da?".

 

Ellers har jeg sagt og gitt uttrykk for at jeg har full forståelse av at hun ser sin egen begrensning. Det jeg ikke har sagt, men tenkt flere ganger er hvorfor hun ikke først vil prøve å se hvordan det går med både barn og hund, men det er jo opp til henne selv.

 

Har også sagt at jeg ikke kjenner igjen beagelen i hennes beskrivelse av rasen, og det faktum at hun mener det skal mye til for å få denne rasen til å bli en familiehund. Noe jeg står ved, av den enkle grunn at jeg kjenner folk med beagle som sier det stikk motsatte, at rasebeskrivelsen også påpeker hvor god familiehund denne rasen er, samt egne opplevelser med beagle.

[LinnisR83]

Nå var det vel Centia jeg la denne forklaringen frem til, men jeg mener helt seriøst. Tåler du ikke måten jeg diskuterer på nå plutselig, så burde du gi opp egentlig. Hvor mange utrops tegn eller hvordan jeg skriver ting er måten jeg uttrykker meg på, og uansett om du er 32 eller 100 kan du ikke forandre på det. Om jeg roper til folk i dagliglivet? Nei, lite sansynlig. Men nå sitter vi på nett og diskuterer. Sitter forressten ikke å roper nå heller, for den sakt skyld.

 

Men tror du ærlig talt at hunden KUN knurrer når den føler seg truet?

 

Hvorfor har du en tendens til å spore av? Har aldri sagt at det er den eneste grunnen. Sa at jeg ikke kjefter på hunden min når hun knurrer mot barn. For IGJEN så er det IKKE meg hun knurrer på. For det skal du absolutt ikke gjøre, som du og Centia mener! Trodde ei med 29års hundetekke visste det?!

[starfire]

Nei, jeg har faktisk ikke kun erfaring med beagle gjennom min nabo, men erfaring med din hund har jeg selvfølgelig ikke. Som jeg fortalte deg er jeg vokst opp med en far som driver med jakt, og en av hans kamerater hadde beagle. Har bodd sammen med en familie som har beagle, hun var ca 1 år da jeg flyttet inn hos dem - mao en aldri så liten energibombe. (var forresten hun de overtok for å unngå at hun ble avlivet og ikke ble tatt med på jakt)

 

Hvis du synes jeg virker som en bedreviter, er det vel heller bedre å bare si det, enn å bruke et skriftspråk som oppfattes av andre som ufordragelig.

 

Dersom du heller ikke har fått det med deg pga måten jeg skriver på og diskuterer på, så har jeg full forståelse for hvor tungt det er å måtte komme til den konklusjonen at man må omplassere hunden. Har selv "overlevd" 4 hunder, samt gitt tilbake en vi hadde på for ett år, og vet det er utrolig tungt. Selv den lille rakkeren (dachs'en) vi hadde på for 1 år, som vi var klar over ikke kom til å bli hos oss for alltid, var det tungt å gi tilbake igjen.

 

Det at jeg i det hele bragte på bane det å ha hunden på for, er fordi det er utrolig mange som faktisk ikke tenker over at det er mulig. Kjenner en del som er for-vert for hunder. En venninne var for-vert for en hund fordi hun hadde lyst på hund, men ville vite med sikkerhet hva hun bega seg ut på da hun hadde lite erfaring med hund utenom den omgangen hun har hatt med vår hund.

 

Siden jeg nå likevel har lagt det ut i et annet svar, kan jeg vel like gjerne spørre deg, uten at det er ment som kritikk;

Hvorfor vil du ikke prøve med hund og barn først?

 

Grunnen til at jeg lurer, er fordi to av våre engelsk settere har begge opplevd at det kom en baby i hus, og begge to fikk en slags morsfølelse for babyene. (først vær første setter med min bror, deretter den andre med min lillesøster)

 

Hun ene var så fuglehund som det går an å bli; vimsete til tusen og full av energi. "Snakket" enormt mye med uling og styrte på som om hun skulle vært halvgal.

 

Men jammen roet hun seg ikke da min lillesøster ble født. Begge tispene våre fikk melk da den nye babyen kom i hus og begge to "tok" til seg babyen som sin egen. Lå pal under senga deres når de sov og gikk sjelden fra dem, untatt for å spise og gå ut å gjøre fra seg.

 

Må bare fortelle da min bror ble født, for det var ganske rart.

Da hadde vi kun vår første setter og hun var rundt 3-4 år. Pappa, stemoren minog hunden var på fisketur, og de synes bikkja hadde oppført seg så rart hele dagen. Urolig og gikk aldri mer enn 1,5 meter fra min stemor, gikk rundt bena hennes og trippet nærmest.

