Newton & Prinsessen på erten Skrevet 17. juni 2007 #76 Skrevet 17. juni 2007 Pause?? Voksne mennesker med 4 barn tar vel ikke "pauser" i forholdet? Hva er poenget med det? Trenger han litt fri så kan han ta seg en fisketur. Tror for å være ærlig at han har vært på fisketur, men at det ikke er ørret han har fisket for å si det slik. Mannfolk altså.. Godt foreldrene dine stiller opp.. Han kan jo godt ta en "pause" fra deg da, men ungene er jo fortsatt like mye hans ansvar.
Nit@™ Skrevet 17. juni 2007 #77 Skrevet 17. juni 2007 Nei, nei nei.. det er da ikke slik det skal være. Uff så trist. Med liten baby og greier skulle jo ikke den første tiden være slik. Av og til kan en virkelig lure på om enkelte menn tenker med det de sitter på! *Klemme på*
Storebror & Lillesøster Skrevet 17. juni 2007 #78 Skrevet 17. juni 2007 Uff,får helt vondt inni meg,hvordan har barna reagert,skjønner de noe,hvis du har 4 og eldstemann blir 4 så har du det nok travelt også kan jeg tenke meg,men godt du har dine foreldre hjemme som kan hjelpe deg......... Hadde han fremdeles lyst til og gå pga denne andre dama? Ville han ikke prøve og få det til...? Tror nok han ser at han har gjort en feil en dag,når han har 4 barn som alltid vil være hans,blir nok ikke lett,gresset er ikke grønnere på den andre siden,det kan se sånn ut men det er det ikke (finnes jo unntak da) Håper du kommer deg videre og at dere får det bra.
mamma39 Skrevet 17. juni 2007 #79 Skrevet 17. juni 2007 hei. Hvis du kan , hver hoss foreldrene dine noen dager. Så du kan slappe av, tenke godt igjennom saker og ting. Skaff time hos en fam.veileder. Angrer han sa han noe om det? Hvis dere går fra hverandre ville jeg nok ikke hatt barna 50/50. I utgangspunktet så hadde ikke jeg heller tilgitt utroskap, men som noen andre skrev. Er det noe som skjedde i fylla en gang f.eks. så vet jeg ikke om jeg kansje hadde kunnet ha tilgitt. Hadde det vært over tid, hadde det vært noe annet. Sender i hvertfall klem tid og barna. Tøft for dem også dette. Ønsker dere lykke til.
Sololight Skrevet 17. juni 2007 #80 Skrevet 17. juni 2007 Føler veldig med deg. Mannen min gjorde noe lignende da gutten vår var 14 dager gammel. Jeg fikk ikke vite sannheten før etter 5 mnd. Det var et engangstilfelle, han hadde ikke noe forhold. Akkurat nå skjønner jeg at du tenker at du vil skilles, og at du ikke kan tilgi. Men la det få litt tid, snakk mer med han når du føler deg klar. Jeg er av den oppfatningen av at alle kan trø feil en gang eller to i livet, man kan også være utro uten at man trenger å være det igjen. Men jeg synes det er en vesensforskjell på å gjøre en dum ting i fylla og det å ha et forhold over tid eller gjøre det flere ganger. Det høres ut som mannen din kan ha flere svin på skogen med tanke på at han har vært mye borte den siste tiden. Mange innrømmer kun en brøkdel av det som har skjedd, så det er ikke sikkert at dette bare har vært et engangstilfelle. Jeg ville gjort grundig research rundt hvem han var med og prøvd å komme til bunns i om det er sant det han sier..... Hvorfor trenger han en pause forresten?? Hvis han er en angrende synder burde han vel oppført seg annerledes mot deg? Eller kanskje han ikke klarer å se deg inn i øynene fordi han rett og slett skammer seg sånn...? Mitt beste råd er å ikke gå fra hverandre før dere har alle fakta på bordet... Min erfaring er at det går an å fortsette et forhold etter utroskap, men tilliten tar lang tid å bygge opp igjen. For min del skjedde dette for 14 mnd siden, og jeg stoler ikke på han en plass enda. Han betaler fortsatt for det han gjorde ved at jeg er mistenksom, fortsatt såret, tar det opp med jevne mellomrom, har ikke fått følelsene 100% tilbake for han osv. Men vi prøver ihvertfall. Det positive er at han setter mye mer pris på familien nå enn før og han jobber aktivt for at vi skal få det 100% igjen. Håper det ordner seg til det beste for dere. Lykke til, kjære deg!
