«Du må gå til behandling»

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er jo ikke frisk. Friske mennesker kan snakke med menn, ta bussen, ta heisen og forstå følelser mer enn rent teoretisk.

Anonymkode: 04062...eb5

Nei, jeg er ikke frisk. Men jeg blir heller ikke mer frisk. Det er kampen jeg må ta hver dag fordi en mann bestemte seg for at det var greit å ødelegge meg. Men barna mine tar ikke skade av dette. 

1 minutt siden, beef sister skrev:

Du sier jo selv at du ALDRI blir frisk - mens nå sier psykologen at du er frisk? 

Beklager: frisk nok

Anonymkode: da4ce...c63

[beef sister]

6 minutes ago, Anonym bruker said:

Les det noen her skriver om at jeg ikke burde hatt barn da. At jeg er en egoist. Det jeg skrev i det første innlegget stemmer jo fortsatt selv om jeg snart er ferdig behandlet. Og de mener jeg ikke er frisk selv om psykologen mener det. Det er et konkret eksempel

Anonymkode: da4ce...c63

Mye av det du beskriver, som at du er livredd for menn, ikke kan ta heisen, ikke kan ta bussen osv. (nå har jeg ikke finlest, så mulig noen av eksemplene ikke stemmer), kan helt klart gi inntrykk av at dette preger barna dine til en viss grad. Hvis du selv ikke forstår følelser, men bare delvis har lært seg hva de ulike følelsene er f.eks. - du vil selvfølgelig alltid ha et visst handikap der. Det behøver ikke nødvendigvis å prege barna dine i særlig grad, og jeg kjenner ikke til deg og din fungering som mor, så jeg skal ikke uttale meg om det, men det er mange traumeskadede som ikke fungerer som mødre. Basert på den lille informasjonen du deler, er det heller ikke merkelig at noen kan oppfatte det slik. Det er uansett noe helt annet enn å si at psykisk helsehjelp kun er god nok dersom noen blir friske av det.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, beef sister skrev:

Mye av det du beskriver, som at du er livredd for menn, ikke kan ta heisen, ikke kan ta bussen osv. (nå har jeg ikke finlest, så mulig noen av eksemplene ikke stemmer), kan helt klart gi inntrykk av at dette preger barna dine til en viss grad. Hvis du selv ikke forstår følelser, men bare delvis har lært seg hva de ulike følelsene er f.eks. - du vil selvfølgelig alltid ha et visst handikap der. Det behøver ikke nødvendigvis å prege barna dine i særlig grad, og jeg kjenner ikke til deg og din fungering som mor, så jeg skal ikke uttale meg om det, men det er mange traumeskadede som ikke fungerer som mødre. Basert på den lille informasjonen du deler, er det heller ikke merkelig at noen kan oppfatte det slik. Det er uansett noe helt annet enn å si at psykisk helsehjelp kun er god nok dersom noen blir friske av det.

Mange mødre med traumer er også velfungerende mødre. Hva noen oppfatter er ikke det samme som fakta, så med det drar man i gang fordommer og hevder de vet så mye om dette, og også at de ikke trenger kunnskap for å vurdere meg som omsorgsperson. 
Nei, det er ikke det samme, men jeg kan ikke ta frem konkrete eksempler uten å hente fra mitt liv, så må du vurdere om du tror det eller ikke. Men det finnes altså mange der ute som har en forventning om å bli helt frisk, inkludert pasienten selv.

Anonymkode: da4ce...c63

[beef sister]

Just now, Anonym bruker said:

Mange mødre med traumer er også velfungerende mødre. Hva noen oppfatter er ikke det samme som fakta, så med det drar man i gang fordommer og hevder de vet så mye om dette, og også at de ikke trenger kunnskap for å vurdere meg som omsorgsperson. 
Nei, det er ikke det samme, men jeg kan ikke ta frem konkrete eksempler uten å hente fra mitt liv, så må du vurdere om du tror det eller ikke. Men det finnes altså mange der ute som har en forventning om å bli helt frisk, inkludert pasienten selv.

Anonymkode: da4ce...c63

Mange pasienter kan jo bli friske også; og for noen er det nødvendig å holde på håpet. Med behandling lærer man jo også mye om sin egen diagnose, som vil gjøre at de fleste realitetsorienteres ganske raskt. 

