DUMME, DUMME MENNESKER.

[niania]

Man SER jo selvfølgelig det du sier og forstår det til en viss grad. Greit det virker nobelt å se begrensningene sine og ønske noe bedre for hunden sin, men er det egentlig det er spørsmålet. Jeg synes Centia har et sunnere forhold til det å anskaffe seg dyr enn hva du har. Hvis alle tenkte som deg hver gang livet tok en ny vri, så jo - omplassereres det flere hunder. Det som er vanskelig med sånne historier er at hva hvis den neste eieren også møter hinder i veien og ser seg nødt til å omplassere, og den neste? Det er trist at noen dyr må innom et dusin familier og aldri kan slå rot noe sted eller i noen flokk, for dyret tar faktisk skade av det - akkurat som vi mennesker ville gjort - naturlig nok. Du sier du skal ha en mindre krevende hund neste gang, men hvordan situasjonen med en ny hund blir vet man jo ærlig talt aldri.

[LinnisR83]

Tror virkelig ikke dere SER hva jeg mener nei, for dere bare fortsetter å prate om det samme. Jeg har skrivd oppi her at JA, jeg vet det ikke er bra å omplassere hunder i hytt og gevær, og JA det er riktig at noen bare kaster de ut så fort de kan. Men man må se på hva som er reelt i sin egen familie, og at dere skal sitte her og si at det går heeeelt fint med min hypre jakthund og ha det fint her hos meg når jeg ikke kan gi henne det hun trenger av trim og trening, syntes jeg er litt drøyt. Ikke vet dere hvordan jeg bor og ikke vet dere hvordan hun er her. Men la meg spørre igjen. En jakthund skal ut og jakte, ikkesant....sånn er det bare....skal jeg da sette bort babyen min hver helg isteden da? Er det rettferdig ovenfor babyen? Dette er ikke fordi jeg ikke orker stresset, eller jobben med hund, men 24 timer i døgnet strekker ikke til for meg! JEG strekker ikke til. Er det noen av dere som har en jakthund? Som har fått sitt jaktinstinkt trenet opp fra den var 4mnd? Om dere ikke har det, syntes jeg dere burde lese litt og prøve å sette dere inn i situasjonen min, istedenfor å prate om ting man ikke vet noe om. Som sagt har jeg hatt 4, dette er den 5. hunder, og jo, jeg vet med 100% sikkerhet at hadde jeg hatt en familiehund eller en som klarer seg litt alene, hadde det ikke vært noe problem, men med denne storkrevende rasen, er det ikke sjangs.

[Liagora med 2 jenter]

Er jo ikke pga av sterilisering at behovet for omplasseringfamilier til hunder har økt. Det har med at folk anskaffer seg dyr, for så å bare gi opp eller finner ut etter noen måneder at det ikke passet dem å ha hund. Hva du gjør med hunden din er helt opp til deg, men du bør ikke kjøpe deg noen flere hunder.

 

 

[LinnisR83]

Om jeg kjøper hund eller ikke, er ikke opp til deg og bedømme egentlig. Bare så det er sagt. Det er mye pga sterilisering av hunder det er et stort behov for omplassering av hunder jo. Folk tror de skal tjene en hel formue ved å sette på hundene sine valper, og klarer ikke få solgt de. Men om man virkelig må omplassere de, er det mange mennesker som er klare for å ta de imot. Så jeg ser ikke det du nevner som et problem, men ser det niania nevnte som et problem. Klart det er folk som ikke passer seg til å få en omplasserings hund, men sånn er det. Man må selv utforske den familien man setter sin egen hund til. Som feks jeg, omplasserer ikke min hund til hvem som helst. Da skal de ha hatt hund før, være medlem av NKK og ha en insikt i hva min rase krever. Hadde alle gjort slik, hadde det blitt bedre å omplassere for hunden.

[Liagora med 2 jenter]

Hadde sånne som deg skjønt sin egen begrensning før de anskaffet seg hund, ville ikke denne debatten eksistert.