Gjest Skrevet 17. juni 2007 #81 Skrevet 17. juni 2007 sender deg en stooor klem vennen.. håper det ordner seg!! jeg begynner å bli lei disse mennene nå
Gjest Skrevet 17. juni 2007 #82 Skrevet 17. juni 2007 ser det er mangen som sier jeg må gi han en sjangse...jeg kommer ikke til å gi han noen ny sjangse..ikke imorgen.ikke om 2 uker og ikke om 3mnd..det han har gjort mot meg og guttene er utilgivelig. og jeg kommer ALDRI til å tilgi han dette. Ja jeg vet at jeg har tusen tanker i hode nå,og er kjempeskuffa og lei meg..men jeg vet at jeg vil føle det samme om 3 uker eller 2 mnd og. men jeg må få det til å fungere på en eller annen måte,for vi må kunne snakke sammen. vi har tross alt 4 barn sammen,så jeg blir aldri kvitt han på den måten jeg hadde blitt vis vi ikke hadde hatt barn sammen.
kajak&Daniel Skrevet 17. juni 2007 #83 Skrevet 17. juni 2007 Jeg skjønner godt at du ikke vil tilgi.. Jeg hadde aldri klart å tilgi... Jeg hadde ikke klart å få bildet av han med en annen ut av hodet. Dessuten hadde det ikke fungert om jeg hadde tilgitt han. Da hadde jeg i så fall måttet kontrollere han helt.(ikke gå ut uten meg, og om han hadde gått ut, iallfall ringt meg flere ganger i timen..). Så da hadde sikkert han blitt lei.. Dessuten hadde jeg aldri orket å være intim med kjæresten min om jeg hadde visst han hadde vært intim med noen andre mens vi var sammen. Jeg syns fryktelig synd på deg! Jeg kan ikke forestille meg hvor vondt det må gjøre at noen man elsker sårer en på den måten. Lykke til!
Gjest_1001 Skrevet 17. juni 2007 #84 Skrevet 17. juni 2007 Jeg skjønner deg godt jeg! Om min hadde gjort det samme hadde jeg aldri gitt ham en sjanse. Sånn er det bare. Basta! (Men jeg kan jo egentlig ikke si noe helt 100% sikkert. Det kan jo være jeg hadde greid å tilgi etter noen mnd eller år, men da skal han jaggu meg være god.) Håper du greier å finne ut av dette. Hvor mye dere skal ha barna hver og slikt. Men kommunikasjon er alfa omega. Og vær så snill aldri aldri snakk stygt om pappaen foran barna dine og hans. Uansett hvor mye han såret deg sårer du barna enda mer på denne måten. Jeg vet dette selv, for jeg har erfart det.
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 17. juni 2007 #85 Skrevet 17. juni 2007 Etter en stund så greier dere å ha normal kommunikasjon, de aller fleste greier det. *klem* Det handler bare om å ta seg sammen for barna, og etter en stund så har du kommet over han. Kanskje ikke hva han gjorde, men OVER HAN. Og det er det viktigste. Selv brukte jeg 2 år på å komme over x'n, og visste faktisk ikke at jeg hadde kommet meg videre før han ville prøve igjen og jeg kjente at det ikke var noe poeng i det. Dessuten forelsket jeg meg igjen også. Veldig hyggelig og kjekt å vite at livet hadde gått videre uten at jeg merket det. Masse klemmer til deg. Du kommer til å gå gjennom en masse forskjellige faser nå fra sinne til tristhet og fornektelse. Det er helt normalt og tillat deg selv å være sint, bare ikke bland barna inn i det. Det ER komplisert med brudd når man har barn, for som du sier så blir man aldri ferdig med faren til barna..
Dailis Skrevet 17. juni 2007 #86 Skrevet 17. juni 2007 nei du har ingen forpliktesle til å tilgi. Håper du kommer deg bra igjennom, masse lykke til!
Gjest Skrevet 17. juni 2007 #87 Skrevet 17. juni 2007 jeg gjør meg ikke så "liten" at jeg skal snakke stygt om han foran guttene,selvom jeg er kjempesint og skuffa på han så skal jeg ikke synke så lavt at jeg gjør det. han skal jo få treffe de,ta de med seg på ting osv...de skal for alt i verden ikke miste kontakten med han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå