Morsomme ting MANNEN sa under fødselen?

[nedtråkka kaviartubepupper]

Jeg stod på badet, nettopp snakket med føden. Første rie hadde kommet som lyn fra klar himmel og var vonde og regelmessige fra første stund. Jeg ropte til mannen at han måtte se å komme seg opp av senga, for dette var sinnsykt vondt og føden hadde bedt meg komme inn med en gang. "Jeg hører ikke hva du sier, kan du komme inn hit... Jeg sover..." Jeg klarte jo ikke bevege meg en gang, og jeg hadde vekket han 4 ganger tidligere i løpet av 45 minutter...

 

"Det gjør litt vondt at du holder meg i hånda, kan du bruke det håndtaket i steden...?"

 

Jeg er sikker på at han kjørte på alle dumpene i veien med vilje...

 

Og da det hele var over (2 timer 20 minutter) var han så sliten at han sovnet...

 

Men jeg synes egentlig at jm var enda morsommere når jeg ringte... Var så heldig at det var hun som hadde fulgt meg hele sv.skapet som tok telefonen, og i løpet av samtaen hadde jeg vel 3 rier eller noe. Midt i den verste ria begynte hun å spørre hvordan eksamen hadde gått og litt annet småprat... hun kunne ventet til jeg kom inn iallefall... hehe )

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Hahahaha, dette var berre rasande morsomt! har ikkje født enda, men dytter litt her..

[Hanne Pannekake]

Skjedde ikke så mye morsomt under min egen fødsel, men har en historie om en venninne.

 

Det var hennes andre barn, men første ble tatt med ks. Jeg var tilfeldigvis hos henne da vannet gikk og riene begynte. Vi ringte mannen hennes som var på jobb 1 time unna, men han var ikke interessert i å komme hjem for han måtte bli ferdig med jobben. Dessuten var det midt i rushtiden og da kunne han jo likevel bli noen timer til for å slippe køen. Så jeg tok henne med på sykehuset for å sjekke vannavgang og holdt henne med selskap hjemme de neste 4-5 timene. Vi telte rier og da det var rundt minuttet mellom de og hun klaget over at hun måtte på do, ble jeg litt stressa. Endelig kom mannen hjem, men han skulle ikke på sykehuset! Han skulle spise, slappe av, se litt på tv og skravle med meg. For det var jo uhøffelig å bare stikke av fra besøket sitt... tilslutt gikk han med på å reise til sykehuset og under 5 minutter etter ankomst, kom vesla fykende ut. Det var rett før det ble hjemmefødsel....Kommentaren fra far da var: "Jammen dette var jo lett. Jeg er jo ikke sliten engang!"

 

Mannfolk har det av og til veldig enkelt, men jeg er jo superfornøyd med å få være med så lenge på en fødsel som ikke er min egen. Venninna mi gjorden en kjempeinnsats selv uten mannen tilstedet:)

[Norwegian by injection]

.

[Hikken]

Kommet noen nye gullkorn i det siste?

[lille sprelle]

med hasteks rakk han ikke å si stort, men han filmet hele tiden også før han gikk inn på stua. Det var søtt med stolen det sto "denne er for pappaer" utenfor operasjonssalen!

Filmingen da snuppa endelig kom var litt kaotisk.. men det tror jeg var fordi en av de ansatte tok over.....

 

etter det husker jeg lite fra de neste døgnene..

[Gjest]

jeg kastet opp rett før pressriene startet, og mannen sto med et slikt pussbekken under haka på meg, hvorpå han roper fortvilt:"Stopp, stopp det er fullt........."

 

akkurat som det går å stoppe å kaste opp på kommando mens han bytter pussbekken he he

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Jeg beklaget så masse og advarte sambo godt og grundig på forhånd om at når jeg har det vondt pleier jeg å ville være i fred og kan bli utålmodig og litt småilter. Bare så han skulle være forberedt på det og ikke ta det personlig liksom.

