Dagens foreldre er dårligere enn generasjonen før oss

[Anonym bruker]

(Vil bare født si at dette IKKE inkluderer familier med omsorgssvikt. De er dårlige foreldre uansett tidsperiode)

Vår generasjon oppdrar barn som ikle tåler en dritt. De tåler ikke å bli snakket til, de blir redde hvis noen hever stemmen, de får penger uten å gjøre noe for dem, de blir kjørt over alt dit de skal, foreldre skal delta på alt barna driver med, de får ikke lov å være normalt traske tenåringer, de får ikke hyle at de hater mor eller far om de er rasende, de får ikke falle og slå seg uten at foreldre skal finne en syndebukk, de skal ikke straffes for uønsket adferd, skolen har ikke lov til å irettesette, barnehagen får ikke lov å irettesette, de får ikke lov å teste grenser, de skal gjerne være barn så lenge som mulig uten plikter i huset, det skal ikle stilles for høye krav til små barn, men det skal stilles skyhøye krav til ungdommer.

Mine foreldre, lærere og besteforeldre ga meg klar beskjed om jeg gjorde noe galt. De kjeftet og jeg forstod. De snakket ikke i det uendelige om hvordan jeg burde gjøre det neste gang jeg fikk lyst til å slå søsteren min. Jeg fikk nemlig så mye kjeft at jeg ikke gjorde det igjen. Jeg fikk ikke en klem etter at jeg slo henne. Men hun fikk trøst fordi hun fikk vondt. At jeg ble lei meg for at jeg gjorde noe galt og måtte ta konsekvensen var det ingen som tok hensyn til. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jeg ble ikke skadet or livet av det heller. Jeg lærte. Jeg hadde tett dialog med foreldrene mine. jeg kunne snakke med mamma om alt. Hun var ikke alltid enig med meg og det sa hun til meg. Jeg ble ikke skadet av det. Jeg lærte meg bare at det jeg føler og mener ikke alltid er rett eller berettiget. Jeg fikk lov å bli akkurat det jeg ville. Ordet anleggsslusk var ikke skjellsord. Jeg måtte ikke studere i «100 år» for at foreldrene mine skulle være stolt av meg. Jeg trengte bare å finne meg en jobb jeg likte og var fornøyd med, og så var de stolt av meg fordi jeg klarte akkurat det. Det var ikke prestasjonspress. Jeg fikk belønning (penger) etter innsats, og det kunne skje at jeg ikke fikk penger til å bli med på kino fordi min innsats for å tjene penger var lik null en uke. Så lærte jeg av det. Jeg ble ikke utestengt av gjengen av den grunn. Det samme hendte jo med dem fra tid til annen også. 
Foreldrene mine ble etterhvert skilt. Jeg bodde hos mamma og vi levde under fattigdomsgrensen. Vi reiste aldri på ferie. Men det var ikke noe problem. Ingen diskuterte hvem som hadde hatt den beste og dyreste ferien. Ingen ble sjokkert hvis man sa «vi har ikke råd til ferie». Det var ikke synd på oss heller, men foreldrene våre oppdro oss til å drite i hvem som hadde reist hvor. De oppdro oss til å se mennesker i stedet for penger. Derfor var vi en lykkelig fattig familie, som så mange andre.

Folk var ikke interessert i om man kunne sykle eller ikke, eller om man kunne svømme. Kunne man ikke sykle, så kunne man gå. Ingen så rart på noen som ikke kunne sykle, svømme eller gå på ski. Vi ble oppdratt til at det var helt ok. Det var ok å falle og slå seg også. Man gikk bare hjem og så fikk man plaster eller man måtte til legen og sy litt. No big deal. Og vi ble aldri sendt hjem fordi familien vi besøkte skulle spise middag. Bortsett fra hos en familie da. Men de var litt spesielle på det meste.
 

I dag er det nesten sånn at når et barn gjør noe galt, så skal man ta det med til foreldrene og fortelle hva som har skjedd, og så får de vurdere om det er årsak til at de skal få tilsnakk. Det er ikke lov til å kjefte på andres barn, man skal sende barn hjem fordi man ikke har nok mat til flere enn familien, man synes det er straff nok å ta fra de iPaden eller si at de ikke får spille på ei uke, men ellers kan de gjøre som de vil. Ungdommer er så late at mange faktisk kjefter på foreldrene sine om de ikke får penger uten innsats, og der de ikke kjefter på foreldrene er det fordi de får penger uten å gjøre en innsats. «Barna mine skal ikke jobbe for penger» hvorfor ikke? Hvorfor ikke be barna sine om å gjøre et par ting for belønning? Hvorfor bare gi de penger til det ene og det andre og så skryte av at man har så snille ungdommer som aldri sier noe opprørsk. Det trenger jo ikke det. De får alt servert slik at de ikke trenger å gjøre noe annet enn å sitte på rompa og ta imot «ukepenger» på 1000kr. 
 

Jeg synes helt ærlig at vi oppdrar en haug drittunger som tror bankkontoer er utømmelig. Som tror at verden handler om dem selv om vi hele tiden har fortalt de noe annet.
 

Og til slutt. Føler du at dette ikke gjelder deg? Helt ok. Det er ikke sikkert det gjør det, men forskingen viser til at ungdommene vi oppdrar er mer psykisk syke enn det vi var, det er in å ha angst, det er kult å være psykisk syk. Vi oppdrar barn som skammer seg fordi foreldre er fattige, foreldre som ikke jobber, foreldre som er ufør og vi oppdrar barn som skammer seg fordi de ikke presterer i et samfunn der vi lærer at «alt er mulig». 

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Anonym bruker]

Har du en kilde på det? Alle undersøkelser jeg har sett viser at dagens foreldre er mer engasjerte og tilstedeværende enn noen gang, og at det er derfor ungdommen (generelt) nå er så veloppdragne, familiekjære og har så godt forhold til foreldrene sine. 

Anonymkode: e5438...124

[Anonym bruker]

Jeg lurer på hvilken forskning du viser til som viser at det er in å ha angst og være psykisk syk?

Du har noen gode poenger innimellom, men dessverre drukner det i den veldige generaliseringen din.

Anonymkode: 1d702...574

[Bjæk]

"Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere'

Sokrates ca. 400 f. Kr.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Bjæk skrev:

"Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere'

Sokrates ca. 400 f. Kr.

Høres ganske midt i blink ut spør du meg, dessverre.

Anonymkode: 88949...2b9

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Høres ganske midt i blink ut spør du meg, dessverre.

Anonymkode: 88949...2b9

Wow!

Den gikk langt over hodet på deg?

Anonymkode: 6b3d0...175

[Lektor Doppler med tillegg]

Kilde? Høres ut som noe du har kokt i hop på kjøkkenet. 

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du en kilde på det? Alle undersøkelser jeg har sett viser at dagens foreldre er mer engasjerte og tilstedeværende enn noen gang, og at det er derfor ungdommen (generelt) nå er så veloppdragne, familiekjære og har så godt forhold til foreldrene sine. 

Anonymkode: e5438...124

De trenger ikke å gå ut. De må ikke ut for å treffe vennene sine lenger. 

 

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer på hvilken forskning du viser til som viser at det er in å ha angst og være psykisk syk?

Du har noen gode poenger innimellom, men dessverre drukner det i den veldige generaliseringen din.

Anonymkode: 1d702...574

Akkurat den delen var kanskje sett fra egen synsvinkel. Men vennene til datteren min snakke ofte, med alles foreldre, om angsten og øvrige psykiske problemer. 

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

(Vil bare født si at dette IKKE inkluderer familier med omsorgssvikt. De er dårlige foreldre uansett tidsperiode)

Vår generasjon oppdrar barn som ikle tåler en dritt. De tåler ikke å bli snakket til, de blir redde hvis noen hever stemmen, de får penger uten å gjøre noe for dem, de blir kjørt over alt dit de skal, foreldre skal delta på alt barna driver med, de får ikke lov å være normalt traske tenåringer, de får ikke hyle at de hater mor eller far om de er rasende, de får ikke falle og slå seg uten at foreldre skal finne en syndebukk, de skal ikke straffes for uønsket adferd, skolen har ikke lov til å irettesette, barnehagen får ikke lov å irettesette, de får ikke lov å teste grenser, de skal gjerne være barn så lenge som mulig uten plikter i huset, det skal ikle stilles for høye krav til små barn, men det skal stilles skyhøye krav til ungdommer.

Mine foreldre, lærere og besteforeldre ga meg klar beskjed om jeg gjorde noe galt. De kjeftet og jeg forstod. De snakket ikke i det uendelige om hvordan jeg burde gjøre det neste gang jeg fikk lyst til å slå søsteren min. Jeg fikk nemlig så mye kjeft at jeg ikke gjorde det igjen. Jeg fikk ikke en klem etter at jeg slo henne. Men hun fikk trøst fordi hun fikk vondt. At jeg ble lei meg for at jeg gjorde noe galt og måtte ta konsekvensen var det ingen som tok hensyn til. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jeg ble ikke skadet or livet av det heller. Jeg lærte. Jeg hadde tett dialog med foreldrene mine. jeg kunne snakke med mamma om alt. Hun var ikke alltid enig med meg og det sa hun til meg. Jeg ble ikke skadet av det. Jeg lærte meg bare at det jeg føler og mener ikke alltid er rett eller berettiget. Jeg fikk lov å bli akkurat det jeg ville. Ordet anleggsslusk var ikke skjellsord. Jeg måtte ikke studere i «100 år» for at foreldrene mine skulle være stolt av meg. Jeg trengte bare å finne meg en jobb jeg likte og var fornøyd med, og så var de stolt av meg fordi jeg klarte akkurat det. Det var ikke prestasjonspress. Jeg fikk belønning (penger) etter innsats, og det kunne skje at jeg ikke fikk penger til å bli med på kino fordi min innsats for å tjene penger var lik null en uke. Så lærte jeg av det. Jeg ble ikke utestengt av gjengen av den grunn. Det samme hendte jo med dem fra tid til annen også. 
Foreldrene mine ble etterhvert skilt. Jeg bodde hos mamma og vi levde under fattigdomsgrensen. Vi reiste aldri på ferie. Men det var ikke noe problem. Ingen diskuterte hvem som hadde hatt den beste og dyreste ferien. Ingen ble sjokkert hvis man sa «vi har ikke råd til ferie». Det var ikke synd på oss heller, men foreldrene våre oppdro oss til å drite i hvem som hadde reist hvor. De oppdro oss til å se mennesker i stedet for penger. Derfor var vi en lykkelig fattig familie, som så mange andre.

Folk var ikke interessert i om man kunne sykle eller ikke, eller om man kunne svømme. Kunne man ikke sykle, så kunne man gå. Ingen så rart på noen som ikke kunne sykle, svømme eller gå på ski. Vi ble oppdratt til at det var helt ok. Det var ok å falle og slå seg også. Man gikk bare hjem og så fikk man plaster eller man måtte til legen og sy litt. No big deal. Og vi ble aldri sendt hjem fordi familien vi besøkte skulle spise middag. Bortsett fra hos en familie da. Men de var litt spesielle på det meste.
 

I dag er det nesten sånn at når et barn gjør noe galt, så skal man ta det med til foreldrene og fortelle hva som har skjedd, og så får de vurdere om det er årsak til at de skal få tilsnakk. Det er ikke lov til å kjefte på andres barn, man skal sende barn hjem fordi man ikke har nok mat til flere enn familien, man synes det er straff nok å ta fra de iPaden eller si at de ikke får spille på ei uke, men ellers kan de gjøre som de vil. Ungdommer er så late at mange faktisk kjefter på foreldrene sine om de ikke får penger uten innsats, og der de ikke kjefter på foreldrene er det fordi de får penger uten å gjøre en innsats. «Barna mine skal ikke jobbe for penger» hvorfor ikke? Hvorfor ikke be barna sine om å gjøre et par ting for belønning? Hvorfor bare gi de penger til det ene og det andre og så skryte av at man har så snille ungdommer som aldri sier noe opprørsk. Det trenger jo ikke det. De får alt servert slik at de ikke trenger å gjøre noe annet enn å sitte på rompa og ta imot «ukepenger» på 1000kr. 
 

Jeg synes helt ærlig at vi oppdrar en haug drittunger som tror bankkontoer er utømmelig. Som tror at verden handler om dem selv om vi hele tiden har fortalt de noe annet.
 

Og til slutt. Føler du at dette ikke gjelder deg? Helt ok. Det er ikke sikkert det gjør det, men forskingen viser til at ungdommene vi oppdrar er mer psykisk syke enn det vi var, det er in å ha angst, det er kult å være psykisk syk. Vi oppdrar barn som skammer seg fordi foreldre er fattige, foreldre som ikke jobber, foreldre som er ufør og vi oppdrar barn som skammer seg fordi de ikke presterer i et samfunn der vi lærer at «alt er mulig». 

Anonymkode: 48f5b...f4c

Så du mener at du har fasiten og at forskningen tar feil? 

Anonymkode: fc805...f79

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Kilde? Høres ut som noe du har kokt i hop på kjøkkenet. 

Jeg skriver vel «jeg synes». Og det er faktisk basert på hva jeg selv har sett gjennom arbeid med ungdommer og det å ha ungdommer selv. 

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så du mener at du har fasiten og at forskningen tar feil? 

Anonymkode: fc805...f79

Det har jeg ikke sagt. Men forskning viser til at spesielt unge jenter i dag er mer psykisk syke enn før

Anonymkode: 48f5b...f4c

[ostepop123]

For et spektakulært stykke bullshit du har forfattet der! Bøyer meg i støvet over den oppsiktsvekkende mangelen på innsikt du har klart å fremvise gjennom så utrolig mange ord. 👏👏👏

[Oktavia]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

(Vil bare født si at dette IKKE inkluderer familier med omsorgssvikt. De er dårlige foreldre uansett tidsperiode)

Vår generasjon oppdrar barn som ikle tåler en dritt. De tåler ikke å bli snakket til, de blir redde hvis noen hever stemmen, de får penger uten å gjøre noe for dem, de blir kjørt over alt dit de skal, foreldre skal delta på alt barna driver med, de får ikke lov å være normalt traske tenåringer, de får ikke hyle at de hater mor eller far om de er rasende, de får ikke falle og slå seg uten at foreldre skal finne en syndebukk, de skal ikke straffes for uønsket adferd, skolen har ikke lov til å irettesette, barnehagen får ikke lov å irettesette, de får ikke lov å teste grenser, de skal gjerne være barn så lenge som mulig uten plikter i huset, det skal ikle stilles for høye krav til små barn, men det skal stilles skyhøye krav til ungdommer.

Mine foreldre, lærere og besteforeldre ga meg klar beskjed om jeg gjorde noe galt. De kjeftet og jeg forstod. De snakket ikke i det uendelige om hvordan jeg burde gjøre det neste gang jeg fikk lyst til å slå søsteren min. Jeg fikk nemlig så mye kjeft at jeg ikke gjorde det igjen. Jeg fikk ikke en klem etter at jeg slo henne. Men hun fikk trøst fordi hun fikk vondt. At jeg ble lei meg for at jeg gjorde noe galt og måtte ta konsekvensen var det ingen som tok hensyn til. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jeg ble ikke skadet or livet av det heller. Jeg lærte. Jeg hadde tett dialog med foreldrene mine. jeg kunne snakke med mamma om alt. Hun var ikke alltid enig med meg og det sa hun til meg. Jeg ble ikke skadet av det. Jeg lærte meg bare at det jeg føler og mener ikke alltid er rett eller berettiget. Jeg fikk lov å bli akkurat det jeg ville. Ordet anleggsslusk var ikke skjellsord. Jeg måtte ikke studere i «100 år» for at foreldrene mine skulle være stolt av meg. Jeg trengte bare å finne meg en jobb jeg likte og var fornøyd med, og så var de stolt av meg fordi jeg klarte akkurat det. Det var ikke prestasjonspress. Jeg fikk belønning (penger) etter innsats, og det kunne skje at jeg ikke fikk penger til å bli med på kino fordi min innsats for å tjene penger var lik null en uke. Så lærte jeg av det. Jeg ble ikke utestengt av gjengen av den grunn. Det samme hendte jo med dem fra tid til annen også. 
Foreldrene mine ble etterhvert skilt. Jeg bodde hos mamma og vi levde under fattigdomsgrensen. Vi reiste aldri på ferie. Men det var ikke noe problem. Ingen diskuterte hvem som hadde hatt den beste og dyreste ferien. Ingen ble sjokkert hvis man sa «vi har ikke råd til ferie». Det var ikke synd på oss heller, men foreldrene våre oppdro oss til å drite i hvem som hadde reist hvor. De oppdro oss til å se mennesker i stedet for penger. Derfor var vi en lykkelig fattig familie, som så mange andre.

Folk var ikke interessert i om man kunne sykle eller ikke, eller om man kunne svømme. Kunne man ikke sykle, så kunne man gå. Ingen så rart på noen som ikke kunne sykle, svømme eller gå på ski. Vi ble oppdratt til at det var helt ok. Det var ok å falle og slå seg også. Man gikk bare hjem og så fikk man plaster eller man måtte til legen og sy litt. No big deal. Og vi ble aldri sendt hjem fordi familien vi besøkte skulle spise middag. Bortsett fra hos en familie da. Men de var litt spesielle på det meste.
 

I dag er det nesten sånn at når et barn gjør noe galt, så skal man ta det med til foreldrene og fortelle hva som har skjedd, og så får de vurdere om det er årsak til at de skal få tilsnakk. Det er ikke lov til å kjefte på andres barn, man skal sende barn hjem fordi man ikke har nok mat til flere enn familien, man synes det er straff nok å ta fra de iPaden eller si at de ikke får spille på ei uke, men ellers kan de gjøre som de vil. Ungdommer er så late at mange faktisk kjefter på foreldrene sine om de ikke får penger uten innsats, og der de ikke kjefter på foreldrene er det fordi de får penger uten å gjøre en innsats. «Barna mine skal ikke jobbe for penger» hvorfor ikke? Hvorfor ikke be barna sine om å gjøre et par ting for belønning? Hvorfor bare gi de penger til det ene og det andre og så skryte av at man har så snille ungdommer som aldri sier noe opprørsk. Det trenger jo ikke det. De får alt servert slik at de ikke trenger å gjøre noe annet enn å sitte på rompa og ta imot «ukepenger» på 1000kr. 
 

Jeg synes helt ærlig at vi oppdrar en haug drittunger som tror bankkontoer er utømmelig. Som tror at verden handler om dem selv om vi hele tiden har fortalt de noe annet.
 

Og til slutt. Føler du at dette ikke gjelder deg? Helt ok. Det er ikke sikkert det gjør det, men forskingen viser til at ungdommene vi oppdrar er mer psykisk syke enn det vi var, det er in å ha angst, det er kult å være psykisk syk. Vi oppdrar barn som skammer seg fordi foreldre er fattige, foreldre som ikke jobber, foreldre som er ufør og vi oppdrar barn som skammer seg fordi de ikke presterer i et samfunn der vi lærer at «alt er mulig». 

Anonymkode: 48f5b...f4c

👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏👏

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skriver vel «jeg synes». Og det er faktisk basert på hva jeg selv har sett gjennom arbeid med ungdommer og det å ha ungdommer selv. 

Anonymkode: 48f5b...f4c

Ok. Svogerforskning, altså. Men at dine ungdommer og dine foreldreevner er slik du beskriver det i hi betyr ikke at dette gjelder generelt. Du er på kollisjonskurs med ekspertene her. 

Anonymkode: e5438...124

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har jeg ikke sagt. Men forskning viser til at spesielt unge jenter i dag er mer psykisk syke enn før

Anonymkode: 48f5b...f4c

Det er ikke flere med psykiske diagnoser enn før, men flere med lettere og moderate psykiske plager. 

Men skylden for dette, den er foreldrenes i følge deg?

Anonymkode: fc805...f79

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

*klipp

Jeg synes helt ærlig at vi oppdrar en haug drittunger som tror bankkontoer er utømmelig. Som tror at verden handler om dem selv om vi hele tiden har fortalt de noe annet.
 

Vi oppdrar barn som skammer seg fordi foreldre er fattige, foreldre som ikke jobber, foreldre som er ufør og vi oppdrar barn som skammer seg fordi de ikke presterer i et samfunn der vi lærer at «alt er mulig». 

Anonymkode: 48f5b...f4c

Men hvorfor gjør dere det? Dere må være en helt spelsiell type foreldre der du bor, for etter over 20 år som mamma og 15 år i skoleverket kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen din. 

Klart at noen barn og unge er mer utfordrende, enten pga hjemmeforhold eller fordi de bare er i opposisjon, men stort sett er ungdommene i vår krets høflige, omsorgsfulle og pliktoppfyllende - ofte til en så stor grad at jeg tenker at de hadde hatt godt av å finkuttet mer faen avogtil. Man trenger ikke være på topp i både idrett, skolearbeid, ekstrajobb og ikke minst sosialt. 

Til å ha jobbet så lenge med ungdom som du påstår er det skremmende at du ikke evner å se nyansene i de flotte ungene du har rundt deg. 

Har du vurdert å skifte beite?

Anonymkode: 6b3d0...175

[Gjest]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har jeg ikke sagt. Men forskning viser til at spesielt unge jenter i dag er mer psykisk syke enn før

Anonymkode: 48f5b...f4c

Unge jenter har slitt med ulike ting før også. Men det ble ventet at de skulle stå i det helt til det ga fysiske symptomer, sånn at legene hadde noe å ta fatt i... for 150 år siden het det «hysteri», for 100 år siden «nevrasteni», for 50 år siden tok det veien om anoreksi. Og nå er det endelig blitt mindre tabubelagt, og kan få det navnet og den behandlingen det burde ha. 

Jeg har også jobba med ungdommer og syns at noen av dem er mye mer heltemodige og utholdende enn de hadde fortjent. De lider seg gjennom foreldres plagsomme skilsmisser og invaderende oppdragelsesmetoder. De dras inn i konflikter de ikke fortjener. De påvirkes av (andres) alkoholisme og annen dysfunksjonalitet i familien. De opplever krenkelser, mobbing, voldtekter, uønskede svangerskap, homofobi og andre prøvelser uten å klage. De lider av spiseforstyrrelser, insomnia, fremtidsangst og depresjoner uten å klage. Alt dette kommer fram når man får dem på tomannshånd, og jeg har mer enn én gang blitt imponert over at de likevel møter opp, jobber med fagene sine, støtter vennene sine, går på trening, øver på instrumenter, gjør leksene og utfører pliktene sine og attpåtil spanderer et smil i ny og ne.

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok. Svogerforskning, altså. Men at dine ungdommer og dine foreldreevner er slik du beskriver det i hi betyr ikke at dette gjelder generelt. Du er på kollisjonskurs med ekspertene her. 

Anonymkode: e5438...124

Mine evner som forelder har jeg ikke nevnt noe om. Ikke mine ungdommer heller. 

 

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke flere med psykiske diagnoser enn før, men flere med lettere og moderate psykiske plager. 

Men skylden for dette, den er foreldrenes i følge deg?

Anonymkode: fc805...f79

Jeg har ikke lagt skyld på noen. Men «generasjon prestasjon» som ofte fører til psykiske plager har presset fra et sted. Hvor det har kommet fra skal ikke jeg si noe om

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Gjest]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke flere med psykiske diagnoser enn før, men flere med lettere og moderate psykiske plager. 

Men skylden for dette, den er foreldrenes i følge deg?

Anonymkode: fc805...f79

«Skylden» er vel at mange gikk udiagnostisert før.

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor gjør dere det? Dere må være en helt spelsiell type foreldre der du bor, for etter over 20 år som mamma og 15 år i skoleverket kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen din. 

Klart at noen barn og unge er mer utfordrende, enten pga hjemmeforhold eller fordi de bare er i opposisjon, men stort sett er ungdommene i vår krets høflige, omsorgsfulle og pliktoppfyllende - ofte til en så stor grad at jeg tenker at de hadde hatt godt av å finkuttet mer faen avogtil. Man trenger ikke være på topp i både idrett, skolearbeid, ekstrajobb og ikke minst sosialt. 

Til å ha jobbet så lenge med ungdom som du påstår er det skremmende at du ikke evner å se nyansene i de flotte ungene du har rundt deg. 

Har du vurdert å skifte beite?

Anonymkode: 6b3d0...175

Hvor lenge står det at jeg har jobbet med ungdommer og at det er dagjobben min? Jeg liker ungdommer, jeg liker å kunne snakke med dem og på den måten engasjere meg og bli kjent med dem. Men jeg jobber med noe helt annet

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvor lenge står det at jeg har jobbet med ungdommer og at det er dagjobben min? Jeg liker ungdommer, jeg liker å kunne snakke med dem og på den måten engasjere meg og bli kjent med dem. Men jeg jobber med noe helt annet

Anonymkode: 48f5b...f4c

Beklager, jeg fikk inntrykk av det. 

Men det betyr egentlig ingenting, jeg er ikke enig med deg uansett.

Du skriver ‘vi’, altså synder du selv i å oppdra barna dine. Det syns jeg ikke du skal klandre andre for. 

Anonymkode: 6b3d0...175

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Unge jenter har slitt med ulike ting før også. Men det ble ventet at de skulle stå i det helt til det ga fysiske symptomer, sånn at legene hadde noe å ta fatt i... for 150 år siden het det «hysteri», for 100 år siden «nevrasteni», for 50 år siden tok det veien om anoreksi. Og nå er det endelig blitt mindre tabubelagt, og kan få det navnet og den behandlingen det burde ha. 

Jeg har også jobba med ungdommer og syns at noen av dem er mye mer heltemodige og utholdende enn de hadde fortjent. De lider seg gjennom foreldres plagsomme skilsmisser og invaderende oppdragelsesmetoder. De dras inn i konflikter de ikke fortjener. De påvirkes av (andres) alkoholisme og annen dysfunksjonalitet i familien. De opplever krenkelser, mobbing, voldtekter, uønskede svangerskap, homofobi og andre prøvelser uten å klage. De lider av spiseforstyrrelser, insomnia, fremtidsangst og depresjoner uten å klage. Alt dette kommer fram når man får dem på tomannshånd, og jeg har mer enn én gang blitt imponert over at de likevel møter opp, jobber med fagene sine, støtter vennene sine, går på trening, øver på instrumenter, gjør leksene og utfører pliktene sine og attpåtil spanderer et smil i ny og ne.

Men i dagens samfunn hvor ting ikke skal være tabu. Hvor vi har behandling. Hvor alle skal være seg selv. Hvorfor føler ungdommene hele tiden at det er et prestasjonspress? 

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvorfor gjør dere det? Dere må være en helt spelsiell type foreldre der du bor, for etter over 20 år som mamma og 15 år i skoleverket kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen din. 

Klart at noen barn og unge er mer utfordrende, enten pga hjemmeforhold eller fordi de bare er i opposisjon, men stort sett er ungdommene i vår krets høflige, omsorgsfulle og pliktoppfyllende - ofte til en så stor grad at jeg tenker at de hadde hatt godt av å finkuttet mer faen avogtil. Man trenger ikke være på topp i både idrett, skolearbeid, ekstrajobb og ikke minst sosialt. 

Til å ha jobbet så lenge med ungdom som du påstår er det skremmende at du ikke evner å se nyansene i de flotte ungene du har rundt deg. 

Har du vurdert å skifte beite?

Anonymkode: 6b3d0...175

I hovedinnlegget høres det ut som om HI ikke opplevde så mye empati eller at ting ble nyansert i hennes egen barndom.

 

Anonymkode: fc805...f79

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Beklager, jeg fikk inntrykk av det. 

Men det betyr egentlig ingenting, jeg er ikke enig med deg uansett.

Du skriver ‘vi’, altså synder du selv i å oppdra barna dine. Det syns jeg ikke du skal klandre andre for. 

Anonymkode: 6b3d0...175

«Vi» er jo alle foreldre. Jeg er en del av generasjonen som oppdrar ungdommer nå, og da er jeg vel en del av «vi». 
 

At du ikke er enig er helt ok for meg. Mulig jeg treffer ungdommer på en helt annen arena? Jeg treffer dem på fritiden der de henger med venner. 

Anonymkode: 48f5b...f4c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

I hovedinnlegget høres det ut som om HI ikke opplevde så mye empati eller at ting ble nyansert i hennes egen barndom.

 

Anonymkode: fc805...f79

Jeg opplevde masse empati og kjærlighet. Som jeg skrev, kunne jeg snakke med mamma om absolutt alt. Mener du at kjærlige foreldre støtter barna sine og for de rett i alt de mener? For jeg har aldri opplevd at mamma var mindre glad i meg fordi hun ikke var enig med meg i alt. 

Anonymkode: 48f5b...f4c