Overdramatiseres smerten ved fødsel?

[Anonym bruker]

Man har alltid hørt hvor forferdelig det er å føde. At det er så grusomt vondt. Men vi gjør jo det igjen og igjen.

 

Hvorfor har man en tendens til å overdramatisere smertene ved en fødsel?

[JuleMette-OverBekkenEtterGrøt]

Jeg tror nok ikke at man overdramatiserer smertene, det er nok heller det at man glemmer smertene litt etterhvert og at man derfor kan gjøre det igjen.

 

Jeg syntes det var helt jævlig å føde, og var helt sikker på at jeg kom til å dø, men når jeg tenker tilbake på det nå så klarer jeg ikke huske helt hvor vondt det gjorde.

[VinterSol+2]

for min del er det de verste smertene jeg har vært igjennom..

og samtidig er jeg overrasket over hvor godt jeg taklet det. trodde aldri jeg skulle dø, lissom, var mer konsentrert, tenkte på det som en jobb som måtte gjøres, på en måte..

 

men føler ikke at det folk har fortalt meg er overdramatisert.. føler jeg har fått rimelig nøkterne og ærlige fortellinger om en veldig personlig opplevelse..

 

og hvorfor gjør man det igjen og igjen? fordi det er verdt det, vel:)

 

 

[hjerte]

Hva mener du med at smertene overdramatiseres? Synes du ikke at det var vondt å føde?

Personlig var det absolutt det vondeste fysiske smerten jeg har vært utsatt for! MEN, jeg gjør det gjerne igjen - for resultatet er jo verdens skjønneste lille jente

[hvemerjeg?]

Jeg syntes det var helt jævlig, og gjorde det ikke igjen. Første fødsel endte etter lang tid med ks, og mitt andre barn ble født med planlagt ks. ALDRI om jeg vil kjenne smerter som rier igjen!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest]

0123456789!

 

Trodde jeg var den eneste;-)

ALDRI VERDEN OM JEG SKAL FØDE IGJEN!

 

Godt å høre at det er flere av oss...

[ifie]

Å føde er deffinitivt det jævligste jeg har gjort i hele mitt liv! Trodde virkelig ikke det var mulig å ha SÅ VONDT!!

Likevel ser jeg fram til og håper at jeg kan være så heldig å få føde enda et par unger.

 

Jeg tror denne "glemselen" er en del av forplantningsinstinktet

[Gjest]

Svaret mitt er helt klart at JA, smertene overdramatiseres. Noen har sikkert noen forjævelige fødsler.. det skal ikke skyves under en stol. Men de aller fleste har helt greie fødsler.. Ja, det kjennes.. men vondt er det ikke.. Og jeg gikk med rier i tre døgn før ting virkelig begynte å skje.. Men jeg mener fortsatt at det ikke var så forferdelig vondt, bare innmari intenst..

 

Jeg har faktisk hatt værre smerter. Og jeg vil si at man ikke kan definere rier som vondt.. Det å brekke et bein er vondt, en fødsel er ikke vond....

[Gjest]

Synes ikke det å brekke et bein er så JÆVLIG vondt- men føde derimot!!!!

 

Må si jeg kjenner litt missunnelse;-)

[Mikaelle7]

Da jeg var yngre gikk kneet mitt ut av ledd flere ganger. Det var virkelig kjempevondt!

Tenkte at det å føde sikkert ville være noe av den samme type smerte, og kan jo si at det på en måte stemte. Bortsett fra at det var som SELV å presse kneet ut av ledd gang på gang på gang på gang...

 

Når det er sagt synes jeg at jeg har taklet begge mine fødsler veldig bra (er jo viktig å gi seg selv anerkjennelse ) og er så heldig å ha en veldig samarbeidsvillig kropp. Så jeg tar gjerne et par fødsler til jeg. For den følelsen når barnet faktisk er ute og jeg ligger der og gir blaffen i alt og bare smiler henført fordi smertene er over og så får den vidunderlige slimete bylten i armene mine som har kommet ut av MEG- den følelsen er for meg det aller beste i hele verden

[Simselimsen]

Men ingen fødsler er jo like, så man kan jo egentlig ikke sammenligne smertene....

 

Noen har det virkleig helt utrolig vondt, og andre synes ikke det er så grusomt....

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fæl fødsel som ikke gikk på smerter og den psykiske smerten er adskillig mye verre enn den fysiske! Da det stod på tenkte jeg at jeg holdt på å dø av smerten men det er glemt nå. Den psykiske derimot....likevel vil jeg gjerne ha et barn til....men gi meg minst 1 år!

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

INGEN opplever smerter likt, og ingen smerter er like. Går ikke an å komme til noe svar på spørsmålet til HI, for hver enkelt kan overdramatisere...og noen "underdramatiserer" jo også.

