DUMME, DUMME MENNESKER.

[niania]

Hvordan kan noen omplassere eller avlive katten eller hunden sin bare fordi det kommer et nytt familiemedlem eller fordi man skal gå gravid en kort periode av livet? Jeg har nylig fått høre DENNE kommentaren: skal dere ikke omplassere de? tenk hvis den lille blir allergisk? tenk hvis du får toxoplasmose? TENK HVIS! DET ER DET VERSTE JEG HAR HØRT! Og hvis jeg sier at her skal ingen omplasseres, er det til og med de som DRISTER seg til å si at jeg ikke må sette dyreliv foran menneskeliv! Hvorfor i all verden er vi på død og liv nødt til å RANGERE dette på noe vis? Blir barnet allergisk - ja, da skjønner jeg jo naturligvis at det dessverre ikke fungerer med dyr, men jeg kunne aldri tenke meg å fjerne noe som helst FØR barnet kommer. Jeg er så lei av at menneskebarnet er så hellig for noen at alle faktorer som kan utgjøre noe som helst fare skal tillintetgjøres. For meg er et liv et liv og har man tatt på seg ansvaret for et dyr gjør man sitt YTTERSTE for at tingenes tilstand skal forbli som de er selv om familien blir større.

 

Beklager alle uthevingene, det er visst sånn jeg uttrykker meg virtuelt når jeg er sint.

[mamman-til-madeleine]

Helt enig med du!

 

Man kan ikke bare fraskrive seg alt tidligere ansvar kun fordi

noe MULIGENS kan skje etterhvert.

Ihvertfall ikke hvis det ikke er noe grunnlag for å være bekymret

i utgangspunktet.

 

Tror heller ikke at barn har vondt av å venne seg til å være

rundt dyr og bakterier generellt.

( Selvfølgelig må man ta hensyn til astma og allergi etc.

det er ikke det jeg mener )

 

Måtte selv omplassere hunden vår for 3 år siden,

pg.a for liten tid. Det resulterte i at hun ikke hadde det så bra

som hun burde, og var egentlig fryktelig å vite det.

Hun fikk et veldig bra hjem, så det endte godt,

men jeg tenker fortsatt veldig mye på henne.

Og det var nok det vanskeligste jeg har måtte gjøre i så måte.

 

Kunne aldri falle meg inn å avlive / sende vekk dyrene mine

på et såpass dårlig grunnlag som at man er gravid.

Med mindre dyrene blir skadelidende på noen måte vel og merke.

Tror noen bruker dette som unnskyldning for å kvitte seg med

en " belastning ".

 

[Laybik]

Foreldrene mine har både gård og hund og katt, det hadde de da mamma gikk gravid med meg også.

Jeg er veldig glad for at jeg har vokst opp med dyr! Er allergisk mot katter, men katten bor ute så det går helt fint:-)

 

Folk må være rimelig dum i hodet og ha utrolig lite peiling på dyr når de mener man skal kvitte seg med dyr fordi man skal ha baby!!!!

[hemmeliggravid]

Jeg er så utrolig enig! Har man tatt på seg det annsvaret det er å eie et dyr, så får man faen meg ta seg av dem også!

[mor_til_2_84]

Jeg syns absolutt ikke at det er grunn nok å omplassere/avlive dyr kun fordi man er gravid. Da jeg gikk gravid hadde vi 2 hunder og 2 katter (+fisker og litt annet), og jeg fikk stadig kommentarer om dette. "Hva om barnet blir allergisk?", "Hva om hundene blir sjalu og biter?" "Hva med alt hunde og kattehår?" osv osv.. Det er klart man må omplassere dyr dersom barn blir allergisk. Men jeg har den troa at dersom man skal tåle noe, må man også utsettes for det man skal tåle...

Vi beholdt alle dyra, og det gikk veldig fint.

Men, det kan såklart dukke opp ting som gjør at man ta noen valg. Og i vårt tilfelle måtte vi det.. Rett etter fødselen fikk vi beskjed om at den ene hunden hadde kraftig medfødt beinfeil. Dette var det liten sjanse for at kunne bli bra, og en eventuell operasjon ville koste oss 50 000 kr... Dette var kanskje noe vi kunne vurdert å prøve, men med et nyfødt barn i hus kom vi frem til at vi ikke hadde råd, og vi hadde heller ikke tid til å følge opp med rehabilitering osv.. Så derfor valgte vi å avlive denne hunden.

Kattene våre var brødre, og veldig knyttet til hverandre. Den ene var veldig var på brå bevegelser, gjemte seg da vi fikk besøk osv. Det blir jo fort mye mas med et lite barn i hus, så for kattene sin del valgte vi å omplassere de til et rolig hjem med en enslig voksen mann.