[LinnisR83]

Hadde sånne som deg skjønt at det finnes andre situasjoner enn sine egene, hadde ikke denne diskusjonen funnet sted.

[Line m 3]

Du er jo bare sneversynt og vrang. JA, mange mennesker omplasserer dyrene sine som den enkleste løsning men jeg synes Linn har tenkt grundig gjennom dette og har tatt riktig beslutning. Dine kommentarer om at hun ALDRI skal kjøpe seg hund igjen rett og slett blir for dumme.

 

Jeg og min ex skaffet oss valp når yngste var 2 mndr. Vi var to stykker, han sykemeldt og gikk hjemme slik at jeg trodde det faktisk ville fungere. Endte med at jeg måtte ta med valpen og to unger uansett hva jeg gjorde. kunne ikke ta hunden ut uten ungene for hans del og heller ikke motsatt. Forsåvidt greit nok. Forholdet endte 2 mndr etterpå og han beholdt hunden. Enda noen måneder etter dette, var jeg for å hente barna hos ham og fikk se hunden.. UTMAGRET! jeg hadde da to valg: 1. la bikkja bli igjen og lide mer. 2. ta hunden med meg. Jeg valgte det siste. Jeg ga hunden mye kjærlighet og mat. Hun kom seg igjen og fungerte bra med barna. MEN.. jeg var alene med to barn på 2,5 år og 6 mndr. Det gikk ikke med hund i tillegg. Hadde ingen muligheter for å ha hunden ute, og får å få lufta den måtte det gåes tur. Fint på dagtid, jævli vanskelig på kveldstid når ungene sov. Med tungt hjerte måtte jeg omplassere hunden. Jeg skaffet henne et hjem på en gård hvor hun kunne løpe fritt og storkose seg. Være ute mesteparten av dagen blandt andre hunder og dyr. Jeg holdt til tider på med hesten på gården slik at jeg kunne besøke hunden nå og da. Så ganske fort at den hunden hadde det MYE bedre der enn hos meg, selv om jeg var utrolig glad i den hunden.

 

Så "kjære" Centia, PRØV å dra huet ut av din egen ræv litt og se ting fra flere vinkler og slutt å vær så generaliserende. Selvom mange omplasserer dyrene sine av drittgrunner, så gjelder ikke det alle. Og jeg synes ikke Linn gjør det heller!

[starfire]

Jeg er egentlig ganske glad for at jeg ikke er i ditt forhold, LinnR83, dersom det er du som må ta deg av alt som heter oppgaver i huset.

 

Dersom dere har lært hunden til at den må ha 3 turer daglig har dere virkelig laget ris til egen bak. Men hunden lever i nå'et og kan ganske kjapt rehabiliteres mtp 3 turer daglig. Noe som selvfølgelig krever arbeid fra deres side, i motsetning til å omplassere hunden.

 

Du sier det er en jakthund... har dere tenkt på at dere kan trene spor med han/henne i stedet for å gå 3 turer daglig?

20 min sporsøk sliter faktisk hunden ut MYE mer enn de 3 turene dere må gå med bikkja. Våre tre engelsk settere hble opplært til sporsøk fra de var valper, og det var en ganske grei måte å slite dem litt ut på vinterstid når man hadde lite lyst å gå lange turer.

 

Du skriver også "Hunden min er en jaktbikkje som trenger stimuli i skog og mark sammen med en jeger for å få stimulert og trent opp los"... forstår jeg deg rett? Er ikke den 2 år gamle jakthunden trent opp enda?

 

Den første jakthunden vår var nesten 8 mnd første gnag hun var med på jakt, den andre var 6 mnd og den siste var vel rundt 7 mnd første jakten. Alt etter som hvilken tid på året de var født. Men første jakta etter anskaffelse bar det ut på jakt.

