Dere som klager over dårlig råd

[Anonym bruker]

Du er så ufin at det frister å ikke være enig med deg. Men, jeg tenker at noen (min kusine feks) mener at siden ryggen hennes gjør at hun ikke kan jobbe i barnehage lenger, så må nav betale omskolering. Det gjorde de og nå er hun lærer i stedet. Fint at hun ikke er ufør, men er det virkelig staten som skal betale sånt? Jeg har også tatt masse utdanning som voksen, måtte betale det selv og sjonglere ved siden av jobb. Jeg syns noen ganger staten gir for mye. Andre ganger syns jrg de er for knepne. 

Anonymkode: 0711d...80b

[the amazing spidermamma]

Det er jo mange uføre som ønsker å jobbe, men som ikke får jobb. Arbeidslivet er ikke tilpasset de som kan jobbe av og til når de klarer det. 

HI, jeg tror ikke spørsmålet ditt egentlig er et oppriktig spørsmål, du er så selvgod og forutinntatt at du aldri vil få en reell diskusjon. Du mener underforstått at uføre egentlig bare kan 'ta seg sammen'. Og ja, noen kan sikkert det, for det vil alltid være noen som utnytter systemet. Men du mistenkeliggjør alle ved ditt liksom-oppriktige spørsmål. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hva har dere gjort for å få økonomien på stell? Noen er for syke til å jobbe, men det gjelder langt fra alle. Og mange syke jobber likevel. Det er jo en grunn til at vi har verdens friskeste befolkning, men størst andel på helserelaterte ytelser.
 

Jeg har hjemmekontor og hytte (og er altså privilegert). Men jeg har da jobbet ræva av meg for å komme dit. Jeg har en sykdom mange er ufør som følge av, men har vært sykemeldt tilsammen tre uker de siste årene. Da fordi jeg ble operert. Klart jeg må nedprioritere andre ting og bruke en del fritid på å hente meg inn, men selvforsørgelse kommer aller først.

Anonymkode: b198d...c3f

Jeg har vel ikke god nok grunn (jeg klager forøvrig ikke på dårlig økonomi heller), men jeg er ufør og har flere diagnoser og store smerter hele døgnet.

Jeg føler selv at det er lite jeg kan gjøre for å øke inntekten, fordi jeg må bruke all energi hver eneste dag på å trene for at dagene skal gå sånn noenlunde istedenfor å være helt uutholdelig. Bruker jeg tiden på å trene så klarer jeg å hente barna, lage middag og kanskje vaske noen klær. Trener jeg ikke, er jeg sengeliggende.

Men jeg burde vel studert fra sengen i følge deg.

Anonymkode: 91b02...9ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vel ikke god nok grunn (jeg klager forøvrig ikke på dårlig økonomi heller), men jeg er ufør og har flere diagnoser og store smerter hele døgnet.

Jeg føler selv at det er lite jeg kan gjøre for å øke inntekten, fordi jeg må bruke all energi hver eneste dag på å trene for at dagene skal gå sånn noenlunde istedenfor å være helt uutholdelig. Bruker jeg tiden på å trene så klarer jeg å hente barna, lage middag og kanskje vaske noen klær. Trener jeg ikke, er jeg sengeliggende.

Men jeg burde vel studert fra sengen i følge deg.

Anonymkode: 91b02...9ce

Sånn er det med meg også. Men jeg klager ikke jeg heller. Setter tæring etter næring og klarer meg fint. Og er veldig glad for at jeg ble født i et land hvor jeg slipper å bo på gata eller på nåde hos slektninger.

Anonymkode: 929e2...606

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vel ikke god nok grunn (jeg klager forøvrig ikke på dårlig økonomi heller), men jeg er ufør og har flere diagnoser og store smerter hele døgnet.

Jeg føler selv at det er lite jeg kan gjøre for å øke inntekten, fordi jeg må bruke all energi hver eneste dag på å trene for at dagene skal gå sånn noenlunde istedenfor å være helt uutholdelig. Bruker jeg tiden på å trene så klarer jeg å hente barna, lage middag og kanskje vaske noen klær. Trener jeg ikke, er jeg sengeliggende.

