Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Beklager på forhånd, dette blir visst langt. 
 

I går fikk jeg en telefon fra en av mine beste venninner som fortalte at hun hadde fra sikre kilder at min samboer har et forhold på si. Jeg stoler helt på henne og kom i en slags privatdetektiv-modus.
 

Mannen skulle etter sigende jobbe (selvstendig næringsdrivende med ukurante arbeidstider) så jeg søkte han opp på Find my iPhone og så at den befant seg i et hyttefelt ca 1 mil unna. Jeg fikk eldste til å se etter småsøsken og kjørte opp og fant bilen hans parkert på en sidevei litt unna et hyttetun. Ringte mannen med panikk i stemmen og sa at jeg har skadet meg og må på legevakten. De små er alene hjemme og du må komme NÅ! Så da han kom stormende ut av den ene hytta sto jeg midt på plassen og bare så på han. Han skjønte selvsagt umiddelbart hva som skjedde og falt på kne i grusen med hodet i hendene. 
 

Jeg fikk sagt at du kommer IKKE hjem nå, kom meg i bilen og hjem på en eller annen måte. Låste døren og hørte at han prøvde alle dørene i huset (han hørte jo ikke på meg og kom kjørende rett etter meg). Han kom ikke inn, og har sovet i bilen i natt. Jeg har ikke sovet et minutt og skal straks på jobb for siste gang før ferien. På mandag skal vi etter planen reise på livets drømmeferie som vi har spart til og planlagt gjennom hele korona-tiden. Barna gleder seg helt vanvittig og har hatt nedtelling i et år. Jeg kan ikke avlyse den, men jeg orker heller ikke tanken på å leke lykkelig familie mens jeg planlegger å flytte, kjøpe hus og starte på nytt. 
 

Hva i all verden skal jeg gjøre nå? Hvordan skal jeg klare dette? 
 

Beklager rotete innlegg, men jeg måtte få skrevet det ned et sted. 

Anonymkode: dc5a7...850

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Bot tennene sammen, lek lykkelig familie og ta ferie. For barnas skyld

Anonymkode: 98ffa...43a

Skrevet

En gmg utro- alltid  utro. Dump han å ikke se deg tilbake!

Anonymkode: fe61f...234

Skrevet

Du reiser alene med ungene og koser deg!! Si til ungene at pappa er syk. 

Anonymkode: 9a7d9...2b4

Skrevet

Vær voksen. Han har ikke drept noen og i morgen er det ferie. Stikk på ferie og snakk når dere kommer hjem.

Anonymkode: 1a673...56a

Skrevet

IKKE dra på ferie med han! 

Jeg var på ferie med eksmannen min når vi begge visste at det var vår siste felles ferie, og det var IKKE koselig for ungene!! Det var amper og irriterende stemning fra vi kom til vi dro. Lengste to ukene i mitt liv. 
Ta med deg ungene alene, si pappa må jobbe eller har blitt syk eller noe. Så ber du han finne seg et annet sted å bo til dere er tilbake. 

Jeg føler med deg! Det er tøft, men det vil bli bedre ❤️

Anonymkode: cd24e...1ad

Skrevet

Dra på ferie med ungene. Han kan bli hjemme og flytte ut mens du er borte. 

Anonymkode: 6c0dc...099

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

IKKE dra på ferie med han! 

Jeg var på ferie med eksmannen min når vi begge visste at det var vår siste felles ferie, og det var IKKE koselig for ungene!! Det var amper og irriterende stemning fra vi kom til vi dro. Lengste to ukene i mitt liv. 
Ta med deg ungene alene, si pappa må jobbe eller har blitt syk eller noe. Så ber du han finne seg et annet sted å bo til dere er tilbake. 

Jeg føler med deg! Det er tøft, men det vil bli bedre ❤️

Anonymkode: cd24e...1ad

Dette. Du kommer til å måtte jobbe hardt nå og det kommer til å bli tøft, men dere får en bedre ferie uten far nå. Selv om du klistrer på deg et smil så vil barna kjenne på stemningen. Akkurat nå må dere ha litt avstand og akkurat nå skal barna på ferie med mor. Når dere kommer hjem snakker dere om det praktiske. Lykke til❤️. Dette klarer du❤️

Skrevet

Takk for svar. Å reise alene blir ikke aktuelt, ferien er lagt opp som en slags interrail og med flere småbarn er ikke det noe jeg kan takle alene. Jeg må bruke dagen i dag på å bestemme meg om vi avlyser hele ferien eller om jeg kan klare å holde ut. 

