Hvorfor mener man at man har all rett til å mene noe om andres personlige valg?

[Anonym bruker]

Familien min er en sånn familie. Når vil de færreste av dem snakke med meg. Ironisk nok.

Jeg har de siste årene slutt voldsomt med magen og tarmene. Fatlegen har nå begynt å lure på om det er kreft, og vil sende meg på koloskopi og gynekologisk undersøkelse. Dette er de to eneste undersøkelsene jeg kommer til å nekte å ta til den dagen jeg dør (som kanskje er nærmere enn jeg tror). Antakelig er det ikke noe galt, og det kommer til å gå helt fint, men familien ble skikkelig sure på meg. De skulle jo egentlig ikke vite om det, men det ble ikke helt sånn da. De er tydeligvis overbevist om at jeg har kreft og at jeg kommer til å dø i løpet av de neste 5 årene. Og hvor slem er ikke jeg som setter egne følelser foran barna, foran dem og foran alt her i livet. Og så slutter de å snakke med meg de siste årene jeg har igjen.

Men altså. Kroppen min er min. Det er mitt valg, og ingen har noe med hva jeg velger for kroppen min. Hvorfor i all verden mener folk at de har noe å si på et personlig valg? Eller at det er deres rett å snakke om det som verdens mest naturlige ting?

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Nei, kroppen er ikke bare din når du er forelder.  Enig med familien din.

Har sett nok av barn (og medforeldre) som lider når en far eller mor holder på slik du gjør.

Anonymkode: 07ca1...fa7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Nei, kroppen er ikke bare din når du er forelder.  Enig med familien din.

Har sett nok av barn (og medforeldre) som lider når en far eller mor holder på slik du gjør.

Anonymkode: 07ca1...fa7

På hvilken måte lider de av at jeg ikke vil ta de testene? Jeg er ikke sengeliggende eller døden nær liksom. Jeg er lik som jeg alltid har vært

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

På hvilken måte lider de av at jeg ikke vil ta de testene? Jeg er ikke sengeliggende eller døden nær liksom. Jeg er lik som jeg alltid har vært

Anonymkode: c066d...7d5

Kanskje du burde tatt en hjernescann også? 

Anonymkode: 1016e...5ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

På hvilken måte lider de av at jeg ikke vil ta de testene? Jeg er ikke sengeliggende eller døden nær liksom. Jeg er lik som jeg alltid har vært

Anonymkode: c066d...7d5

Ja, og den du alltid har vært er nok den de reagerer på. Det er vanskelig å forklare når noen har denne innstillingen. Familien din har allerede gitt opp, så ser ikke helt hvordan jeg eller andre skal klare å formidle noe nytt.

Skal du komme ut av det så må du klare å tenke; Jeg kan faktisk ta feil, og når alle andre er enig og jeg er uenig, så tar jeg mest sannsynlig feil. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje du burde tatt en hjernescann også? 

Anonymkode: 1016e...5ec

Eller kanskje du kunne klare å svare på det jeg lurer på heller enn å oppføre deg som en 12-åring?

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Jeg forstår at noen har angst for disse testene, og det gjør helsevesenet også, derfor kan man få dem i narkose.

Jeg skal ikke legge meg i dine personlige valg, men må innrømme at om noen i min familie, f.eks min søster, hadde sagt noe tilsvarende, hadde jeg blitt lettere frustrert. Det trenger selvfølgelig ikke være noe alvorlig eller dødelig, det kan være alt fra irritabel tarm til cøliaki, men det kan også være mer alvorlige ting som lar seg behandle.

At man er villig til å ta sånne sjanser når man har barn er ubegripelig for meg.

Anonymkode: 29483...f8d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, og den du alltid har vært er nok den de reagerer på. Det er vanskelig å forklare når noen har denne innstillingen. Familien din har allerede gitt opp, så ser ikke helt hvordan jeg eller andre skal klare å formidle noe nytt.

Skal du komme ut av det så må du klare å tenke; Jeg kan faktisk ta feil, og når alle andre er enig og jeg er uenig, så tar jeg mest sannsynlig feil. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

Oj! Her fikk du alt for mye ut av ikke noe. Dette er første gangen dette skjer.

Jeg tar, som alle andre, valg som jeg mener er rett for meg. Hvis andre mener det vil være så uendelig trist om jeg dør ung, så må de så klart få mene det. Men de mener altså at jeg baserer mine valg på mine følelser i stedet for å tenke på deres følelser. 

