Gå til innhold

Dagens foreldre er dårligere enn generasjonen før oss


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du har et merkelig syn på personer du kjenner og liker. 

Men deg om det. Du fremstår tydligvis ganske ignorant og lite inkluderende for flere enn meg. Var det én som var enig med deg her?

Anonymkode: 6b3d0...175

Tenker du at det er viktig for meg hvor mange som er enig med meg? Dette er er nettforum. Anonymt. Der hvem som helst kan være hvem som helst. Jeg ønsket ikke å fremstå som en helgen. Jeg visste jeg kom til å få masse negative kommentarer fra folk som ikke er enig meg. Det går helt fint. Man trenger ikke være enig om alt. 
 

Men er det sånn at du slutter å like barna dine om de er ufordragelige i 5 min? Om de oppfører seg som drittunger og sutrer en hel dag? Sånn har jeg det med ungdommene. De oppfører seg ufordragelige og som drittunger, men de er også greie når de vil det

Anonymkode: 48f5b...f4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Pashla skrev:

Nei, jeg leser at du i ett innlegg snakker om ditt arbeid med ungdom og i et annet presiserer at du nettopp IKKE arbeider med ungdom. Så min gjetning er: du vil gjerne smykke deg med en form for autoritet («jeg vet mye om unge, jeg arbeider med dem»), men blir svar skyldig når en påpeker at de som er profesjonelt engasjert i ungdom pleier å vise mer empati og nyansering enn du. Da skynder du deg å trekke deg. 
 

Du må nesten velge, altså. Vil du bli ansett som autoritet på feltet, så vil det også kreves litt kunnskap om det. Og der faller du igjennom.

Jeg presiserer at arbeid med ungdom ikke er min dagjobb og at jeg ikke har skrevet hvor lenge jeg har jobbet med det.

Anonymkode: 48f5b...f4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat den delen var kanskje sett fra egen synsvinkel. Men vennene til datteren min snakke ofte, med alles foreldre, om angsten og øvrige psykiske problemer. 

Anonymkode: 48f5b...f4c

Dette sier jo noe helt annet enn du sa i Hi. Der sa du at det var in å ha angst og psykiske problemer.

Her forteller du at din datters venner snakker med sine foreldre om angst og andre psykiske problemer. Er det ikke flott at disse ungdommene har så stor åpenhet og tillit til foreldrene sine at de tør snakke om slike problemer?

Anonymkode: 1d702...574

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dette sier jo noe helt annet enn du sa i Hi. Der sa du at det var in å ha angst og psykiske problemer.

Her forteller du at din datters venner snakker med sine foreldre om angst og andre psykiske problemer. Er det ikke flott at disse ungdommene har så stor åpenhet og tillit til foreldrene sine at de tør snakke om slike problemer?

Anonymkode: 1d702...574

De færreste snakker med egne foreldre om det, men de snakker med andres foreldre om det. 
 

Akkurat det at det er in å ha angst og andre psykiske problemer var sett fra egen synsvinkel. Men forskning viser økning i psykiske lidelser hos ungdommer

Anonymkode: 48f5b...f4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De færreste snakker med egne foreldre om det, men de snakker med andres foreldre om det. 
 

Akkurat det at det er in å ha angst og andre psykiske problemer var sett fra egen synsvinkel. Men forskning viser økning i psykiske lidelser hos ungdommer

Anonymkode: 48f5b...f4c

Du sier med andre ord at når du påstår at "det er in å ha angst og andre psykiske problemer", da er det bare din egen synsing, men ikke noe ungdommer faktisk mener eller påstår?

Vis meg én eneste ungdom, ett eneste barn, én eneste voksen person som faktisk har angst eller andre psykiske problemer som synes det er "in å ha angst eller andre psykiske problemer". Bare én eneste med faktisk psykisk sykdom som mener dette og som er ærlig om det.