Men jeg burde vel studert fra sengen i følge deg.

Anonymkode: 91b02...9ce

Kanskje du kunne jobbe på et treningsstudio, som spinninginstruktør eller lignende, tenkt på det?

Anonymkode: d81ab...702

[Frøkenfryd93]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Du er så ufin at det frister å ikke være enig med deg. Men, jeg tenker at noen (min kusine feks) mener at siden ryggen hennes gjør at hun ikke kan jobbe i barnehage lenger, så må nav betale omskolering. Det gjorde de og nå er hun lærer i stedet. Fint at hun ikke er ufør, men er det virkelig staten som skal betale sånt? Jeg har også tatt masse utdanning som voksen, måtte betale det selv og sjonglere ved siden av jobb. Jeg syns noen ganger staten gir for mye. Andre ganger syns jrg de er for knepne. 

Anonymkode: 0711d...80b

Sist jeg sjekket var det en god del kriterier som måtte oppfylles for at du får godkjent omskolering dekt av staten, så det er ikke noe mann bare får. Det er ett godt alternativ når NAV (som skal hjelpe deg ut i arbeid) "krever" at du omskoleres fordi de ikke finner en jobb til deg som passer med dine utfordringer. Utdanning koster og har mann barn i tillegg til alle andre utgifter samt. utfordrende helseplager sier det seg selv at å skulle finansiere en ny skolegang er lite aktuelt. Tror det hadde kostet staten mye mer på lang sikt om alle som ikke kan finansiere ny skolegang skulle blitt kastet over på uføre i stedet for omskolering altså.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Kanskje du kunne jobbe på et treningsstudio, som spinninginstruktør eller lignende, tenkt på det?

Anonymkode: d81ab...702

Ikke meg du spurte, men tror du har litt dårlig innsikt i hva det vil være å være såpass dårlig.

Jeg prioriterer som den andre trening over alt annet, da det er det eneste som kan hindre at jeg blir ekstremt dårlig, og som kanskje på sikt kan få meg ut i jobb igjen.

Jeg har hørt samme kommentar som du kommer med, fordi folk ser meg ute på tur stadig vekk. "Du kan jo bli instruktør". Og jada, jeg har både utdanning og erfaring til det. Men hvordan skal det fungere når jeg aldri vet før dagen er der om jeg greier og hvor mye jeg greier? Og noen ganger vet jeg det ikke en gang før jeg har begynt aktiviteten, hvor mye jeg tåler. Hvor realistisk er det da å ta på seg faste timer? "Joda, selvfølgelig, men la meg se, jeg kan ikke sette opp en bestemt dag, vi må gjøre det når jeg tror jeg er i form til det, og hva vi i så fall gjør vil avhenge av min dagsform. Og så må det være et lokale som er helt nært mitt hjem. Sa jeg forresten at det kan være jeg noen ganger kun kan ta timer på formiddagen eller tidlig ettermiddag, og andre ganger kanskje senere på kvelden? Åja, og så kan det hende jeg må avbryte etter ti-femten minutter også, men det går sikkert bra, sant? Og at det kan bli dager og uker hvor vi ikke har noen timer innimellom, det gjør sikkert heller ikke noe."

I dag var min "trening" å gå en liten runde, for merket etter ti minutter at kroppen ikke fungerte. Hadde håpt at jeg skulle greie en runde som tar halvannen time. Og utover dette har jeg ikke gjort noe som helst, bare sittet og ligget på sofaen. Ikke vasket klær, ikke laget mat, ingenting. I går greide jeg 20 minutter på romaskin. For en uke siden gikk jeg tre timers tur. Men jeg greier ikke gå særlig bakker, for da får jeg for store smerter i ettertid.

Forslaget ditt er ikke helt borte vekk, og det kan være et godt forslag når man blir bedre. Men når noen er så dårlig som det anonym 9ce beskriver, da har man nok med å greie å gjøre det en absolutt må selv, og formen er ofte så uforutsigbar at det å lage faste avtaler ikke fungerer.

