Hvorfor ser folk ned på uføre?

[Anonym bruker]

Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig... 

Når noen her sier at de kjenner noen som har fått uføre uten grunn som kommer det med en gang noen som påstår at de tar feil fordi det er mange skulte tilstander og at de dermed ikke vet alt. Undertonen er at det er moralsk forkastelig å mistenke noen for slik. 

Vi vet at det er en del som får uføre på uriktig grunnlag og det må være lov å nevne dette. Det er faktisk et ganske stort problem. Et av problemene det medfører er mistenkeliggjøring overfor de som faktisk er uføre og da spesielt de med skjulte tilstander. Ikke bare opplevd mistenkeliggjøring, men mennesker med skjulte tilstander kan føle dette uten at det er reelt fordi de vet at noen kan være mistenksomme til uføre. I tillegg vil vårt sikkerhetsystem bli stadig mer presset da få stadig for en mindre gruppe arbeidsføre som skal dekke opp for de som ikke er i arbeid (f.eks. alderpensjonistene). Ønsker vi like gode sikkerhetsnett for våre barn er det viktig at bare de som er reelt uføre er det. Det samme med andre ordninger.  En del av denne utfordringen er et stadig høyere tempo og høyere krav i arbeidslivet. Arbeidsgiver forsøker å fjerne arbeidstakere som ikke klarer å jobbe i et forrykende tempo. De ønsker ikke selv å ta ansvar for et inkluderende arbeidsliv og føler ikke dette ansvaret. Det er ofte ikke plass til eldres arbeidstakere, folk som begynner å bli litt redusert etter et langt arbeidsliv og uføre som kun kan jobbe redusert er det i alle fall ikke plass til. Også her bør noe gjøres.  

Som en annen her skriver, kjenner jeg også til urimelige krav til arbeidsføre. Dette spesielt av de som ble uføre i ung alder. De husker sitt eget energinivå før de ble syk og tror at alle har det slik. De forstår ikke at økt alder og økte forpliktelser gjør at dette ikke er reelt. De har dermed alt for store forventninger til hva arbeidsføre de kjenner skal rekke over og orke og ser ned på de som ikke får det til.  

Jeg ser ikke ned på uføre. Jeg vet at de fleste er det reelt. Jeg tror faktisk ikke at det er mange som ser ned på uføre. Det er få som ønsker å være i deres sko med alle de plagene og utfordringene man har.  

Jeg er derimot litt oppgitt på de som har fått det på uriktig grunnlag. Jeg kjenner personlig en som jeg vet dette om (og nei, det er ikke fordi jeg ikke vet alt). Det er likevel mulig å anerkjenne at noen får det på feil grunnlag uten å se ned på de uføre. Kjenner man ikke situasjonen bør man anta at det er riktig. Det er mange skjulte tilstander. Ikke bare i vår forståelse av uføre, men også i hverdagen er det viktig å ta dette til seg. Mannen som ikke reiser seg på bussen for damen i 70-årene klarer kanskje ikke å stå. Damen i 20-årene som tar heisen selv om det er kø har kanskje ikke mulighet til å ta trappen. Det er viktig at vi forstår dette og ikke ser med forakt på dem og tror de er late eller uhøflig.   

 

Anonymkode: b6db8...885

[Anonym bruker]

Fta noen bunner det i misunnelse. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått kommentaren om at jeg er så heldig som har fri hele tiden.....

Anonymkode: ec10b...1e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Fta noen bunner det i misunnelse. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått kommentaren om at jeg er så heldig som har fri hele tiden.....

Anonymkode: ec10b...1e1

Her tror jeg helt klart det ligger noe. Jeg er delvis ufør. Jeg jobber det jeg klarer og de dagene jeg ikke er i jobb trenger jeg for å hente meg inn til en ny arbeidsdag. Jeg får høre det rett som det er "du som har så mye fri", "du som er heldig og har fri hver uke"... Jeg har ikke fri på den måten andre har fri. Mine "fridager" går til fysioterapi, legebesøk, hvile, prøve å få gjort litt av det jeg ikke orker etter en arbeidsdag osv

Anonymkode: f116f...9d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Fta noen bunner det i misunnelse. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har fått kommentaren om at jeg er så heldig som har fri hele tiden.....

