Overdramatiseres smerten ved fødsel?

[PopUp]

Jeg hadde en kjapp fødsel... En time med åpningsrier og det var full åpning. Husker spesielt en rie som var ekstrem vond, jeg dro til og med i snora og spurte jordmora om det var meningen at det skulle være så vondt, hehe...

 

Lå 90 minutter med pressrier og jeg husker jeg var mer irritert på at jeg ikke klarte å presse riktig enn at det gjorde vondt. Lå riktignok med lystgassen så og si hele tiden, var ikke tid til noen annen form for smertestillende...

 

Nå i ettertid kan jeg rett og slett ikke si at jeg synes det var så fryktelig vondt, kanskje fordi det gikk så fort, jeg vet ikke jeg, eller kanskje jeg har glemt det alt....?!

[Solskinnsjenta]

Godt for deg at du ikke opplevde riene som spesielt vonde. Personlig har jeg vel ikke opplevd noe som var så smertefullt som rier. men så har jeg bare en skulder ute av ledd å sammenligne med...

Jeg ble satt i gang og gikk med rier av varierende intensitet i 4 døgn før det endte i KS. På slutten hadde jeg epidural på full styrke kombinert med lystgass og hadde så vondt at jeg hyperventilerte og vred meg i smerte.

Heldigvis er vi utstyrt med selektiv hukommelse, så selv om tanken på en ny fødsel er langt unna akkurat nå, ser jeg ikke bort ifra at tvillingene vil få et småsøsken etterhvert.

 

Men, nei, jeg tror ikke at alle overdramatiserer eller overdriver smerten ved fødsel!

[Gull nr.5]

Smerter er en subjektiv følelse, derfor kan smerten oppleves forskjellig fra person til person. Ingen kan vel påstå at det å føde akkurat er deilig,men gevinsten vi får er så uendelig stor! Derfor glemmes vel disse fødselssmertene etter en stund og vi er villige til å gjøre det igjen=) For min egen del har jeg 4 fantastiske fødselsopplevelser bak meg, men er klar over at ikke alle er like heldige og kan oppleve fødselen både traumatisk og vond, ingen kjenner sin egen fødsel bedre enn en selv!

[Gjest]

Det er så individuelt.

 

Jeg føler ikke selv at jeg overdramatiserer når jeg sier at det var det vondeste jeg har opplevd hittil. Likevel syns jeg at jeg hadde en grei fødsel pga at det gikk så fort. Hadde 5 timer med gangske vonde menssmerter som kom hvert 5 minutt, etter det gikk åpningsfasen fra 1,5 cm til full åpning på 3 timer. Hadde pressrier i 30 minutter før han var ute. Ble klippet litt også. Brukte bare lystgass, og den syns jeg ikke hjalp til annet enn å få meg til å fokusere på pusten under hver rie.

 

Det var innmari vondt de siste timene (jeg syns pressriene i grunn var verst), men iom at den verste smerten bare varte i ca 2 timer, så er det liksom greit

 

Jordmor sa etterpå "du er jo skapt for å føde" - føltes ikke sånn der og da, men når jeg leser andres beretninger, så hadde jeg i grunn en drømmefødsel.

 

Og grunnen til at man gjør det igjen, er jo at belønningen er så fin!

[Gjest]

tre timer aktiv fødsel og null smertestillende, kun lystgass mot smerten,,, styrtblødning etterpå...det jævligste jeg noensinne har kjent av smerter, men nå er de nesten glemt... men NEI jeg gjør det ikke igjen!!! det er ikke overdramatisert!!

[Diva Muffin]

Rundt nyttår i år ble jeg skikkelig syk med oppkast og utrolig slapp.. Jeg satt på hurtigruta og spydde opp blankt slim fordi magen var tom. Det var faktisk verre enn en fødsel.

Under fødselen får du hvile, det står ikke på absolutt hele tiden, det er kanskje derfor jeg ikke oppfattet det som spesielt ille.

Men så var jeg heldig også, jeg var sprek helt opp til 8 cm åpning og tuslet rundt og spiste is..