 

Anonymkode: 07810...9c8

[Anonym bruker]

Frøkenfryd93 skrev (26 minutter siden):

Sist jeg sjekket var det en god del kriterier som måtte oppfylles for at du får godkjent omskolering dekt av staten, så det er ikke noe mann bare får. Det er ett godt alternativ når NAV (som skal hjelpe deg ut i arbeid) "krever" at du omskoleres fordi de ikke finner en jobb til deg som passer med dine utfordringer. Utdanning koster og har mann barn i tillegg til alle andre utgifter samt. utfordrende helseplager sier det seg selv at å skulle finansiere en ny skolegang er lite aktuelt. Tror det hadde kostet staten mye mer på lang sikt om alle som ikke kan finansiere ny skolegang skulle blitt kastet over på uføre i stedet for omskolering altså.

Jeg syns bare det er litt urettferdig at man kan få dette ved sykdom, mens andre som ikke fikser jobben sin (kanskje på grunn av arbeidsbelastning eller stress) ikke får dette. Utdanning er gratis og vi andre har tatt opp lån for å forsørge iss og familie, samt jobbet ved siden av. 

Anonymkode: 0711d...80b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Det var et spørsmål. Hva har dere konkret gjort? Jeg har feks tatt mer utdannelse etter jeg ble syk for å få lettere arbeid. Det gjorde jeg over to år ved siden av full jobb. De årene var jeg ikke på ferie eller ute og spiste en eneste gang, for all energi gikk til unger, jobb og studie. Av og til må man lide litt for å bedre egen situasjon. Personlig tror jeg mange ikke er villige til det.

Anonymkode: b198d...c3f

Hvis du greide å utdanne deg ved siden av full jobb og unger - da var du ikke så fryktelig syk!!

Ingen applaus herfra, HI!!

Anonymkode: ece77...4b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Ikke meg du spurte, men tror du har litt dårlig innsikt i hva det vil være å være såpass dårlig.

Jeg prioriterer som den andre trening over alt annet, da det er det eneste som kan hindre at jeg blir ekstremt dårlig, og som kanskje på sikt kan få meg ut i jobb igjen.

Jeg har hørt samme kommentar som du kommer med, fordi folk ser meg ute på tur stadig vekk. "Du kan jo bli instruktør". Og jada, jeg har både utdanning og erfaring til det. Men hvordan skal det fungere når jeg aldri vet før dagen er der om jeg greier og hvor mye jeg greier? Og noen ganger vet jeg det ikke en gang før jeg har begynt aktiviteten, hvor mye jeg tåler. Hvor realistisk er det da å ta på seg faste timer? "Joda, selvfølgelig, men la meg se, jeg kan ikke sette opp en bestemt dag, vi må gjøre det når jeg tror jeg er i form til det, og hva vi i så fall gjør vil avhenge av min dagsform. Og så må det være et lokale som er helt nært mitt hjem. Sa jeg forresten at det kan være jeg noen ganger kun kan ta timer på formiddagen eller tidlig ettermiddag, og andre ganger kanskje senere på kvelden? Åja, og så kan det hende jeg må avbryte etter ti-femten minutter også, men det går sikkert bra, sant? Og at det kan bli dager og uker hvor vi ikke har noen timer innimellom, det gjør sikkert heller ikke noe."

I dag var min "trening" å gå en liten runde, for merket etter ti minutter at kroppen ikke fungerte. Hadde håpt at jeg skulle greie en runde som tar halvannen time. Og utover dette har jeg ikke gjort noe som helst, bare sittet og ligget på sofaen. Ikke vasket klær, ikke laget mat, ingenting. I går greide jeg 20 minutter på romaskin. For en uke siden gikk jeg tre timers tur. Men jeg greier ikke gå særlig bakker, for da får jeg for store smerter i ettertid.

Forslaget ditt er ikke helt borte vekk, og det kan være et godt forslag når man blir bedre. Men når noen er så dårlig som det anonym 9ce beskriver, da har man nok med å greie å gjøre det en absolutt må selv, og formen er ofte så uforutsigbar at det å lage faste avtaler ikke fungerer.

 

Anonymkode: 07810...9c8

Dette.

Når man er såpass syk som jeg (og du) er, så er hverdagen så uforutsigbar smertemessig at man kan ikke ha slike avtaler, man vil være en elendig arbeidstaker.