Anonymkode: ec10b...1e1

Det tror jeg ikke, de fleste liker å jobbe

Anonymkode: 427d6...d32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Her tror jeg helt klart det ligger noe. Jeg er delvis ufør. Jeg jobber det jeg klarer og de dagene jeg ikke er i jobb trenger jeg for å hente meg inn til en ny arbeidsdag. Jeg får høre det rett som det er "du som har så mye fri", "du som er heldig og har fri hver uke"... Jeg har ikke fri på den måten andre har fri. Mine "fridager" går til fysioterapi, legebesøk, hvile, prøve å få gjort litt av det jeg ikke orker etter en arbeidsdag osv

Anonymkode: f116f...9d5

Og selv om det ikke er det, så bare det å være arbeidsledig over et par måneder er ren tortur. Ikke fordi, "jeg får så dårlig råd da", men fordi en ikke har en jobb å gå til. Det er ikke morsomt å gå flere uker i strekk uten en jobb å gå tilbake til, uten å oppleve at en bidrar med noe, en er verdifull på noen måte.

Anonymkode: 84692...2a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Og selv om det ikke er det, så bare det å være arbeidsledig over et par måneder er ren tortur. Ikke fordi, "jeg får så dårlig råd da", men fordi en ikke har en jobb å gå til. Det er ikke morsomt å gå flere uker i strekk uten en jobb å gå tilbake til, uten å oppleve at en bidrar med noe, en er verdifull på noen måte.

Anonymkode: 84692...2a7

Men man bidrar jo og er verdifull uavhengig om man er arbeidsfør eller ikke! 

Anonymkode: fee0e...453

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men man bidrar jo og er verdifull uavhengig om man er arbeidsfør eller ikke! 

Anonymkode: fee0e...453

Ikke uenig med deg, men da er det litt vanskelig å forklare for deg hvor dritt det føles å være arbeidsledig over lenger tid og hvor godt det oppleves å faktisk ha en jobb å gå til.

Den opplevelsen gjør at det ikke er moro å ha "all verdens ledigtid".

Anonymkode: 84692...2a7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det tror jeg ikke, de fleste liker å jobbe

Anonymkode: 427d6...d32

De utelukker ikke misunnelse.

Anonymkode: ec10b...1e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg føler det samme. Enten er nordmenn som nasjon svært syke og må gjøre noe med folkehelse asap, eller så får en del uføretrygd på feil grunnlag. Det er rundt 400000 uføre i Norge. Hva er det vi gjør her i landet med kosthold, luftkvalitet osv som gjør oss sykere enn folk fra nabolandene? 

Anonymkode: 74f16...043

Det er ikke flere utenfor arbeidslivet i Norge enn i nabolandene...

Det er flere på uføretrygd, men det er like mange utenfor arbeidslivet i f.eks Sverige og Danmark, de har bare andre ytelser. 

I Sverige er det flere på midlertidlige ytelser enn det er i Norge, alt fra arbeidsledighetstrygd til sosialtrygd.

Anonymkode: b813b...f26

[Anonym bruker]

Jeg synes man skal passe sine egne saker, og slutte å forsøke å bestemme hvem som er syk nok og hvem som ikke er det. Det blir bare tull av slikt.

Har en bekjent som er ufør. Drittslengingen har folk ikke holdt tilbake. For hun er helt normal. Hun snakker normalt, går normalt, har 5 barn, og kjører hit og dit hele tiden og er veldig aktiv. Så hun kan jo bare jobbe. Ingen av dem tror på at hun har en hjerneskade som påvirker evnen til å jobbe. Hun klarer ikke følge med, huske forskjellige oppgaver, omstille seg osv. hjemme hos henne er kjøkkenet fullt av planer og klokkeslett for alt hun skal gjøre, for hvis ikke glemmer hun det meste. Hun har mye hjelp i hjemmet av kommunen. Leksehjelp til barna, økonomisk bistand, osv. Men med alle fordommer folk har, så tør hun ikke å si det. For det er lettere å la folk tro hun er lat og ikke fortjener uføretrygd enn at de tror hun er en enkel sjel- rett og slett mindre intelligent. Og så er det jo dette med alle spørsmål hun får om skaden. For folk flest er nemlig leger. «Du kan jo jobbe litt i en butikk da», eller «du kan jo gjøre noe som ikke krever noe av deg» og kanskje også «det tror jeg ikke noe på. Du har nok mest vondt i viljen». 