Jeg har et yrke jeg ikke har lov å si tittel på her inne. Ikke én eneste gang de siste 20 årene har jeg hørt hverken barn, unge eller voksne mene det er "in" å ha psykiske problemer. Tvert om, dessverre så er det ofte enormt tabu- og skambelagt. Absolutt ikke de som har slike problemer selv. Og heller ikke de som er barn av noen med psykiske problemer, noen som har barn med slike problemer, partnere til noen som sliter psykisk eller er familie eller venner av noen som har psykiske sykdommer. Ingen har noen gang uttrykt det du påstår!

Bare du. Kan det være at du har misforstått noe ganske alvorlig?

 

Anonymkode: 1d702...574

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du sier med andre ord at når du påstår at "det er in å ha angst og andre psykiske problemer", da er det bare din egen synsing, men ikke noe ungdommer faktisk mener eller påstår?

Vis meg én eneste ungdom, ett eneste barn, én eneste voksen person som faktisk har angst eller andre psykiske problemer som synes det er "in å ha angst eller andre psykiske problemer". Bare én eneste med faktisk psykisk sykdom som mener dette og som er ærlig om det.

Jeg har et yrke jeg ikke har lov å si tittel på her inne. Ikke én eneste gang de siste 20 årene har jeg hørt hverken barn, unge eller voksne mene det er "in" å ha psykiske problemer. Tvert om, dessverre så er det ofte enormt tabu- og skambelagt. Absolutt ikke de som har slike problemer selv. Og heller ikke de som er barn av noen med psykiske problemer, noen som har barn med slike problemer, partnere til noen som sliter psykisk eller er familie eller venner av noen som har psykiske sykdommer. Ingen har noen gang uttrykt det du påstår!

Bare du. Kan det være at du har misforstått noe ganske alvorlig?

 

Anonymkode: 1d702...574

«Jeg får angst av....» - ungdom 2020

»jeg får psykose av.....« - ungdom 2020

»jeg blir mental av....» -ungdom 2020

»jeg har sosial angst. Men det har jo alle da. Akkurat som om det er siste mote. Eller kanskje det er for å slippe å gå ut og slippe skole» -ungdom 2020
 

Jeg har snakket med ungdommer som selv sier det. Men... jeg vet jo ikke om de faktisk har den diagnosen. husker også den tiden da de som faktisk kuttet seg opp fordi de hadde det vondt forsøkte å skjule det, og de som så at andre fikk oppmerksomhet for det når det ble oppdaget gjorde det samme uten å skjule det som sitt rop om hjelp. Kanskje det er det samme med psykiske sykdommer? At de som forteller om det til alle og en hver roper om hjelp for noe helt annet enn de som faktisk sliter med det? Dette kan jeg ikke noe om

Anonymkode: 48f5b...f4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

«Jeg får angst av....» - ungdom 2020

»jeg får psykose av.....« - ungdom 2020

»jeg blir mental av....» -ungdom 2020

»jeg har sosial angst. Men det har jo alle da. Akkurat som om det er siste mote. Eller kanskje det er for å slippe å gå ut og slippe skole» -ungdom 2020
 

Jeg har snakket med ungdommer som selv sier det. Men... jeg vet jo ikke om de faktisk har den diagnosen. husker også den tiden da de som faktisk kuttet seg opp fordi de hadde det vondt forsøkte å skjule det, og de som så at andre fikk oppmerksomhet for det når det ble oppdaget gjorde det samme uten å skjule det som sitt rop om hjelp. Kanskje det er det samme med psykiske sykdommer? At de som forteller om det til alle og en hver roper om hjelp for noe helt annet enn de som faktisk sliter med det? Dette kan jeg ikke noe om

Anonymkode: 48f5b...f4c

Jeg blir faktisk litt skremt av at du sier at du jobber med ungdom (jada, jada, bare utenom vanlig jobb), når jeg ser hva du skriver her.