 

F.eks. sier Ingrid Kristin 20.05.07 ja på at smerten overdramatiseres fordi hun synes ikke rier var det værste hun hadde opplevd...men hvordan kan hun vite åssen andre har opplevd sine rier?

[Stratos med 3 barn]

Jeg overdramatiserer ikke mine! Trøsten er at det vanskelig kan bli værre enn sist!

[Mynona]

Enig med Stratos. Er ikke sikkert jeg gjør det igjen. Er blitt lovet keisersnitt om jeg ønsker, og skal vurderes før en evt ny fødsel om jeg i det hele tatt kan føde. Størrelse på barnet, leie og sånn.

[Gjest]

Min første fødsel var veldig vond. Laang åpningsfase, ingen pressrier -sugekopp osv.

 

Fødsel nummer to var en utrolig intens og herlig opplevelse....

 

Kan ikke sammenligne de to fødselene.

Alle opplever det å føde forskjellig, og alle har forskjellige fødsler. Jordmor under fødselen har også noe å si for hvordan man opplever det å føde.

 

 

 

[Stratos med 3 barn]

Jeg starter vurderinga til mandag Blir spennende å høre hva de har å si! Gruer meg litt må jeg innrømme......

[Mynona]

Ja det kan jeg forstå. De skulle heldigvis skrive i journalen min det med keisersnitt så jeg regner med det er i boks om jeg ønsker det. Veldig koselig lege som hadde stor forståelse for at jeg var blitt skremt=)

 

Men skal jeg føde vaginalt, og dette gjelder helt sikkert deg og, får vi hvertfall god oppfølging denne gangen!

 

Lykke til!

[Mynona]

Kan jeg spørre, revnet du mye? Opplevde det samme som deg ved min fødsel pluss andre komplikasjoner derav total ruptur. Har lyst til å prøve en fødsel der kroppen jobber med meg, ikke mot meg som jeg følte her. Men er så redd for det og....

[Stratos med 3 barn]

Ja, og det er provoserende det synes jeg! Denne gangen skal vi få god oppfølging......! Samme beskjeden fikk jeg. Hva er det for noe a?? Helt sykt! Det må liksom gå litt galt først før man får god oppfølging *riste på hode*.

Nå endte fødselen i hate ks hos meg sist, så jeg antar jeg kan få det på bestilling nå om jeg ønsker det, men det er ikke et lett valg det der synes jeg.

 

Du må også ha masse lykke til når du våger forsøke igjen!

[Anonym bruker]

Denne tråden er GARANTERT starta av en mann!

 

 

[Mynona]

Stratos: Enig, helt sykt! Tydelig at det er sånn, jaja vi prøver å ser hvordan det går før de griper inn. Jeg fikk ikke hjelp før jeg krevde det, men da var de der på flekken. Akkurat som de skulle se hvor lenge de kunne pine meg før de måtte gripe inn. Litt usaklig sagt av meg det kanskje, men det føltes litt sånn ja.

 

Anonym: Tror du? Det er jo noen som har greie fødsler og... Men hvis det er en mann, må han bare få vite hva vi går gjennom for å gi de et barn=)

[**snuskeluska**]

Som mange over har skrevet er alle fødsler/smerter individuelle, så det er umulig å sammenligne. Min fødsel var helt grusom. Jeg har aldri vært i nærheten av slike smerter før. 13 timer (fikk ikke epidural før etter mange timer da hun som skulle sette var opptatt med en ulykke) og det hele endte med klipping og sugekopp! Men man glemmer fort, og nå ca 3 mnd etter fødsel skal jeg ikke se bort i fra at jeg kommer til å få nr 2 om 2-3 år:)

 

[Diva Muffin]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Jeg synes jeg hadde en lett fødsel der og da, men i ettertid ser jeg jo at jeg enten er stokk dum eller tåler smerte bra. Jeg hadde 1 time 45 min pressrier,kun litt lystgass under åpningsriene, revnet mye og var generelt fryktelig sliten. Men det var helt greit. Jeg tror man blir fryktelig flink å glemme, det meste som foregikk under fødselen tror jeg ikke jeg husker.

 

[Gjest]

Smerter er jo veldig subjektive og alle fødsler er ulike og unike. Min fødsel gikk fint, 4 timer etter at jeg kom til sykehuset var gutten ute, lå i badekar, sydde en del sting (måtte klippes), hadde ikke bedøvelse... Men, ja det var jævlig når det stod på, men det er en smerte som på en måte er positiv. Jeg personlig synes faktisk at dagene etterpå var verst, vondt nedentil, har avføring og vanskelig for å gå, mye blod...barselstårer, ammeproblemer, en baby som bare gråt og alt som var nytt.

 

Nå er lillegutt 3 mnd, kolikken er borte og jeg er klar for en ny baby