Har ingen problemer med å tro på at det finnes flust med mennesker som bastant uttaler seg om noe de ikke har peiling på, men jeg synes det er snodig at du gidder å høre på dem. Jeg avslutter samtalen rimelig raskt når jeg skjønner at personen som forsøker å få til en diskusjon med meg, er såpass enkel i topplokket at det ikke er noe poeng i å la den diskusjonen fortsette. Jeg kan derimot ikke huske å ha sett noen komme med den samme bastante formuleringen her inne, og ettersom du skriver her med oss som mottakere, etterspør jeg derfor eksemplene. Det ville jo vært mer interessant enn anekdoter fra ditt eget liv.

(Ja, det er mange mødre med traumer som er velfungerende mødre, men når du skriver her inne og kommer med de eksemplene du kommer med, må du nesten regne med at noen vil reagere. Hvis jeg skal dele en historie fra mitt liv, og deler svært begrenset bakgrunnsinformasjon, er det garantert at enkelte her inne vil reagere og oppfatte meg sånn og sånn, selv om f.eks. behandleren min eller kusinen min vil være helt uenig og mene at jeg absolutt ikke er slik som mor i det hele tatt. Sånn er det på forum). 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, beef sister skrev:

Mange pasienter kan jo bli friske også; og for noen er det nødvendig å holde på håpet. Med behandling lærer man jo også mye om sin egen diagnose, som vil gjøre at de fleste realitetsorienteres ganske raskt. 

Har ingen problemer med å tro på at det finnes flust med mennesker som bastant uttaler seg om noe de ikke har peiling på, men jeg synes det er snodig at du gidder å høre på dem. Jeg avslutter samtalen rimelig raskt når jeg skjønner at personen som forsøker å få til en diskusjon med meg, er såpass enkel i topplokket at det ikke er noe poeng i å la den diskusjonen fortsette. Jeg kan derimot ikke huske å ha sett noen komme med den samme bastante formuleringen her inne, og ettersom du skriver her med oss som mottakere, etterspør jeg derfor eksemplene. Det ville jo vært mer interessant enn anekdoter fra ditt eget liv.

(Ja, det er mange mødre med traumer som er velfungerende mødre, men når du skriver her inne og kommer med de eksemplene du kommer med, må du nesten regne med at noen vil reagere. Hvis jeg skal dele en historie fra mitt liv, og deler svært begrenset bakgrunnsinformasjon, er det garantert at enkelte her inne vil reagere og oppfatte meg sånn og sånn, selv om f.eks. behandleren min eller kusinen min vil være helt uenig og mene at jeg absolutt ikke er slik som mor i det hele tatt. Sånn er det på forum). 

Jeg hører ikke på noen, men jeg kan ikke legge føringene for hvilke samtaler folk skal ha inget middagsselskap for eksempel. Men jeg irriterer meg over kunnskapsnivået. 
 

Flertallet av psykisk syke blir ikke friske, men får hjelp til å leve med det de har opplevd. Det er sjelden noen blir helt friske. De blir bare mye bedre. Mange blir friske NOK til å klare seg selv resten av livet, men ikke friske. 
 

Å kalle noen som uttaler seg om noe de ikke kan for enkle er forresten litt dumt. De som uttaler seg tror jo at de har kunnskap. Det samme gjør du i denne tråden. 

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hører ikke på noen, men jeg kan ikke legge føringene for hvilke samtaler folk skal ha inget middagsselskap for eksempel. Men jeg irriterer meg over kunnskapsnivået. 
 

Flertallet av psykisk syke blir ikke friske, men får hjelp til å leve med det de har opplevd. Det er sjelden noen blir helt friske. De blir bare mye bedre. Mange blir friske NOK til å klare seg selv resten av livet, men ikke friske. 
 

Å kalle noen som uttaler seg om noe de ikke kan for enkle er forresten litt dumt. De som uttaler seg tror jo at de har kunnskap. Det samme gjør du i denne tråden. 

Anonymkode: da4ce...c63

Det er tydeligvis bare du som kan noe om dette

Anonymkode: f120f...8a1

[beef sister]

Just now, Anonym bruker said:

Jeg hører ikke på noen, men jeg kan ikke legge føringene for hvilke samtaler folk skal ha inget middagsselskap for eksempel. Men jeg irriterer meg over kunnskapsnivået. 
 

Flertallet av psykisk syke blir ikke friske, men får hjelp til å leve med det de har opplevd. Det er sjelden noen blir helt friske. De blir bare mye bedre. Mange blir friske NOK til å klare seg selv resten av livet, men ikke friske. 
 

Å kalle noen som uttaler seg om noe de ikke kan for enkle er forresten litt dumt. De som uttaler seg tror jo at de har kunnskap. Det samme gjør du i denne tråden. 

