Gå til innhold

Kjære mamma til en stor og en liten


Anbefalte innlegg

Skrevet

kjære mamma til en stor og en liten.

 

kan du fortelle meg hvor du i all verden får slike tette påstander fra? mener dette med at barn ikke skal være borte på overnatting osv? min datter sov borte første gang når hun var 2mnd gammel, og min sønn var drøye 1mnd. er jeg en dårlig mor da el? herregud.. barna mine blir aldri "satt bort" til andre enn folk som de er mye sammen med, og som de har et nært forhold til. eksvis mormor, bestemor, tanter osv. de har aldri tatt skade av det. tenk så flott og nært forhold de får til hverandre.. ser ikke annet enn positivt for alle parter jeg..

 

forresten.. mi datter på 2,8år har vært på 16dagers ferietur med mormor og bessa til syden tidligere i år, og nå er hun på 3dagers tur med sin bestemor. ho koser seg sinnsykt. min lillemann på 2,5mnder er på overnatting hos min lillesøs. uff for en dårlig mor jeg er

Siril&Tord sin mamma

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dersom du har lest hele innlegget så siterer hun faktisk fra en utgave av Foreldre og Barn hvor en barnepsykolog tror jeg det var uttaler seg.

 

Forøvrig, mamma til stor og liten er ikke her så mye om dagene grunnet en personlig tragedie.

Skrevet

Hei tilab

 

Det stemmer begge deler av det du sier,men det begyner å roe seg her nå.Vi har vært på ferie,men det ble liksom ikke det slik vi hadde forstilt oss,da vi enda er i sorg,men livet må gå sin vante gang.

 

Det er i BAM jeg leste det,et tilleggsblad til Foreldre og Barn. Psykriateren som skrev dette er vist en annerkjent pykriater og er overlege på et et barne og ungdsom psyk.sykehus i Finnmark.

 

Jeg liker ikke å bruke orde dårlig mamma.Synes at hvis en sier at en person er dårlig mamma,da skal det være alvorlig.Vil heller kanskje si at jeg ikke helt forstår hvor morsfølelsen til de som lar en nyfødt baby overnatte hos andre,uten at det er gode grunner for det som sykdom og lignede.

 

En syk og trenger avlastning,så må en jo veie faren opp mot gevinsten en kan få,ved å få avlastning.De er jo akkurat det samme når en går gravid,har enn en sykdom som en må bruke medesiner på,blir jo gevinsten veiet opp mot risikoen for fosteret.

 

Jeg har aldri sagt at dette er det eneste rette,men at en bør tenke over dette,før en påberoper seg tid til å ta vare på forholde eller voksentid som ofte blir brukt som unskyldning for å gå ut å ta seg en fest.Har en først satt et barn til verden,bør en sette det først mener jeg og klarer ikke forholde noen månder uten at en må ha voksentid,vel da mener jeg at forholdet ikke er modent nok for å få et barn og at en bør vente til en er moden for det.

Skrevet

Jeg vil også legge til at da jeg var på 5 mnd kontroll sa hs at han var alt for liten til å være borte over natten.

Skrevet

Jeg leste også denne artikkelen i BAM som mamma til en stor og en liten viser til, der en eller annen lege ved fra Finnmark gav denne "fasiten" for hvordan man kunne være vekk fra barnet sitt ved ulike aldre. Jeg husker jeg tenkte "herregud, det er vel ingen som kan ta dette alvorlig", da jeg leste det. Det er noe av det dummeste jeg har lest, at det skal være en regel for at man kan være borte 1 time fra en baby på 1 mnd, 2 timer når baby er 2 mnd også videre. Hun kan umulig ha gjort noe forskning på dette, hvordan skulle det være mulig? Det blir bare synsing, og det kan hvem som helst gjøre. Jeg tror man skal utstyre seg med litt mer kritisk sans før man tar til seg alle mulige "ekspertuttalelser" (hvor mange ansette forskningsinstitusjoner finnes det egentlig i Finnmark? Ingen som jeg vet om ihvertfall), og heller tenke selv. Apropos BAM, mye som står der er generelt dårlig og lite kritisk skrevet. F.eks. artikkelen om barn i syden, der den eneste kilden de brukte var en reiselivskonsulent fra Star Tour. Hun syntes selvfølgelig det å reise med barn var helt uproblematisk og bare fint. Det var det eneste synet som ble presentert i artikkelen, det blir for dumt.

Skrevet

kjenner jeg blir kraftig provosert av en setning der du skriver at man må veie faren opp mot gevinsten ved å la barna være borte fra oss foreldre litt.. herregud altså!