Så nå har vi bare en hund igjen. Og guttungen er så glad i hunden vår, at jeg blir nesten rørt til tider... Heldigvis har han ikke vist noe tegn på å være allergisk. Kunne aldri falle meg inn å avlive eller omplassere dyr ene og alene fordi jeg ble gravid.... Men det er såklart pga ungen vår at vi måtte ta det tøffe valget for de dyra vi ikke lenger har...

[Gulljnta]

Enig med deg. Her bare går folk å venter på at vi skal selge eller avlive de to hundene våre. De blir rett og slett sjokkert når jeg sier at vi skal beholde begge to! De mener hundene (da spesielt den store selvfølgelig) kan skade barnet. Vi er da her vi også, og vi skal jo følge med?? Blir så irritert!!

[lille spira]

Klart dere skal ha hundene deres. Jeg kan ikke skjønne hvorfor noen skal si noe annet!? Og som du sier - dere er jo tilstede dere også!

Skal man kvitte seg med vedovnen også da? Barnet kan brenne seg på den! Eller blomstene - pottene kan jo babyen rive ned å få i hodet! Altså - det er mange ting i hjemmet som kan være en potensiell fare for babyen. Men vi har jo ikke et tomt, sterilt rom som vi putter baby inn i frem til 18årsdagen for å beskytte den!?

Og allergi kan man utvikle selv om man ikke har dyr. Noen er utsatt for det, andre ikke! Og så lenge man venner dyrene til baby og baby til dyrene så er det liten sjanse for at de kommer til å plage hverandre nevneverdig. Man setter jo ikke hunden til å passe babyen akkurat heller

[niania]

Og til de som tror at katten er en pakke man bare kan flytte rundt fordi den er gratis, så vil jeg bare minne om at katter er TERRITORIELLE - det vil si at de i motsetning til hunden som knytter bånd med sin eier - knytter seg til STEDET de bor. Det kan derfor skade katten hvis man flytter for ofte med den eller omplasserer den rundt i hytt og pine. Det er visst noen som tror at dette alternativet er fullstendig smertefritt og lettvint! Markering av territorium er en stor del av kattens normaladferd og den kan rett og slett bli klengete, usikker og forstyrra av å hele tiden måtte tilpasse seg nye omgivelser. Det er trist om katten ender opp med å bli avliva fordi den urinmarkerer ukontrollert NETTOPP FORDI DEN har blitt usikker og fortvila av å aldri kunne få følelsen av å "eie noe land".

[LinnisR83]

Da må jeg si at jeg er et DUMT DUMT MENNESKE. Jeg må nå gi fra meg hunden min fordi hun krever alt for mye tid. Og det gjør jeg ikke med glede eller lettet hjerte, bare så det er sagt. Det er faktisk det vanskeligste valget jeg noen gang har tatt. Men jeg må gjøre det som er viktig og best for hunden min og barnet mitt.

[Liagora med 2 jenter]

Har unger og hunder fra før, kommer ikke til å gi fra meg noen fordi jeg skal ha en unge til. Da må de være allergisk.

[starfire]

Nei, det er snakk om at man visste hva man gikk til da man gikk til anskaffelse av et dyr, enten det er hund eller katt.

 

Noen av oss vet at spesielt hund er tidkrevende og at det er en forpliktelse man vil ha de neste 10-15 årene. Dersom flere hadde tenkt seg litt om da de skaffet seg hund, ville kanskje færre hunder blitt avlivet eller omplassert.

 

Men så er det denne respekten for et liv, da, som mange ser ut til å mangle. Unnskyldningene hagler... "Jeg er jo glad i hunden, men hunden tar så mye tid/har så mye energi!", "Det blir jo så mye hundehår, tenk om barnet blir allergisk" osv osv.

 

Ja, hunder tar tid, har mye energi og de røyter.

Det jeg lurer på er om dette er noe som plutselig har skjedd i det øyeblikket man blir gravid?

 

Her røyter hunden ut av en annen verden. Har aldri opplevd at en hund røyter SÅ mye. (dette er femte hunden vi har i familien, så ikke ukjent med hundehår) Hun er så full i energi at mange i familien kaller henne "ADHD hunden", og hun krever masse oppmerksomhet.

 

Men dette var noe vi visste da vi tok henne til oss og noe vi bare må leve med. Hun er jo en del av familien, så hvordan i all verden skal man kunne klare å gi henne fra seg???