Anonymkode: da4ce...c63

Vel, jeg er uenig. Hvis du uttaler deg bastant om noe uten å kunne basere deg på f.eks. seriøs forskning, bare fordi du mener at det er sånn fordi du selv har personlig erfaring med det eller har lest konspirasjonsteorier på nettet, anser jeg deg som ganske enkel. Jeg sier at jeg ikke har observert det samme som deg, og ber om eksempler. Jeg uttaler meg ikke bastant om noe jeg burde hatt belegg for. 

Har ikke hevdet at flertallet av psykisk syke blir friske, men det er klart at noen kan bli det. Det avhenger jo helt av diagnose og alvorlighetsgrad. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er tydeligvis bare du som kan noe om dette

Anonymkode: f120f...8a1

Det er veldig mange som kan mye om dette, men det er ofte de med minst kunnskap som uttaler seg mest

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldig mange som kan mye om dette, men det er ofte de med minst kunnskap som uttaler seg mest

Anonymkode: da4ce...c63

Men nåe er det jo ikke sånn at din personlige erfaring er fasiten, og at alle som ikke er enig med deg er kunnskapsløse. Jeg har mine barndomstraumer som for alltid kommer til å påvirke meg, det betyr ikke at jeg ikke kan se at det finnes andre sider enn min egen erfaring.

Anonymkode: f120f...8a1

[Anonym bruker]

2 minutter siden, beef sister skrev:

Vel, jeg er uenig. Hvis du uttaler deg bastant om noe uten å kunne basere deg på f.eks. seriøs forskning, bare fordi du mener at det er sånn fordi du selv har personlig erfaring med det eller har lest konspirasjonsteorier på nettet, anser jeg deg som ganske enkel. Jeg sier at jeg ikke har observert det samme som deg, og ber om eksempler. Jeg uttaler meg ikke bastant om noe jeg burde hatt belegg for. 

Har ikke hevdet at flertallet av psykisk syke blir friske, men det er klart at noen kan bli det. Det avhenger jo helt av diagnose og alvorlighetsgrad. 

I mitt første innlegg så skriver jeg at det ofte er de som er uten kunnskap som uttaler seg mest. Og det er det. Du har ikke opplevd dette i din omgangskrets, og dermed baserer du deg også på dine personlige erfaringer. Og i slike saker er det faktisk sånn at hva «mannen i gata» tenker ikke er forsket på

Anonymkode: da4ce...c63

[beef sister]

1 minute ago, Anonym bruker said:

I mitt første innlegg så skriver jeg at det ofte er de som er uten kunnskap som uttaler seg mest. Og det er det. Du har ikke opplevd dette i din omgangskrets, og dermed baserer du deg også på dine personlige erfaringer. Og i slike saker er det faktisk sånn at hva «mannen i gata» tenker ikke er forsket på

Anonymkode: da4ce...c63

Hvis du leser det jeg skriver i flere innlegg, sier jeg at jeg ikke tviler på at det forekommer, men ettersom du ikke tar denne problemstillingen opp med din omgangskrets (der ville jeg ha startet, da), men skriver til oss som mottaker, ville det vært naturlig å ha noen eksempler der dette til stadighet forekommer her inne. Jeg har rett og slett ikke observert akkurat den påstanden, og synes det hadde vært interessant å få se eksempler. Dette er jo en diskusjon som baserer seg på dine personlige opplevelser, så du kan ikke sammenligne det med med en diskusjon der noen uttaler seg om behandling av psykiske lidelser. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men nåe er det jo ikke sånn at din personlige erfaring er fasiten, og at alle som ikke er enig med deg er kunnskapsløse. Jeg har mine barndomstraumer som for alltid kommer til å påvirke meg, det betyr ikke at jeg ikke kan se at det finnes andre sider enn min egen erfaring.

Anonymkode: f120f...8a1

Se på de som svarer i denne tråden at de har slitt psykisk da. Hva svarer de? At de er helt friske og aldri tenker over det som har skjedd, eller at de har fått det på avstand og ikke tenker på det hele tiden lenger? 
 

