Hva hvis barnet ditt blir homofil?

[Babyfacepsycho]

Etter og ha lest et innlegg på krangle så begynnte jeg og lure litt.

Er folk virkelig ikke engstelige i det hele tatt for at barna skal bli homofile?

Greit nok at man aksepterer det hvis det skulle skje. Men det betyr vel ikke at man må like det?

Er jo ikke sån at jeg går runt og er engstelig for at jenta mi han bli lesbisk. Men jeg håper inderlig at det ikke skjer og hvis det en gang skulle vise seg at hun er det så skulle jeg få problemer med og akseptere det og jeg hadde ikke likt det. Det står jeg for.

Ja jeg hadde jo støttet datteren min uansett. Men som sagt. Hadde ikke likt det.

Er det bare meg som tenker sån eller er det flere? Inne på krangle så var det tydeligvis ingen som brydde seg hvis barnet skulle vise seg og være homofil. Det synes jeg var rart igrunn. Men det er kanske bare meg?

 

Ja jeg står for mine meninger så derfor skriver jeg her med nick istedenfor inne på krangle som anonym. =)

Tåler og høre andres meninger selv om dem ikke er samme som min. Men håper på og kunne diskutere dette på en ordentlig måte uten at det ender med bare masse krangel og tull. =)

[*jaja*]

Jeg har to døtre og skulle det vise seg at en av de (eller begge) var lesbiske så hadde jeg selvfølgelig ikke likt det, men jeg hadde akseptert det uten problem.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Så langt har jeg ikke tenkt ennå

Men jeg håper at hun den dagen hun får en kjæreste, får en koselig kjæreste som er bra for henne:) Enten det er en gutt eller ei jente

[Fru HottenTott♥♥]

Hvis junior her i huset skulle komt en dag og sagt at han var homofil så ville jeg vært like glad i han for det, hadde gitt han en god klem og sagt at så lenge han er lykkelig er jeg det og.. Har en del venner som er homofile, og dem er like gode venner som mine heterofile venner.. Han vil uansett være min sønn uansett hvilken legning han får..

[Nummer 3 kom i november :)]

Jeg kommer til å akseptere det, mannen kommer nok også til å gjøre det til en viss grad, men kommer aldri til å ville hilse på partneren... Dette er ikke en ønskesituasjon, men som sagt så hadde jeg gjort mitt beste for å akseptere det...

[Gjest]

Har en sønn og jeg kan ærlig si at jeg ikke hadde hatt noe problemer med det.

Men med så mange fordomsfulle mennesker i verden så håper jeg jo at han ikke er det. Mange av de har det tøft.

[Katja]

Det hadde jeg ikke brydd meg om, det eneste jeg hadde vært engstelig for, er om barnet mitt ville fått problemer pga folks utolerante syn på homofili.

[Gjest]

Tanken har faktisk ikke streifet meg engang..Jeg er bekymret for om han velger å ikke utdanne seg eller begynner å bruke stoff..Eller blir syk eller skader seg..Men om han velger gutte- eller jentekjærester er faktisk ikke vesentlig i det hele tatt:) Jeg kommer sikkert til å være svigermora fra helvete uansett..

[bever]

Å, jeg tenker at kjære deg, hvorfor er det så fælt for deg om barnet ditt blir homofilt? Det eneste "gale" er at hun elsker en av samme kjønn. Ikke plager det noen, ikke skader det noen - mye verre som kan skje med oss her i livet.

Jeg syns det er fantastisk hvor forskjellige vi mennesker er - form og farge og orientering. Ikke alt jeg tar like lett, f.eks. nynazister, men sånn ellers! Masse spennende å lære av andre.

[Stratos med 3 barn]

Det er omtrent ti tusen ting jeg er redd for at kan skje med gutten min. Kan kort nevne narkotika, promillekjøring, vold etc etc. Kommer han seg igjennom oppveksten uten store feiltrinn skal jeg være super glad! Og skulle han bli homofil, fremstår det for meg som bare homofil og ikke noe som på noen måte vil være skadelig for han. Synes ikke det hadde gjort noe. Litt uvant med to guttekjærester, ja!, men ikke værre enn at jeg skulle blitt like glad i guttekjæresten som en evt jentekjæreste, bare det er et skikkelig menneske som er snill og grei med gutten min!

