Morsomme ting MANNEN sa under fødselen?

[*bombobadilla*m*BABY<3+spire]

Jeg ler så jeg får kynnere her jeg sitter....

[gromjinta]

MORSOMT:-)

 

Det er visst ikke bare pappaer som blir litt" forstyrra" når det fødes.

Da jeg skulle ha nr.2, ringte jeg mormor som skulle passe storesøster. Hun bor en times kjøring unna. Jeg sa jeg lurte på om det var noe på gang. Vi pratet litt frem og tilbake og ble enige om jeg skulle ringe senere hvis det skjedde noe mer..... hun har født en haug med barn selv og burde vel bare satt seg i bilen og kommet. Jeg måtte jo ringe igjen.ganske snart.. trodde jeg skulle føde på trappa..vi rakk det til slutt.

 

Da jeg fikk førstemann var min sambo så trøtt, at han la seg i en seng ved siden av badekaret på føden. han var så trøtt.. han sovnet på gulvet på fødestua etter at gullet var født.

[Eva76]

Dytter litt jeg, dette var morro lesing. :-D

[Tigerbabe]

Veene tiltok ved leggetid i 24-tiden på natta. Da vi hadde lagt oss sa jeg:" uff, nå gjør det så vondt at jeg ikke får sove" hvorpå mannen svarer "det er jo ikke noen grunn til at jeg ikke skal få sove..."

Ja så da gikk jeg ut i stua - tenkte at dette kom sikkert til å ta lang tid.

 

På morgenkvisten når gubben står opp og det gjør VIRKELIG vondt, og jeg sier at gurimalla, nå er det sååå voooondt - mannen svarer med at "det skal gjøre litt vondt vettu jenta mi",så går han og henter Aftenposten, koker seg egg, drikker kaffe og koser seg med avisen inne på kjøkkenet. Han får først fart på seg når vannet går og vi må haste avgårde på sykehuset.

 

Utenfor Ullevål er det såvidt han vil parkere utenfor kvinneklinikken, for han er så redd for å få bot,"slipp meg av her, jeg har ikke tid til å lete etter parkeringsplass ??#?#¤" gauler jeg.

 

Vi får tildelt en fødestue med en visstnok helt ny fødeseng. Da jeg kommer inn og får "lagt meg til", ser han det som sin oppgave å niskravle med jordmoren om vær og vind, mens jeg sliter som bare det. Kongekommentaren er når han ser seg rundt i rommet og blid og fornøyd sier til jordmoren :"jammen du, så fint det var her da, ja nå føler jeg virkelig at jeg får igjen for alle skattepengene mine!"

 

Jeg trodde jeg skulle dø av flauhet!!!!!

 

Midt under pressriene mine, så begynner han å slite og dra i klærne mine." I all verden hva er det du driver med ??"sier jeg. "Øh...hm...det ser så varmt ut." Følte det mest som en irriterende flue akkurat da som halte og dro i genseren min mens jeg sleit livet av meg for å føde ungen.

 

 

 

[Phoebe]

Kjempemorsomt lesestoff dette her Menn er noen rare dyr!!

 

Dette skjedde da min mor og far var på sykehuset for å få meg. Pressriene var godt i gang, jordmor hadde i over 20 min oppfordret min mor til å presse. " Å press, press nå..." Min far satt på en stol ved siden og holdt min mor i handa. Plutselig utbryter han, med sammenbitte tenner og knallrød i ansiktet: "Hvis den ungen ikke kommer ut snart så driter jeg i buksene!!" Snakk om å leve seg inn i andres situasjon!!

[H03R]

Dette sa mannen min rett etter første mann såg dagens lys: Skal han sjå sånn ut???? Gutten hadde fått conehead etter å stått å stanga ei stund i åpningen, jordmoren forsikret han om at hodeformen ville bli normal igjen. Husker eg tenkte herre gud, går det ann. Her hadde eg akkurat pressa ut verdens nydeligst gutt, og så er det det første han kommer på å si...

[Økologisk_knekkebrød]

Dytter denne opp.

[Gjest]

Jeg skulle på død og liv IKKE ha epidural, da jeg syntes det hørtes altfor skummelt ut. Sprøyteskrekk som jeg har. Og den er jo ikke akkurat liten, heller.

Jeg hadde veldig hyppige rier, så det var knapt en pause på mange timer. Jordmoren anbefalte meg på det sterkeste å ta epidural, for jeg trengte virkelig å hvile. Men jeg nektet plent. Den skiten skulle ikke jeg ha.