 

Hvis hun biter når du kjefter på henne har hun ikke mye respekt for deg, og da er det kanskje en ide å vise henne hvor hun hører hjemme på rangstigen. DET kan være slitsomt, for jeg har samme problemet med den hunden vi har nå. Fullstendig min egen feil, fordi jeg har overlatt dressur til min søster og heller tatt meg av å lære henne triks. (min søsters hund)

 

Du sier du hadde ikke tenkt på barn når dere skaffet dere hund, og det fremhever jo litt av poenget mitt med å tenke over hva man skaffer seg når man går til innkjøp av hund.

 

"Hun kan ikke dresseres 100%, da jeg har gått på hundeskole med henne 3 ganger".

Atsjo!!! *nyser* Beklager, jeg er allergisk mot pisspreik.

 

Dersom du har hatt fire hunder før og mener denne jakthunden ikke kan dresseres 100% har du lullet deg inn i en virkelighet som ikke eksisterer. Du vet like foranna godt som meg at alle hunder kan dresseres, det er bare noen som har en emorm viljestyrke og et høyt hormonnivå og derfor "krangler" med deg konstant om hvor på rangstigen de selv mener de bør være.

 

Omplasser hunden din du, men for all del, aldri gå til anskaffelse av hund igjen for hunder fortjener å være en del av en familie. De fortjener ikke å bli satt bort til andre når man ikke har tid til dem lengre.

 

Er du klar over hvor traumatisk det er for en hund på 2 år å bli omplassert? Tenk deg litt om neste gang du tar avgjørelser for et levende vesen.

[LinnisR83]

Javisst burde du være glad du ikke er i mitt forhold! Men ser ut som om du hadde taklet dette bedre enn meg ja. Er alene, så oppgavene må gjøres av megselv ja.

 

Du sitter her og tror du vet alt om hva som foregår her i mitt hjem og tror det bare er å vri litt på flisa, så fikser alt seg?! Du spyr også ut noen forskjellige "info" om ting og tang som ikke stemmer, og sier at noe av det jeg skriver her er pisspreik? TROR DU at jeg VIL gi fra meg hunden min? TROR DU at det er lett? Virker slik iogmed du ikke tar det jeg skriver her på alvor, og bruker ting her heller som motargument. Baby kommer om 1 mnd, så om du tror du er en slags hundevisker, så kan du jo trå til å prøve å dressere hunden min frem til det! Skulle jeg likt og sett da jeg har hatt både Oslo hundeskole og ei som dresserer hunder fra Holmestrand her på besøk for å gi meg råd! Begge parter sier at det er ikke mulig å dressere en Beagle 100% når hun er 2 år. Det tar maaaange år! Du skriver også om hunden min er trent på jakt? Ja det er hun. Jeg selv tok jaktprøven for ca 1,5 år siden og har hatt henne på jakt siden hun var ca 4mnd gammel. Men man kan ikke bare slutte å gå på jakt med henne. Hun trenger fortsatt denne instinktstimulien fordi om jeg har lært henne opp til å jakte....Los er noe man kan trene og bli bedre på skjønner du, og det er den treningen en jakthund SKAL ha. Og derfor ser jeg ikke at jeg selv flyr rundt og jakter nå som jeg skal bli en nybakt førstegangsmor!

 

Du kan ikke sammenligne fuglehund med harehund skjønner du. Fuglehund kan fungere i hjem også, og er lojale mot alle familiemedlemmer.

 

3 turer dagen er IKKE mye for henne, og det er IKKE noe vi har lært henne opp med. Det er noe hun har trengt siden hun kom til oss. Får hun ikke 3 turer, er hun turbo hele veien inne, og biter på alt (nettopp ødelagt sofaen min til 30.000kr...det var jo stas) og får ikke sove. Men sånn er det med en harra/rådyr-bikkje.

 

Det at jeg ikke har tatt forbehold for at jeg skulle ha barn, er fordi jeg var singel når jeg traff min saboer, og jeg har aldri planlagt å få barn i det heletatt. Skulle ikke ha barn i dette liv i det heletatt. Sa da kom valget da, når jeg ble gravid...skulle jeg ta abort mener du? Drepe babyen og beholde bikkja? Er ikke det mindre lojalt syntes du?