 

Fødselen satte i gang den dagen de var på fisketur, noe helt sikkert hunden har følt, for hun var en av de rolige setterene.

 

Da terminen nærmet seg for min lillesøster og bikkja igjen begynner å trippe rundt min stemor, blir urolig og ikke går fra henne, visste de jo at fødselen nærmet seg, så da var det bare å pakke snippveska og komme seg til sykehus.

Og joda, innen de nådde sykehuset var fødselen i gang.

 

Rart hvor mye de oppfatter som går oss hus forbi.

[starfire]

Ok, la oss gå tilbake til den situasjonen som jeg snakker om. Du leker/koser med andre hunder eller barn og hunden din knurrer til barna eller hunden.

 

Har jeg forstått det rett?

 

Nei, selvsagt skal du ikke korrigere adferd på hunden som gir beskjed om den føler seg usikker eller barn leker for røft med dem.

 

Men før jeg går videre vil jeg gjerne få oppklart om jeg har forstått situasjonen med deg, barn/hunder og din hund som knurrer rett.

[LinnisR83]

Stemmer det. Nå gjelder det ikke alle barn og hunder, men ukjente barn og hunder. Men du trenger ikke analysere det, for jeg er under trening med henne under Oslo Hundeskole ang. dette. Har en fra hundeskolen her 1 gang i uka, så vi prøver å avvende henne dette.

[starfire]

Åh, det har ikke jeg fått med meg, LinnR, beklager... my bad.

 

Så nei, da er det ikke snakk om plutselig ditt eller plutselig datt. Det at du hadde nevnt å ha hunden på for før jeg nevnte det, har gått meg hus forbi, og det beklager jeg. Det har jeg rett og slett ikke sett.

 

Ja, nå skjønner jeg det med Holmestrand dama. *ler*

Kanskje litt treg i pappen i dette tilfellet, jeg.

 

Det jeg ikke forstår er _hvorfor_.

Men det er jo ikke relevant, så...

[LinnisR83]

Men kan vi ikke bare bli enige om at vi er uenige? Tror ikke vi kommer noe vei, for du sitter å analyserer ting jeg skriver, og hvordan DU oppfatter min situasjon og hvordan DU oppfatter en Beagle, fordi du har noen venner som har Beagle (noe jeg ser som et tynt grunnlag til å sitte å belære meg hvordan denne rasen skal være da jeg har en Beagle jeg har vært med hver dag i 2 år)

 

Jeg syntes bare at det er utrolig trangsynt av dere å kalle folk for dumme fordi de velger å gjøre det beste for hundens velvære. Jeg har OG sagt at jeg er helt enig med dere ang. folk som går til anskaffelse av hund uten å vite hva de går til, men dere må se at livet kan fort snu seg, og *vips* så sitter man i driten. Og isteden for å dra med seg en uskyldig hund,katt eller hva det måtte være, burde man ofre en liten tanke på det stakkars dyret som faktisk kun lever noen korte år. Og gi de bort, ER vanskelig, men er lettere å tenke på at du gir h*n et bedre liv hos noen som kan gjøre det du ikke strekker til.

[starfire]

Ok, men da har jeg i hvert fall forstått den situasjonen riktig.

 

Lykke til med treningen.

Som Cesar Millan sier; hunder rehabiliterer man, mens man trener eieren.

 

Skulle betalt mye for å få Cesar Millan til å komme å trene meg mtp den hunden vi har nå.

 

Har dressert hund siden jeg var 3 år, og aldri hatt problemer med noen hund. Helt til vi fikk den blandingshunden vi har nå. Maken til viljestyrke har jeg aldri opplevd.

 

Gode råd for å få dempe hundens vakt-instinkt mottas med takk.

[starfire]

Din situasjon var jo aldri med i "dumme, dumme mennesker"-kategorien fra begynnelsen, LinnR.

 

Det HI sa hun mente med det var nettopp de som skaffer seg hund for deretter å gi opp ved første hinder. Og det er det vel ingen som mener du har gjort.

 

Synes ikke jeg har belært deg om hvordan rasen skal være, men har sagt jeg ikke kjenner igjen rasen selv, og heller ikke de jeg kjenner som har hatt flere beagler selv.

 

Har litt mer erfaring med beagle enn det du har oppfattet, men nei, jeg har aldri harr beagle selv. Har alltid hatt lyst på beagle, men for min far var det engelsk setter og da hadde jeg ikke så mye jeg skulle ha sagt.

 

Tryglet han da vi skulle ha en til hund, men neida... vi hentet en engelsk setter til.

