Morsomme ting MANNEN sa under fødselen?

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Kom med mer:D *Ler*

[Banshee]

*dytt*

[mamma-07]

Min mann sa ikke noe morsomt men da broren min og sambo skulle ha sin første, (vannet hadde gått og de var kommet fram på sykehuset) sa han så kjekt foran resepsjonen at sambo måtte holde igjen han måtte på do og bæsje først. Det ble mye latter fra resepsjonen og samboeren sto igjen med et litt forvirret utrykk i fjeset mens broren min gikk på do.

Han hadde ihvertfall god tid.

[møa]

Samboern min sa vel ikke noe morsomt, var vist litt sinna på slutten.

Etter det var overstått sa han at han hadde hatt lyst til å slå jordmødrene fordi han syns de var så harhendte med meg.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Får komme med min manns bidrag også da, selv om de ikke er like hysteriske som mange andre oppover her ;o)

 

Hadde hatt falsk alarm 2 ganger (hvorav gubben ble hjemme fra jobb den ene gangen) så da jeg vekket gubben midt på natta etter jeg hadde dusjet og kledd meg og det var 5min mellom riene sier han "er du nå sikker på dette?"

 

Kommer på sykehuset og blir innlosjert på fødsestue med både badekar og saccosekk. Han peker på saccoen og sier "er den til meg?" legger seg ned i den og sover videre )

 

...og så fattet han ikke hvorfor jm måtte stikke fingrene inn for å sjekke åpning for "kan de ikke bare se det da?" (trodde det var åpningen mellom kjønnsleppene det var snakk om)...

[Felix&Lurifax]

hehehehe, gøy!

Jeg stod for det meste av snakkinga under fødselen, men mens jeg gikk gravid var mannen min veldig søt synes jeg. Jeg snakket om at vi måtte skaffe oss myggnetting til vogna, gubben lurer fælt på hvorfor vi trenger det. Jeg forklarer det er for å holde innsekt, katter osv ute av vogna når lille gutten sover ute. Gubben ser på meg med store øyne og utbryter: "Sove ute? Hvis han skal sove ute så skal jeg også sove ute!" Hahahaha, han trodde jeg mente bebien skulle sove ute på natta

[Thula]

Vel, han sa vel ikke så mye morsomt. Når jeg tenker tilbake så kan jeg ikke huske at han åpnet kjeften en eneste gang i løpet av hele fødselen, selv om jeg antar at han faktisk gjorde det. Fokuset mitt var ikke på ham, for å si det mildt.

 

Men da vannet gikk med de to første var det tiiidlig om morgenen, og jeg kjente et knepp i magen og så pøste det ut. Begge fosterhinnene må ha gått samtidig, for det rant noe så innmari så jeg vraltet avgårde inn i dusjen for å la det renne av meg. Vekket mannen og fortalte at vannet var gått, javel sa han og sto opp og lagde seg deilig frokost med stekt egg på skiven og gudvetikkehva. I mellomtiden løp JEG rundt, med vannstrålen etter meg, og samlet sammen ting som skulle i bagen, ringte føden for å gi beskjed om at vi kom og ringte mamma som skulle være med. I mellomtiden spiste han frokost og leste avisen. Han ville jo bare være fornuftig og få i seg litt mat, han hadde hørt at dette kunne ta tid, men mat var det SISTE jeg tenkte på der og da altså!

 

Ellers husker jeg bare såvidt, kan faktisk ikke huske fra hvilken fødsel lenger men det var nok det samme for begge. Jeg ligger med rier, puster meg gjennom dem og stønner av smerte. Plutselig er rien over, og jeg åpner øynene (fødte nesten med lukkede øyne, liker best å ha øynene igjen under fødsel) og ser bort på ham. Der sitter en ung mann, gråblek i ansiktet, med hodet i hendene med et godt grep rundt det tykke håret og ansiktet over et bosspann, mens han puster forsiktig. Hvem kan bli sinna på noe sånt, selv om han ikke akkurat bidro så mye, så hadde han det i hvert fall ganske fælt selv også.

