Hva sier dere fra om?

[Anonym bruker]

Når barna har besøk av venner, hva er alvorlig nok til at dere sier fra til vennenes foreldre når det gjelder dårlig oppførsel? 

Vi hører jo aldri noe fra foreldre til barnas venner når våre har vært der, men betyr det at de kun har oppført seg bra? Hva skal til for at dere sier fra om noe? Selv synes jeg det er litt vanskelig, for alle som er her gjør jo innimellom ting som ikke er greit, hvor går grensa liksom? Masing om is eller spilling feks er jo ikke slemt, bare frekt og utrolig slitsomt, sier man fra om sånt når det blir mye av det? 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

Det skal ganske mye til for at jeg sier ifra. Tar det meste der og da, og så lar jeg det være glemt. Masing om is og spill sier jeg ikke fra om. Grensen går vel hvis noen er rett og slett slem eller ekle med andre.

Datteren min har en mor som sier ifra om ALT i detalj, og det er rett og slett slitsomt til slutt. Først tok jeg det på alvor og snakket med datteren min, men etterhvert ser jeg at alle gjør noe feil i hennes øyne; for mye energi, for dårlig energi, et blikk som kan tolkes feil, utakknemlighet hvis man vil hjem etter en stund, kresen hvis man spiser lite, grådig hvis man spiser mye.. Listen er lang. 

Anonymkode: c09c5...ae5

[Anonym bruker]

Har heldigvis ikkje opplevd så dårlig oppførsel. Trur eg hadde gitt beskjed til barnet (kjeftet) og videre oppmuntret barnet til å henge med folk som ikkje fant på slike ting dersom noen hadde skikkelig dårlig oppførsel. Heldigvis aldri vært ei problemstilling. 

Masing om is tåler jeg. 

Anonymkode: f8f69...d0c

[Anonym bruker]

Det skal mye til før jeg sier fra om oppførsel til foreldre, men sier fra til ungene. Snakker til dem som til mine egne. Ville aldri sagt fra til noen om at barna maser om is eller spilling feks. Da skal det være MYE slik at det ødelegger for besøk/samspill. 

Anonymkode: 260de...34a

[Anonym bruker]

Masing om is er egentlig tilbake, men en av de som er her maser om is, godteri, brus, kake osv. Hele tiden. Uansett hva vi sier bare fortsetter han. Utrolig slitsomt. Men er jo ikke slemt eller noe.

En annen ødelegger ting, kanskje ubevisst, men han finner seg harde ting som han hakker på andre ting med. Blir stygt rundt omkring på uteområdet vårt. Han stopper ikke før vi fysisk tar det han slår med, at vi ber ham stoppe hjelper ikke. Dette er jo heller ikke slemt, bare meningsløst og litt ødeleggende for våre ting. Hjelper sikkert lite å sifra om dette også. 

Føler jeg må overvåke barna når de har venner hele tiden og at jeg blir sur kjeftemamma. Men det er ufattelig slitsomt når barnas venner maser høl i hue på en og bare gjør destruktive greier liksom. Kanskje jeg bare har for lite tålmodighet. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det skal mye til før jeg sier fra om oppførsel til foreldre, men sier fra til ungene. Snakker til dem som til mine egne. Ville aldri sagt fra til noen om at barna maser om is eller spilling feks. Da skal det være MYE slik at det ødelegger for besøk/samspill. 

Anonymkode: 260de...34a

Han ene får igrunnen ikke lekt så mye for han maser jevnt, og får han ikke spille, sitter han og sturer. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Kira]

Jeg har kun sagt fra en gang, og det var da en i klassen til yngste smørte bæsjen sin på veggen på badet. De gikk i andre klasse på den tiden. Det er ikke greit, og jeg ville gjerne selv ha visst om det hvis mine unger gjorde noe sånt. Alt annet har jeg tatt med ungene der og da uten å involvere foreldrene. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Kira skrev:

Jeg har kun sagt fra en gang, og det var da en i klassen til yngste smørte bæsjen sin på veggen på badet. De gikk i andre klasse på den tiden. Det er ikke greit, og jeg ville gjerne selv ha visst om det hvis mine unger gjorde noe sånt. Alt annet har jeg tatt med ungene der og da uten å involvere foreldrene. 