[Gjest]

jeg fikk ikke hvile, hadde intense rier uten pause mellom siden det gikk så fort..

[Simselimsen]

I løpe av 5 timer fikk jeg ingen hvile....Hadde så tette åpningsrier, og det gjore vondt mellom riene også....

 

Men så fikk jeg epidural og etter det gjore det absolutt ikke vondt.

[Diva Muffin]

Ingen avslapping mellom riene? Det høres slitsomt ut..

Jeg må nesten poengtere at jeg ikke hadde fødselsangst i forkant heller, at ungen skulle ut hadde ikke gått opp for meg, før hun plutselig ville ut, 19 dager før termin. Kanskje det kan være en av grunnene til at jeg oppfattet det såpass positivt.

[Stratos med 3 barn]

Hahaha - får man hvile under en fødsel? Ja, da har du vært heldig for det gjelder ikke alle!

[Diva Muffin]

Kall meg gjerne gal, men jeg vil nesten kalle den lille tiden mellom riene hvile..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener, jeg ble egnetlig overrasket over hvor greit det gikk å føde... men så fikk jeg epidural da.

[♥2 små gull♥]

Hvorfor skal denne tråden være startet av en mann? Alle opplever smerte forskjellig som det skrives flere steder her, noen syntes fødsel var ubeskrivelig vondt, men andre syntes det gikk overraskende lett. Jeg er blandt de siste. Selvfølgelig var det vondt, men jeg trodde det skulle være mye værre!

[meg & to små vampyrer]

Jeg syns ikke smertene er overdramatisert. syns heller omvendt for min del. Allle rundt meg hadde jo så "kjappe og grei fødsler" og de mente at "smertestillende var da ikke nødvendig". Men jeg trodde jeg skulle dø selv, jeg var så utrolig sliten, grein i mange timer pga smerte og utmattelse og klikka hvertfall da jeg blei nekta smertelindring etter 17 timers fødsel. Det skulle vare enda 5 timer altså... Nei, det var mye verre en jeg trodde det skulle være. Jeg gjør det vel igjen, men bare om de love rå gi meg smertelindring neste gang.

[kulepenn]

Jeg syns ikke det var noe skrekk i det å føde. Ble positivt overrasket. Jeg revnet bak og klippet foran som jeg gruet meg mest til..nå er jeg glad for at det skjedde for - du kjenner ingenting når det skjer og bedøvelse fåes ved sying. I tillegg var jeg litt i en annen verden, rett etter fødsel...fikk ikke med meg at jeg hadde revnet før noen dager senere når jeg leste fødselrapporten..:

 

Egentlig under hele fødsel, trådde jeg inn i en annen verden som gjorde at jeg taklet alt. Ingenting var overveldende. Jeg konsentrerte meg så sinnsykt om riene. Det var slitsomt, men hjalp enormt med å puste konsentrert. Og dette med lang eller kort fødsel. Jeg syns timene fløg av gårde.

 

Smerten var derimot ikke det verste, men utmattelsen og å være utslitt. Det ble lite med pauser..

 

Jeg gruer meg mer til tiden før og etter fødsel. Graviditeten og kolikk. Uff det var ikke noe særlig. Min mening dette da, vi er alle forskjellig.

[Brava]

Jeg kan ikke snakke for noen andre men jeg har på ingen måte overdramatisert min smerte. Det var for jævlig. I ettertid sier jeg at "det gikk jo bra, selv om det var veldig vondt"

 

Så min tendens er at jeg ikke har overdramatisert noe seom helst, tvert imot!

 

"hvorfor har man en tendens til å overdramatisere ved en fødsel?"- hva slags påstand er dette? Og at noen ikke har hatt store smerter,-er dette et bevis for at andre overdramatiserer??

[meg & to små vampyrer]

Ja, det er veldig rart at mange syns vi som har hatt det skikkelig vondt legger til ekstra. De vet ikke hvor vondt andre har hatt det, hvordan fødselen foreløp, hvor lang tid den tok, hvor sliten man ble, om man fikk noe hjelp til å takle smertene osv..