[SpongeBob]

Første fødsel var mildt sagt lang, vannet gikk natt til torsdag og guttungen kom natt til mandag etter igangsettingsdrypp og utrolig mye om og men. I tillegg fikk vi en jordmor jeg hadde skikkelig dårlig kjemi med, og var ikke spesielt happy, for å si det mildt... Men ungen kom nå til slutt, etter en laaang dag. Min kjære tilbragte nesten hele dagen i en krok med boken sin (etter mitt ønske), hans beste kommentar den dagen var vel i grunn da jeg uttrykte at jeg foretrakk om han holdt seg i hodeenden - han svarte bare "eh, du vet at jeg har jobbet på gård?" Det hjalp veldig for meg som allerede kjente meg rimelig som ei ku der jeg lå... Vel, i etterkant mente han at jeg hadde vært litt i overkant krass mot jordmora, var ikke særlig fornøyd med den etter 4 døgn med rier!

Så var det tid for nummer to, og da trakk det også i langdrag fordi minsten tydeligvis ikke ville ut! En uke over tiden var jeg til kontroll, og siden jeg var totalt kake ville de tilby igangsetting, men det ble jo ikke den første dagen eller dagen etter pga fullt på føden. Gikk med sm rier og tok paracet, men ventet jo på denne igangsettingen... Noen timer etter kontroll nummer tre sluttet paraceten å virke, syntes jeg, og mammaen min prøvde å ymte om at det kanskje var ordentlige rier og fødselen som var i gang? Men det øret hørte jeg i alle fall ikke på! Utpå ettermiddagen ga min kjære beskjed om at siden jeg tydeligvis hadde vondere og vondere SKULLE vi til sykehuset, han ringte barnevakten og kommanderte meg inn i bilen. Men jeg nektet plent å ta med bag eller noe - var sikker på å bli sendt hjem igjen selv om jeg hadde så vondt at jeg satt en halvmeter over setet!

Da vi omsider kom fram hadde jeg 7 cm åpning og vi ble sendt rett inn på fødestua, hvor JM begynte å skru på varmeseng osv. Da kom det fra min (britiske) mann "Oh, these Norwegians just waste electricity all the time, don't they?" Han ventet at det skulle ta like lenge som forrige gang:) Og da minsten var ute, halvannen time etter at vi først løste parkeringslapp, kom det tørt fra mannen i mitt liv at "that was way too fast, I hardly got any reading done at all"!

 

Men det er slik jeg vil ha ham;-)

[heisand?]

min ville at jeg skulle konsentrere meg om å presse og ikke skrike sånn, siden det tok alle kreftene mine.

 

det er jo egentlig bare dumt å skrike når det "ikke gjør noe vond"

[Bella27_]

haha, e dt mulig!!! xD

[NyttNick]

Hehe,morsom tråd.

Sambo kom med noen "gullkorn" han også.

Bla da jeg lå og ropte som verst både "au" og "f*n" og en lang "jeeeesus".

Da kom de fra sambo "Bland nå ikke han også inn i dette her".

Og da jeg endelig var ferdig etter 5 timer sier han ivrig "Dette her gikk jo fort..Og det var jo ikke såå vondt så dette gjør vi kjapt en gang til"

Andremann ble født med øyebetennelse så øyne var hovne og hun så ikke akkurat pen ut.Sambo tar en titt på henne og konstaterer "hun ligner jo på en jeg jobber sammen med.Sikker på at jeg er faren?"

Hehe,la meg tenke....Ja jeg er sikker på at du er faren.

 

[Gjest]

Haha, mye god lesing her gitt!