Du gir inntrykk av å ha veldig lite innsikt i hva ungdommene faktisk opplever og forteller deg.

Den siste setningen din er kanskje den mest presise du har skrevet...

Du hadde noen få poenger i hovedinnlegget ditt som kunne vært interessant å diskutere videre om de var vinklet på en annen måte og ikke generalisert ihjel. Men jeg får mer og mer inntrykk av at du på mange måter ser ned på ungdom. Hvis ikke så har du en veldig uheldig måte å uttrykke deg på, beklager å si det.

Anonymkode: 1d702...574

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir faktisk litt skremt av at du sier at du jobber med ungdom (jada, jada, bare utenom vanlig jobb), når jeg ser hva du skriver her.

Du gir inntrykk av å ha veldig lite innsikt i hva ungdommene faktisk opplever og forteller deg.

Den siste setningen din er kanskje den mest presise du har skrevet...

Du hadde noen få poenger i hovedinnlegget ditt som kunne vært interessant å diskutere videre om de var vinklet på en annen måte og ikke generalisert ihjel. Men jeg får mer og mer inntrykk av at du på mange måter ser ned på ungdom. Hvis ikke så har du en veldig uheldig måte å uttrykke deg på, beklager å si det.

Anonymkode: 1d702...574

Jeg ser ikke ned på noen. Og psykologi kan jeg ikke noe om. Men ungdommene liker å snakke med meg. Og jeg er åpen for at de kan komme til meg med alt selv om jeg noen ganger kan være uenig med dem. De synes det er helt greit og reflekterer med det over situasjonen. Og jeg synes det er hyggelig å ha den direkte kontakten med dem på deres, og min, fritid.

Anonymkode: 48f5b...f4c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pashla skrev:

 

Litt tvetydig? 

Er en del selvmotsigelser fra HI gjennom tråden. 

Anonymkode: fc805...f79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

(Vil bare født si at dette IKKE inkluderer familier med omsorgssvikt. De er dårlige foreldre uansett tidsperiode)

Vår generasjon oppdrar barn som ikle tåler en dritt. De tåler ikke å bli snakket til, de blir redde hvis noen hever stemmen, de får penger uten å gjøre noe for dem, de blir kjørt over alt dit de skal, foreldre skal delta på alt barna driver med, de får ikke lov å være normalt traske tenåringer, de får ikke hyle at de hater mor eller far om de er rasende, de får ikke falle og slå seg uten at foreldre skal finne en syndebukk, de skal ikke straffes for uønsket adferd, skolen har ikke lov til å irettesette, barnehagen får ikke lov å irettesette, de får ikke lov å teste grenser, de skal gjerne være barn så lenge som mulig uten plikter i huset, det skal ikle stilles for høye krav til små barn, men det skal stilles skyhøye krav til ungdommer.

Mine foreldre, lærere og besteforeldre ga meg klar beskjed om jeg gjorde noe galt. De kjeftet og jeg forstod. De snakket ikke i det uendelige om hvordan jeg burde gjøre det neste gang jeg fikk lyst til å slå søsteren min. Jeg fikk nemlig så mye kjeft at jeg ikke gjorde det igjen. Jeg fikk ikke en klem etter at jeg slo henne. Men hun fikk trøst fordi hun fikk vondt. At jeg ble lei meg for at jeg gjorde noe galt og måtte ta konsekvensen var det ingen som tok hensyn til. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jeg ble ikke skadet or livet av det heller. Jeg lærte. Jeg hadde tett dialog med foreldrene mine. jeg kunne snakke med mamma om alt. Hun var ikke alltid enig med meg og det sa hun til meg. Jeg ble ikke skadet av det. Jeg lærte meg bare at det jeg føler og mener ikke alltid er rett eller berettiget. Jeg fikk lov å bli akkurat det jeg ville. Ordet anleggsslusk var ikke skjellsord. Jeg måtte ikke studere i «100 år» for at foreldrene mine skulle være stolt av meg. Jeg trengte bare å finne meg en jobb jeg likte og var fornøyd med, og så var de stolt av meg fordi jeg klarte akkurat det. Det var ikke prestasjonspress. Jeg fikk belønning (penger) etter innsats, og det kunne skje at jeg ikke fikk penger til å bli med på kino fordi min innsats for å tjene penger var lik null en uke. Så lærte jeg av det. Jeg ble ikke utestengt av gjengen av den grunn. Det samme hendte jo med dem fra tid til annen også. 
Foreldrene mine ble etterhvert skilt. Jeg bodde hos mamma og vi levde under fattigdomsgrensen. Vi reiste aldri på ferie. Men det var ikke noe problem. Ingen diskuterte hvem som hadde hatt den beste og dyreste ferien. Ingen ble sjokkert hvis man sa «vi har ikke råd til ferie». Det var ikke synd på oss heller, men foreldrene våre oppdro oss til å drite i hvem som hadde reist hvor. De oppdro oss til å se mennesker i stedet for penger. Derfor var vi en lykkelig fattig familie, som så mange andre.