[rødhette*]

De fleste ønsker vel å bli besteforeldre, og sånn det er i Norge i dag er det vanskelig hvis barna er homofile. Så sånn sett ønsker vel de fleste å få heterofile barn. Dessverre er det fortsatt tøft å stå fram som homofil. Faktisk vil det vel alltid være det, så lenge man faktisk må "stå frem". Jeg har aldri måttet stå frem som heterofil... Jeg ønsker min sønn alt godt i verden, og ønsker ikke at han skal oppleve mye smerte og urettferdighet. Sånn sett ønsker jeg at han ikke skal være homofil, fordi jeg tror livet kan være enklere som heterofil. Du slipper å forsvare deg på samme måten.

 

Men sånn ellers, så driter jeg virkelig i hva slags legning han har. Det viktigste for meg er at mitt barn har det godt og er lykkelig. Om det viser seg at han er homofil, bryr jeg meg ikke så lenge han er lykkelig.

 

Blir som den gangen ei jeg kjenner fortalte meg at hun var lesbisk. Jeg svarte bare "ok". Fikk tilbake fra henne spm om "hæ??? Er det alt?? Hva syns du om det da???" Måtte si som sant var, at jeg brydde meg ikke. Så lenge hun var lykkelig, var det shit the same for meg om hun liker gutter eller jenter. Eneste personen som jeg bryr meg om hvilken legning har, er min kjære

[Salsa]

Tja...jeg har aldri hatt noen fordommer mot homofile og lesbiske. Har kjent/kjenner flere som er det, og tenker aldri over at de har en annen legning enn meg. De er dem de er - rett og slett.

Og jeg tenker at jeg må forberede meg på enhver beskjed som mine barn kan komme med når de blir store/tenåringer/voksne. Jeg prøver å sette meg selv i situasjonen og lage et scenario om hvordan jeg skal forholde meg til det. Tror det er lurt.

Jeg vil alltid støtte barna mine, og når de blir store og finner ut av sin egen legning, så vil jeg anta at samfunnet er blitt mye mer liberalt. Det er jo allerede på god vei til å bli det mht homofili. Har skjedd mye på kort tid.

Min bekymring ville i utgangspunktet vært hvordan barna ville bli behandlet av andre - ikke om de elsker en gutt eller en jente. Og så lenge det ser ut til å gå riktig vei med samfunnets oppfatninger, så er jeg egentlig ikke så veldig bekymret. ((:

 

 

[rødhette*]

Må ellers bare rette på overskriften din...

 

Homofil er noe man er eller ikke er, ikke noe man blir.

[Gjest_1001]

Hehe, jeg som har en del homovenner hadde ikke følt noe anderledes om han ble homofil. Hehe, hadde tenkt at nå fikk jeg kanskje en sønn som digget å være med mamma på shopping.

 

Jeg elsker homofile menn! Fantastiske folk alle sammen.

 

Hadde han sagt til meg at han var homofil. Så hadde jeg takket ham for at han var så åpen med meg, gitt ham en god klem og vært like lykkelig som før.

[AneB]

Nå går det jo faktisk an å besvare innlegg på krangle med nick også...

 

Så lenge jenta mi har det bra, så har jeg det bra!

Og hvis noe sånt skulle skje, så håper jeg virkelig ikke hun gruer til å fortelle meg det fordi hun vet at mamma respekterer homofile på lik linje med alle andre i samfunnet.

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Vet du..jeg hadde absolutt ikke hatt noe imot det. Hva er det ved det du ikke hadde likt da? At hun ikke er som "alle andre"? At hun er sammen med jenter?

 

Jeg går ikke rundt og ønsker at barna mine skal være homofile. Men det er av den grunn at jeg vet de ofte ikke har det så greit med seg selv. Og kanskje lettere blir utsatt for mobbing osv. Men jeg håååper så inderlig at verden har kommet et steg videre med dette. Sånn at det å være homofil. ikke lenger skal bli sett på som noe grusomt. For det er det ikke!!!!

[~sjiraff~]

Dette har jeg tenkt på og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ville ha hatt noe problem med at snuppa mi var lesbisk. Hvorfor vil dere ikke like det? Hva endrer det egentlig?