 

Nei, det blir travelt når det kommer et barn, men det får det bare bli.

Har man først tatt ansvaret for et dyr, må man ta regnværesdagene med samme smil om man tar solskinnsdagene.

[Liagora med 2 jenter]

Signerer deg startfire!

 

Skjønner ikke at folk kan leve med samvittigheten på å omplassere en hund for den tar for mye tid...Ikke skaff dere en hund i utgangspunktet om dere ikke har tid til den, eller vet hva det innebærer å ha en hund!

[LinnisR83]

Er litt enig med deg, selv om jeg ser her at du ikke helt har forstått det.

JA, dyr er et likeverdig liv som oss. Og JA man burde tenke på hva man forplikter seg til ved å skaffe seg hund,katt eller hva det måtte være.

 

MEN, hva om man havner i en slik situasjon som jeg? Var 110% klar over at mine 7-12 neste år var med denne hunden jeg anskaffet meg, og hadde ikke tenkt på barn i det heletatt. Men nå, som hun er 2 år, har jeg faktisk blitt gravid, og må tenke deretter også. Hunden min er en jaktbikkje som trenger stimuli i skog og mark sammen med en jeger for å få stimulert og trent opp los. Om hun ikke får de 3 turene sine, som jeg allerede sliter med, høygravid og jævlig, er hun ikke noe god å ha med å gjøre. Hun kan ikke dresseres 100%, da jeg har gått på hundeskole med henne 3 ganger, og trent endel hjemme uten resultat (har hatt 4 hunder før som jeg fint har klart å dressere, om du stiller spm til min hundeekspertise) Så JA, jeg kommer med unnskyldninger som du kaller det, med at det blir for mye for meg, for det gjør det! At hun røyter er det minste problemet her i huset. Støvsuger hver dag, og har blitt en vane, så det er nada problem egentlig! Men skjønner ikke du da at når man føler at man ikke strekker til med sine oppgaver, at det er bedre og omplassere henne til en som KAN gå 3 turer om dagen, en jeger som KAN gå i skog og mark med henne, som hun fortjener. En som KAN leve med at hun er sta og egen og faktisk biter selv om du kjefter på henne gang på gang. (ikke hardt da, men lekebiter ennå) Jeg KUNNE levd med dette om jeg ikke hadde vært gravid. Absolutt. Med glede. Men nå må jeg selv tenke på at det er faktisk to liv det er snakk om her, og jeg må prioritere om jeg skal ha halv energi til baby og halv energi til hund, eller 100% til baby og heller gi bort hunden min til noen som kan ta vare på henne om ikke bedre enn det jeg har, så like bra! Som du også sier ,starfire. Hunder lever i 10-15 år....Er det ikke litt greit at de får fullt utbytte av alle dagene i de korte 10-15 årene da?

[Trulte troll]

Så fryktelig deilig å se at vi faktisk er ganske mange som ikke er med i hysteri-klubben :-)

 

Kunne aldri falle meg inn å kvitte meg med mine nydelige, små kattegutter. Uansett grunn. Skulle ungen mot formodning bli skikkelig allergisk, måtte jeg kanskje ha vurdert saken. Men sjansen hadde nok vært stor for at ungen hadde måttet gå først... :-D

[Liagora med 2 jenter]

Trenger ikke alle hunder å gå tur egentlig, luftes og stelles?

 

En baby har også godt av å luftes, trilles. Hvorfor ikke bare gå med hunden og trille samtidig?

 

Men for all del, det er hver enkelts valg. Håper du aldri kjøper deg en hund igjen.

[LinnisR83]

Jo, de trenger mosjon og stell selvfølgelig, men noen bikkjer er mer krevende enn andre, må du innse! Og det blir dobbelt arbeid med baby i huset...Skjønner du ikke det?

Se for deg ei nybakt førstegangsmor i skogen hver helg med bæreseler m/nyfødt baby, hagle og bikkja! For å stimulere en slik bikkje må man ha 110% fritid til det, frem til hun blir eldre da selvfølgelig, og det hadde jeg før jeg ble gravid!

 

Jeg kommer helt sikkert til å kjøpe meg hund igjen, men da for min egen skyld, baby og hund, skal jeg være ferdig med frembæring av babyer, og barnet/a skal være noen år. Skal først prøve å omplassere hunden min til noen som vil ha henne kun et år eller kanskje to på jakt, så jeg kan få henne tilbake.

[Liagora med 2 jenter]

Har to hunder og ett barn fra før, så vet at jeg kunne spart meg for en del arbeid med å kvitte meg med hundene.

