Hva sier dere fra om?

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønnet ikke helt hvor disse frekke og ufordragelige barna er hen? Jeg har opp gjennom årene hatt veldig mange ulike barn på besøk hjemme, og kun unntaksvis har jeg måttet irettesette litt. De aller fleste er høflige og fine unger.

Eneste jeg har lagt merke til er at folk åpenbart har slutta å lære barna sine at man takker for maten.

Anonymkode: fcf38...6c7

De bor vel her jeg bor da? 🤣 Heldige meg. De må bes om å takke for ting ja, men det er liksom en bagatell føler jeg her vi bor. Men det henger jo sammen såklart.

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

9 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Har jeg sagt at jeg likestiller lyving og vold? Hvorfor dikter du?

Min erfaring er at de fleste barn er godt oppdratt og at de både tåler og responderer på klar beskjed når de gjør noe som ikke er akseptabelt her i huset. 

Om et barn hadde kranglet og argumentert på mine regler hadde det blitt bedt om å forlate huset og ikke komme tilbake før det var innstilt på å høre etter. Men på mine snart 30 år som mamma har det aldri skjedd. 

Skal du begynne også nå, jeg prøvde å oppsummere hva det var greit å si fra om. Virket som det var vold og løgn det var enighet om var alvorlig nok til å tas med foreldrene. Jeg har prøvd å forklare at det var det jeg mente lenger opp. 

Her er det barn som ikke hører på slik. Guttene da, jentene er langt mer høflige og veloppdratte. Har kanskje med modenhet å gjøre også? Men tipper holdningene til gutta smitter over også, de er en liten gjeng, så ikke mye ulik input der. Ett råttent eple...

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

Jeg er nok ganske heldig, svært sjelden ungene som er her er frekke. Selvsagt kan de spørre om is og godis men dette mener jeg kun er en del av oppdragelse som jeg også må delta på. Ingen grunn til å si fra at ungen din spurte om is to ganger. Jeg svarer besøkende slik jeg svarer egne barn. Utover ett og annet fremstøt som er innenfor normalen hos barn som er med voksne de er trygg på så er det ingenting å si fra om. Hadde de bannet, plaget hunden vår etc hadde jeg sagt fra, fint om dere kan prate med Ole om hvordan man behandler dyr osv. 

Anonymkode: ea687...593

[Anonym bruker]

Jeg sier ikke i fra om alle småting og rampestreker, tilsnakk for ting som er innenfor det normale som skjer. Men hvis det er noe spesielt som jeg tenker foreldrene bør vite om eller bør få en forklaring så ville jeg tatt en prat med foreldrene. 

Anonymkode: 22a9f...518

[Iiiiik]

Jeg har ved et par anledninger svart når foreldrene har spurt om det går bra «I dag måtte jeg bruke den strenge stemmen, så mulig PerKari syntes jeg var kjeftete. De rotet utover masse ting på lillesøster sitt rom og nektet å rydde etter seg/Jeg ga beskjed flere ganger om at de ikke fikk låse hverandre og broren ute fra ulike rom og hoppe ut av vinduet, men de hørte ikke etter». 

Utover det har det alltid vært tilstrekkelig å snakke med ungene selv. Jeg kjenner også at jeg gjerne skulle følt meg trygg på at andre ga beskjed, for det hender jo at vi snakker oppgitt over andres barn når de har dratt. Samtidig er det noe veldig vanskelig i å skulle ta imot en negativ beskjed om ens eget barn, de aller fleste blir defensive da. 

Når barn har dratt fra oss, snakker jeg ofte med egne barn i ettertid. «Jeg så at Trine tok alle de sushibitene hun liker før dere rakk å ta noen av dem. Sånn håper jeg ikke du oppfører seg borte». «Petter maste jammen om is mange ganger, det får ikke du lov til når du er hos andre». «Det var veldig deilig at Johanne hjalp deg å rydde før hun måtte hjem, det er fint at dere hjelper hverandre med ryddig, dere har jo rotet begge to». Da lærer jeg ungene mine at de voksne reflekterer over andres barns oppførsel, og jeg får igjen formidlet hva som er forventningene til oppførsel borte. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg har ved et par anledninger svart når foreldrene har spurt om det går bra «I dag måtte jeg bruke den strenge stemmen, så mulig PerKari syntes jeg var kjeftete. De rotet utover masse ting på lillesøster sitt rom og nektet å rydde etter seg/Jeg ga beskjed flere ganger om at de ikke fikk låse hverandre og broren ute fra ulike rom og hoppe ut av vinduet, men de hørte ikke etter». 