 

Tragisk hvis foreldrene ikke skal kunne aksptere det.

[Dotten]

Jeg hadde nok heller ikke likt om snuppa kom å sa hun var lesbisk.... men det er lite å gjøre med det, og så lenge alt ellers var ok, og hun fikk seg ei søt kjæreste, så måtte jeg jo bare være der for dem. Nå sier min sambo at han ikke ville hatt noe med dem å gjøre, men når man først kommer opp i situasjonen, så blir gjerne ting litt anderledes. Man kan da ikke slutte å være glad i barnet sitt fra en dag til en annen, for noe sånt. Verre om barnet ble en pedofil psykopat som drepte og lemlestet barn for "gøy". Selv da vil man nok ha visse følelser for "barnet" sitt, men kunne nok lettere "kutte hånden av det". Nei, håper snuppa får seg en guttekjæreste, og jeg får mange søte barnebarn, om 20-30 år Mulig jeg er fordomsfull, men uansett hva folk sier, det er IKKE naturlig å være homofil. Man kan prøve så mye man vil å vanliggjøre det, men det er det nå en gang ikke.

 

Hva om man setter 100 lesbiske og 100 homofile på hver sin øy. 100 år etter, hva har skjedd da? De er døde alle sammen. De kan jo ikke reproduserer seg, når man er av samme kjønn. Derfor unaturlig i mine øyne. . . . . .

 

Kjenner selv homofile, og de er toppers de. Alle er jo mennesker, og som jeg sier, så lenge de ikke plager meg... he, he, så kan de gjøre som de vil på soverommet....

[Babyfacepsycho]

Jeg har egentlig ingenting emot homofile. Kjenner flere som er det og dem er kjempe greie. men jeg synes det blir litt "fel" på en måte. Men samtidlig så respekterer jeg folk for dem dem er, og lar folk ta sine egne valg uten og rakke ned på dem av den grunn. Men i mine øyne så er det "fel".

Derfor så håper jeg virkelig at jenta mi ikke blir det. Bare er sån jeg tenker. Og som jeg allerede har skrevet så hadde jeg jo støttet henne uansett, selv om jeg hadde syntes det var litt vanskelig og akseptere.

 

[*dum&deiLig*™]

Det eneste jeg ønsker for barnet mitt er at h*n blir lykkelig. Legning er overhode ikke et issue engang.

[pustpes]

Skjønner ikke helt hva du mener med "feil".. Jeg håper bare mine banr får det godt i livet og finner en de kan være glad i og dele livet med, spiller liten rolle hva slags kjønn og hva slags legning. De er like mye verdt og har de samme tanker,følelser,anatomi osv som deg og meg.

[Twintipp og himmelblå]

Det bryr jeg meg ingenting om.. Så lenge han er frisk og har det godt, må han få leve livet sitt som den personen han er, slik jeg og alle andre gjør.

Spiller det noen rolle egentlig, om man er homofil, heterofil, brun, gul, hvit eller grønn... Vi er alle mennesker, bare litt forskjellig.

[Salsa]

Ok, hvis man setter det på spissen og plasserer 100 homofile gutter og jenter på hver sin øy, så hadde de kanskje ikke reprodusert og ville dødd ut - men er vi ikke kommet LITT lenger i år 2007 enn å tenke kun reproduksjon da? Er de liksom mindre verdt? Det vil jo aldri bli sånn at alle i hele verden blir homofile og menneskeheten dør ut av den grunn (mange andre grunner som kommer før det, gitt - vi er vår egen verste fiende).

Naturlig eller ikke, hva har egentlig det med saken å gjøre for hvordan man skal behandle homofile?

[Babyfacepsycho]

Siterer dotten.

 

"Hva om man setter 100 lesbiske og 100 homofile på hver sin øy. 100 år etter, hva har skjedd da? De er døde alle sammen. De kan jo ikke reproduserer seg, når man er av samme kjønn. Derfor unaturlig i mine øyne. . . . . . "

 

Derfor synes jeg det blir litt "fel".

=)

[Gjest -<<-]

Det er selvsagt helt i orden om gutta er homser.

 

Hvorfor ville du ha problemer med å akseptere det?