 

Sier det samme til deg jeg, som jeg sa til ei annen. Om jeg bestemmer meg for å kjøpe meg hund senere, skal dere gi fullstendig F i. Har min fulle støtte fra NKK, og snodig at de skjønner det og ikke dere??!!

[LinnisR83]

MERCI LINE!

 

Endelig ei som har skjønt dette med å sette hundens behov forran ens egen!

[starfire]

Helt normalt at en Beagle ikke blir "voksen" før den er over 3 år og heller ikke roer seg ned før den er rundet 3 år.

 

har aldri sagt at det "bare er å vri litt på flisa, så fikser alt seg" for det krever nemlig mye arbeid for å rehabilitere en hund.

 

Ingen hunder krever 3 turer daglig når de kommer til deg. Det er reint pisspreik, men for all del, innbild deg det om det passer best for deg.

En 8 uker gammel valp skal ikke ha lange turer og de fleste hundefolk anbefaler ikke mer enn en 5 minutters tur i nabolaget til å begynne med.

 

Selvfølgelig kan du ikke slutte å gå på jakt med bikkja når du får barn. Hunden har vel for pokker ikke bestemt at du skal ha barn, det er ditt valg, om det var planlagt eller ei.

 

Mener du helt ærlig talt at en beagle ikke kan bli en god familiehund?!?!?!

I så fall må jeg ha støtt på rare skapninger i mitt liv, som har fungert flott som både familiehund og jakthunder. Beagler, dersom det var uklart for deg.

 

Har til og med bodd hos en familie som tok imot en beagle og IKKE gikk på jakt med henne. Fantastisk familiehund, selv om hun var en virvelvind frem til 3 års alderen.

 

Dersom du har kontakt med NKK, synes jeg det er rart at de har anbefalt deg å omplassere hunden fremfor å ha henne på for til hun blir 3 år og roer seg ned, eller bare holde ut.

 

De fleste beagler roer seg ned i 3 års alderen, skjønner du. Det er noe de fleste med litt peiling på beagle vet, og jeg vil tro at NKK har peiling på dette.

 

Men hva med å ha henne på for ett års tid? (mangler den streken over o'en i "for", men du skjønner hva jeg snakker om?)

Mener NKK har formidling av dette, de hadde det i hvertfall før. Vi hadde en dachs på for pga eierne ventet tvillinger og de mente det varbedre å ha hunden på for enn å omplassere den.

 

Eller kanskje Norges Jeger og Fiskeforbund?

Da kommer du i hvert fall i kontakt med folk som går på jakt.

Siden du har gått på jakt med henne, er hun jo opplært (om ikke utlært) og det kan jo hende det er noen som vil hjelpe deg, så du slipper å gi henne fra deg for godt.

 

Men er det ingen i familien din som enten kan ta henne en stund, eller i hvert fall hjelpe til?

 

Det med å "avtrene" 3 turer daglig er fult mulig, men tar tid som jeg faktisk skjønner du ikke har akkurat nå. Selv om jeg virker ganske så urimelig, så forstår jeg problemet ditt og skjønner veldig godt at du ikke akkurat har det noe bra for tiden. Det må være utrolig tungt å ikke se en utvei annet enn å omplassere.

 

Men har du tenkt på å se om det er noen som vil ha henne på for?

 

(vet forresten ikke om det er en tispe, men har alltid hatt tisper selv, så har en tendens til å omtale hunder som "hun")

 

Hvis du ikke har tenkt å bruke henne i avl, kan det å sterilisere henne være med på å jenke henne mtp energi og stahet. Tisper, i motsetning til hannhunder, har ikke samme tendens til å legge på seg dersom de blir sterilierte. Men det koster jo selvfølgelig en arm og en fot...offentlig ran, spør du meg.