Utover det har det alltid vært tilstrekkelig å snakke med ungene selv. Jeg kjenner også at jeg gjerne skulle følt meg trygg på at andre ga beskjed, for det hender jo at vi snakker oppgitt over andres barn når de har dratt. Samtidig er det noe veldig vanskelig i å skulle ta imot en negativ beskjed om ens eget barn, de aller fleste blir defensive da. 

Når barn har dratt fra oss, snakker jeg ofte med egne barn i ettertid. «Jeg så at Trine tok alle de sushibitene hun liker før dere rakk å ta noen av dem. Sånn håper jeg ikke du oppfører seg borte». «Petter maste jammen om is mange ganger, det får ikke du lov til når du er hos andre». «Det var veldig deilig at Johanne hjalp deg å rydde før hun måtte hjem, det er fint at dere hjelper hverandre med ryddig, dere har jo rotet begge to». Da lærer jeg ungene mine at de voksne reflekterer over andres barns oppførsel, og jeg får igjen formidlet hva som er forventningene til oppførsel borte. 

Ja, vi snakker også om sånt med barna våre etter besøk. Jeg er jo livredd mine barn er like uoppdragne borte som de som er her, men de sier jo de ikke gjør sånt. Men umulig å vite det da siden man får null tilbakemelding fra andre voksne. Synes det hadde vært greit å sifra om litt mindre alvorlige ting og jeg da. Tilbakemeldinger er da alltid fint, såsant det ikke er fra noen som klager på alt mulig hele tiden da. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[frk Nilsen]

Ikke ofte jeg har ringt, men om det oppstår en situasjon eller stygt språk så gir jeg beskjed. De få gangene jeg har gitt tilbakemelding om noe så har det utelukkende vært positiv respons fra foreldrene. Jeg setter pris på å få vite om mine unger ikke evner å oppføre seg. 

 

[nerdybirdy]

24 minutter siden, Iiiiik skrev:

Jeg har ved et par anledninger svart når foreldrene har spurt om det går bra «I dag måtte jeg bruke den strenge stemmen, så mulig PerKari syntes jeg var kjeftete. De rotet utover masse ting på lillesøster sitt rom og nektet å rydde etter seg/Jeg ga beskjed flere ganger om at de ikke fikk låse hverandre og broren ute fra ulike rom og hoppe ut av vinduet, men de hørte ikke etter». 

Utover det har det alltid vært tilstrekkelig å snakke med ungene selv. Jeg kjenner også at jeg gjerne skulle følt meg trygg på at andre ga beskjed, for det hender jo at vi snakker oppgitt over andres barn når de har dratt. Samtidig er det noe veldig vanskelig i å skulle ta imot en negativ beskjed om ens eget barn, de aller fleste blir defensive da. 

Når barn har dratt fra oss, snakker jeg ofte med egne barn i ettertid. «Jeg så at Trine tok alle de sushibitene hun liker før dere rakk å ta noen av dem. Sånn håper jeg ikke du oppfører seg borte». «Petter maste jammen om is mange ganger, det får ikke du lov til når du er hos andre». «Det var veldig deilig at Johanne hjalp deg å rydde før hun måtte hjem, det er fint at dere hjelper hverandre med ryddig, dere har jo rotet begge to». Da lærer jeg ungene mine at de voksne reflekterer over andres barns oppførsel, og jeg får igjen formidlet hva som er forventningene til oppførsel borte. 