Han har ikke drept noen, nei, men han valgte dagen i går å ta "avskjed" med elskerinnen mens jeg sto på hodet hjemme med barn, klesvask, pakking og klargjøring til å være borte fra huset i mer enn tre uker! Det er vel egentlig det jeg er mest forbanna på. 

Han fulgte etter meg til barnehage og på jobb i dag, men jeg klarer ikke engang å se på han. 

Det blir jeg som flytter, jeg har ikke kapasitet til å holde det store huset vårt. Men det er greit, jeg vil bare bort fra alt som minner om han. Vi skal samarbeide om barna, men det blir alt. 

hi

Anonymkode: dc5a7...850

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar. Å reise alene blir ikke aktuelt, ferien er lagt opp som en slags interrail og med flere småbarn er ikke det noe jeg kan takle alene. Jeg må bruke dagen i dag på å bestemme meg om vi avlyser hele ferien eller om jeg kan klare å holde ut. 

Han har ikke drept noen, nei, men han valgte dagen i går å ta "avskjed" med elskerinnen mens jeg sto på hodet hjemme med barn, klesvask, pakking og klargjøring til å være borte fra huset i mer enn tre uker! Det er vel egentlig det jeg er mest forbanna på. 

Han fulgte etter meg til barnehage og på jobb i dag, men jeg klarer ikke engang å se på han. 

Det blir jeg som flytter, jeg har ikke kapasitet til å holde det store huset vårt. Men det er greit, jeg vil bare bort fra alt som minner om han. Vi skal samarbeide om barna, men det blir alt. 

hi

Anonymkode: dc5a7...850

Da hadde jeg avlyst turen. Når du ikke engang klarer å se på han er ikke ferien liv laget… 

Dette er ikke lett, men det vil bli bedre❤️

Skrevet

Å holde fassade i 3 uker klarer ingen.

Avlys ferie. Selv om ungene blir kjempeskuffet (når det er småbarn er det begrenset hvor lenge det varer, finne på noen dagsturer istedet). Reiser du likevel vil du bli dødssliten etter 3 uker og da må du begynne med å lete nytt bosted og flytting når hverdagen begynner igjen. Jeg ville brukt ferie på forberedelser.

Anonymkode: adc92...ada

Skrevet

Bare avlys den turen, dra til legen og få legattest om nødvendig, nå er du helt ute å kjøre psykisk og kan ikke reise på ferie med den mannen.

Ungene blir skuffet, men på sikt kommer de over det, det kommer flere ferier.

Anonymkode: e70d8...d62

Skrevet

Dette høres helt forferdelig ut, og jeg føler med deg. Har bare lyst å si en ting du må huske, selv om det kanskje ikke hjelper så mye akkurat nå. Hvis du velger å avlyse ferien, er det HANS feil. Ikke glem det. Jeg skjønner at du får vondt i hjertet ved tanken på å skuffe barna, og det blir de uansett hvem sin feil det er. Men for din egen del, ikke legg skylden for det på deg selv.

Anonymkode: 26511...f45

Skrevet
Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Bare avlys den turen, dra til legen og få legattest om nødvendig, nå er du helt ute å kjøre psykisk og kan ikke reise på ferie med den mannen.

Ungene blir skuffet, men på sikt kommer de over det, det kommer flere ferier.

Anonymkode: e70d8...d62

Dette. Forklar situasjonen til legen, så får du legeattest til forsikringsselskapet. Finn på noe hyggelig med barna. Interrail/rundreiser har de uansett mer glede av når de blir større. 
Og stor klem til deg❤️ For en drittsekk av en mann. Reagerte ikke barna da han prøvde å komme seg inn?

Anonymkode: e3687...23d

Skrevet

Du må jo snakke med ham da. Og så tar du avgjørelsen utifra det. 