[LinnisR83]

Ja, vettuhva. De er noen morsomme krek og. Min hund VET at det er noe på gang. I begynnelsen av svangerskapet når jeg var dårlig og kun lå i senga, lå hun PAL vedsiden av meg hele dagen og passet på. Men så tror jeg hun etterhvert har begynt å skjønne hva som kommer til å skje, så hun er en smule sjalu ser jeg. Kom hjem her for noen uker siden, og hun hadde ripet opp babysengen....biti og skrapa, og baby dyna lå utover hele soverommet, og atpåtil hadde hun tissa oppå det som var igjen av sengetrekket. Hehehe. Syntes det var litt humor i det, selvsagt etter at jeg hadde gått på badet og kjeftet og smelt til megselv fordi jeg ikke hadde puttet henne i buret. Men skjønner følelsen hennes, for jeg var selv alenebarn til jeg var 15 år, og GUD så sjalu jeg var når jeg fikk vite at mamma skulle ha han første broren min. Den samme følelsen har nok Luna også. Hun har jo vært jenta til mamma hele tiden og er vant til å ha meg for seg selv. Men du sier noe der, ang fødsler og bikkjer. Min mor, når hun var gravid i 8.mnd med min bror, hadde vi en Leonberger. Hun reagerte på samme måte som du beskriver. Trippet og gikk ikke en meter fra mamma (og mamma syntes dette var litt rart, da denne Leonbergeren egentlig var "min" og pappa "sin". Hun pleide bare å svanse rundt meg og pappa) Og noen timer senere gikk vannet. Det er helt rart hva de oppfatter som ikke vi oppfatter.

 

Tilbake til ditt spm ang å beholde Luna.

Blir nok automatisk til at hun blir en liten stund etter min fødsel, men det jeg vil frem til, er at jeg vet de neste årene, at jeg ikke har tid og krefter til å tilfredstille hunden OG babyen. Som du sier så trenger jakthunder jakt, og det skjer ikke her med det første, og ikke fikk vi dratt på fjellet så mye i år heller da jeg fikk vite at jeg var gravid og var mye dårlig. Så dette blir 2. året hun ikke får jakt sesongen sin, og det har jeg ikke hjerte til. Og det går sikkert ytterlige 2 år til jeg kan dra på fjellet. Og som sagt, bor vi midt i byen, så det er liksom ikke bare å sette henne ut heller. Jeg er sliten allerede, om du skjønner. Det tærer både på krefter og samvittighet før babyen har kommet, og da kan man tenke seg hvordan det blir når baby kommer.... Så jeg begynner denne prosessen i god tid før fødsel for å få henne plassert der jeg vil ha henne. Som sagt, dette var ikke en beslutning jeg tok over natta, men det er rett og slett ikke reelt og snillt ovenfor lille vovven min å la henne komme på en dårlig 2.plass i hjemmet vårt når hun krever og fortjener så mye mer, rett og slett.

[LinnisR83]

Hehehe...Skjønner...Ting kan glippe i en het diskusjon

 

Hvorfor er bare det at jeg ikke tør å ha ansvaret for så mange (?) valper. Sånn sett er jeg sikkert kjempe pyse, men vil ikke havne i en ubeleilig situasjon bare for noen tusen kr. Bedre å få noen som har drivi med dette i alle år til å gjøre det. Så kan jeg kanskje få et utbytte ut av det, ved at Luna roer seg ned. Holder nok for meg det. Hun skulle betale sterilisering for meg da. De var en del av avtalen, så jeg får jo noe ut av det pengemessing. Men nå snakker vi jo om noe som kanskje aldri kommer til å skje da...så vi får ta det som det kommer...

[Mamma til lille M&L]

Næmmen.. det var jo en fin avslutning på en diskusjon hehe.. ser jo ut til at alle, innerst inne, er enige da egentlig?? Ikke værst bare det! Skjønner forsåvidt godt hva starfire mener med krasse innlegg også, er jo ikke alt som er ment som kritikk, selvom det kanskje kan føles sånn i enkelte situasjoner her inne?

[starfire]

Sant nok. Tror jeg hadde vært ganske nervøs for fødselen, men tiden etter hadde nok gått greit. Så lenge hunden blir en god mor, da... men det vet man vel aldri på forhånd.

 

Håper likevel du får omplassert henne, hvis det er det du egentlig vil.

Skulle tatt henne ett år, jeg, men jeg går ikke på jakt.

[LinnisR83]

Javisst

 

Her lukter det kjærlighet

 

Hormonell kjærlighet....også inne på Krangle da gitt...Skulle vært klippet og limt på Wall of Fame denne tråden, for dette skjer nok ikke igjen på en stund