Melde til barnevern...? Usikker...

[Anonym bruker]

De fleste vokser når de får barn. Jeg hadde ikke meldt bekymring vedrørende dette.

Anonymkode: a7518...96d

[Hannasbananas]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du bør vente og se det ann. det kan jo hende du har feil og at de vil bli gode foreldre. det vet ingen før du faktisk venter og ser når barnet er født. Du hadde sikkert ikke likt om dine familiemedlemmer hadde tenkt og hatt slike fordommer som du har mot vedkommende. Det er litt Skremmende at du som er i familie med dem  faktisk ønsker og melde dem før barnet faktisk er født. Husk på at de også kan få vite eller finne ut selv at det nettopp er du som har meldt dem og I visse situasjoner kan det slå negative tilbake på deg om du melde og bv henlegger saken. Ikke meld før du har bevis og vet at de ikke er gode nok det kan godt hende de er verdens beste foreldre ikke dømme vedkommende med slike fordommer da vedkommende ikke engang har en diagnose. Jeg har bekjente som har flere barn som har diagnose og selvom de har en diagnose så betyr ikke det at de ikke er gode foreldre jeg vet også om foreldre som har jobb og som ikke har noen diagnose men som ikke er egnet som foreldre så det beste er og vente og se. 

Anonymkode: caeac...484

I denne situasjonen er det jo nettopp å melde som er det beste, slik at de kommende foreldrene kan få veiledning i forkant av fødsel. På denne måten kan de faktisk være rustet til å ta imot en liten baby, med alt det innebærer.
Hvis man skal vente og se er sjansen større for at barnevernet må inn og reparere i etterkant. Hvis bekymringen er om barnet tas ut sv familien er det utvilsomt det første alternativet som er best.

Foreldre som samarbeider med bvtj, tar imot veiledning og har et ønske om å være godt forberedt  på livet som foreldre står rimelig mye bedre rustet mtp omsorgsovertakelse enn foreldre som ikke gjør det.

Jeg antar at disse kanskje ikke har selvsinnsikt nok til å kontakte barnevernet for veiledning selv, da er det essensielt at hi eller noen andre gjør det. 
 

Det vil være en skikkelig bjørnetjeneste å «gi dem en sjanse». 

 

[Anonym bruker]

14 hours ago, Anonym bruker said:

HI her...

Takk for svar😊 Mer engasjement her enn jeg forventet... Litt oppklaring;

- Nei, jeg mener ikke at babyen skal rives vekk ved fødsel

- Nei, jeg mener ikke at det å være PU eller på grensen til det betyr at man er ond.

- Jo, jeg kjenner godt til fungeringen deres. De er desverre ikke veldig ansvarsfulle... livet handler om å henge med venner på kjøpesenteret, spise kebab og poste «fjortis-mld» på fb. Den kommende moren sutrer og krangler seg ofte til at foreldre skal kjøre henne steder eller betale lege osv som hun ikke har penger til fordi hun har brukt det på kebab og klær. Hun har også ett kraftig temperament om ting ikke går hennes vei.

- Ja, jeg kan vurdere funksjonsnivå ganske bra ettersom jeg jobber med nettopp dette til vanlig.

- Jo, jeg VET at de fleste vennene deres faktisk HAR PU, da jeg jobber innen spesialhelsetjenesten og dermed har møtt de der i jobbsammenheng.

Jeg tror så absolutt de gleder seg, og barnet er nok veldig ønsket. De har helt sikkert mange gode tanker om å bli de beste foreldre. Men... jeg kjenner de også såpass godt at jeg vet de tror det blir litt som en slags dukke. De er absolutt ikke rustet for skriking, full oppmerksomhet, den økonomiske biten, nattevåk osv. 

Anonymkode: f2dc1...144

du er fastbestemt for og ødelegge så hvorfor spørre her? ganske naturlig og gi de en sjans først før du melder... At de er ikke er ansvarfulle nå betyr ikke at de blir dårlige foreldre eller de forandrer seg. Eneste som faktisk er litt skremmende er vennene, de bør bort fra dem. Men det andre Nei

Anonymkode: 7ecaa...b9e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

du er fastbestemt for og ødelegge så hvorfor spørre her? ganske naturlig og gi de en sjans først før du melder... At de er ikke er ansvarfulle nå betyr ikke at de blir dårlige foreldre eller de forandrer seg. Eneste som faktisk er litt skremmende er vennene, de bør bort fra dem. Men det andre Nei

Anonymkode: 7ecaa...b9e

Å gi de en sjangs kan bety å ødelegge barnet, men det mener du altså at det er verdt? Er det ikke verdt å gi barnet en sjangs, er det ikke verdt å gi foreldrene en sjangs til å være foreldre med veiledning og støtte fra fagpersoner?

Anonymkode: 5ec02...ae6

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Å gi de en sjangs kan bety å ødelegge barnet, men det mener du altså at det er verdt? Er det ikke verdt å gi barnet en sjangs, er det ikke verdt å gi foreldrene en sjangs til å være foreldre med veiledning og støtte fra fagpersoner?