 

Enden på visa var at da fødselen var i gang og vi var kommet oss på sykehuset, turde han ikke å si et ORD på mange timer og tok ikke på meg uten å bli bedt om det! Vi er ganske uhøytidelige mennesker så vi fleiper og lager moro i de fleste situasjoner, derfor var det litt pussig det der at han var helt stille. Jeg prøvde til og med å dra en fleip selv idet jeg skulle legge meg ned i badekaret og sa "en strawberry daquiry nå så...!" Han leet ikke på smilebåndet engang!

 

Men timer senere etter at lille snuppa hadde stanget og stanget og stanget var det vaktskifte. Jordmoren som kom inn undersøkte meg og spurte om jeg ville ha epidural ettersom jeg var så sliten. Da tror jeg sambo ropte "JA!!!!" like høyt som jeg ;oP

[ღღTrininho _gravid nr 3 ღღ]

Dytt

[Tante Blås Squaw]

*dytter*

[maeve er tobarnsmamma<3]

Husker ingen gullkorn fra selve fødselen, men har fra dagen etterpå!

 

Jeg var stiv og støl, vondt og ømt overalt, og klarte hverken å sitte eller stå. Ørten sting down under og melkespreng delux.

Samboeren kommer da bort til meg og viser frem pekefingeren sin, "skikkelig vondt i fingeren altså, se da, blåveis til og med!". Han hadde visst klemt fingeren litt når jeg fikk satt epiduralen dagen før.

 

Tror han forstod i det øyeblikket han sa det at han ikke kom til å få noe særlig med sympati fra meg den dagen

 

 

[storm i et vannglass]

noen uker før fødselen sa mannen at jeg lignet en drektig sau:P

 

Siste mnd før fødsel slet jeg med mye vonde kynnere. Jeg hadde termin på nyttårsaften, men 2 juledag fikk jeg veldig vonde kynnere og la meg tidlig, men fikk ikke sove et sek, på natta dro vi til føden, men viste seg at det var uregelmessig og kunne ta en stund så vi dro hjem igjen. Jeg hadde fryktlig vondt og fikk ikke sove da disse takene kom hvert 3-4 min.

Da sa mannen: hysj- du syter mer enn en 6åring som har skrubbet kneet sitt. Litt senere sa han, jeg må få sove nå, hvis ikke må du ta drosje til føden! 10 min etter jenta var ute (4 juledag) måtte han dra hjem med engang, for han var så sliten!

 

 

 

 

[MammanTilEmma❤]

Hehe,Her var det mye morro og lese:-) Sambo tror jeg ikke sa noe morsomme ting under fødselen.. ikke som jeg husker vartfall!!

Eneste han sa før vi skulle dra var om jeg ikke kunne vente noen timer til siden han var så trøtt.. (han hadde sovet helenatten, mens jeg satt oppe å plagdes;)) )

 

Det var ikke akutelt, men i ettertid så har det ikke jort mye, for jenta kom 14timer etter vi kom til sykehuset!

[CMH]

Hehe kanskje ikke under fødselen, men etter sa han; Det gjorde litt vondt når du holdt meg i handa.

 

WHAT? Her hadde jeg pressa ut en bylt på 4 kilo og han hadde vondt?! :)

[Lykkeliten *På overtid*]

Dytter på denne jeg, for denne var morsom

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Dytter litt til

[Gjest]

 

 

Med mi førstefødte sov pappaen i det jeg skulle føde, jeg orker ikke mase på han lenger. For når han sover så sover han. Jordmora ble sint og ropte høyt til den stakkars mannen: se og kom deg opp av stolen, ellers går du glipp av denne fødselen!

Han spratt opp som aldri før...!!

[Popelko]

Dytter opp denne! Keep it comming, ler så jeg griner

[Gjest gry1986]

jeg gikk hele tiden i svangerskapet å sa dette er jo lett som bare det, kan gjøre dette flere ganger jeg....... mannen kommenterte javel får se på det når fødselen er i gang.... jeg sa pfff d er vel ingenting, er noe man gjør noen ganger i livet.