Det finnes noen som blir helt friske fra sin psykiske sykdom, men de aller fleste lærer teknikker for å ikke la det dominere like mye. Det er det behandlingen handler om. Jeg trodde lenge at målet var å bli frisk. Legge det bak seg og så videre i livet. Det funker ikke helt sånn, men det hørtes jo flott ut. Jeg har nok vært en hardere nøtt å knekke enn mange andre. Jeg nevnte ikke traumene med et ord før nesten halvveis i behandlingen og etter diagnosen. Fastlegen hadde en mistanke han tok videre til dps. Dps forstod raskt hva som var galt. Jeg hadde ingen anelse om hva det var, bare at jeg Ikke var som de andre

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

1 minutt siden, beef sister skrev:

Hvis du leser det jeg skriver i flere innlegg, sier jeg at jeg ikke tviler på at det forekommer, men ettersom du ikke tar denne problemstillingen opp med din omgangskrets (der ville jeg ha startet, da), men skriver til oss som mottaker, ville det vært naturlig å ha noen eksempler der dette til stadighet forekommer her inne. Jeg har rett og slett ikke observert akkurat den påstanden, og synes det hadde vært interessant å få se eksempler. Dette er jo en diskusjon som baserer seg på dine personlige opplevelser, så du kan ikke sammenligne det med med en diskusjon der noen uttaler seg om behandling av psykiske lidelser. 

Det er da fullt tillatt å ta opp problemstillinger som ikke handler om hendelser her inne? Hvis jeg har en vanskelig situasjon med en mann eller med barna, så er det min erfaring jeg snakker om, ikke forskning eller konkrete eksempler fra dette forumet? 

Anonymkode: da4ce...c63

[beef sister]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Det er da fullt tillatt å ta opp problemstillinger som ikke handler om hendelser her inne? Hvis jeg har en vanskelig situasjon med en mann eller med barna, så er det min erfaring jeg snakker om, ikke forskning eller konkrete eksempler fra dette forumet? 

Anonymkode: da4ce...c63

Øh, har jeg sagt at det ikke er det? Men du skriver en lang tekst med oss som leser her inne som mottakere, tar jeg nesten utgangspunkt i at du har opplevd dette her inne, og ikke bare i din egen omgangskrets. Men for all del, du skriver hva du vil. Tror derimot du vil få bedre svar hvis du stiller de samme spørsmålene til menneskene du selv har observert komme med slike uttalelser.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, beef sister skrev:

Øh, har jeg sagt at det ikke er det? Men du skriver en lang tekst med oss som leser her inne som mottakere, tar jeg nesten utgangspunkt i at du har opplevd dette her inne, og ikke bare i din egen omgangskrets. Men for all del, du skriver hva du vil. Tror derimot du vil få bedre svar hvis du stiller de samme spørsmålene til menneskene du selv har observert komme med slike uttalelser.

Det er veldig mange meninger om psykiatri generelt. Og jeg gidder ikke lage sur stemning i et selskap fordi jeg vet noe de ikke vet. Jeg skrev her inne for å få ut frustrasjon fordi tema kom opp på en fest i går. Heldigvis er de fleste av disse ikke mennesker jeg omgås ofte. Men jeg kom på at jeg ofte har hørt folk si «du må behandles så du kan bli frisk fra det du sliter med» uten å vite at det ikke er målet med en behandling. Målet med en behandling er aldri at pasienten skal bli frisk, men at pasienten skal behandles for det som plager den. Blir den frisk, er det en bonus. 
Hva du tar som utgangspunkt er ikke jeg ansvarlig for.

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

Skremmende lesing.. Skjønner ikke følelser menbarna blir ikke skada. Akkurat! 🙄

Anonymkode: a68fb...273

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet nøyaktig hvordan et traume oppleves, og jeg vet nøyaktig hvordan behandlingen fungerer. Jeg vet også hva psykologene har fortalt meg i alle år, og det klarer jeg fint å formidle tidligere. 

Anonymkode: da4ce...c63

Ah? Så ungene KAN ikke ha andre typer traumer eller reaksjoner enn du? Der fins kun én måte å være traumatisert eller psykisk syk på? 

Anonymkode: 1d63f...392

[Anonym bruker]

5 timer siden, beef sister skrev:

Øh, har jeg sagt at det ikke er det? Men du skriver en lang tekst med oss som leser her inne som mottakere, tar jeg nesten utgangspunkt i at du har opplevd dette her inne, og ikke bare i din egen omgangskrets. Men for all del, du skriver hva du vil. Tror derimot du vil få bedre svar hvis du stiller de samme spørsmålene til menneskene du selv har observert komme med slike uttalelser.

Tror jeg også.

Anonymkode: 1d63f...392

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Flertallet av psykisk syke blir ikke friske, men får hjelp til å leve med det de har opplevd. Det er sjelden noen blir helt friske. De blir bare mye bedre. Mange blir friske NOK til å klare seg selv resten av livet, men ikke friske. 