Jeg sto overfor en kjip situasjon for 5 år siden. Da hadde min eksmann og jeg vært separert i 1 år og prøvde å være nogenlunde venner og planla ferietur med vår felles sønn med autisme. Ordinært samvær var vanskelig pga sønnens behov, derfor strakk jeg meg for dette samarbeidet for å gi alle en god opplevelse. 

En måneds tid før avreise opplevde jeg å bli hacket på facebook og messenger. Anonyme meldinger med mine private samtaler og bilder fra messenger ble sendt til flere, inkl meg, med diverse trusler om videre avsløringer. Dette var en fæl greie og jeg var veldig redd. Politianmeldte det, og i ukene som fulgte kom det stadig flere meldinger med trusler og jeg fortalte eksmannen om det fordi han hadde også fått ekle meldinger fra anonym. Han trøstet og ga gode råd og fremsto som at han skulle hjelpe meg. 

Dagen han skulle kjøre på ferietur kom tlf fra politiet med info om at de nå hadde funnet hackeren og hadde ham inn til avhør. Det var ingen ringere enn min eksmann som sto bak hele greia. Jeg fikk sjokk og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Etter en time pakket jeg likevel videre og sønnen og jeg kjørte hjem til ham for å snakke (sønn i bilen imens). Han gråt og beklaget seg og angret. Jeg tok ikke imot unnskyldningene, men sa vi måtte bestemme oss om turen. Jeg kunne dratt alene, men å dra til utlandet alene med sønnen følte jeg ble for skummelt, pluss at han sto for det meste med pengene for turen. Endte med at vi dro alle tre med enighet om å la sønnen vår få reisen han hadde gledd seg til så lenge. 

Det ble en merkelig tur for å si det sånn. Jeg reiste med en som hadde drevet med psykisk terror i tre fire uker mot meg og noen flere rundt meg der jeg ikke visste hvem jeg skulle mistro. Å skulle være blid og hyggelig og late som ingenting gikk faktisk bare ikke selv om jeg prøvde veldig hardt. Så han ble sur fordi jeg ikke klarte å smile. Han ble ikke med på alle attraksjonene heller fordi han ble stadig mer og mer deprimert fordi han så jeg var i så anti ham. Han hadde jo sett for seg at vi skulle bli sammen igjen han den idioten. 

Jeg var et mentalt vrak innen vi kom hjem. Vi hadde gjennomført turen, men det var ikke en god tur. Sønnen hadde fått innfridd sine ønsker da, og vi har fått opplevd mye. Tiden etter vi kom hjem ble også merkelig med hans depresjon og han nektet å ha sønnen osv. Var også spennende å se hvilken straff han skulle få fra politiet. Tok flere måneder, men tilslutt fikk han bot på 12 000 kroner pluss noe erstatning til meg. 

Når det gjelder dere hi er det tusen ganger verre fordi det er ferskt brudd. Mange følelser som rår. Det kan bli såå mange sure øyeblikk og du kommer til å bli like mentalt vrak som jeg ble. Du bestemmer selv, jeg sier ikke hva du skal, men tenk om du faktisk klarer å beherske deg nok iht barna. Han kommer til å trygle og be, se på deg med angrende og bedende øyne. Han kommer til å komme med stikk om hvor godt det er å være dere osv, alt mulig for å få deg til å smelte og tilgi. Fornuften sier du bør ha avstand til ham om du ikke vil la ham få slike sjanser. 

Føler så innmari med deg. Klem ❤️

Anonymkode: e2746...90d

Skrevet

Kjenner du noen andre som kan være med istedenfor han?

Det blir stor nok omveltning og belastning for ungene om de ikke skal starte med å avlyse drømmeferien dagen før avreise også.

Anonymkode: 09bd7...778

Skrevet

For noen elendige foreldre dere er som ville ha avlyst denne ferien. Det er jo akkurat i tilfeller som dette som viser hvor omsorgsfulle og ansvarsfulle foreldre dere er! Men dere feiler stort sett alle her. 

Selvfølgelig setter man barna foran seg selv i en sånn situasjon, og så drar man på ferie som planlagt. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Skrevet
Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

For noen elendige foreldre dere er som ville ha avlyst denne ferien. Det er jo akkurat i tilfeller som dette som viser hvor omsorgsfulle og ansvarsfulle foreldre dere er! Men dere feiler stort sett alle her. 