[LinnisR83]

"Ingen hunder krever 3 turer daglig når de kommer til deg. Det er reint pisspreik, men for all del, innbild deg det om det passer best for deg.

En 8 uker gammel valp skal ikke ha lange turer og de fleste hundefolk anbefaler ikke mer enn en 5 minutters tur i nabolaget til å begynne med."

 

Nei, vi gikk ikke med henne 5 timer hver gang liksom. Det har alltid gått i 3 turer, og grunnen til det, er at vi ikke har uteplass, så vi MÅ gå tur med henne, ellers gjør hun fra seg inne.

 

Og som du sier. Nei, jeg kan ikke slutte å gå på jakt med henne. Det vil ødelegge henne og hun vil alltid føle at hun mangler noe på en måte, forklarte de på hundeskolen meg, og derfor kommer dette inn at jeg vil gi henne til en som kan gå på jakt med henne, masse!

 

Beagler kan bli familiehunder, men det skal mye til. En beagle har omstillingsproblemer og takler ikke forandringer særlig bra. Det er et flokk dyr som knytter seg sterkt til EN person i gruppen, som er i motsetning til mange andre familiehunder og andre raser som kan knytte seg til flere mennesker. Nå mener jeg ikke "sjefen i flokken", men hele familien. Jeg ser selv hvordan hunden min er med barn, og det skremmer livet av meg. Hun er glad i de, absolutt, men hun er veldig voldsom, og de "betyr" liksom ingenting for henne. Hun blir og veldig sjalu om jeg koser med andre hunder eller andre barn, og begynner å knurre/ flekke tenner.

 

Du sier at du kjenner en familie som tok inn en Beagle i familien og fungerte kjempebra som familiehund, og de gikk ikke på jakt med henne. Nei, det er det. Hadde ikke jeg begynt med henne på jakt, hadde hun hatt et helt annet behov.

 

 

Ja, som jeg skreiv lenger oppi her, så vil jeg helst sette henne på fòr (hehe...jeg fikk til appostroffen over o`en) og har lagt ut en meldig på NKK og Beagle.no. Det hadde vært det beste selvfølgelig.

 

NKK oppfordret meg til å gi henne bort til en som har tid til henne om jeg følte at jeg ikke klarte både familie og jakthund. Ikke til å bare feie henne bort. Men de skulle hjelpe meg om jeg følte at det ikke gikk. Har og satt ut en fòr avtale med henne på NOAH som jeg er villig til å betale noen tusen for å ha henne hos noen andre i 1-2 år, med helgebesøk og besøksavtale. Skulle gjerne satt henne hos min familie, men de har småbarn de også så det er ikke aktuellt, men x-svigermor skulle se det ann litt, da de har solgt huset for å flytte inn i mindre leilighet. Ja, det er ei tispe.

 

Hun skal ikke brukes i avl, men vil gjerne sette et kull på henne for å se om hun kanskje roer seg ned. Hun dressur dama fra Holmestrand sa at de som har passert 2 år og får et kull, skal visst roe seg betraktelig. Så om jeg får henne bort på fòr, skal jeg sette kull på henne etterpå, så skal hun i Holmestrand få valpene. Hun driver oppdrett. Etter det vil jeg sterilisere henne, selvom som du sier, at det koster en halv formue......Sykt spør du meg...

 

 

 

 

 

[Lacey*har fått erta]

Men jeg skjønner ikke helt, er du alene eller ikke?

Er det bare du som kan ta deg av hunden og barnet?

[starfire]

Så det er din egen skyld at hunden krever 3 turer daglig, for det har du vent henne til fra hun var liten. Mao laget ris til egen bak.

Vår tispe er ufattelig aktiv, går ofte under tilnavnet "ADHD hunden", men hun er ikke vant med mer enn 1 tur daglig. Har aldri vent henne til å gå tur på samme tidspunkt hver dag og dersom det regner hender det ofte at hun snur i døra. Hun liker ikke å bli regnvåt.