 

jeg er en ansvarsfull mor jeg, elsker barna mine overalt på denne jord. er stort sett sammen med de hele tida, men jeg låner dem bort om mine nærmeste spør.

 

vi har et stikk motsatt syn på dette, mamma til en stor og en liten, og tror vi bare skal la det ligge der. ingen vits i å diskutere dette siden vi aldri kommer til å bli enig..

 

mvh

Skrevet

lurer veldig på en ting! hvorfor ble mitt innlegg kopiert av en anonym og lagt ut som et nytt innlegg med denne tittelen?

 

Skrevet

selv om babyen til mamma til en stor og en liten en ikke var klar for overnattingsbesøk da han var 5 mnd...ikke dermed sagt det gjelder alle babyer. En annen ting, den artikkelen....det gjelder synet fra 1 lege eller hva det var.....nesten latterlig. Da min gutt var 3 uker gikk mormor 2 timers tur med han slik jeg fikk sove....hm...han blir nok aldri normal..hehe...

 

Siril...aner ikke om det innlegget ditt..men innlegget ditt var veldig bra skrevet og har kanskje druknet i en lengre tråd...??

Skrevet

Hei Nydelige Marius

 

Jeg vil bare informere om at da hs sa dette til meg,snakket hun generelt om babyer,ikke bare om min.

 

Hun spurte om jeg og min samboer hadde fått noe tid for å selv,etter at gullgutten ble født,da sa jeg som sant var at vi hadde hatt barnevakt på ham,men bare et par timer om gangen,da svarte hun at når babyene er så små,skal de ikke være borte fra foreldrene mer enn det.Da jeg sa at jeg hadde hørt at det ikke gjorde noe med overnattinger i den alder,svaret hun at folk ikke burde la så små babyer overnatte borte uten at foreldrene er med.Så det var ikke min baby generelt hun snakket om.

 

 

Skrevet

Vel, min hs sa at hvis vi var trygge på andre omsorgspersoner, eks mormor, farmor etc - var det ikke noen i veien for at babyer på 5-6 mnd overnattet der. Selvfølgelig 1 natt av gangen. Så det finnes nok like mange meninger som helsesøstre der ute...tror hverken din eller min baby har det vondt uansett...

Skrevet

Om denne forskeren fra Finnmark virkelig har kommet med en tabell over hvor mange timer man generelt sett skal være borte fra barnet sitt avhengig av alderen, er dette helt sikkert ingen "fastit", men kanskje det han mener folk kan forholde seg til ut fra ulike forskningsresultat.

 

Litt opplyste personer vet at forskningen er i konstant forandring, så det kan godt hende at man i neste BAM får vite at dette er helt galt....

 

Uansett vitner det om veldig lite kritisk sans når man sluker slike forskningsresultat rått uten å ha lest primærlitteraturen. Trolig har forskeren i sin rapport kommet med antydninger (det er jo alltid tusen forbehold i slike rapporter, men det er jo ikke så interessant når man skal skrive en artikkel i et ukeblad....)

 

Jeg er av den oppfatning at man trygt kan la barna være hos andre, så lenge de får nærhet.

 

 

Skrevet

Du sier at din oppfattning er at man trygt kan la barna være hos andre bare det får nærhet og slik jeg oppfatter det,det denne pyskriateren sier,er bare tull. Kan jeg spørre deg om din faglige kompetanse på dette område og hvordan forskningen din har foregått? Over hvor lang tid har du forsket?Hvor mange barn var med i forskningen?

Skrevet

Mange har nok veldig lite forståelse for at du belærer hele DIB om hvor mye et barn skal være borte, på grunnlag av en artikkel, om en forskningsraport fra EN forsker. Er du klar over hvor mange forskere det faktisk fins?

 

I tilegg mener du at man skal gå bort fra sin egen magefølelse, og fornuft og heller legge til grunne noe en FREMMED mener om hvordan barnet ditt skal behandles....Hva slags mor er det som legger mer vekt på hva en FREMMED sier, en sin egen fornuft og magefølelse?

 

Din magefølelse er og følge denne forskningsraporten, greit for meg....Men kom ikke og klag over at jeg er en egoist fordi jeg synes at farmor og barnebarn skal få mye tid i lag når de er så glade i hverandre......

Skrevet

Får familiemedlemmer lov å holde babyen din, mamma til stor og en liten en? Eller blir dette for traumatisk for din baby...???

Skrevet

Hei igjen,

 

jeg belegger ikke min påstand om at JEG ER AV DEN OPPFATNING osv. med forskningsresultater. Nettopp derfor skriver jeg ikke referanse bak (som jeg ellers ville gjort når jeg forsker.)