Veldig likt min tilnærming  

Eller er min strategi også å "jage" ungene ut når masingen tar overhånd. Erfarer ofte at masing er forbundet med at de ikke klarer å finne på noe, eller ikke vil gjøre de tingene som blir foreslått. Så da er min strategi "på med jakke og sko - nå er det på tide med en tur ut" 

[Tipp topp]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, vi snakker også om sånt med barna våre etter besøk. Jeg er jo livredd mine barn er like uoppdragne borte som de som er her, men de sier jo de ikke gjør sånt. Men umulig å vite det da siden man får null tilbakemelding fra andre voksne. Synes det hadde vært greit å sifra om litt mindre alvorlige ting og jeg da. Tilbakemeldinger er da alltid fint, såsant det ikke er fra noen som klager på alt mulig hele tiden da. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

Det er jo ingen som nekter deg å ta opp andre ting med de andre foreldrene eller høre med de hvordan dine barn oppfører seg borte. Jeg har sjeldent hatt behov for å ta opp noe med foreldrene til barnas venner da det ikke har vært behov for det. Er det noe tar vi det med barnet med en gang og det har ikke vært slike gjentagende problemer det tydeligvis er hos deg. Men det er jo ikke et problem om du sier til foreldrene at det er veldig hyggelig om Per kommer på besøk, men han maser mye om is og det er fint om dere tar en prat med han om at han kan slutte med det. Eller Ola banner veldig mye når han er på besøk og ettersom vi prøver å unngå dårlig språk er det fint om dere tar en liten prat med han om det. Eller Kari er litt voldsom med katten når hun er på besøk, så det er viktig at hun kar katten være i fred når hun er hos oss hvis ikke så kan hun ikke komme. 
 

Har bare hatt et tilfelle hvor vi har tatt en prat med foreldrene og det var da en gutt ødela en leke med vilje. Da ga vi beskjed til foreldrene.

[Gjest]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

Den jeg reagerer på er deg, du er kun ute etter å ta meg og fortelle meg hvor mislykket jeg er, sikkert for å løfte deg selv. Det er trist at du har et slikt behov, men lite å gjøre med da løpet er kjørt for forandring der. Får bare håpe det ikke har smittet permanent over på barna. Trist hvordan samfunnet blir, hvor frekke og lite vennligsinnede enkelte er. Jeg har tydeligvis tråkket på ei øm tå der. Beklager det.

Anonymkode: 4a9e2...97d

Jeg prøvde å hjelpe deg, ingen ting var bra nok. Jeg sier bare hva ståa er, du kan skyte budbringeren alt du vil, men budskapet er likevel sant: Du må være voksen selv. Ikke min skyld om du syns det er vondt å ta til deg.
(Ta gjerne hvert eneste spørsmål med foreldrene, men vær klar over at du uthuler din egen autoritet hver gang du gjør det.)

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Tipp topp skrev:

Det er jo ingen som nekter deg å ta opp andre ting med de andre foreldrene eller høre med de hvordan dine barn oppfører seg borte. Jeg har sjeldent hatt behov for å ta opp noe med foreldrene til barnas venner da det ikke har vært behov for det. Er det noe tar vi det med barnet med en gang og det har ikke vært slike gjentagende problemer det tydeligvis er hos deg. Men det er jo ikke et problem om du sier til foreldrene at det er veldig hyggelig om Per kommer på besøk, men han maser mye om is og det er fint om dere tar en prat med han om at han kan slutte med det. Eller Ola banner veldig mye når han er på besøk og ettersom vi prøver å unngå dårlig språk er det fint om dere tar en liten prat med han om det. Eller Kari er litt voldsom med katten når hun er på besøk, så det er viktig at hun kar katten være i fred når hun er hos oss hvis ikke så kan hun ikke komme. 
 

Har bare hatt et tilfelle hvor vi har tatt en prat med foreldrene og det var da en gutt ødela en leke med vilje. Da ga vi beskjed til foreldrene.

Har tenkt å ta det med foreldrene ved gjentagende dårlig adferd. Men er jo greit å høre hva andre mener først, så jeg kan føle meg litt fint frem. Tydeligvis mener flest her at man ikke trenger ta ting annet enn med barnet. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Jeg prøvde å hjelpe deg, ingen ting var bra nok. Jeg sier bare hva ståa er, du kan skyte budbringeren alt du vil, men budskapet er likevel sant: Du må være voksen selv. Ikke min skyld om du syns det er vondt å ta til deg.
(Ta gjerne hvert eneste spørsmål med foreldrene, men vær klar over at du uthuler din egen autoritet hver gang du gjør det.)