 

Skjønner ikke helt at du snakker om at beagler ikke er familievennlige for alle de jeg kjenner som har beagle, sier de er fantastiske familiehunder, glad i barn og vennlige hunder som liker de fleste mennesker. Det er det raseinformasjonen også sier... NKK's rasebeskrivelse sier også at den har godt gemytt, flink med barn...

 

Alle hunder er flokkdyr, kjære deg, det er ikke noe som er spesielt med beagelen.

 

Det at hunden ikke tillater andre barn eller hunder å komme bort til deg uten at hun knurrer og flekker tenner er et tegn på dominans. Du er "hennes" og dermed vil hun ikke at andre skal ha tilgang til deg. Få henne ned på rangstigen, så skal du se det ordner seg. Vær den lederen hunden trenger, hvis ikke vil nemlig hunden selv føle at hun/han må fylle dette rommet og man får problemer med "diskusjoner"om plassering på rangstigen.

 

En beagle er en jakthund og skal brukes i jakt. Jeg mener folk som ikke har tenkt å bruke hunden til jakt, bør skaffe seg en rase som ikke er en brukshund. Det å ikke gå på jakt med en jakthund er å ta fra hunden en stor del av livet. Men det er nå bare min mening.

 

Dersom du får et kull på henne, må du for all del ikke gi bort kullet til hun Holmestrand dama. Er du gal???

Hvorfor i all verden gi fra deg så mange tusen? Du må likevel ha valpene til de er 8 uker gamle, så hvorfor ikke selge dem selv og tjene litt på det i samme slengen.

 

Stemmer at tisper ofte roer seg ned etter et kull, og gjør de det er det jo ingen vits å sterilisere dem. Vår tispe får p-sprøyter hver 3. måned for å unngå løpetid.

[LinnisR83]

Ja, jeg ble dessverre alene for nesten en uke siden....

[Lacey*har fått erta]

Ja, ok. Jeg bare fikk ikke ting til å stemme helt. Men da gjør jeg det!

[LinnisR83]

Ja, seff er det jeg som har krevd 3 turer fra starten av, men det er et must her vi bor, for vi bor i byen og kan ikke slippe henne noe sted så hun får gjort fra seg. Men samtidig merker jeg det på meg selv at om jeg ikke hadde slitt henne ut, så hadde jeg fått slite med henne inne. Hun er en ramp så fort hun kjeder seg litt. Kjenner oss igjen i det du sier om regn, for hun HATER regn. Hun går ikke tur om det regner. Ikke snakk om...hehehe...Skikkelig pingle Men deilig for meg. Da slipper jeg de forpliktelsene DEN dagen.

 

Jeg sier ikke at Beagler ikke er familievennlige, men de har vansker for å omstille seg. De beste Beagle-familiehundene har kommet inn i familien når det ikke er noe forandringer rundt hjørnet. Dyrelegen fortalte meg at det er fordi denne rasen er en rase som knytter seg sterkt til EN person. Og ja, jeg vet hunder er flokkdyr og liker å ha en "leder", men som Beagle, Dachs, Drever og sikkert flere, knytter de seg sterkt til EN person, og nekter å høre på andre i familien (flokken) Gir blaffen i de andre liksom, sålenge h*n får være med den ene personen. Hunden min er ikke flink med barn på den måten at hun er veldig voldsom. Biter litt (ikke hardt) Bjeffer på de som går forbi og skal liksom heve seg over de. Men hun er veldig glad i barn også. Er helt i hundre når mine brødre kommer på besøk. Men stoler ikke 100% på henne.

 

Her i huset vet hun at jeg er sjefen. Det har jeg vært siden jeg fikk henne. Men det hjelper lite når hun ikke hører på andre enn meg.

 

Grunnen til at jeg vil gi bort hundene, er at jeg har null peil på avl og slikt, og jeg vil ikke sitte igjen med 6-7-8 valper her som jeg ikke får solgt. DA tror jeg at jeg hadde daua! Tenk deg 6-7-8 stk hyper/psycho dogs til ....Da hadde jeg henta repet

 

[LinnisR83]

Hadde typen driti i å kjøre i fylla, hadde det ikke vært noe problem. Hadde gått med hjelp fra en person til...