Jeg har heller ikke kompetanse innenfor trening annet enn for min egen kropp, som jeg har opparbeidet meg i samråd med fysio.

Jeg tror kanskje at hi bør innse at de aller fleste som er ufør faktisk er det for en grunn. Det er nok av shaming ute og går, og ufattelig urettferdig at de få som snylter skal gjøre at en hel gruppe med syke mennesker blir sett ned på, mistrodd og bedt om å skjerpe seg.

Jeg mener forøvrig at de få som faktisk snylter fortjener uføretrygden sin, for de kan umulig være friske i hodet ved å ha en slik innstilling.

Jeg har en helt fantastisk hobby som jeg elsker overalt på jord, og jeg hadde dødd for å få ha en kropp som er frisk nok til å holde på med den og gjøre den til et levebrød. Dessverre er jeg ikke så heldig. Kanskje treningen gjør at jeg en gang kommer dit, kanskje ikke. I mellomtiden setter jeg pris på å bli ansett som et likeverdig menneske selv om jeg var jævlig uheldig når det kom til utdeling av kropp.

Anonymkode: 91b02...9ce

[Anonym bruker]

Jeg er litt som HI.
Jeg har en totalt ødelagt rygg kombinert med den del andre ting.
Er i full jobb, men der slutter likheten.

Alle opplever smerter og skader annerledes, jeg anser meg selv heldig som klarer å holde meg i full jobb.
Jeg respekterer at andre ikke er like heldig som meg.

Å spørre på generell basis hva andre har gjort for å prøve å komme tilbake til arbeidslivet er helt feil, er faktisk ikke alle som har den muligheten.

 

Anonymkode: 9e6c3...3d9

[Frøkenfryd93]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg syns bare det er litt urettferdig at man kan få dette ved sykdom, mens andre som ikke fikser jobben sin (kanskje på grunn av arbeidsbelastning eller stress) ikke får dette. Utdanning er gratis og vi andre har tatt opp lån for å forsørge iss og familie, samt jobbet ved siden av. 

Anonymkode: 0711d...80b

"Det vil si at NAV må vurdere dine ønsker for en utdanning opp mot din helse. NAV må også ta hensyn til arbeidsmarkedet. Det vil si at de sjeldent innvilger en utdanning til et yrke som det er få utlyste jobber i." Så mann kan altså ikke velge å vrake når mann søker. Mener også å ha lest at ett av kriteriene er at helsetilstanden er så omfattende at utdanningen du allerede har ikke fungerer i andre stillinger/yrker, da du også må ha gått på AAP. Arbeidsbelastning og stress er også ofte faktorer som varierer fra bedrift til bedrift så i noen tilfeller hjelper det å bytte uten å måtte ta ny utdanning. 
Det at det er urettferdig kommer an på øyet som ser, de aller fleste har tatt lån for å forsørge seg og finansiere studiene, hvorfor skal disse måtte gjøre det en gang til når de har fått f.eks en skade som hindrer dem i å bruke den utdanningen? Da vil jeg heller påstå at det er mer urettferdig at de har brukt tid og penger på en utdanning de ikke får brukt, for så å måtte tvinges over på uføre når de har arbeidsevne og vil jobbe.

[Anonym bruker]

Hva jeg har gjort for å bedre økonomien? 

 

Siden jeg ikke klarer å få til mer inntekt, så har jeg jo gjort endel oppofringer da. Her går vi i samme klærne i flere år, lar være å gå til tannlege, kjører en gammel bil med diverse feiler, kjøper billig mat, lar være restaurant, lar være å gi gaver, røyker ikke eller drikker ikke, låner bøker på biblioteket, har minste kanalpakke på tv, laveste hastighet på internett, reiser aldri på ferie, være glad for at kjæresten spanderer en vedsekk eller en handlepose innimellom osv osv... Kunne brukt en dag på å ramse opp flere oppofringer, men du skjønner tegningen sant? 