 

når vi var på sykehuset hadde jeg så sterke rier at jeg kom meg ikke ut av senga, gikk litt med en sånn gåting..... skikket bort på mannen min. han spurte; hva er det?

jeg: jeg har vondt!

mannen: flirer, ja det er din egen feil!!!

 

når lillemor var kommt ut og lagt på brystet mitt etter 9,5 timer fødsel med 3 timer pressrier... skikkte mannen på meg og sa det var ingenting dette da??? jeg: neinei gikk fint dette

[tussemor5]

Ler så tårene triller og magen vrenges...fantastisk tråd dette her!!!!!!

 

Under mine fødsler er det stort sett jeg som har lirt av meg de "morsomme" tingene, men gubben klarte seg godt da vi fikk nr 2. Han lå "som vanlig" under en fødsel å sov i en stol. JM va suveren og støttet under riene, så gubben kunne like gjerne sove. Han fikk være våken under epidural osv, men sovnet like raskt igjen. Jeg merket at jeg hadde full åpning like før JM sjekket siste gangen. JM lurte på hvordan jeg ville føde osv. Da måtte jeg se på henne og spørre om ikke hun skulle vekke gubben...noe hun gjorde. Da gubben hadde fått gnidd søvnen ut av øynene sa han bare "Jeg må bare ut å tisse jeg"...hvorpå JM så på han å sa: "helt greit det, men da rekker du ikke fødselen" Da så gubben opp: "Åh, men jeg klarer å holde meg altås....." Han måtte holde seg lenge, for da poden var ute stakk de med han, og gubben var dyktig til å henge på slep

[Sabina og gjengen]

Var ikke mannen for det hadde jeg ikke med nr 1, men mamma. Vi hadde akkurat kommet frem til Riksen i Oslo, kl var 04.25 og vi hadde kjørt i hui og hast hjemmefra. Mammas sambo hadde kjørt oss. Jeg hadde hatt to pressrier på lutten av bilturen så mamma var litt stressa for hun ville ha meg inn på avd fort.

 

Hun ringer på døra og den blir åpnet, så står hun midt i døra (slik at den ikke skal lukke seg) og roper: Skyndt deg litt a... (mest spøk, men også litt alvor)

 

Hører da med at jeg forsøkte å løpe, noe som resulterte i en god latter og vannavgang etter ca to skritt. Småen var ute etter 1 time og 20 min på Riksen. Jeg hadde 10 cm og pressrier da jeg kom opp.

[Solveig73]

Min samboer trodde det bare var "tullrier" jeg hadde da jeg vekket han om natten, da jeg hadde hatt dette et par ganger før og vi dro til sykehuset. Men da vi kom var det 4 cm åpning, men min samboer var likevel ikke helt entusiastisk og var sikker på at det var falsk alarm. Vi ble lagt på et rom med to senger og han la seg ned og snorket så det ljomet. Jeg fikk så vondt at jeg fikk epidural men måtte da flytte til en annen stue med mere overvåkning, og der stod det kun ei sykehus-seng, og da brøt min sympatiske samboer ut. "Hvor skal jeg ligge??"

 

Jeg hadde noen helvetes timer med en epidural som funket dårlig samt at jeg fikk drypp og hadde konstante rier i flere timer. Jeg henvendte meg til han etter en stund og lurte på hvordan det gikk med han oppi alt dette, og da svarte han "har så vondt i armen!" Han hadde slitt med en senebetennelse en stund, og jeg svarte "huffda, stakkars deg..."

 

Da eeendelig knerta kom til verden, så gikk det bare noen minutter før jordmora var der med papirene, og ville at han skulle bekrefte farskapet. Han sa da "få se på ungen!! Hun ligner hverken meg eller deg!" Han var oppriktig skeptisk til hele opplegget og skrev motvillig under etter sterk oppfordring fra meg. Vi har ledd mye av slt dette i etterkant.