[LinnisR83]

Men nå er det vel ikke snakk om å SPARE seg for arbeid. Er vel heller det at man ikke strekker til! Jeg syntes det er kjempe egoistisk å beholde hunden fordi man ikke klarer å gi den bort om h*n ikke har det bra, enn at man får plassert h*n i et hjem der h*n kan få et fint liv!

[Liagora med 2 jenter]

Ett dyr er ikke en forbruksvare. Bruk og kast liksom..

[LinnisR83]

Men nå tar du jo litt av da. Du sier ting ingen har sagt er relevant her. Om du tror det er lett å gi bort hunden sin, tar du helt feil. Ingen her har sagt at det er en bruk og kast greie med å få seg hund, men skjer det at man sitter med dårlig samvittighet og sliter med å få gjort det beste for hunden, er selvfølgelig det beste å gi den bort til noen som kan ta bedre vare på hunden. Det sier seg vel selv, frøken!

[Liagora med 2 jenter]

Du frøken, tar du deg nær av hva jeg sier eller?

 

Du skriver at du skal ha deg hund igjen, men saken er den at med barn i huset finnes det alltid en unnskylding for slike som deg at den får det bedre en annen plass. Så omplasser hunden din og ikke skaff deg en igjen på evigheter.

[LinnisR83]

Nei du. Jeg tar meg ikke veldig nær i det du skriver, men prøver å få deg til å forstå, uten hell selvsagt, at det ikke alltid er like lett som du har hatt det med dine hunder og barn. Så å være fordomsfull og dømme alle som må omplassere sine hunder fordi det kommer barn inn i bildet, er utrolig trangsynt og egoistisk tenkt. Jeg skal ha hund senere, som jeg skreiv lenger oppi her, men det blir en mindre krevende rase og det blir og når jeg er ferdig med å produsere barn. Er det så vanskelig for deg å få inn?

[lille spira]

Men altså - man "skaffer" seg jo flere barn også! Har småbarn med få års mellomrom.. Men man "kvitter" seg jo ikke med et hvis det kommer to fordi tre blir for slitsomt? Men biter tenna sammen og gjør det beste ut av det!?

Nå har ikke jeg hund - og kommer aldri til å skaffe meg for jeg vet jeg ikke har "hundegenene" i min kropp og tolmodighet nok til å greie opp med det. Kanskje når jeg blir eldre og kun har meg selv, mann og hund Men hadde jeg hatt hund så hadde det vært det andre, tredje -fjerde barnet(alt ettersom) og jeg ville jo ikke tatt livet av eller omplassert av den grunn. Det er mange tenåringer (i allefall her) som kunne ønsket en slant for å lufte hunden en gang om dagen innimellom(da må man jo selvfølgelig ta seg tid til at de blir kjent med hverandre og stoler nok på hverandre til å "slippes løs" sammen). Da får man litt avlastning. Man ville jo gjort det med barnet hvis man trengte avlastning for å fungere i en hektisk hverdag - men ikke med dyret?

 

Jaja.. Det er en grunn til at jeg (hvis jeg i det hele tatt hadde hatt lyst på dyr) hadde valgt katt!

[Liagora med 2 jenter]

For all del FRØKEN, gjør hva du vil med hunden din. Men det er pga slike som deg at omplasseringen av dyr har økt, man har tross alt påtatt seg ett ansvar med hunden på lik linje som når man "anskaffer" seg en baby. Såklart går babyen før hunden, men du har vel ikke prøvd hund og barn engang? Og jeg har ikke eksemplariske hunder og barn, de har sine feil med avføring og gneldring...meeen slik er det nå bare.

 

Det passer aldri 100% å ha både hund og barn, det er en livsstil. Så ikke tro at det blir bedre om noen år, for så å anskaffe deg en ny hund.

[LinnisR83]

Herregud. Er jo ikke pga "sånne som meg" at omplassering har økt. Har noe med mennesker som ikke klarer å sterilisere bikkjer/katter og som ikke kan ta vare på de mht mat, trening osv. "Sånne som meg", FRØKEN, er sånne som tenker på hunden først, og ikke megselv! Og om du går inn på Beagle.no ser du minimum 50 stk som vil ha en slik hund, så det er ikke noe problem egentlig. Hun kommer nok ikke til å oppta omplasserings plass om det er det du er redd for. Så hvorfor du er så utrolig imot dette ser jeg ikke. Greit, hun blir nok lei seg fordi hun må dra vekk fra hjemmet hennes her, men kommer nok til å få det mye finere med en jeger som kan stimulere henne på alle behov. Jeg fatter ikke at det ikke går ann å se det jeg sier?!