Anonymkode: 5d24b...9d4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg synes man skal passe sine egne saker, og slutte å forsøke å bestemme hvem som er syk nok og hvem som ikke er det. Det blir bare tull av slikt.

Har en bekjent som er ufør. Drittslengingen har folk ikke holdt tilbake. For hun er helt normal. Hun snakker normalt, går normalt, har 5 barn, og kjører hit og dit hele tiden og er veldig aktiv. Så hun kan jo bare jobbe. Ingen av dem tror på at hun har en hjerneskade som påvirker evnen til å jobbe. Hun klarer ikke følge med, huske forskjellige oppgaver, omstille seg osv. hjemme hos henne er kjøkkenet fullt av planer og klokkeslett for alt hun skal gjøre, for hvis ikke glemmer hun det meste. Hun har mye hjelp i hjemmet av kommunen. Leksehjelp til barna, økonomisk bistand, osv. Men med alle fordommer folk har, så tør hun ikke å si det. For det er lettere å la folk tro hun er lat og ikke fortjener uføretrygd enn at de tror hun er en enkel sjel- rett og slett mindre intelligent. Og så er det jo dette med alle spørsmål hun får om skaden. For folk flest er nemlig leger. «Du kan jo jobbe litt i en butikk da», eller «du kan jo gjøre noe som ikke krever noe av deg» og kanskje også «det tror jeg ikke noe på. Du har nok mest vondt i viljen». 

Anonymkode: 5d24b...9d4

Men altså…fem unger. Fikk hun disse før hun fikk hjerneskaden, eller er den medfødt? Skjønner at folk reagerer. Det krever ikke så rent lite å oppdra fem barn!

Anonymkode: 64d84...82d

[Anonym bruker]

Ser ned på uføre ja, mange rundt meg også. Prates mye om de i sosiale lag. Når Berit kan gå på byen hver helg og får 3 unger, da kunne hun jobbet. 

Anonymkode: 48958...41a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Men altså…fem unger. Fikk hun disse før hun fikk hjerneskaden, eller er den medfødt? Skjønner at folk reagerer. Det krever ikke så rent lite å oppdra fem barn!

Anonymkode: 64d84...82d

Hva skal man gjøre da? Sende barna i retur? Det er mange som ikke skjønner at plutselig en dag så kan de stå i den posisjonen selv, å bli uføretrygdet kan ramme alle.

Anonymkode: ec10b...1e1

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det koster enorme summer og oljepenger pøses inn i økonomien for å betale for kalaset. Hva gjør vi når oljen tar slutt?

Anonymkode: 427d6...d32

Hva tenker du at det vil koste samfunnet å ikke la mennesker få uføretrygd? Du vet, ingen klarer seg uten penger. Man må både ha mat, bolig og klær, så hadde ikke vi ikke hatt den ordningen, så ville kriminaliteten økt voldsomt. Sykdommer likeså. Jeg regner også med at rusproblemer ville økt veldig. So do the math

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Nei men det finnes visse diagnoser som førte til ufør før mens nå etter 10-20-30 år så har det kommet medisiner som gjør de 100 % arbeidsfør

Anonymkode: af993...d8f

Hvilke diagnoser mener du det har kommet medisiner for siste 10-20-30 årene som nå gjør uføretrygdede personer med disse diagnosene100 % arbeidsføre?

Link?

Anonymkode: 0df59...cbc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Hva skal man gjøre da? Sende barna i retur? Det er mange som ikke skjønner at plutselig en dag så kan de stå i den posisjonen selv, å bli uføretrygdet kan ramme alle.

Anonymkode: ec10b...1e1

Nå spurte jeg om hun fikk barna før skaden. Jeg reagerer på det dersom hun har fått ungene etter skaden. Ingen kan spå fremtiden. Det skjønner de fleste!