[*piami*]

Jeg hadde akkurat fått epudural og lå på siden og endelig fikk slappet av litt. Etter en stund, mens jeg lå slik, undret jeg over at jeg ikke hadde hørt noe fra samboeren på en stund. Så jeg rullet meg over på den andre siden. Da så jeg samboeren med lystgassmaska festet rundt hode, og tok mobilbilder av seg selv!! Så ut som han storkoste jeg der han sto og kniste som ett lite barn...

 

Der og da ble jeg kjempesur, men urolig morsomt og se gjennom bildene nå

[magpie]

haha disse er jo helt hysterisk morsomme! Tenkte først at samboeren min sa ikje noe spesielt morsomt under fødselen, delvis fordi det gikk så fort at det va liksom aldri anledning til det og delvis fordi han var så påpasseli ikje å irritere mæ Men senere (kansje dagen etter) pratet vi litt om fødselen og æ sa at æ kjente no aldri nåkka til denne "urkraften" æ hadde hørt og lest om at kvinner opplever under fødselen. Syntes bare det va ubegripelig vondt. Så sier samboeren: må no bare si at Æ kjente urkraften din..hadde visst nok ganske vondt i fingran etter at æ hadde klemt dem litt under pressriene.. hoho Det må sies at han klaga aldri mens det sto på..og ikje etterpå heller. Nevnte bare at det var nokså vanskeli å holde penna når han sku skrive seg inn på barselhotellet

[Sjokoladebanan]

Hehe har ledd godt av denne tråden jah.

 

Det var første gang for oss begge, og etter et par døgn med rier (der han i store deler av tiden endten var på jobb, eller sov, så han opplevde ikke så mye av vondtene mine) fikk jeg endelig komme til sykehuset.

 

Han kom rett i fra jobb, og hadde ikke fått spist, dermed gikk han ned til byen for å kjøpe seg noe å spise. Han ble borte i eeevigheter følte jeg, og jeg var driiitsur på ham da han kom tilbake.. Skal sies at jeg da hadde ringt flere ganger og klaget i min nød, og tryglet ham om å komme, for jeg hadde så vondt og syntes veldig synn på meg selv hehe. Jeg hadde moren min der sammen med meg, men jeg syntes det var så fryktelig urettferdig at han bare kunne dra ned til byen å kose seg mens jeg lå der å hadde det VONDT...

 

Fødselen var vondt og slitsom, men jeg overlevde. Dog veldig utslitt etter ikke å ha sovet på to netter. Mannen presterer å fortelle til alle etterpå at fødselen gikk kjempefint, og det var ikke så ille.. Jeg trodde jeg skulle slå til ham hehe. Jeg var ikke like enig nei.

 

En annen ting var at han hadde konstantert ganske kraftig til meg på forhånd at han kom til å holde seg ved hodeenden. Han var så redd for å ødelegge for sexen etterpå hehe. Da pressriene var i gang og hodet stod i åpningen, sa både jordmor og mammaen min at nå måtte han komme å se.. Mannen presterte bare et "mhm", og nistirret på meg... I etterkant skrøt mammaen min så mye av mannen min og at han var sååå opptatt av meg at han ikke engang ville se når sønnen hans kom ut fordi han var bekymret for meg..

 

Jeg tenkte mitt, men nikket med hehe. Kunne ikke fortelle mammaen min den virkelige sannheten

 

Når vi kom hjem fra sykhuset hadde jeg veldig vondt nedentil. Å gå på do var heelt forferdelig vondt.. Jeg satt på do, å plutselig hører jeg mannen springe opp trappa som om han hadde styggmannen selv etter seg.

 

Da jeg kom opp igjen kunne han meddele at han klarte ikke høre på klynkinga da jeg var på do, for det hørtes så vondt ut, så han måtte bare skynde seg vekk der i fra.. hehe søte mannen min