I tillegg har jeg jo sørget for å søke om alt av stønader jeg har mulighet til ut fra situasjon. Jeg vasker også huset til foreldrene mine av til og får litt penger for det. Jeg har hele tiden sagt jeg vil hjelpe de uansett, men de setter likevel inn litt for å være snille. 

Har også hatt hjelp av rådgiver på nav til å sortere bort gjeld og rydde opp og få alt på kjøl etter en vond skilsmisse. 

Skulle ønske jeg kunne jobbe, men pr dags dato er ikke det et alternativ. 

 

 

Anonymkode: a52b3...bb0

[Anonym bruker]

Det er mange med min diagnose som er i arbeid. Både fulltid, deltid, har eget firma, jobber som freelancer etc. Og det er helt fantastisk å høre at noen får til det. Jeg blir glad på deres vegne, for det er ingen lett diagnose å ha. Men at andre får til slike ting bør ikke bety at jeg skal føle meg dårlig eller mindreverdig som ikke får det til. For jeg er ikke i nærheten av å kunne være i jobb. Jeg er ganske sikker på at hukommelsen og tilstedeværelsen min dessverre oftest kan sammenlignes med en mildt dement person. I stressende miljøer blir jeg verre. Jeg klarer meg hjemme i kjente omgivelser og på gode dager kan jeg utrette store ting (i min verden). Men de fleste dagene trenger jeg et rolig og ikke-stressende miljø der det ikke får noen særlig konsekvenser om jeg glemmer å følge opp ting. 

Jeg forstår ikke hvorfor jeg gadd å svare deg ordentlig, for du kommer antakelig ikke til å lese disse innleggene engang. Og i alle fall ikke ta noe til deg. Men du burde da vite at samme diagnose ikke betyr samme muligheter, evner, ressurser, kunnskap, støtte i omgivelsene osv osv i det uendelige. 

Anonymkode: a3a23...5a6

[Anonym bruker]

Hva har jeg gjort for å bedre min økonomi? 

Jeg skaffet meg en mann med brukbar inntekt 😁 

Neida, joda... 

Jeg har, som en over her, hatt slag - flere faktisk, også noen små drypp. Har flere følgesykdommer av dette. Dette gjør at jeg har en utrolig ustabil form, og vet aldri hvor mye jeg klarer. I tillegg har jeg to barn som begge har utfordringer, og en mann som er borte mye i jobb. Bare den biten kan ta knekken på hvilken som helst familie,  hjelper ikke på med å få meg ut i jobb. 

Jeg har prøvd. Flere ganger. I samarbeid med NAV har jeg fått prøvd meg både med det ene og det andre. Men legen satte tilslutt foten kraftig ned,  etter at jeg Kolapset totalt. 

Så da har jeg ikke så mye valg, foreløbig, enn å sitte hjemme å motta støtte fra NAV. Kan jo alltids prøve å selge trusene mine, se om jeg får inn noen kroner der 🤔

Anonymkode: ccd82...8dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Hva har dere gjort for å få økonomien på stell? Noen er for syke til å jobbe, men det gjelder langt fra alle. Og mange syke jobber likevel. Det er jo en grunn til at vi har verdens friskeste befolkning, men størst andel på helserelaterte ytelser.
 

Jeg har hjemmekontor og hytte (og er altså privilegert). Men jeg har da jobbet ræva av meg for å komme dit. Jeg har en sykdom mange er ufør som følge av, men har vært sykemeldt tilsammen tre uker de siste årene. Da fordi jeg ble operert. Klart jeg må nedprioritere andre ting og bruke en del fritid på å hente meg inn, men selvforsørgelse kommer aller først.

Anonymkode: b198d...c3f

Hva er dette for noe selvskryt? Gratulerer! Du er heldig som bare har vært sykemeldt i 3 uker. Ikke flink. Men heldig. 

Anonymkode: be3c4...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Det var et spørsmål. Hva har dere konkret gjort? Jeg har feks tatt mer utdannelse etter jeg ble syk for å få lettere arbeid. Det gjorde jeg over to år ved siden av full jobb. De årene var jeg ikke på ferie eller ute og spiste en eneste gang, for all energi gikk til unger, jobb og studie. Av og til må man lide litt for å bedre egen situasjon. Personlig tror jeg mange ikke er villige til det.