 

En god stund etterpå ser samboeren meg inn i øynene med et bedende blikk og sier: Kan du være så snill å ta den epiduralen? Jeg orker ikke mer.

 

Haha... søte mannen!! Han orket ikke se meg ha det vondt noe mer.

[Gjest]

Får vel legge til at jeg oppfylte bønnen hans til slutt. Og neste gang skal jeg ikke være så sta, for fy f... så godt det var å slappe av litt.

[Prins-06 +en i vente nov-10]

Det var midt under fødselen og jeg synes det var deilig at samboern strøk en kald klut over panna mi. Problemet var bare at samboern fant ikke klut så han brukte et badehåndkle...hehe..Skal si jeg ble ganske irritert når han begynte å gni det rundt i ansiktet mitt....haha....Han ble jo såååå forfjamsa stakkars, ville jo bare hjelpe meg så godt han kunne...hehe

 

Og mot slutten av fødselen når han hadde stått trofast ved min side hele veien, gikk han og hentet seg en stol og et fotballblad...Nå skulle det leses....haha...Det kan du bare drite i husker jeg at jeg ropte...KOM HIT!!!!!

 

Ganske komisk å tenke tilbake på egentlig.....Han er fantastisk far:)

[Mariamin]

På tremindatoen med nr 2 begynte jeg å kjenne noen murringer og lurte kanskje på om fødselen var igang. Men nei, det gav seg etter en times tid. Våknet derimot om natten med rier. Vekket mannen min som mente det ikke var noe stress, for de var jo ikke så vonde mente han... Jeg stod hvertfall opp og lot mannen min få sove. Utpå morgenkvisten ringte jeg moren min som skulle passe storebror. Litt senere stod både mannen min og storebror opp, og mannen min kunne proklamere til moren min om at han IKKE hadde sovet noen særlig!!

Når riene kom tette som haggel, ringte vi føden som sa vi skulle komme med en gang, man da måtte jo mannen min dusje først...

Etter MYE om og men skulle han hente bilen i garasjen, og jeg synes det tok utrolig lang tid. Grunnen: Han hadde dekt til passasjersetet med kladder, håndklær og 2 stk laken. Følte jeg satt en halv meter over setet.. Skulle ikke ha noe fostervann i denne bilen nei....

Det hører med til historien at jeg fødte 1 1/2 time etter ankomst sykehuset

[Mamma jei]

Mannfolk... Kan ikke leve med dem, kan ikke leve uten dem!

[Gjest]

På veg til sykehuset hadde jeg nokså bra med rier og vannet hadde gått, og av en eller annen grunn følte visst gubben for enda mer action.

 

Midt under en ri fikk jeg spørsmålet "Kan jeg få kjøre over fartsgrensa nå?"

 

Som dere skjønner er jeg vanligvis mer enn normalt opptatt av å holde fartsgrensa :-) Han fikk lov til å kjøre nokså fort for riene gjorde himla vondt, men med streng beskjed om ikke å kjøre så fort at lappen røyk i en ev. kontroll.

[Verdens peneste gutter er mine]

Fra første fødselen husker jeg ikke han sa noe. Men denne gangen er ganske fersk i minne da det skjedde for 5 dager siden. Ringte etter han om morgenen da jeg begynnte å få veldig vondt. Var lagt inn på grunn av lite liv og lite fostervann. Han mente han hadde tid til å reise på jobb først. Et par timer senere kom riene tett som hagel, ringte igjen og da skulle han komme. Han kom ca 1,5 time før ungen var ute. På slutten av riene begynnte han å bekymre seg for parkeringen, han måtte jo ut med parkeringslapp. Jordmora sa til han at ungen kom til å være ute i god tid før parkeringa gikk ut. Hun fikk heldt rett. 4 timer etter jeg begynnte å få sikkelige rier var lillegutt ute.

[Solstrålen80 *gutt og jente*]

trur æ flira mæ i hjæl

[Undrende85]

Åååååå, jeg har krampe i magen, jeg ler og ler og ler!!!

[Eva76]

Dytter litt jeg... i håp om mere morsomt lesestoff :-D

[Tuvonica]

Herregud, har krampa i magen, og e våt langt ned på genseren av latter-tåra ) FANTASTISKE historia og kommentara !! Dytta videre...

[MammaMia=)]

dytt

[twoboys & a girl]

Ble sittende å vente da vi kom inn for de trodde det ville ta lengre tid. De fulgte boken over det normale etter en vannavgang...