Anonymkode: 64d84...82d

[Anonym bruker]

Til alle dere som sier dere vet om en eller flere som er uføretrygdet og som kunne jobbet eller som jobber fullt - istedenfor å slenge dritt om uføretrygdede meld fra til Nav og Skatteetaten, da - det er deres moralske borgerplikt!

Selv er jeg nok en av de flere liker å tro snylter og er fullt ut istand til å jobbe. For jeg ser jo friskt ut. Og når folk ser meg så ser de meg alltid ute og går/trener. Det de ikke ser, det er at den turen/treningen er knallhard prioritering fra min side, i håp om å en gang komme meg ut i jobb igjen. Ingen, ikke en eneste av de som er kritiske, spør hvordan jeg har det resten av døgnet, om jeg greier å gjøre annet, om jeg får rengjort hjemme, laget meg mat, vasket klær, handlet inn mat. Og sosialt liv? Det slår heller ikke feil at det er de samme som mener jeg snylter som, når jeg har vært enda dårligere og ikke har brukt det lille jeg har av energi på å gå en tur eller trene, det er de samme som da baksnakker meg og forteller folk at det er jammen ikke rart jeg ikke greier å jobbe når jeg aldri kommer meg ut av huset og unngår folk og ikke en gang gidder prøve jobbe. Ingen, ikke én av dem, har noengang spurt meg hvordan det er i de periodene kroppen er for dårlig til at jeg greier noe. Jeg vet også at det er flere som sier at jeg ikke har en fysisk diagnose, men at jeg er psykisk syk, fordi jeg ser for frisk ut til å være fysisk syk. Lavpanna idioter!

Jeg velger å holde meg unna så kunnskapsløse personer, og jeg hever meg over dem. Det er jo i grunn synd på folk som har så lite kunnskap og så lite forståelse av kropp (og psyke). De er kanskje i jobb selv, men de må ha utrolig lite givende liv når det de bruker tiden sin på er å rakke ned på personer de ikke vet noe/nok om og tror at man kan se at noen er syke. Når jeg tidligere spurte noen av dem hvordan de mener syke eller skadede personer skal komme seg ut i jobb igjen når de har vært svært svekket, så svekket at de trenger å trene seg opp igjen... hvis de ikke skal få vise seg ute, ikke gå turer, ikke trene, ikke ha et liv utenom sykdommen? Ikke én av dem har gitt meg svar på det... noen som vil svare meg på det her?

For dere som mener dere VET at noen snylter til seg uføretrygd (og det er jo noen få som gjør det), meld fra til Nav og Skatteetaten! Det hadde ikke gjort meg noe å få en slik undersøkelse på meg, det kunne nesten vært greit, så fikk man enda mer beviser for at man faktisk er så syk at man trenger uføretrygden man har fått.

 

Anonymkode: 0df59...cbc

[Anonym bruker]

7 hours ago, Anonym bruker said:

Hvorfor er folk så kritiske til folk som er 50 eller 100% uføre? Tror de ikke at folk ville jobbet hvis de hadde muligheten til det? Er folk så lite glad i å jobbe selv?? 

Anonymkode: 59625...915

Jeg er ufør selv, så jeg klager ikke på dem, og hvis folk vil se ned på meg fordi jeg er uføre trygdet sier de mer om dem enn meg. ingen vet hvorfor jeg har det

Anonymkode: 464b4...90b

[Anonym bruker]

Jeg kjenner 4 som er på aap eller ufør. 2 av de har det på helt reelle grunnlag, den ene jobber dog det han kan og syns er topp. Den andre bruker all sin ledige tid på å være politisk aktiv og frivillig overalt. Fint og flott det, men tida kunne jo vært brukt på å jobbe. At årsaken til uføre er reell er jeg helt enig i. Men evnen til å yte er der. 
 