Folk var ikke interessert i om man kunne sykle eller ikke, eller om man kunne svømme. Kunne man ikke sykle, så kunne man gå. Ingen så rart på noen som ikke kunne sykle, svømme eller gå på ski. Vi ble oppdratt til at det var helt ok. Det var ok å falle og slå seg også. Man gikk bare hjem og så fikk man plaster eller man måtte til legen og sy litt. No big deal. Og vi ble aldri sendt hjem fordi familien vi besøkte skulle spise middag. Bortsett fra hos en familie da. Men de var litt spesielle på det meste.
 

I dag er det nesten sånn at når et barn gjør noe galt, så skal man ta det med til foreldrene og fortelle hva som har skjedd, og så får de vurdere om det er årsak til at de skal få tilsnakk. Det er ikke lov til å kjefte på andres barn, man skal sende barn hjem fordi man ikke har nok mat til flere enn familien, man synes det er straff nok å ta fra de iPaden eller si at de ikke får spille på ei uke, men ellers kan de gjøre som de vil. Ungdommer er så late at mange faktisk kjefter på foreldrene sine om de ikke får penger uten innsats, og der de ikke kjefter på foreldrene er det fordi de får penger uten å gjøre en innsats. «Barna mine skal ikke jobbe for penger» hvorfor ikke? Hvorfor ikke be barna sine om å gjøre et par ting for belønning? Hvorfor bare gi de penger til det ene og det andre og så skryte av at man har så snille ungdommer som aldri sier noe opprørsk. Det trenger jo ikke det. De får alt servert slik at de ikke trenger å gjøre noe annet enn å sitte på rompa og ta imot «ukepenger» på 1000kr. 
 

Jeg synes helt ærlig at vi oppdrar en haug drittunger som tror bankkontoer er utømmelig. Som tror at verden handler om dem selv om vi hele tiden har fortalt de noe annet.
 

Og til slutt. Føler du at dette ikke gjelder deg? Helt ok. Det er ikke sikkert det gjør det, men forskingen viser til at ungdommene vi oppdrar er mer psykisk syke enn det vi var, det er in å ha angst, det er kult å være psykisk syk. Vi oppdrar barn som skammer seg fordi foreldre er fattige, foreldre som ikke jobber, foreldre som er ufør og vi oppdrar barn som skammer seg fordi de ikke presterer i et samfunn der vi lærer at «alt er mulig». 

Anonymkode: 48f5b...f4c

Tydeligvis var det ikke bedre før, bare se hvor sær du har blitt. 

Anonymkode: d6be9...d21

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser ikke ned på noen. Og psykologi kan jeg ikke noe om. Men ungdommene liker å snakke med meg. Og jeg er åpen for at de kan komme til meg med alt selv om jeg noen ganger kan være uenig med dem. De synes det er helt greit og reflekterer med det over situasjonen. Og jeg synes det er hyggelig å ha den direkte kontakten med dem på deres, og min, fritid.