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår at noen har angst for disse testene, og det gjør helsevesenet også, derfor kan man få dem i narkose.

Jeg skal ikke legge meg i dine personlige valg, men må innrømme at om noen i min familie, f.eks min søster, hadde sagt noe tilsvarende, hadde jeg blitt lettere frustrert. Det trenger selvfølgelig ikke være noe alvorlig eller dødelig, det kan være alt fra irritabel tarm til cøliaki, men det kan også være mer alvorlige ting som lar seg behandle.

At man er villig til å ta sånne sjanser når man har barn er ubegripelig for meg.

Anonymkode: 29483...f8d

Narkose vil ikke hjelpe. Vissheten om at noen har vært oppi der er verre enn selve undersøkelsen. 

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Oj! Her fikk du alt for mye ut av ikke noe. Dette er første gangen dette skjer.

Jeg tar, som alle andre, valg som jeg mener er rett for meg. Hvis andre mener det vil være så uendelig trist om jeg dør ung, så må de så klart få mene det. Men de mener altså at jeg baserer mine valg på mine følelser i stedet for å tenke på deres følelser. 

Anonymkode: c066d...7d5

Det får så være.

Jeg har som sagt sett mye av dette før, og hvor hele familiene rundt, i enkelte tilfeller unge barn, er de som lider for den ene personens/forelderens stahet og egosentrisitet. For det er det det er, og det kommer du ikke unna.

Du sier at de ikke vil snakke med deg. Det synes jeg er et meget sterkt men godt valg.

Anonymkode: 07ca1...fa7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det får så være.

Jeg har som sagt sett mye av dette før, og hvor hele familiene rundt, i enkelte tilfeller unge barn, er de som lider for den ene personens/forelderens stahet og egosentrisitet. For det er det det er, og det kommer du ikke unna.

Du sier at de ikke vil snakke med deg. Det synes jeg er et meget sterkt men godt valg.

Anonymkode: 07ca1...fa7

Og du tenker at de ikke ber meg om å gjøre det likevel ikke er deres egoisme?

Hva du har sett før handler ikke om meg. Du aner ikke noe om meg annet enn at jeg en gang i livet har nektet to undersøkelser som vil kunne gi meg store psykiske utfordringer.

Hvis de vil avvise meg fordi de tror det vil presse meg til å utføre, så må de jo gjerne det. Men det er ikke sterkt. Det er barnslig. 
 

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Og du tenker at de ikke ber meg om å gjøre det likevel ikke er deres egoisme?

Hva du har sett før handler ikke om meg. Du aner ikke noe om meg annet enn at jeg en gang i livet har nektet to undersøkelser som vil kunne gi meg store psykiske utfordringer.

Hvis de vil avvise meg fordi de tror det vil presse meg til å utføre, så må de jo gjerne det. Men det er ikke sterkt. Det er barnslig. 
 

Anonymkode: c066d...7d5

Nei, man er faktisk del av en større helhet og I ALLE FALL når man velger å få barn.

Jeg ser jo at du svarer meg nøyaktig som de jeg fortalte om, så jeg forventer ikke at du forstår eller noen sinne kommer til å forstå. De jeg snakker om er henholdvis døde og fraskilte og hvor ungene valgte å bo hos den andre, uten at de så at de var problemet. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

[Iiiiik]

Jeg tenkte det samme som en annen her, at familien ser dette som del av et mønster. Jeg ser at du mener det er feil, men oppfordrer deg allikevel til å tenke over om du kan ha en tendens til å bestemme deg kjapt, basert på egne følelser. Hvis familien oppfatter deg sånn, skjønner jeg at de kan bli oppgitt. Det å takke nei til medisinske undersøkelser, samtidig som du tenker at det kan hende du er alvorlig syk, og kan dø ung, det er fullstendig irrasjonelt. Det er klart det til syvende og sist er ditt valg, men det er like klart at det berører flere enn deg. Foreldrene dine har da oppdratt et barn som velger seg selv fremfor egne barn, det er klart det er vanskelig å godta. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Nei, man er faktisk del av en større helhet og I ALLE FALL når man velger å få barn.

Jeg ser jo at du svarer meg nøyaktig som de jeg fortalte om, så jeg forventer ikke at du forstår eller noen sinne kommer til å forstå. De jeg snakker om er henholdvis døde og fraskilte og hvor ungene valgte å bo hos den andre, uten at de så at de var problemet. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

Ok. Jeg er ikke død og barna har valgt å bo hos meg etter skilsmissen for 11 år siden.