 

Min var overraskende LITE morsom under fødselen (vanligvis er han kongen av upassende kommentarer, men han var nok litt grepet av stundens alvor - og mangelen på søvn), men et par uforglemmelige ble det da. Vannet mitt gikk på fredag ettermiddag - rett etter at vi kom inn døra etter en shoppingtur. Jeg kommer inn på stua og sier at vannet har gått. "Nå igjen?" (uka før hadde vi fontene på badet fordi en pakning på slangen til vaskemaskina røyk). Jeg forklarte at det ikke var vaskemaskina denne gangen. "åja. Da lager jeg middag!" og så spretter han opp og hiver seg rundt på kjøkkenet. I ettertid er jeg takknemlig for den, for snuppa kom ikke til før 30 timer senere, og den middagen var vel - med unntak av en halv brødskive formiddagen etter - det siste jeg spiste.

 

Og mens jeg hang over kanten på badekaret og kastet opp magesyre og vred meg i smerte under ulidelig lange rier med kanskje et halvminutt pause i mellom, forsøkte å holde igjen selv om jeg hadde trykketrang, sier han forsiktig "du er kjempetøff! Tøffere enn Batman!" Haha, jeg reflekterte ikke stort over det der og da, men når han minnet meg på det etter at snuppa var ute måtte jeg le godt

[mamma sin kompis]

Hehe...morsom tråd.

Hadde ikke med sambo på fødselen, men han kjørte meg ned til fødestua, som igjen fraktet meg til sykehuset.

Men dog, dette sa han da iallefall hjemme, da jeg vekte han kl. 3 på natta med at vannet hadde gått : Snudde seg imot meg og sa: slapp av! for så snu seg igjen for å sove. Men han spratt plutselig opp da, når han forsto hva jeg egentli sto å sa til han....hehe!!

Så skulle han ringe tanta mi, som skulle være med til sykehuset. Til henne sier han: Jeg ringer bare for å høre om du våkner,. Så legger han på. Litt paff tanta mi da ja.

 

Flere.....

[skorpionfruen]

Skjedde ikke så mye morro med meg, men ei jeg kjenner fortalte at mannen hennes skulle hjem å pakke til henne etter at babyen var kommet (de rakk det ikke på forhånd) og da han kom tilbake med bagen hadde han pakket;

 

- et brød

- høyhelte sko

- bind

 

dette har jeg ledd så utrolig mye av

[Hikken]

Vannet mitt gikk 11 på formiddagen, men hadde ingen rier så fikk beskjed på føden om å komme inn klokka ett for sjekk. Ringte sambo og sa han kunne spise lunsjen sin på jobb og ta seg god tid hjem, skjedde jo ikke noe her med det første uansett.

Etter 20 min kom riene tett som hagl, så ringte sambo på nytt og ba han komme hjem fort som f.

Da han kom hjem stod jeg på alle fire i sofaen og prøvde å ikke dævve, synes i grunnen dette var noe inni helvetes vondt, og da spurte sambo: "Vi skal ikke bare gå for en sånn derre hjemmefødsel a?"

 

Ha..ha... ha.. NEI!

 

Moroklumpen :-P Synes egentlig det var litt morsomt, men greide ikke helt å le der jeg stod og skøyt rygg..

[lure]

ler så tårene spruter !

 

etter å ha spydd utover hele kjøkkengulvet fikk jeg tak i gubben på tlf.

møtte han i oppkjørslen og vi kjørte. men ikke den korteste veien nei ! gjennom alle sidegatene og gud så mange hull det var i dem, måtte jo kjøre rolig da siden han snakket med fetteren sin på tlf (fetern ringte i det vi dro hjemmefra ) (vi bodde 10 min unna sykehuset men det tok 20 min.) han nevnte i forbifarten til fettern at vi var på vei til sykehuset da vi var på parkeringsplassen.

vel oppe på føden var han heller mere opptatt med å finne ut hvor kaffen var og sende meldinger til alle om hvor vi var.

tror han drakk 3 kanner kaffe ! mellom 2 rier er han på vei ut igjen hvor jeg komenterer dette og han svarer : ja men det er mere kaffe der ....

han fikk foresten jobben med å tørke spy hjemme på kjøkkengulvet .....