Anonymkode: 48f5b...f4c

Likevel er det skremmende at du tror/mener at det er in blant unge å ha angst og psykiske sykdommer! Du har ikke gitt ett eksempel på en med faktiske slike problemer som mener det er in...

At du kommer med eksempler på ungdomssjargong og bruker det som argument for at det er in med angst og psykiske problemer blir bare merkelig.

 

Anonymkode: 1d702...574

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

(Vil bare født si at dette IKKE inkluderer familier med omsorgssvikt. De er dårlige foreldre uansett tidsperiode)

Vår generasjon oppdrar barn som ikle tåler en dritt. De tåler ikke å bli snakket til, de blir redde hvis noen hever stemmen, de får penger uten å gjøre noe for dem, de blir kjørt over alt dit de skal, foreldre skal delta på alt barna driver med, de får ikke lov å være normalt traske tenåringer, de får ikke hyle at de hater mor eller far om de er rasende, de får ikke falle og slå seg uten at foreldre skal finne en syndebukk, de skal ikke straffes for uønsket adferd, skolen har ikke lov til å irettesette, barnehagen får ikke lov å irettesette, de får ikke lov å teste grenser, de skal gjerne være barn så lenge som mulig uten plikter i huset, det skal ikle stilles for høye krav til små barn, men det skal stilles skyhøye krav til ungdommer.

Mine foreldre, lærere og besteforeldre ga meg klar beskjed om jeg gjorde noe galt. De kjeftet og jeg forstod. De snakket ikke i det uendelige om hvordan jeg burde gjøre det neste gang jeg fikk lyst til å slå søsteren min. Jeg fikk nemlig så mye kjeft at jeg ikke gjorde det igjen. Jeg fikk ikke en klem etter at jeg slo henne. Men hun fikk trøst fordi hun fikk vondt. At jeg ble lei meg for at jeg gjorde noe galt og måtte ta konsekvensen var det ingen som tok hensyn til. Og jeg gjorde det ikke igjen. Jeg ble ikke skadet or livet av det heller. Jeg lærte. Jeg hadde tett dialog med foreldrene mine. jeg kunne snakke med mamma om alt. Hun var ikke alltid enig med meg og det sa hun til meg. Jeg ble ikke skadet av det. Jeg lærte meg bare at det jeg føler og mener ikke alltid er rett eller berettiget. Jeg fikk lov å bli akkurat det jeg ville. Ordet anleggsslusk var ikke skjellsord. Jeg måtte ikke studere i «100 år» for at foreldrene mine skulle være stolt av meg. Jeg trengte bare å finne meg en jobb jeg likte og var fornøyd med, og så var de stolt av meg fordi jeg klarte akkurat det. Det var ikke prestasjonspress. Jeg fikk belønning (penger) etter innsats, og det kunne skje at jeg ikke fikk penger til å bli med på kino fordi min innsats for å tjene penger var lik null en uke. Så lærte jeg av det. Jeg ble ikke utestengt av gjengen av den grunn. Det samme hendte jo med dem fra tid til annen også. 
Foreldrene mine ble etterhvert skilt. Jeg bodde hos mamma og vi levde under fattigdomsgrensen. Vi reiste aldri på ferie. Men det var ikke noe problem. Ingen diskuterte hvem som hadde hatt den beste og dyreste ferien. Ingen ble sjokkert hvis man sa «vi har ikke råd til ferie». Det var ikke synd på oss heller, men foreldrene våre oppdro oss til å drite i hvem som hadde reist hvor. De oppdro oss til å se mennesker i stedet for penger. Derfor var vi en lykkelig fattig familie, som så mange andre.