😳😱🤢 Seriøst? Hvorfor? Ja, den hadde jeg også fortalt om, slikt er jo bare ikke normalt. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

Skal mye til før jeg sier i fra til foreldrene. Jeg sier fra til både egne og andres unger i mitt hjem. Når foreldrene spør hvordan det har gått så har jeg en gang sagt at det ble litt krangling, men at vi fikk orden på det. Da var både eget og det andre barnet «skyldig». Hadde nok ikke nevnt det om de ikke hadde spurt. 
 

så lenge det er en situasjon som er innenfor normalen og som vi klarer å løse der og da, så ser jeg ingen grunn til å klage til foreldrene 😊

Anonymkode: 0ecc8...e83

[Anonym bruker]

Jeg sier fra hvis noen slår eller lignende, men ellers tar jeg det kun med barnet. Har skjedd et par ganger at et barn har fått beskjed om å gå hjem hvis det ikke kan oppføre seg. Det har hjulpet, og da har jeg ikke ansett det som nødvendig å involvere foreldrene.

Et unntak er foreldrene til én av min sønns venner. Han strever en del, og de jobber hardt med enkelte ting når det gjelder oppførselen hans. De har gitt uttrykk for at de er veldig interessert i å vite hvordan han fungerer hos andre, så de får full rapport. Men jeg passer på å ta med de positive tingene også, så de ikke skal tro at vi ikke liker ham.

Anonymkode: 32a99...5b0

[Anonym bruker]

Har aldri sagt i fra  kun sagt i fra når det gjelder vedvarende konflikter mellom barna og slikt. De skal være bra uspiselige før jeg hadde sagt i fra.

At de spør om is eller spør om ting generelt anser jeg ikke som direkte uhøflig. Er de uhøflig irettesetter jeg og forklarer dem. «It takes a village»

Anonymkode: fde9f...c75

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det skal ganske mye til for at jeg sier ifra. Tar det meste der og da, og så lar jeg det være glemt. Masing om is og spill sier jeg ikke fra om. Grensen går vel hvis noen er rett og slett slem eller ekle med andre.

Datteren min har en mor som sier ifra om ALT i detalj, og det er rett og slett slitsomt til slutt. Først tok jeg det på alvor og snakket med datteren min, men etterhvert ser jeg at alle gjør noe feil i hennes øyne; for mye energi, for dårlig energi, et blikk som kan tolkes feil, utakknemlighet hvis man vil hjem etter en stund, kresen hvis man spiser lite, grådig hvis man spiser mye.. Listen er lang. 

Anonymkode: c09c5...ae5

Altså.. Datteren min har en venninne med en mor... Ellers er det jo meg selv jeg snakker om... 😅

Anonymkode: c09c5...ae5

[*Miss Marple*]

Har aldri tatt opp barns oppførsel med foreldrene. Vi ordner opp her og nå, i vårt hus gjelder våre regler for alle. 

Har noen få ganger tatt kontakt om et barn har slått seg eller jeg oppfatter at det er lei seg for noe. 

Maser og kjefter sjelden, men er ganske klar i beskjedene så noen syns nok at jeg kan være streng. Men de kommer da tilbake gang på gang på gang...

[Anonym bruker]

Barnet her hadde besøk som lærte bort mange stygge ord her om dagen. De går i 3.  Jeg sa fra, da ord som «bitch» og «motherfucker» ikke trenger å være en del av ordforrådet. Jeg er kanskje gammeldags? 

Anonymkode: 7254d...c93

[Anonym bruker]

Tror egentlig jeg ikke har sagt ifra til noen foreldre. Men jeg har flere ganger forklart reglene i huset, så om de ønsker å komme på besøk så er det reglene her i huset. Aldri vært ett problem og ungene har oppført seg normalt sien. Hadde fire unger i hus da jeg var samboer og dermed mange unger innom huset siden vi hadde åpene dører. Så når det ikke var unormalt med 20 ekstra unger innom omdagen så virker det som dette var en helt grei måte å gjøre det på. (Og vi har ikke noe mer enn kardemommelovene og sunn fornuft.) 

Anonymkode: 30dee...487

[Anonym bruker]

Ok, det vil si at jeg har null innsikt i hvordan mine barn oppfører seg borte også da siden det ser ut til at ingen sier fra om noe annet enn vold. Ikke sikker på at jeg synes det er beste måten, hadde vært greit å få en pekepinn på hvordan oppdragelsen deres er. Ganske tydelig med andres barn hvertfall at de oppfører seg totalt forskjellig når foreldrene deres er i nærheten og når de ikke er det. Håper det ikke gjelder mine barn også. 

Jeg synes liksom at det er ugreit når ungene lyver til foreldrene sine på disse klokkene det kan ringes med, og jeg overhører det. Hjelper jo lite å ta det med disse barna, de synes jo lyving er helt greit, og mamma og pappa vet jo ikke at de gjør det...

Anonymkode: 4a9e2...97d

[*Miss Marple*]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok, det vil si at jeg har null innsikt i hvordan mine barn oppfører seg borte også da siden det ser ut til at ingen sier fra om noe annet enn vold. Ikke sikker på at jeg synes det er beste måten, hadde vært greit å få en pekepinn på hvordan oppdragelsen deres er. Ganske tydelig med andres barn hvertfall at de oppfører seg totalt forskjellig når foreldrene deres er i nærheten og når de ikke er det. Håper det ikke gjelder mine barn også. 

Jeg synes liksom at det er ugreit når ungene lyver til foreldrene sine på disse klokkene det kan ringes med, og jeg overhører det. Hjelper jo lite å ta det med disse barna, de synes jo lyving er helt greit, og mamma og pappa vet jo ikke at de gjør det...

Anonymkode: 4a9e2...97d

Jeg tror at man får basere barneoppdragelsen på andre ting enn at andre skal si fra om barnet ikke oppfører seg. 

Å lyve er ikke greit og kommer nok under hva jeg hadde tatt kontakt med foreldrene for. 

[Anonym bruker]

Jeg vil gjerne vite det om barnet mitt tigger etter is eller spilling, det er jo dritfrekt! Hvorfor sier dere ikke fra om sånt?

Anonymkode: 98be6...ab9

[Gjest]

Hjemme hos meg er det jeg som bestemmer, og de barna som ikke finner seg i det, blir neppe så hyppige gjester... men jeg har til gode å møte noen unger som ikke tåler å få vite hva reglene er. Etter litt startvansker faller de fleste til ro i det. 

[Gjest]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil gjerne vite det om barnet mitt tigger etter is eller spilling, det er jo dritfrekt! Hvorfor sier dere ikke fra om sånt?

Anonymkode: 98be6...ab9

Fordi vi løser det selv, vel. «Ikke tigg etter is, det er frekt», sier jeg for eksempel, og da blir det stille.

[Anonym bruker]

1 time siden, *Miss Marple* skrev:

Jeg tror at man får basere barneoppdragelsen på andre ting enn at andre skal si fra om barnet ikke oppfører seg. 

Å lyve er ikke greit og kommer nok under hva jeg hadde tatt kontakt med foreldrene for. 

Så lyving likestilles med vold? Men å ødelegge ting er greit å ta kun med barnet det gjelder? De lyver jo over en lav sko disse barna når de snakker med foreldrene på klokkene sine, spesielt 9 åringene. Jeg synes de fleste barna er skikkelig uoppdragne, hadde ikke ramlet meg inn å oppføre meg slik når jeg var barn! Det verste er jo at når en snakker til dem om det de har gjort så bare begynner de å argumentere og "forhandle", de eier ikke respekt for voksne, andre enn foreldrene sine som er dem som har makta til å inndra spilletid og gi husarrest. 

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Gjest]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet her hadde besøk som lærte bort mange stygge ord her om dagen. De går i 3.  Jeg sa fra, da ord som «bitch» og «motherfucker» ikke trenger å være en del av ordforrådet. Jeg er kanskje gammeldags? 

Anonymkode: 7254d...c93

Nei, det er du ikke. Sånne ord brukes for å krenke andre, og det trenger du ikke akseptere. 

[Gjest]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Så lyving likestilles med vold?

Sa hun det? 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Pashla skrev:

Fordi vi løser det selv, vel. «Ikke tigg etter is, det er frekt», sier jeg for eksempel, og da blir det stille.

Det biter ikke på de her dessverre. Tror ikke de vet hva frekt betyr engang  eller bryr seg ikke. Det sier de om alt, bryr meg ikke. Hjelper ikke å sende de hjem heller, kommer bare tilbake igjen dagen etter.

Anonymkode: 4a9e2...97d

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vil gjerne vite det om barnet mitt tigger etter is eller spilling, det er jo dritfrekt! Hvorfor sier dere ikke fra om sånt?

Anonymkode: 98be6...ab9

Enig med deg, synes det er dritfrekt.

Anonymkode: 4a9e2...97d