[M by M]

Samboer var superstressa fordi han følte at han ikke hadde kontroll på noe som helst. Så han gikk rundt og spurte hele tiden om jeg, jordmor og barnepleier var nervøse. Vi svarte enstemming "nei" alle tre hver gang han spurte og han konkluderte stille med at "nei, da er det bare meg som holder på å pisse i buksa....". stakkars mann ;-) Også begynte han å bable i vei om at han hadde skrudd opp senga og alt stod klart hjemme så alt var jo i orden. Ikke noe å være nervøs for dette. Da hodet var født, spurte jordmor om han ville forløse han selv. forfjamset svarte han "jammen, kommer'n ikke bare av seg selv nå da?"

 

Da junior var født, måtte han løpe ned og legge mer penger på bilen og da han kom ut av heisen i lobbyen på sykehuset, ropte han kjempe høyt "jeg har fått en sønn!!" også løp han ut til bilen. Stolt pappa da :-)

[Scorpiogi]

Hehe... Nå har jeg noen rykende ferske historier ja )

Er jo bare 5 dager siden nr to kom, men da riene startet om natta, veldig vonde og intense, vekket jeg mannen og sa at jeg trodde det var i gang. Hans svar var "kan du ikke bare ta en varm dusj og holde ut til i morgen?" hehe... to timer senere var han ute..

 

Men denne gutten var helt hvit av talg, og når vi var kommet på rommet etterpå, sitter mannen og holder gutten sin, ser på talget som er igjen etter vask og tenker nok noe som dette: "hm, det må jo være susen for tørre lepper!" og smører like godt litt på leppene og på noen små psoriasis-sår han har på hendene....

Han har virkelig ingen hemninger! )

[Tinemoren]

Hehe! Artig dette!

Min spurte i fire tiden om natten om det var muligheter for om jenta kom ut før seks, for da begynte det en sportssending som han hadde så lyst å se! Babyen kom 06.04, og ca en halv time senere var mannen vekk. Jormødrene kunne ikke finne han noen steder. Jeg ble flyttet på barsel, og til slutt kom han dinglende, han hadde sovnet bak døren på tv stuen, og når han kom tilbake så var jo ikke vi der lenger. Visste ikke helt om jeg skulle le eller grine:-)

[to+to]

Under siste svangerskap var jeg lagt inn for å bli satt i gang. Min daværende mann var ikke spesielt kjapp til enkelte ting, og tok livet veldig med ro.

 

Hadde vært innlagt et par dager med drypp og annet, vannet var tatt og mannen visste at han kom til å bli oppringt i løpet av dagen med beskjed om å komme til sykehuset.

 

Riene mine kom brått og brutalt, og jeg fikk ringt ham. Han mistet røret og vi ble avbrutt. Deretter tok han ikke telefonen for han hadde SOVNET igjen. Dette var midt på dagen.

 

Fra 4 cm til 10 cm åpning gikk det kun 20 minutter, så jordmoren ringte ham flere ganger. Til slutt tok han telefonen og jordmor sa han måtte skynde seg om han skulle få med seg fødselen og at jeg hadde full åpning. Hvorpå han svarte: Kan jeg ta t-banen eller haster det veldig? Hun svarte selvfølgelig at han fikk bare hive seg i en taxi.

 

10 minutter etterpå kom han slentrende inn døra, det var under siste pressrie. Da kom det: Du kunne ha holdt litt igjen.

 

Joda - selvfølgelig skulle jeg holdt igjen pga en treg mann.

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

Hehe! Elsker denne tråden.