Folk var ikke interessert i om man kunne sykle eller ikke, eller om man kunne svømme. Kunne man ikke sykle, så kunne man gå. Ingen så rart på noen som ikke kunne sykle, svømme eller gå på ski. Vi ble oppdratt til at det var helt ok. Det var ok å falle og slå seg også. Man gikk bare hjem og så fikk man plaster eller man måtte til legen og sy litt. No big deal. Og vi ble aldri sendt hjem fordi familien vi besøkte skulle spise middag. Bortsett fra hos en familie da. Men de var litt spesielle på det meste.
 

I dag er det nesten sånn at når et barn gjør noe galt, så skal man ta det med til foreldrene og fortelle hva som har skjedd, og så får de vurdere om det er årsak til at de skal få tilsnakk. Det er ikke lov til å kjefte på andres barn, man skal sende barn hjem fordi man ikke har nok mat til flere enn familien, man synes det er straff nok å ta fra de iPaden eller si at de ikke får spille på ei uke, men ellers kan de gjøre som de vil. Ungdommer er så late at mange faktisk kjefter på foreldrene sine om de ikke får penger uten innsats, og der de ikke kjefter på foreldrene er det fordi de får penger uten å gjøre en innsats. «Barna mine skal ikke jobbe for penger» hvorfor ikke? Hvorfor ikke be barna sine om å gjøre et par ting for belønning? Hvorfor bare gi de penger til det ene og det andre og så skryte av at man har så snille ungdommer som aldri sier noe opprørsk. Det trenger jo ikke det. De får alt servert slik at de ikke trenger å gjøre noe annet enn å sitte på rompa og ta imot «ukepenger» på 1000kr. 
 

Jeg synes helt ærlig at vi oppdrar en haug drittunger som tror bankkontoer er utømmelig. Som tror at verden handler om dem selv om vi hele tiden har fortalt de noe annet.
 

Og til slutt. Føler du at dette ikke gjelder deg? Helt ok. Det er ikke sikkert det gjør det, men forskingen viser til at ungdommene vi oppdrar er mer psykisk syke enn det vi var, det er in å ha angst, det er kult å være psykisk syk. Vi oppdrar barn som skammer seg fordi foreldre er fattige, foreldre som ikke jobber, foreldre som er ufør og vi oppdrar barn som skammer seg fordi de ikke presterer i et samfunn der vi lærer at «alt er mulig». 

Anonymkode: 48f5b...f4c

Jeg har lest det motsatte. Jøss, så utrolig negativ du er. Blir helt sliten av å lese det tullet ditt. 

Anonymkode: b9e7e...8b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg blir faktisk litt skremt av at du sier at du jobber med ungdom (jada, jada, bare utenom vanlig jobb), når jeg ser hva du skriver her.

Du gir inntrykk av å ha veldig lite innsikt i hva ungdommene faktisk opplever og forteller deg.

Den siste setningen din er kanskje den mest presise du har skrevet...

Du hadde noen få poenger i hovedinnlegget ditt som kunne vært interessant å diskutere videre om de var vinklet på en annen måte og ikke generalisert ihjel. Men jeg får mer og mer inntrykk av at du på mange måter ser ned på ungdom. Hvis ikke så har du en veldig uheldig måte å uttrykke deg på, beklager å si det.

Anonymkode: 1d702...574

Jeg får inntrykk av at Hi sliter litt med den sosiale forståelsen og tar uttrykk veldig bokstavelig. 

Anonymkode: fc805...f79

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Beklager, jeg fikk inntrykk av det. 

Men det betyr egentlig ingenting, jeg er ikke enig med deg uansett.

Du skriver ‘vi’, altså synder du selv i å oppdra barna dine. Det syns jeg ikke du skal klandre andre for. 

Anonymkode: 6b3d0...175

Jeg trodde også at HI jobbet med ungdommer, heldighvis var dette feil. 

Enig med deg. 😊

Anonymkode: b9e7e...8b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har et merkelig syn på personer du kjenner og liker. 