Anonymkode: b198d...c3f

Bla bla bla. Slike folk som deg, er helt helt nederst på rangstigen for meg. 

Anonymkode: be3c4...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Helt enig i at det ikke alltid er selvforskyldt, men du er sikkert også enig i at mange kunne bedret egen situasjon?

Anonymkode: b198d...c3f

Nei. Jeg er ikke enig. 

Anonymkode: be3c4...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Mange som er uføre kunne ha jobbet. 10 prosent av befolkningen er faktisk ikke SÅ syke. Da hadde jo helsevesenet kollapset. Gode trygdeordninger fører til (mis)bruk.

Anonymkode: b198d...c3f

Du har veldig lite peiling. Det er lite av trygdemisbruk de siste årene. Du går jo bare rundt og synser. 

Anonymkode: be3c4...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Kanskje du kunne jobbe på et treningsstudio, som spinninginstruktør eller lignende, tenkt på det?

Anonymkode: d81ab...702

Er du seriøst så tett? Å være en halvtime å trene hos fysio tar på det også. Å jobbe 8 timer hver dag på ett treningssenter går dårlig vettu. 

Anonymkode: be3c4...cb3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Kanskje du kunne jobbe på et treningsstudio, som spinninginstruktør eller lignende, tenkt på det?

Anonymkode: d81ab...702

Hjelpes, du er ikke seriøs vel?

Anonymkode: fa916...f02

[Anonym bruker]

Spørsmålet ditt treffer nok et voldsomt tabu. Det tabuet tror jeg er deler av årsaken til at  vi har så mange på uføretrygd i Norge. Det er politisk selvmord å spørre og ta opp problemet.

Jeg for min del hadde veldig dårlig råd og jeg ee sikker på at jeg klaget, da jeg var 19. Jeg hadde ikke undersøkt h a utdanningen min ville koste og hvordan jeg skulle finnansiere den istedenfor å bare regne med at det ville ordne seg.

Anonymkode: a59c0...a04

[Anonym bruker]

Du stakk hånden ned i vepsebolet nå hi. All honnør til deg som jobber til tross for sykdom. Det er mange uføre i Norge som kunne jobbet og hvertfall jobbet redusert. Men det klikker for uføre her inne om man insinuerer det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor: om man er så syk at man ikke kan jobbe da kjenner man det og trenger ikke forsvare seg. Om man hisser seg sånn opp så er det muligens fordi man egentlig har litt dårlig samvittighet?

 

Anonymkode: a9bab...858

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Du stakk hånden ned i vepsebolet nå hi. All honnør til deg som jobber til tross for sykdom. Det er mange uføre i Norge som kunne jobbet og hvertfall jobbet redusert. Men det klikker for uføre her inne om man insinuerer det. Jeg skjønner ikke helt hvorfor: om man er så syk at man ikke kan jobbe da kjenner man det og trenger ikke forsvare seg. Om man hisser seg sånn opp så er det muligens fordi man egentlig har litt dårlig samvittighet?

 

Anonymkode: a9bab...858

Jeg syns slett ikke at det er mange som hisser seg opp? Hi får gode og reflekterte svar - som hun ikke responderer på. 
Det er lov å ta opp ting, men da gjerne med et snev av respekt for andre og ikke med dårlig skjult selvskryt for å hevde seg selv. 
Og jeg er i full jobb og hverken syk eller fattig, så jeg reagerer ikke for egen del. 

Anonymkode: f10f6...dd9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Spørsmålet ditt treffer nok et voldsomt tabu. Det tabuet tror jeg er deler av årsaken til at  vi har så mange på uføretrygd i Norge. Det er politisk selvmord å spørre og ta opp problemet.

Jeg for min del hadde veldig dårlig råd og jeg ee sikker på at jeg klaget, da jeg var 19. Jeg hadde ikke undersøkt h a utdanningen min ville koste og hvordan jeg skulle finnansiere den istedenfor å bare regne med at det ville ordne seg.

Anonymkode: a59c0...a04

Hvilket tabu og hvordan mener du at det tabuet gjør at det er flere som har uføretrygd?

Anonymkode: fa916...f02