Så er det to andre, som igrunn bare har det fordi de har vondt i vilja. Den ene jobber 50 timer i uka, primært svart, den andre lyver på seg alt mulig fjas for å få innvilga aap og forsikring fra klp 

Anonymkode: 5df5f...dc3

[Anonym bruker]

NotNaomi skrev (1 time siden):

Hva tenker du at det vil koste samfunnet å ikke la mennesker få uføretrygd? Du vet, ingen klarer seg uten penger. Man må både ha mat, bolig og klær, så hadde ikke vi ikke hatt den ordningen, så ville kriminaliteten økt voldsomt. Sykdommer likeså. Jeg regner også med at rusproblemer ville økt veldig. So do the math

Hvis man får strengere kriterier for uføretrygd, vil flere komme seg ut i jobb for å få mat på bordet.

Anonymkode: 74f16...043

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner 4 som er på aap eller ufør. 2 av de har det på helt reelle grunnlag, den ene jobber dog det han kan og syns er topp. Den andre bruker all sin ledige tid på å være politisk aktiv og frivillig overalt. Fint og flott det, men tida kunne jo vært brukt på å jobbe. At årsaken til uføre er reell er jeg helt enig i. Men evnen til å yte er der. 
 

Så er det to andre, som igrunn bare har det fordi de har vondt i vilja. Den ene jobber 50 timer i uka, primært svart, den andre lyver på seg alt mulig fjas for å få innvilga aap og forsikring fra klp 

Anonymkode: 5df5f...dc3

Jeg kjenner også to stykker som sitter i alt av komiteer, politikk, FAU, idrettsklubbens organer og så videre, og så er de uføretrygdet. De stikker også på bestilling og har en del slike bestillinger. Altså, de har lengre "arbeidsdag" og mer stress enn jeg har i lederstillingen min. Disse kunne faktisk ha jobbet. 

Anonymkode: 74f16...043

[Gjest NotNaomi]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Hvis man får strengere kriterier for uføretrygd, vil flere komme seg ut i jobb for å få mat på bordet.

Anonymkode: 74f16...043

Det er "strenge kriterier" 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Hvis man får strengere kriterier for uføretrygd, vil flere komme seg ut i jobb for å få mat på bordet.

Anonymkode: 74f16...043

Hvor settes kriteriene for mildt i dag da?

jeg holder på med prosessen, og kan love at kunne jeg stått 100% i jobb hadde jeg gledelig gjort det.

Anonymkode: 6557d...da8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner også to stykker som sitter i alt av komiteer, politikk, FAU, idrettsklubbens organer og så videre, og så er de uføretrygdet. De stikker også på bestilling og har en del slike bestillinger. Altså, de har lengre "arbeidsdag" og mer stress enn jeg har i lederstillingen min. Disse kunne faktisk ha jobbet. 

Anonymkode: 74f16...043

Det er stor, stor forskjell på å sitte i FAU noen timer i måneden/året og gå på noen møter i lokalpolitikken og ha en jobb. På jobb må man møte hver dag, være på i mange timer av gangen og henge med. Å strikke kan ikke sammenlignes med jobb. For de fleste som strikker er det avkobling og krever svært lite konsentrasjon og energi om man er en dreven strikker. Man kan dessuten strikke to omganger, legge fra seg strikketøyet, plukke det opp igjen tre timer senere osv. Man kan også strikke 4 timer på mandagen, ingen ting de to neste, to timer på torsdag og 7 timer på lørdag. Jobb fungerer ikke sånn. 

Anonymkode: f116f...9d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er stor, stor forskjell på å sitte i FAU noen timer i måneden/året og gå på noen møter i lokalpolitikken og ha en jobb. På jobb må man møte hver dag, være på i mange timer av gangen og henge med. Å strikke kan ikke sammenlignes med jobb. For de fleste som strikker er det avkobling og krever svært lite konsentrasjon og energi om man er en dreven strikker. Man kan dessuten strikke to omganger, legge fra seg strikketøyet, plukke det opp igjen tre timer senere osv. Man kan også strikke 4 timer på mandagen, ingen ting de to neste, to timer på torsdag og 7 timer på lørdag. Jobb fungerer ikke sånn. 

Anonymkode: f116f...9d5

Du vet at for å delta i styret et politisk parti krever ikke bare oppmøte, men også en del forarbeid? 

Anonymkode: 74f16...043