Men deg om det. Du fremstår tydligvis ganske ignorant og lite inkluderende for flere enn meg. Var det én som var enig med deg her?

Anonymkode: 6b3d0...175

Nope. HI er alene, som vanlig. 

Anonymkode: b9e7e...8b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Tenker du at det er viktig for meg hvor mange som er enig med meg? Dette er er nettforum. Anonymt. Der hvem som helst kan være hvem som helst. Jeg ønsket ikke å fremstå som en helgen. Jeg visste jeg kom til å få masse negative kommentarer fra folk som ikke er enig meg. Det går helt fint. Man trenger ikke være enig om alt. 
 

Men er det sånn at du slutter å like barna dine om de er ufordragelige i 5 min? Om de oppfører seg som drittunger og sutrer en hel dag? Sånn har jeg det med ungdommene. De oppfører seg ufordragelige og som drittunger, men de er også greie når de vil det

Anonymkode: 48f5b...f4c

Jeg skjønner ikke bæret. Hva du babler om. 

Anonymkode: b9e7e...8b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg presiserer at arbeid med ungdom ikke er min dagjobb og at jeg ikke har skrevet hvor lenge jeg har jobbet med det.

Anonymkode: 48f5b...f4c

Da syns jeg ikke du skal påstå at du arbeider med dem i det hele tatt, da. Du må bestemme deg: har du en profesjonell inngang til de problemstillingene du tar opp? Eller er dette bare mer nabokjerring-syt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får inntrykk av at Hi sliter litt med den sosiale forståelsen og tar uttrykk veldig bokstavelig. 

Anonymkode: fc805...f79

Ja, det tror jeg du har rett i.

Anonymkode: 1d702...574

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker vel at det verste som skjer er at mange unger går igjennom barndommen uten skuffelser. Nå mener jeg ikke skuffelser som regnes som omsorgssvikt, men skuffelser som gjør barn i stand til å takle og håndtere det senere. Unger trenger øve på det. De trenger skuffelsen med at noe utgår av diverse årsaker og foreldre som ikke gjør alt for å kompensere i ettertid. De trenger litt motstand, de trenger litt krav og de kan gjerne protestere, men likevel innfri kravene. De trenger skrubbsår på knea og en mor som plastrer og blåser, i stedet for å gå til avisen med irritasjon om at det var litt grus å gli på der det skjedde. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil si at ungdommen har hjertet på rette plassen. 

Min sønn falt på sykkelen og slo seg kraftig. De gav han papir til stedet som blødde og spurte om de skulle vente sammen med han til jeg kom. 

Voksne mennesker gikk forbi sa min sønn. 

Anonymkode: fa746...d94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har noen penger jeg er helt enig i. Jeg er ikke enig i alt.

Start med dagens samfunn. Teknologien var rett og slett ikke der da vi vokste opp. Det skånet oss, deg og meg for masse press utenfra. Sosiale medier bære mye av ansvaret for at ungdommen ikke føler seg bra nok. Dette beviser forskning også. Der du og jeg sammenlignet oss med den peneste jenta på skolen er det nå tusen pene jenter (som er redigert til en helt annen) i SoMe. Det ligger i ungdommens natur å sammenligne seg og føle de faller gjennom. Standarden og «kravene» har endret seg. 
Da jeg skulle velge studier klarte jeg ikke velge. Så jobbet et år. Denne jobben gav meg muligheter og i dag har jeg en godt betalt jobb, unik erfaring og en attraktiv CV. Dette er ikke mulig i dag, man må ta utdannelse. Og jeg kjente enormt på dette da jeg skulle velge, jeg var så usikker. Hva vil jeg bli? Vanskelig valg å ta når man er 19. Mange unge er like usikre i dag. Hva vil jeg, jeg MÅ bare velge. 
Mulig dagens unge er bortskjemte hjemme, men jeg har mye kontakt med denne gruppen og jeg er imponert over hvor reflekterte og hardt arbeidende de er. Høflige og fine ungdommer. 