[Line m 3]

Æff, nå satt jeg og skrev et langt svar her, bomma på tastene og hele driten forsvant. Jaja. Tror forresten du kjenner samboeren min Linn.

[LinnisR83]

Hehehe...Sånn kan det gå. Åh hvem er det da? Er dere fra Tbg? Horten?

[Line m 3]

Han er fra Horten. Legger ikke ut navnet hans her, men du kan jo sende meg en pm

[LinnisR83]

Nei det skjønner jeg. Har nå sendt deg en PM Skal si...Verden er ikke stor.

[starfire]

For det første, Linn, så kan du ikke gå på jakt hver helg av den enkle grunn at det ikke er jaktsesong hele året.

 

Nå har det seg sånn at jeg er vokst opp med en jakt- og fiskeinteressert far, så jeg har litt peiling på dette meg jakt og jakthunder. Fikk vår første setter da jeg var 3 år, så jeg er vokst opp med vimsete fuglehunder og min fars beste kamerat hadde en beagle som var en like flott familiehund som våre engelsk settere.

 

Vil nok tro at de fleste i dag ikke går å¨jakt hver helg i jaktsesongen, da det er en enorm utgift. Jaktterreng er svindyrt.

 

Vår første engelsk setter ble trent fra hun var 8 uker gammel med tanke på at hun skulle bli jakthund, så jada, jeg vet det er stor forskjell på en brukshund og en "sofa hund".

 

Synes fremdeles det er rart at du fremstiller beagelen som en hund som ikke egner seg som familiehund, når både NKK's rasebeskrivelse og Den Store Hundeboken's rasebeskrivelse omtaler hunden som en rase med godt gemytt, glad i barn, lite aggressiv og ellers glad i mennesker.

 

Dette med at folk som deg ikke er med på å øke antall omplasseringshunder er jo rett og slett bare feil. Spiller vel ingen rolle om hunden blir omplassert raskt eller ei. Det som er saken, som mange har prøvd å få deg til å fatte, er at folk som har bestemt seg for at "jeg klarer ikke både barn og hund" aldri vil klare det, mens oss andre som innser at vi har tatt på oss et ansvar for et levende vesen, så vi har vær så god å gjøre det beste ut av situasjonen. Om det så betyr at for en gang skyld får ikke hunden gå på jakt fordi man har en nyfødt i hus, eller turene blir litt kortere i en periode fordi man orker ikke gå lange turer når man nærmer seg fødsel.

 

Min bror er født i midten av juli og pappa hadde derfor ikke mulighet til å gå på jakt den høsten. Tror du bikkja flippa ut av den grunn?

Neida, hun måtte fint finne seg i at desverre, dette året blir det ikke jakt fordi det var en baby som kom over henne på rangstigen og dermed ikke tid til noen uke på fjellet.

Året etter var det igjen tid for jakt. Med en 1 åring på slep.

 

Poenget som du til stadighet går glipp av fordi du er så opptatt med å forsvare deg og dine valg er at har man tatt på seg et ansvar, er det mange som mener at man får gjøre det beste ut av situasjonen uten å omplassere hunden for deretter å si "jeg skal ha meg ny hund, det må bare passe litt bedre".

 

Hva gjør du dersom du skaffer deg ny hund og igjen blir gravid?

Omplasserer den også, venter til ungen er noen år for deretter å anskaffe den tredje hunden?

[starfire]

Da må du jo heller ikke få valper på henne, kjære deg.

Skal du plassere henne hos noen andre de 8 ukene fra fødsel til du kan selge valpene?

 

Tren litt sporsøk inne i leiligheten, så skal du se at du sliter henne fortere ut enn de tre turene du må gi henne daglig.

 

Kan godt hende hun vet hvem som er sjefen, men den oppførselen du beskriver tilsier at hun slett ikke er enig med deg.