 

Jeg syns også det er provoserende når folk spør "hvorfor jeg ikke ville ha smertelindring?". Vel,.... noen av oss får faktisk ikke lov å velge (en del tilfeldige omstendigheter hos meg). Men det er ikke slik overalt at alle kan velge. Jeg ba og spurt, men fikk ingenting. Bitter er jeg nok også ja.

[Gjest]

Jeg overdriver IKKe hvertfall, fødselen min var for jævlig. Spydde som en gris hele tiden, pga smertene.. Syns ikke man kan si at d generelt blir overdramatisert, for fødsler er helt forskjellige. Har ei venninne som ikke syns d var så ille f eks..

[Gjest]

Hvem smerte? Syns ikke det var så vondt akkurat.. Har opplevd vondere ting, som å...... tryne på sykkel!! he he;)

[Hannahs-mor06]

Da jeg lå alene i sykesengen og tittet på min lille prinsesse noen timer etter fødselen husker jeg at jeg tenkte; "FAEN, at det skulle gjøre sååå vondt, og jeg som har så lyst på flere..". Jeg bestemte meg på en måte at dette kunne jeg ikke klare å gå gjennom en gang til..hver gang etterriene kom, ble jeg mer og mer bestemt..

 

Men HALLOOOO;) selvfølgelig skal jeg ha flere!! smerten er glemt, men jeg husker selvfølgelig at det gjorde forferdelig vondt, men det er bare sååå verdt det! og jeg lever ennå, så det er jo overkommelig;)

[Gjest]

Nei det tror jeg ikke. I min første fødsel var åpningsriene grusomt vonde og i min tredje fødsel var utdrivningsfasen grusom vond (fordi babyen ble født med armen inntil hode), myyyyye vondere enn noe annet jeg har opplevd og mye vondere enn riene ved f.eks hele andre fødselen, pressriene ved første eller åpningsfasen med tredje (som faktisk ikke var så veldig vond). Fødsler er ulike og gir ulik smerte og noen fødsler ER grusomt vonde, andre helt greie, jeg har hatt litt av hvert selv :-) Men uansett hvor fælt det er, så er det såpass verd det at man går igjennom det på nytt.

[Mammaja 120107]

Denne tråden kan umulig ha blitt startet av en mann. Mens vi glemmer smertene husker de veldig godt hvordan vi vred oss i smerte.

[Shabby Cheap Chic]

Føler med fordoldsvis alene her..

Hadde ca. 6 timer med fødsel, men jeg trodde at det skulle være myyyyyyyyyye verre etter hva jeg hadde hørt fra før...

Hadde ingen pustepauser for riene bare hagla på...

Hadde heller ikke smertestillende heller for det var det ikke tid til da jeg kom på sjukehuset (fødte etter 1,5 timer på sjukehuset) ...

Pressa vel i 20 min og det var jo ikke vondt i det hele tatt i forhold til åpning riene ++

Sydde litt men ikke mye..

Jeg føder gjerne igjen.... hehe

Hadde en kjempe fin fødselsopplevelse..

 

Men alle er jo forskjellige og kan ikke sammenliknes..

[Anonym bruker]

Som så mange andre sier, det er veldig individuelt. Jeg for min del jobber mye mentalt før fødselen, noe jeg har fått mye igjen for mens det står på. Tror på at jo mer avslappet en er jo lettere går det..

Jeg er en av de heldige om synes det er "greit" å føde, selv om pressriene denne gangen var utrolig intense. Det varte bare en kort stund, for 2 press og babyen var ute. Vet ikke om det har noe å si at jeg er en kroniker som lever med sterke smerter i hverdagen. De smertene er mye verre en å presse ut en baby - dessverre.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg for min del synes det var så jævlig at jeg ikke engang vil fortelle noen uten barn om det, for jeg ønsker ikke å skremme dem. Den var så vond at jeg gjør det aldri igjen.