Jeg ser på egne barn (10 og 6) at jeg til nå har lykkes med oppdragelsen. De hjelper til, er høflige og generelt greie fine unger. 
Mine nieser og nevøer er i mine øyne generasjon flink. Gode karakterer, driver med idrett, er politisk engasjert. Nesten for mye synes jeg. Vær litt mer ung og gal mens du kan. 
Jeg deler ikke ditt syn at ungdom er late. Jeg er enig i at det flere og flere som syr puter under armene på ungene sine, ser det jo selv. Men hovedtyngden synes jeg lykkes med oppdragelsen og oppdrar empatiske, flinke og hardt arbeidende unger. 

Angående feks ferie, jeg er vokst opp med den billigste varianten. Her tror jeg også SoMe må få litt av skylden. Alt deles. Ungdommen deler, hadde mine venner delt bilder fra syden, stranda, parker og storbyer så VET jeg at jeg nok ikke hadde delt bilder fra ferien hos bestemor. Siden jeg ikke hadde noe å sammenligne med hadde jeg det supert på ferie med mine kusiner. Hadde jeg daglig fått strand og shopping i ansiktet hadde jeg følt på misunnelse tror jeg. Når vi kom på skolen etter ferie så snakket vi ALDRI konkret om ferie, bortsett fra at det var digg. Kanskje snakket vi om sommerforelskelsen. For kjekke gutter var det både i syden og på hjemstedet til pappa. Da hadde vi noe til felles og øvrig sammenligning var ikke nødvendig. 

Så hi, jeg tror å sammenligne rått med egen oppvekst blir feil, verden er ikke den samme. 

Til slutt, jeg synes historien din om deg som slår søsteren din var trist. Du husker den godt, og den har påvirket deg åpenbart. Å ikke gi kjærlighet til et barn som gråter (selv om det er av skam for å ha gjort noe galt) synes jeg er slemt. Mine foreldre har alltid praktisert elsk meg høyest når jeg fortjener det minst. Tro meg, jeg gjorde mye rart. Har aldri opplevd kjeft og avvisning når jeg gråt. Her synes jeg dine foreldre har gjort feil. Og er totalt uenig i at et gråtende barn ikke skal få nærhet. 

Anonymkode: 0f904...bc6

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Til slutt, jeg synes historien din om deg som slår søsteren din var trist. Du husker den godt, og den har påvirket deg åpenbart. Å ikke gi kjærlighet til et barn som gråter (selv om det er av skam for å ha gjort noe galt) synes jeg er slemt. Mine foreldre har alltid praktisert elsk meg høyest når jeg fortjener det minst. Tro meg, jeg gjorde mye rart. Har aldri opplevd kjeft og avvisning når jeg gråt. Her synes jeg dine foreldre har gjort feil. Og er totalt uenig i at et gråtende barn ikke skal få nærhet. 

Anonymkode: 0f904...bc6

Dette er faktisk viktig. Man får opplæring i empati når man møtes med empati. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor er lærer, og jeg er helt enig med deg HI.

Min mor sier at foreldre blir mer og mer hysteriske og vanskelige. Og barn i dag skal snakkes ihjel, i stedet for å høre en hevet stemme. 
 

 

Anonymkode: 76164...884

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min mor er lærer, og jeg er helt enig med deg HI.

Min mor sier at foreldre blir mer og mer hysteriske og vanskelige. Og barn i dag skal snakkes ihjel, i stedet for å høre en hevet stemme. 
 

 

Anonymkode: 76164...884

Da bør hun bytte jobb og er utdatert. At foreldre stiller krav er en selvfølge. 

Barn og unge skal snakkes med. Å heve stemmen kan en godt gjøre hvis der er for å poengtere, men ofte gjøres det for å skremme. Det blir feil. 

 

Anonymkode: fa746...d94

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...