Hvis jeg hadde valgt å ta en abort er det ingen som ville sagt «du kan ikke gjøre det. Du tar fra barna dine et søsken» eller «jeg ville ha et barnebarn til, og nå har du tatt fra meg den muligheten» uten at folk hadde ment det var de som var de merkelige. I alle fall ikke i min familie. For DA bestemmer man over sin egen kropp og er ikke en del av en større enhet. 

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (1 minutt siden):

Jeg tenkte det samme som en annen her, at familien ser dette som del av et mønster. Jeg ser at du mener det er feil, men oppfordrer deg allikevel til å tenke over om du kan ha en tendens til å bestemme deg kjapt, basert på egne følelser. Hvis familien oppfatter deg sånn, skjønner jeg at de kan bli oppgitt. Det å takke nei til medisinske undersøkelser, samtidig som du tenker at det kan hende du er alvorlig syk, og kan dø ung, det er fullstendig irrasjonelt. Det er klart det til syvende og sist er ditt valg, men det er like klart at det berører flere enn deg. Foreldrene dine har da oppdratt et barn som velger seg selv fremfor egne barn, det er klart det er vanskelig å godta. 

Nei. Det er ikke en del av et mønster. De aller fleste valg jeg har tatt her i livet har jeg tatt hensyn til alle andre rundt meg. Men akkurat i dette valget har jeg valgt å takke nei.

Det er ikke jeg som tenker at jeg som tenker at jeg kan være alvorlig syk. Det er familien som tenker det. Jeg tenker at det mest sannsynlig ikke er noe.

Anonymkode: c066d...7d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Nei. Det er ikke en del av et mønster. De aller fleste valg jeg har tatt her i livet har jeg tatt hensyn til alle andre rundt meg. Men akkurat i dette valget har jeg valgt å takke nei.

Det er ikke jeg som tenker at jeg som tenker at jeg kan være alvorlig syk. Det er familien som tenker det. Jeg tenker at det mest sannsynlig ikke er noe.

Anonymkode: c066d...7d5

Nåja, det er din fastlege som har en bekymring for at du har kreft og han er nok mer egnet til å vurdere det en deg selv (eller din familie). Jeg har tatt koloskopi og gastroskopi flere ganger, men det har alltid vært med en tanke om at det har vært en undersøkelse som har utfordret grensene mine på hva jeg tåler. Men jeg har valgt å få barn, og med det valget kommer også en forpliktelse om å være i live så lenge som mulig for dem. I det øyeblikket jeg fikk barn har alle mine vurderinger rundt egen helse inkludert hensynet til mine barns behov for at jeg skal holde meg så frisk som mulig og leve så lenge som mulig og m7n mening er at det bør være ditt fokus også.

Anonymkode: 0584a...873

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Ok. Jeg er ikke død og barna har valgt å bo hos meg etter skilsmissen for 11 år siden.

Hvis jeg hadde valgt å ta en abort er det ingen som ville sagt «du kan ikke gjøre det. Du tar fra barna dine et søsken» eller «jeg ville ha et barnebarn til, og nå har du tatt fra meg den muligheten» uten at folk hadde ment det var de som var de merkelige. I alle fall ikke i min familie. For DA bestemmer man over sin egen kropp og er ikke en del av en større enhet. 

Anonymkode: c066d...7d5

Jeg forstår at du liker å diskutere.

Du forstår tydeligvis ikke at det ikke er alle som liker det. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

[Anonym bruker]

Hvis alternativet er at du dør av sykdom du ikke oppdager fordi du har en redsel for undersøkelser (du har født barn, du har hatt noe «oppi der» før) så er det fryktelig egoistisk av deg. Og det må du nesten tåle å høre. 

Svigerfar døde av tarmkreft og da bar det rett på sjekk for mannen. At _han_ ikke hadde så lyst var revnende likegyldig for meg. Han har barn og han må ta hensyn til de

Hvis du nå har en eller annen form for kreft feks i tarmen, så er prognosene bedre jo tidligere man oppdager det. For tarmkreft er på verstinglista. Får man symptomer er det ofte gått langt. Vil du at barna dine skal sitte igjen å vite at du ikke ville ta en undersøkelse som kunne redda deg? 

Anonymkode: 380c2...cde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Familien min er en sånn familie. Når vil de færreste av dem snakke med meg. Ironisk nok.