Det var kjedelig for oss å sitte å vente så typen spør om det gjorde noe at han spilte litt på mobilen, helt klart at han kunne spille dette kunne jo ta opptil tre døgn. Ikke før sagt ja, så kommer det ennå en ri. Han ser på meg å legger mobilen bort. Og kommer bort til meg. En time senere er lillebror født.

 

 

[Twintipp og himmelblå]

He he he he Lille jenta mi!:-DD

 

Min sa ikke så veldig mye.. Før epiduralen kom han bort for å massere, for det hadde han sett på film sier han. Detta er faen ikke film svarte jeg før jeg pekte på stolen han kom fra:oD *flau*

Når epiduralen kom og all smerte var borte, sier han til jordmora, dette må være Guds gave til kvinnen, OG MANNEN??! Mannen, ja jaggu sa jeg smør:o)

[atsjo]

Vannet mitt gikk hjemme i senga rett etter vi hadde lagt oss. Jeg vaska meg å hev på meg ei ny bukse. Rett før vi skulle sette oss inn i bilen kom en ny strøm med vann og jeg måtte inn å skifte igjen. Ganske stressa begge to. Kommanderte mannen å springe å hente den røde joggebuksa mi. Han kom opp igjen å når jeg skulle ta den på meg så jeg at han hadde tatt feil å at det var nattbuksa mi. Jeg sa at den kunne jeg jo ikke ha på meg. Han skikkelig stressa: jooo, drit i det!! med et skremt ansiktsutrykk. Hørest sikkert ikke så morsomt ut, men må le litt når jeg tenker tilbake på hele situasjonen:) stressa førstegangsforeldre:)

[Leirha]

Mest av alt ville jeg dytte denne opp.

Opplevde ikke noe morsomt unna fødselen.

Men jeg gikk endel dager over termin og skulle inn til akupuntur på sykehuset for å se om de klarte å sette igang noe.

Jeg vet jo at sånnt tar tid og at fødselen mest annsynlig ikke statet der og da... Men sambo var visst av en annen oppfatning..

Han satte meg av, så kom han dinglendes MED sykehusbaggen!!

Jeg spurte hav han drev med?

Jo svarte han..Nå skulle vi jo inn og føde!

Jeg ble temmelig forbanna, noe han ikke skjønnte, jeg syns jo det var flaut å komme dinglende inn til kontroll MED baggen, skal legges til at han skjønte det etterpå, når vi ble sendt hjem.

 

[KajsaLuna]

Under første fødsel:

 

Det var så innmari vondt, men ikke så vondt som jeg hadde tenkt meg. Jeg lå i sykehussengen min og konsentrerte meg om å puste, etter å først ha vært litt hysterisk. Lå helt rolig, pustet jevnt.. og da mannen nok syntes at det hadde gått litt tid uten oppmerksomhet, så sa han "sover du?"

 

Særlig, ingen som sovner med 7 cm åpning og ingen smertestillende!

 

Andre fødsel: (hadde hatt en adopsjon 4 år etter første fødsel)

 

Hvorfor adopterte vi ikke denne gangen også? Jeg liker ikke sykehus, altså.

 

Jeg hadde 8 cm åpning, og hadde bestemt meg for å ikke ha smertestillende. Mannen tørket svette og jeg nektet å legge meg på ryggen. Jordmor ville veldig gjerne det, men det er IKKE naturlig for meg å legge meg på ryggen og føde. Hun maste noen ganger om at jeg skulle legge meg, men jeg nektet. Mannen begynte å bli litt flau over meg, for jeg sa ikke nei på en veldig diplomatisk måte.

-Kjære, kan du ikke bare høre på de som har greie på det?

-De kan bestemme sine fødsler, jeg bestemmer når jeg føder!!!

(Han, rimelig desperat)-Men det er jo litt min fødsel også, da. Kan vi ikke bare følge reglene. Du skal få diamanter!!!!

 

Da fikk han en skyllebøtte, og ble bedt om å putte diamantene sine et visst sted.

- Du behøver ikke å være så slem! sa han da..

 

Stakkar, liksom..

 

Kort tid etterpå satte pressriene inn, og jeg presset halvannen gang før lille Julie var født. Jeg fødte stående, og tror at tyngdekraften hjalp henne ut. Hadde fødselen holdt på veldig mye lenger hadde det kanskje blitt skilsmisse! )))

 

 

[xxxJulianexxx]

 

Mannen min ble så lykkelig etter at anestesilegen hadde vært inne og gitt meg epidural at han ropte etter han. " Jeg skal aldri glemme navnet ditt"............... Flaut etterpå )