Dersom hunden er klar over og aksepterer hvem som er den virkelige lederen, vil den ikke knurre når andre kommer i nærheten av eieren og "bli sjalu", som du sier. Det vil en hund som kjenner sin plass nemlig ikke gjøre.

 

Min søster, for eksempel, kan kose med hvilken som helst annen hund eller barn uten at vår hund reagerer, men dersom jeg koser med min tantes hund, kommer hun med en gang og knurrer til puddelen til tanten min. Det er fordi hun ikke helt har innfunnet seg med at jeg er over henne i rang og fordi jeg ikke er leder NOK for henne. Derfor forsøker hun til stadighet å klatre over meg i rang, selv om hun til stadighet taper den kampen.

Hun har godtatt at min søster er over henne i rang, men prøver fremdeles å klatre over meg på rangstigen.

[AS3*]

Oioioi, LinnR83. her har du fått gjennomgå! All medfølelse!

 

Jeg er helt enig med trådstarter i at det er HELT SYKT å skulle omplassere dyr pga en graviditet. Jeg visste ikke at det var noen som var sånn.. Det får være måte på å være føre var. jeg er også enig i at det ser ut som folk planlegger og setter seg lite inn i det å ha hund. (Se på Finn under hund til salgs) Man skal ikke ha doktorgrad i hund for å skjønne at en border collie trenger mye oppmerksomhet og trening... :-)

 

Men når det er sagt må jeg bare gi min fulle støtte til Linn, for nå syns jeg hun har fått urimelig streng kritikk. Det er greit at man må forvente å få "bank" når man begir seg ut på et krangleforum for gravide, men det får være måte på... Jeg har ikke engang orket å lese gjennom alle innleggene deres, men jeg har skumlest og fått med meg gangen...

 

Jeg syns dette virker som en omplassering som er til beste for både hunden og eieren. Den er helt tydelig en brukshund som vil trives bedre i en annen form for hundehold. Du kan jo ikke binde denne til barnevogna og rusle en tur i nabolaget.. :-)

 

Man skal selvsagt velge riktig rase til sitt formål, men det er ulike individer innenfor alle raser, og Linn har vel fått en av de mest aktive. Hun hadde til og med tenkt den som en enmannshund som skulle trenes og brukes til jakt. Og den høres ut som den er i overkant av hva en "normal" person kan klare (vi er ikke supermenn alle sammen, selv om noen her inne tydeligvis er det..). Når da livssituasjonen hennes forandrer seg så drastisk i tillegg er det vel bare fornuftig å sørge for at hunden får det livet den fortjener.

 

Jeg har selv tatt i mot to omplasseringshunder (og kjenner flere), og det er da ikke så forbanna dramatisk for dem som du skal ha det til. De knytter seg så fort til nye mennesker hvis de bare kommer inn i en tilværelse der de kan føle seg trygge og hvor forventningene til prestasjon ikke overstiger hundens evner. Jeg har mottatt en nydelig og særdeles følsom Ridgeback som brukte en uke på å knytte seg til meg og som oppfører seg som om hun aldri skulle hatt noen annen eier. De som kjenner rasen vet hvor bekymra og følsomme de kan være.. Hun var litt pjusk de første dagene til hun hadde forstått at det var her hun skulle bli, men når hun bare hadde skjønt det, var det no problem! Nå er vi et like sammensveisa radarpar som vi hadde vært om hun hadde kommet som valp. Tror det var tyngre for familien som måtte gi henne fra seg :-)

 

Selvfølgelig skal du få deg hund igjen hvis du i framtida føler at du orker det! Du kommer helt sikkert til å velge en hund som er fornuftig til det formål du vil og kan ha den til. Kanskje en omplassering? :-) Og du virker som en hundeeier som har gjort mer enn mange andre ville gjort for å få hunden til å fungere.. Dette høres ikke ut som noen "lettvint" løsning i det hele tatt.