Men her sier du jo igjen at problemet er kun meg. Jeg har ingen autoritet, jeg er ikke voksen, jeg er ikke flink nok, jeg får det ikke til osv. Du legger alt på meg fordi hos deg funker det du gjør. Tviler ikke på at ungene der ikke tør annet. Men frykt er ikke meg. De hører ikke på min mann heller, og ungene våre hører jo på oss. Er unger "drittunger" så hjelper fint lite, du er heldig som ikke har slike i nabolaget, vi har. Tror du vi bare smiler og lar dem styre på eller? Og du mener oppriktig at jeg bare ikke duger?

Det eneste vi har sett fungerer er å ta det med foreldrene, så det er nok den veien vi må gå på de tingene vi ikke orker mer av. 

Lærerne også nevner dette på foreldremøter hvert år, at foreldre må lære ungene til å høre på dem, lære dem å respektere lærerne. Det har jo blitt slik at ungene forhandler seg ut av alt, og har foreldre som ordner opp alt for dem. Snakker lærerne hardt til noen som bråker får de kjeft av foreldrene til det barnet osv. Folk er gale. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[*Miss Marple*]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Skal du begynne også nå, jeg prøvde å oppsummere hva det var greit å si fra om. Virket som det var vold og løgn det var enighet om var alvorlig nok til å tas med foreldrene. Jeg har prøvd å forklare at det var det jeg mente lenger opp. 

Her er det barn som ikke hører på slik. Guttene da, jentene er langt mer høflige og veloppdratte. Har kanskje med modenhet å gjøre også? Men tipper holdningene til gutta smitter over også, de er en liten gjeng, så ikke mye ulik input der. Ett råttent eple...

Anonymkode: 4a9e2...97d

Skal jeg begynne med hva? Du svarer meg slik: Så lyving likestilles med vold? Men å ødelegge ting er greit å ta kun med barnet det gjelder?

Du får mange råd, men absolutt ingenting går ifølge deg? Hva tenker du vi skal foreslå da? At du ringer foreldrene hver gang barna gjør noe du irriterer deg over?

[Anonym bruker]

7 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Skal jeg begynne med hva? Du svarer meg slik: Så lyving likestilles med vold? Men å ødelegge ting er greit å ta kun med barnet det gjelder?

Du får mange råd, men absolutt ingenting går ifølge deg? Hva tenker du vi skal foreslå da? At du ringer foreldrene hver gang barna gjør noe du irriterer deg over?

Hvilke råd er det du mener jeg sier ikke går? 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[beef sister]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Men her sier du jo igjen at problemet er kun meg. Jeg har ingen autoritet, jeg er ikke voksen, jeg er ikke flink nok, jeg får det ikke til osv. Du legger alt på meg fordi hos deg funker det du gjør. Tviler ikke på at ungene der ikke tør annet. Men frykt er ikke meg. De hører ikke på min mann heller, og ungene våre hører jo på oss. Er unger "drittunger" så hjelper fint lite, du er heldig som ikke har slike i nabolaget, vi har. Tror du vi bare smiler og lar dem styre på eller? Og du mener oppriktig at jeg bare ikke duger?

Det eneste vi har sett fungerer er å ta det med foreldrene, så det er nok den veien vi må gå på de tingene vi ikke orker mer av. 

Lærerne også nevner dette på foreldremøter hvert år, at foreldre må lære ungene til å høre på dem, lære dem å respektere lærerne. Det har jo blitt slik at ungene forhandler seg ut av alt, og har foreldre som ordner opp alt for dem. Snakker lærerne hardt til noen som bråker får de kjeft av foreldrene til det barnet osv. Folk er gale. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

Det er du som bedriver personangrep i denne tråden, ingen andre. De aller fleste voksne evner å bedrive grensesetting uten å måtte ty til makt. Du er tydeligvis ikke ute etter råd uansett: alle råd du får er umulige å gjennomføre (og sånn egentlig får du høre at du ikke duger, problemet kun er hos deg, du er ikke voksen, du er ikke flink nok, du får ikke til og du har ingen autoritet). 

[Anonym bruker]

15 minutter siden, beef sister skrev:

Det er du som bedriver personangrep i denne tråden, ingen andre. De aller fleste voksne evner å bedrive grensesetting uten å måtte ty til makt. Du er tydeligvis ikke ute etter råd uansett: alle råd du får er umulige å gjennomføre (og sånn egentlig får du høre at du ikke duger, problemet kun er hos deg, du er ikke voksen, du er ikke flink nok, du får ikke til og du har ingen autoritet). 