Jeg har de siste årene slutt voldsomt med magen og tarmene. Fatlegen har nå begynt å lure på om det er kreft, og vil sende meg på koloskopi og gynekologisk undersøkelse. Dette er de to eneste undersøkelsene jeg kommer til å nekte å ta til den dagen jeg dør (som kanskje er nærmere enn jeg tror). Antakelig er det ikke noe galt, og det kommer til å gå helt fint, men familien ble skikkelig sure på meg. De skulle jo egentlig ikke vite om det, men det ble ikke helt sånn da. De er tydeligvis overbevist om at jeg har kreft og at jeg kommer til å dø i løpet av de neste 5 årene. Og hvor slem er ikke jeg som setter egne følelser foran barna, foran dem og foran alt her i livet. Og så slutter de å snakke med meg de siste årene jeg har igjen.

Men altså. Kroppen min er min. Det er mitt valg, og ingen har noe med hva jeg velger for kroppen min. Hvorfor i all verden mener folk at de har noe å si på et personlig valg? Eller at det er deres rett å snakke om det som verdens mest naturlige ting?

Anonymkode: c066d...7d5

Du er en kjempeegoist.

Anonymkode: 42af8...07e

[Anonym bruker]

Min kjære kjære svigermor (hun var virkelig verdens beste svigermor ❤️ ) døde av tarmkreft med spredning i 2019.

Hun hadde i 2018 fått innkalling til koloskopi og turte ikke gå pga redd for smerter

Så da de endelig fant ut at hun hadde kreft hadde den spredd seg fra tarmene til lever og nyrer og hun døde noen uker etter diagnosen 😭

Hun sa da at hun skulle ha tatt koloskopoen, for da hadde de jo kunnet fjerne kreftsvulstene på et tidligere tidspunkt, og hun hadde vært frisk og rask i dag. I stedet for å dø fra barna sine i 20- og 30-årene og sine bittesmå barnebarn❤️

Det går an å få sterke smertestillende om du er redd for smerter.

Håper du klarer å gå gjennom undersøkelsen! Lykke til!

Anonymkode: d8396...6ed

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Nåja, det er din fastlege som har en bekymring for at du har kreft og han er nok mer egnet til å vurdere det en deg selv (eller din familie). Jeg har tatt koloskopi og gastroskopi flere ganger, men det har alltid vært med en tanke om at det har vært en undersøkelse som har utfordret grensene mine på hva jeg tåler. Men jeg har valgt å få barn, og med det valget kommer også en forpliktelse om å være i live så lenge som mulig for dem. I det øyeblikket jeg fikk barn har alle mine vurderinger rundt egen helse inkludert hensynet til mine barns behov for at jeg skal holde meg så frisk som mulig og leve så lenge som mulig og m7n mening er at det bør være ditt fokus også.

Anonymkode: 0584a...873

Fastlegen har faktisk gitt medisiner mot magesår foreløpig. Det har hjulpet noe, men har bare tatt de i noen dager. Da jeg sa nei til undersøkelsen, så forsøkte han ikke å overbevise meg og sa «da kan vi evt ta det senere.» 

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Jeg forstår at du liker å diskutere.

Du forstår tydeligvis ikke at det ikke er alle som liker det. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

Jeg liker ikke å diskutere. Det var jo nettopp derfor familien ikke skulle vite om dette, så jeg slapp det. 

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvis alternativet er at du dør av sykdom du ikke oppdager fordi du har en redsel for undersøkelser (du har født barn, du har hatt noe «oppi der» før) så er det fryktelig egoistisk av deg. Og det må du nesten tåle å høre. 

Svigerfar døde av tarmkreft og da bar det rett på sjekk for mannen. At _han_ ikke hadde så lyst var revnende likegyldig for meg. Han har barn og han må ta hensyn til de

Hvis du nå har en eller annen form for kreft feks i tarmen, så er prognosene bedre jo tidligere man oppdager det. For tarmkreft er på verstinglista. Får man symptomer er det ofte gått langt. Vil du at barna dine skal sitte igjen å vite at du ikke ville ta en undersøkelse som kunne redda deg? 

Anonymkode: 380c2...cde

Barna mine trenger mest av alt å vite at jeg er glad i dem og at jeg liker å bruke tid med dem. Da moren til venninnen min døde av magekreft, så var det ingen som meste på henne om en eller to cellegift eller strålinger til. Hun ville ikke. Og alle aksepterte at hun ikke ville gjøre hva som helst for å leve litt lenger

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Du er en kjempeegoist.