Selvfølgelig setter man barna foran seg selv i en sånn situasjon, og så drar man på ferie som planlagt. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Jeg regner med at du ikke har opplevd noe lignende og ikke kan sette deg inn i situasjonen? Selv med de beste intensjoner i verden vil stemningen ikke bli god. Etter et sånt svik må man være skuespiller i verdensklasse for at barna ikke blir påvirket. Se for deg at mor og far må dele seng på ferien… HVEM klarer det etter noe slikt? 

Skrevet

Hver gang det er slike tråder tar alle det som en selvfølge at mannen skal flytte ut, "kast mannen på huet og ræva ut" mens det alltid er kvinnen som må flytte. Når skal kvinner forstå det?

Anonymkode: 14101...260

Skrevet
mamma til adhd gutt<3 skrev (1 minutt siden):

Jeg regner med at du ikke har opplevd noe lignende og ikke kan sette deg inn i situasjonen? Selv med de beste intensjoner i verden vil stemningen ikke bli god. Etter et sånt svik må man være skuespiller i verdensklasse for at barna ikke blir påvirket. Se for deg at mor og far må dele seng på ferien… HVEM klarer det etter noe slikt? 

Du regner med? Du skal ikke regne med noe som helst av hva jeg har erfart. 

Hvem som klarer det, er nettopp som jeg skrev, omsorgsfulle og ansvarsfulle foreldre som setter barna først. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du regner med? Du skal ikke regne med noe som helst av hva jeg har erfart. 

Hvem som klarer det, er nettopp som jeg skrev, omsorgsfulle og ansvarsfulle foreldre som setter barna først. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Noen ganger er det å sette barna først det å ikke utsette dem for situasjoner som denne. Det er ikke sikkert en slik ferie er det barna har godt av nå.

Skrevet
Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du regner med? Du skal ikke regne med noe som helst av hva jeg har erfart. 

Hvem som klarer det, er nettopp som jeg skrev, omsorgsfulle og ansvarsfulle foreldre som setter barna først. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Hvis noen er så emosjonelt avstumpet at de klarer å leke happy familie i tre uker i en situasjon som dette, tror jeg ærlig talt det vitner mer om manglende evner til empati, sympati og omsorg enn det motsatte. 

Anonymkode: f178e...729

Skrevet
mamma til adhd gutt<3 skrev (7 minutter siden):

Noen ganger er det å sette barna først det å ikke utsette dem for situasjoner som denne. Det er ikke sikkert en slik ferie er det barna har godt av nå.

Utsette dem for hva? Klarer foreldrene å være nettopp gode foreldre her, så blir ikke barna utsatt for noe som helst. Selvfølgelig avlyser man ikke en ferie barna har sett frem til. Man drar, enten alene eller helst sammen. Det er i slike situasjoner du viser h en du er som mor eller far. Å være godværsforeldre i hverdagen er ikke noe problem. Skal det bli helt umulig for to foreldre p oppføre seg, så får den ene dra hjem med en brukbar unnskyldning. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvis noen er så emosjonelt avstumpet at de klarer å leke happy familie i tre uker i en situasjon som dette, tror jeg ærlig talt det vitner mer om manglende evner til empati, sympati og omsorg enn det motsatte. 

Anonymkode: f178e...729

Emosjelt avstumpet av å sette barna foran deg selv altså? Det ser ut til at de siste du har i tankene her, er nettopp ungene. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Skrevet
Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Utsette dem for hva? Klarer foreldrene å være nettopp gode foreldre her, så blir ikke barna utsatt for noe som helst. Selvfølgelig avlyser man ikke en ferie barna har sett frem til. Man drar, enten alene eller helst sammen. Det er i slike situasjoner du viser h en du er som mor eller far. Å være godværsforeldre i hverdagen er ikke noe problem. Skal det bli helt umulig for to foreldre p oppføre seg, så får den ene dra hjem med en brukbar unnskyldning. 

Anonymkode: b1d5d...8f0

Utsette dem for stemningen det blir på en slik tur etter en hendelse som dette. Det er ikke hyggelig for noen. 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...