Du har ikke lest Pashla sine svar eller? 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[beef sister]

1 minute ago, Anonym bruker said:

Du har ikke lest Pashla sine svar eller? 

Anonymkode: 4a9e2...97d

Det er vel nettopp det jeg har. Hele tråden handler om at du ikke kan gjøre noe av det du får råd om, for ungene i akkurat ditt nabolag er ulike alle andre unger i andre nabolag. Du kan jo ikke risikere at en eller flere unger går hjem og forteller mamma at du kjeftet på dem. 

[Gjest]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men her sier du jo igjen at problemet er kun meg. Jeg har ingen autoritet, jeg er ikke voksen, jeg er ikke flink nok, jeg får det ikke til osv. Du legger alt på meg fordi hos deg funker det du gjør.

Ja? Hvem andre er ansvarlige i ditt hus? Nabobarna og deres foreldre, altså? 

[Anonym bruker]

32 minutter siden, beef sister skrev:

Det er vel nettopp det jeg har. Hele tråden handler om at du ikke kan gjøre noe av det du får råd om, for ungene i akkurat ditt nabolag er ulike alle andre unger i andre nabolag. Du kan jo ikke risikere at en eller flere unger går hjem og forteller mamma at du kjeftet på dem. 

De forteller ikke bare, de lyver, hvertfall han ene. Jeg kjefter, jeg jager, jeg forklarer. Om og om igjen. Men når de ikke får noen styring hjemmefra så endrer de jo ikke adferd. Jeg gjør jo det dere sier, det bare funker ikke, og da skal jeg skytes? For da er jeg slem mot dere eller? Og i tillegg helt ubrukelig. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Pashla skrev:

Ja? Hvem andre er ansvarlige i ditt hus? Nabobarna og deres foreldre, altså? 

Nei, barna sine venners foreldre har jeg skjønt du mener ikke har noe ansvar for sine barn. Ikke enig der. De er fortsatt foreldrene deres, og bør oppdra ungene til å oppføre seg borte også, ikke bare hjemme.

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Gjest]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gjør jo det dere sier, det bare funker ikke, og da skal jeg skytes? For da er jeg slem mot dere eller? Og i tillegg helt ubrukelig. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

Du, dine problemer er åpenbart av et helt annet kaliber enn at nabobarn vil ha is og er frekke... snakker om hårsår krenkedronning. Fins det INGENTING du ikke tar personlig? 

[Gjest]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nei, barna sine venners foreldre har jeg skjønt du mener ikke har noe ansvar for sine barn. Ikke enig der. De er fortsatt foreldrene deres, og bør oppdra ungene til å oppføre seg borte også, ikke bare hjemme.

Anonymkode: 4a9e2...97d

Ja, for å sende dem hjem er ikke et alternativ 🙄 Vi har tatt poenget ditt: du er et offer for umenneskelige lidelser. Be om at foreldrene er med, da. Så slipper du å morske deg opp overfor barna.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Du, dine problemer er åpenbart av et helt annet kaliber enn at nabobarn vil ha is og er frekke... snakker om hårsår krenkedronning. Fins det INGENTING du ikke tar personlig? 

Men det er jo meg dere kritiserer, det er jo personlig det. Disse barna eller foreldrene har jo ikke gjort noe galt. Det er bare jeg som er håpløs, du trenger ikke repetere. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Pashla skrev:

Ja, for å sende dem hjem er ikke et alternativ 🙄 Vi har tatt poenget ditt: du er et offer for umenneskelige lidelser. Be om at foreldrene er med, da. Så slipper du å morske deg opp overfor barna.

Vi GJØR jo det. Om og om igjen. Leser du ikke noe?? De kommer jo tilbake om og om igjen. Ikke alltid jeg er hjemme og kan hive dem ut heller da.

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Gjest]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men det er jo meg dere kritiserer, det er jo personlig det. Disse barna eller foreldrene har jo ikke gjort noe galt. Det er bare jeg som er håpløs, du trenger ikke repetere. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

Ingen her har antydet at du er «slem» mot oss, det er usaklig. Ingen prøver å skyte deg. Vi gir deg tips om METODE, men når det er en metode du ikke mestrer, blir du sur på dem som sier det. Ikke på deg selv.