Flertallet av dem med visse typer diagnose blir friske, jo. F eks fins det god behandling/terapi for depresjoner, fobier, angstlidelser, tvangstanker og mye annet. Andre blir friske med medisiner, f eks bipolare eller unipolare lidelser. 
 

Og ikke all psykisk sykdom kommer av noe «de har opplevd». En hel masse tilfeller skyldes totalt andre faktorer - ikke traumer. Schizo-affektive diagnoser for eksempel. 
 

Du ser visst kun én diagnose og ett mulig utfall...

Anonymkode: 1d63f...392

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det blir vel mer jeg har lest ei kokebok, så jeg vet fremgangsmåten. Jeg har sett en video av noen som svømmer, så jeg kan fortelle noen hvordan bevegelsene er. Smaken og finpussen av teknikken må de finne ut av selv. 
Jeg regner ikke med at du forteller andre ned til detalj om hvordan det er å føle seg trist? Følelser er individuelt også. 

Anonymkode: da4ce...c63

Å kunne beskrive tristhet hjelper ikke noen å gjenkjenne den og å komme med adekvat trøst eller hjelp til den triste.

Anonymkode: 1d63f...392

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ah? Så ungene KAN ikke ha andre typer traumer eller reaksjoner enn du? Der fins kun én måte å være traumatisert eller psykisk syk på? 

Anonymkode: 1d63f...392

Traumer oppleves ganske likt ja. Handlingsmønsteret et ganske likt. Det er forsket på hvordan man reagerer i situasjoner, og reaksjonene er ganske like. Uavhengig av hva traumet er.

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skremmende lesing.. Skjønner ikke følelser menbarna blir ikke skada. Akkurat! 🙄

Anonymkode: a68fb...273

Ja, de har det helt fint

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Flertallet av dem med visse typer diagnose blir friske, jo. F eks fins det god behandling/terapi for depresjoner, fobier, angstlidelser, tvangstanker og mye annet. Andre blir friske med medisiner, f eks bipolare eller unipolare lidelser. 
 

Og ikke all psykisk sykdom kommer av noe «de har opplevd». En hel masse tilfeller skyldes totalt andre faktorer - ikke traumer. Schizo-affektive diagnoser for eksempel. 
 

Du ser visst kun én diagnose og ett mulig utfall...

Anonymkode: 1d63f...392

Depresjoner og angst finnes det god behandling for. Men de fleste blir bedre, ikke friske. De kan falle tilbake. 
Medisiner gjør en ikke frisk. Hva skjer når de slutter å ta medisinen? Er sykdommen borte da? 

Jeg vet ikke hvordan andre sykdommer fungerer i hodet til folk, derfor bruker jeg egen diagnose. 

Psykisk sykdom handler om å bli så frisk det er mulig å bli, og så bruke verktøyene man har fått videre

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å kunne beskrive tristhet hjelper ikke noen å gjenkjenne den og å komme med adekvat trøst eller hjelp til den triste.

Anonymkode: 1d63f...392

Hvordan vet du det? Har du sett dette i praksis? 

Anonymkode: da4ce...c63

[Anonym bruker]

Det er vel de færreste av oss som går gjennom livet uten noen «skader», som vi må lære oss å leve med. God helse betyr ikke fravær av sykdom eller skade, men at man kan leve et godt liv på tross av det.

Å «bli frisk» av en psykiatrisk sykdom, betyr ikke nødvendigvis at alle symptomer må være borte, men at man kan leve så godt man kan på tross av symptomene. Sånn er det også med enkelte somatiske sykdommer, man kan «være frisk» selv om man f eks mangler et ben eller må ta insulin pga diabetes. 

Aksept av situasjonen er kjempeviktig, og også å ta i mot og samarbeide om den behandlingen som er tilgjengelig. Det er veldig mange som blir «friske» av psykisk sykdom, mange også så friske at de ikke lenger har symptomer. Det gjelder også de som har traumer. Man kan selvfølgelig ikke fjerne traumene, det er ikke mulig å viske ut det som har skjedd, men man kan faktisk bli kvitt senvirkningene, f eks blir redd der det ikke er en reell fare.

Det er trist at du må leve med så mange begrensninger, men det kan absolutt være et godt liv likevel. Jeg vil likevel oppfordre deg til å ikke gi opp muligheten for at du kan få det enda bedre. Akkurat som med andre sykdommer, så utvikles stadig behandlingen av psykiske problemer, og akkurat moderne traumebehandling er forholdsvis nytt, og det kommer ny forståelse og dermed nye behandlingsmetoder. Ikke gi opp håpet om at du kan bli enda bedre!

Anonymkode: 87d2a...d1a