 

Vi hadde en skikkelig lang og treig fødsel. Ble satt i gang 12 dager over, men fikk ikke rier før kvelden etter, og da lå jeg 20 timer med rier før jeg endelig fikk full åpning (takket være at JM stappa hele hånda inn å tøyde så mye hun klarte). Men selvfølgelig måtte det lille trollet sette seg fast, og legen måtte komme med sugekoppen... Veldig behagelig alt sammen... NOT!!! Uansett; Ungen ville ikke ut, og det endte med hastesnitt.. og på vei til operasjonsstua gikk det fort, JM ropte til sambo at nå måtte han holde følge, men da fikk hun til svar; "Jammen! Jeg har så vondt i beina!!". Han hadde ikke klippet tåneglenesine på 2 uker og de fine operasjons-treskoene han hadde fått låne var for små Eneste jeg tenkte da var; "kom hit du så skal jeg vise deg hva vondt virkelig er!!"

 

Der og da ble jeg ganske irritert, men nå må jeg bare le

[Olebrumma 4 barnsmor]

Den fødselen som avstedkom den morsomste kommentaren var min aller første, jeg hadde akkurat fylt 19 år og hadde ikke helt klart for meg hvor krevende det er å føde. Min mor var med og hun var ordentlig hønemor. Fødselen gikk veldig fort, og da pressriene kom var de så vonde at jeg tilslutt sa " dette orker jeg ikke mer, skjær meg opp og få han ut !! " Hvorpå min mor svarte " nei jenta mi, du må presse en gang til, han er så langt ute at jeg kan se hodet !" , jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dette så ut, tenket kanskje mest på hårfarge og hvor langt ute hodet var, så jeg spurte da ; " hvordan ser det ut ?" Mamma var ganske opphisset for hun gledet seg så veldig til gutten kom at hun svarte " det er , det er ... trekanta !!"

Jepp, da hadde jeg skiukkelig lyst til å avslutte kan du tro = O )

[mamman til 2 godjenter:)]

han sa vel ikke så mye morsomt, men når jeg skulle presse så sa han hele tiden at jeg måtte puste som bare det når jeg pressa..eh..ja, prøv det du. prøvde å forklare han at han ikke skulle si at jeg skulle presse når jeg hadde pressrie, men det skjønte han ikke..dette sa jeg mellom pressriene og han sa liksom "ok, da har jeg tatt feil", men trur du ikke han fortsatte når neste pressrie kom...hehe...også sa han etterpå at han trudde jeg skulle bite i stykker tenna når jeg pressa, han var så redd for det han da...

[Venter og venter...]

Dette skjedde mens jeg var på en av de siste kontrollene hos jormor før fødselen, sambo var med for første gang.

Jordmor: Gruver du deg til fødselen far, ettersom d kan bli en del blod?

Sambo: Nei da, jeg jakter jeg og vommer dyr, så det går nok bra!

 

Hallooo? Det er kanskje litt annerledes når samboer'n din ligger å føder, enn å vomme et dyr!

 

Hmm...mannfolk! =)

[elsker☆deg☆gutten☆min]

hahaha morsom tråd gitt..... ler å ler=)

 

jeg skulle ha keisersnitt fødsel, flere mndr før selve datoen satt jeg å leste meg fram til hvordan dette var, søkte mye på nett å slikt.

jeg nevnte til barnefar att noen hadde beskrevet det som att man føler seg som ei veske, legene roterer inne i magen. (dere med ks-fødsel, vet hva jeg mener)

 

så kom selve dagen da, fikk sprøyta i ryggen og ble umiddelbart lam i halve kroppen.

barnefar satt ved hodet mitt og jeg fortalte han underveis hva jeg kjente og hva jeg følte.

så sa jordmor att "nå skal di hente ut ungen",

å jeg sa til BF akkurat den følelsen med at jeg følte meg som ei veske di rotet inni.

 

så sa BF "er det ikke vont å hente ut ungen da?"

 

 

hahahahhaha han trodde di hentet ut unden fra underlivet, ikke att di snittet magen....