 

Jeg bare opplyser deg om hvordan det forholder seg med forskning, og at jeg som regel forholder meg til den som en kritisk iakktager, fordi jeg (mer enn mange andre) har kompetanse til å stille meg tvilende.

 

Jeg kritiserer deg for å sluke det du leser i BAM rått og for å ikke henvise til primærlitteraturen. Det er vel ikke noe du kan si på det? Akkurat som du mener at foreldre må holde seg hjemme hos babyene, mener jeg at de kan være borte, dog med visse forbehold.

Skrevet

Nei,jeg er ikke klar over hvor mange forskere det virkelig finnes, er du???

 

Du sier at en skal kjenne på mage følelse og sin egen fornuft. En psykriater jeg ser enormt opp til,sier at sunn fornuft er ikke alltid nok,for vi må høre på hva forskere og fagfolk sier,fordi den sunne fornuften kan virke veldig fornuftig,men alikevell ikke føre frem og kanskje gjøre vondt verre.For de som ikke forstår hvem jeg sikter til så er det Dr. Phil.

 

Hvorfor kan ikke du være sammen med barnet ditt når farmor er i nærheten da,slik at de kan få være sammen med hverandre, uten at det kanskje er fare for at barnet har det vondt og kanskje vil få psykiske problemer senere i livet???

Skrevet

Mener du seriøst at d er fare for at en baby kan få psykiske problemer pga at den tilbringer tid alene sammen med sin egen farmor??????!!!!

Skrevet

Hvet ikke helt hvordan du hadde følt det om du var farmor og svigerdattra di satt og våket over deg som en hauk hver gang du skulle være med barnebarnet ditt.

 

Nei, noen er jo ekstrem og eier ikke fornuft, men jeg tror ikke jeg er en av dem, det er aldri noen (bortsett fra deg da) som synes at jeg er ufornuftig når det gjelder barnet mitt. Jeg ser også opp til Dr.Phil, men det betyr ikke at jeg stoler blindt på alt han sier....Om han sier at jeg godt kan slå barnet mitt så gjør jeg ikke det.....

 

La oss snakke igjenn om 15 år så skal jeg fortelle deg om barnet mitt har fått psykiske problemer av og være hos en farmor som er fryktelig glad i og flink med barnebarnet sitt.....Og jeg ser at jenta mi koser seg sammen med henne.

 

Derimot er hun aldri blitt passet av noen andre (dette fordi magefølelsen min ikke tilater det fordi jeg ikke stoler nok på noen andre)

 

 

Skrevet

Huff, lest gjennom tråden her nå... Oppgitt! Snakk om å svelge alt en leser rått!

 

hehe, vet ikke om jeg skal le eller grine

Skrevet

Hvis du virkelig ser opp til dr.phil så bør du i hvertfall vite at han IKKE er psykiater, men psykolog. Det er stor forskjell på det! Og du skriver at denne personen som skrev artikkelen er psykiater men du har tidligere skrevet at vedkommende er psykolog. Er du en smule forvirret kanskje?

Skrevet

Det er jo utrolig mange ulike meninger om hva som er best for barna av utrolig mange ulike leger, psykologer, psykiatere osv...

 

Finnes det en fasit på verden nå da plutselig? Det har jo aldri vært det før og dessuten så er jo dette med barneoppdragelse veldig kulturelt betinget. Det blir faktisk ganske ok folk av de flest både her i Norge og resten av verden. Selv om de ikke følger alle retningslinjer slavisk.

 

Moralen er: vær kritisk til all forskning (og mange her inne), ta ting med en klype salt (eller ti) og tenk selv!

Skrevet

Vil bare si det at, hvis man skal gjøre d forskere/psykologer/teoretikere mener hele tiden, da må man gjøre veldig mye forskjellig i forhold til en og samme sak! Jeg har gått førskolelærer-linja, og der måtte vi lese om alle disse (smågale)teoretikerne og deres meninger om alt. haha, men hva blir vi lært? Jo, still deg kritisk til teoretikerene-tenk selv og begrunn HVORFOR!

Skrevet

Altså, å sove hos bestemor og bestefar en natt kan skape traumer, hva med å gå i barnehagen mange timer hver dag???? Jeg skjønner jo at det her er snakk om små babyer.....bare måtte sette det litt på spissen. Som all annen "livsstils-litteratur" må man ta alt med en klype salt. Kanskje noen barn får traumer av å være borte fra mamma og pappa, men hvis dette hadde vært reelt hadde mange, mange, mange tusen barn lidd av tilknyttingsvansker osv som en konsekvens av dette....

 

Våre barn sover svært sjeldent borte, og hva skjer?Jo, når de endelig skal sove borte gråter de og lengter sånn etter mamma og pappa....

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...