Anonymkode: 42af8...07e

Nei ikke til vanlig, len akkurat her er jeg det.

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Min kjære kjære svigermor (hun var virkelig verdens beste svigermor ❤️ ) døde av tarmkreft med spredning i 2019.

Hun hadde i 2018 fått innkalling til koloskopi og turte ikke gå pga redd for smerter

Så da de endelig fant ut at hun hadde kreft hadde den spredd seg fra tarmene til lever og nyrer og hun døde noen uker etter diagnosen 😭

Hun sa da at hun skulle ha tatt koloskopoen, for da hadde de jo kunnet fjerne kreftsvulstene på et tidligere tidspunkt, og hun hadde vært frisk og rask i dag. I stedet for å dø fra barna sine i 20- og 30-årene og sine bittesmå barnebarn❤️

Det går an å få sterke smertestillende om du er redd for smerter.

Håper du klarer å gå gjennom undersøkelsen! Lykke til!

Anonymkode: d8396...6ed

Jeg er ikke redd for smertene

Anonymkode: c066d...7d5

[Iiiiik]

Skjønner ikke helt hvorfor du spør her. Du avviser alle innspill og tenker at du har rett, da har det lite for seg at noen av oss svarer. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg liker ikke å diskutere. Det var jo nettopp derfor familien ikke skulle vite om dette, så jeg slapp det. 

Det er ikke familien din som er skyld i at du har opprettet denne tråden her, hvor du forsøker å overbevise og krangle og diskutere, men nekter å lytte. Det er det jeg sikter til. Det kalles en kverulantisk personlighet.

Jeg vet at det finnes årsaker til at man ikke vil ha noe oppi der - den som sier at har man født, har man hatt noe oppi der, tar feil, de vet tydeligvis ingenting om hvordan barn blir til - men har man født, og oppdradd barn, så har man likevel en forpliktelse til å jobbe med disse årsakene.

Det handler om kjærlighet. De er glad i deg, og det gjør for vondt for de å se at du ikke er det, så de velger deg vekk. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Fastlegen har faktisk gitt medisiner mot magesår foreløpig. Det har hjulpet noe, men har bare tatt de i noen dager. Da jeg sa nei til undersøkelsen, så forsøkte han ikke å overbevise meg og sa «da kan vi evt ta det senere.» 

Jeg liker ikke å diskutere. Det var jo nettopp derfor familien ikke skulle vite om dette, så jeg slapp det. 

Barna mine trenger mest av alt å vite at jeg er glad i dem og at jeg liker å bruke tid med dem. Da moren til venninnen min døde av magekreft, så var det ingen som meste på henne om en eller to cellegift eller strålinger til. Hun ville ikke. Og alle aksepterte at hun ikke ville gjøre hva som helst for å leve litt lenger

Nei ikke til vanlig, len akkurat her er jeg det.

Jeg er ikke redd for smertene

Anonymkode: c066d...7d5

Men moren til venninnen din hadde kanskje enten tatt undersøkelsen først, og hvis ikke så var kanskje ikke det ett alternativ hun valgte bort?

jeg hadde blitt rasende på mannen min dersom han oppførte seg som deg. Jeg hadde gått fra han dersom han nekta undersøkelse. Du må jo innerst inne være livredd for hva svaret sier. 

Smertene man dør av er ikke noe happy happ. De er grusomme 

Anonymkode: 380c2...cde

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke familien din som er skyld i at du har opprettet denne tråden her, hvor du forsøker å overbevise og krangle og diskutere, men nekter å lytte. Det er det jeg sikter til. Det kalles en kverulantisk personlighet.

Jeg vet at det finnes årsaker til at man ikke vil ha noe oppi der - den som sier at har man født, har man hatt noe oppi der, tar feil, de vet tydeligvis ingenting om hvordan barn blir til - men har man født, og oppdradd barn, så har man likevel en forpliktelse til å jobbe med disse årsakene.

Det handler om kjærlighet. De er glad i deg, og det gjør for vondt for de å se at du ikke er det, så de velger deg vekk. 

Anonymkode: 07ca1...fa7

Jeg lurer jo egentlig bare på hvorfor folk mener de har noe med mitt personlige valg å gjøre. Det er min kropp og mitt valg.

Familien min må fjærene forsøke å presse meg til dette ved å velge meg vekk. Det skal jeg klare. For da er de jo ikke så glad i meg som de påstår.

Barna mine er på min side da. De vet godt hva de betyr for meg.

Anonymkode: c066d...7d5