Anonymkode: 5ec02...ae6

helt uenig, blir ikke ødelagt så fort... og helt feil og ikke gi førstegangforeldre en sjans. Kjenner noen som ble meldt til barnevernet pga de mente mye av det samme som hi,  de mistet ikke barnet og de saksøkte også staten og kommunen og vant

Anonymkode: 7ecaa...b9e

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

helt uenig, blir ikke ødelagt så fort... og helt feil og ikke gi førstegangforeldre en sjans. Kjenner noen som ble meldt til barnevernet pga de mente mye av det samme som hi,  de mistet ikke barnet og de saksøkte også staten og kommunen og vant

Anonymkode: 7ecaa...b9e

Du har skremmende lite peiling på hvor fort tilknytningsskader kan oppstå

Anonymkode: 5ec02...ae6

[Anonym bruker]

2 minutes ago, Anonym bruker said:

Du har skremmende lite peiling på hvor fort tilknytningsskader kan oppstå

Anonymkode: 5ec02...ae6

det har  tydeligvis du også....

Anonymkode: 7ecaa...b9e

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dessuten tar bv saker mer serriøst om det kommer fra JM HS eller ansre instutisjoner. når det kommer fra familiemedlemmer tar de det ikke like serriøst da det ofte (ikke alltid) er bekymringsmeldinger som blir sendt ut paga hevn eller at personen som melder bare har fordommer eller ikke liker vedkommende. Dessverre er det mange som benytter seg av bekymringsmeldinger fordi de ikke liker vedkommende eller er I krangel med vedkommende. ofte blir bekymringsmeldinger fra privatpersoner dessverre ikke tatt på alvor. 

Anonymkode: 63999...863

Dette er ikke riktig. 

Privatpersoner har generelt svært høy terskel for å melde bekymring, nettopp fordi det gjerne medfører vanskelige relasjoner etterpå. 

Det er svært sjelden at bekymringsmeldinger er sjikane, selv om det forekommer. 

Mvh "har jobbet tolv år i fem ulike barneverntjenester, med bl.a vurdering av hvorvidt det skal åpnes undersøkelse basert på melding" . 

Anonymkode: f7937...67e

[Anonym bruker]

Hei! Fostermor til to jenter her- som vi fikk ved fødsel! Bio Mor lettere pu.... første barnet samvær med Bio mor i to timer hver uke. ( i 7 mnd) Hun møtte ikke blikket, lot babyen  gråte uten å trøste, klarte ikke holde babyen « trygt», overså alt av behov og følelser! Barnet er i dag 8 år, og har store utfordringer på alle områder! 
Barn nr 2. Samme Bio mor. Samvær en gang i mnd, hvor Bio mor kun er tilstede og har ingen aktiv rolle. Barnet er i dag velfungerende på alle områder. Så starten på livet er så utrolig viktig! 
I dag ser Bio mor barna 4 ganger i året, men hun er null intr i de annet enn å få bilder som hun kan ha på tlf sin! 
Så meld din bekymring - vi fikk barna som helt nyfødte! Og det hadde stått om liv og helse om de hadde fått en sjans hos moren! 

Anonymkode: fb43d...2a6

[Anonym bruker]

1 hour ago, Anonym bruker said:

du er fastbestemt for og ødelegge så hvorfor spørre her? ganske naturlig og gi de en sjans først før du melder... At de er ikke er ansvarfulle nå betyr ikke at de blir dårlige foreldre eller de forandrer seg. Eneste som faktisk er litt skremmende er vennene, de bør bort fra dem. Men det andre Nei

Anonymkode: 7ecaa...b9e

Dette!

Anonymkode: caeac...484

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

du er fastbestemt for og ødelegge så hvorfor spørre her? ganske naturlig og gi de en sjans først før du melder... At de er ikke er ansvarfulle nå betyr ikke at de blir dårlige foreldre eller de forandrer seg. Eneste som faktisk er litt skremmende er vennene, de bør bort fra dem. Men det andre Nei

Anonymkode: 7ecaa...b9e

Du ser jo helt feil på det! Det er barnet som fortjener en sjanse. Barnevernet setter ikke inn tiltak som ikke er nødvendige. 

Anonymkode: 5b66e...b2f

[Anonym bruker]

HI du skriver at du jobber i spesialisthelsetjenesten, alle som jobber innen helse har plikt til å melde ved mistanke om mulig omsorgssvikt. 
 

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten/fellesdel-opplysningsplikt/opplysningsplikt-helsepersonell-skal-melde-fra-til-barnevernet-nar-vilkarene-for-opplysningsplikten-er-oppfylt

Anonymkode: 6e97c...a9e

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men bv kommer nok til og henlegge saken hi har ingen grunn til og melde hum har ikke født barnet enda og hun har ikke be gått omsorgsvikt da er det heller ingen grunn og melde. Om vedkommende ikke er egnet så kommer JM HS og sykehuset finne ut det ganske raskt.

Anonymkode: caeac...484

Jo barnevernet kan komme inn før barnet er født, men kun om foreldrene lar dei gjere det på frivilligtiltak. Alternativt er at barnevernet står på fødeavdelingen når barnet er født i noen tilfeller.

Anonymkode: feb47...604

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp på frivelligtak men om mor er frisk men bare er litt enkel så skal det mye til at de komer på føden.

Anonymkode: 63999...863

Tja nå er vel ikke mor "frisk" når hun har store kognitive vansker.

Anonymkode: feb47...604

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nettopp på frivelligtak men om mor er frisk men bare er litt enkel så skal det mye til at de komer på føden.

Anonymkode: 63999...863

Igjen, HI har gjort det veldig tydelig at dette ikke dreier seg om at mor "bare er litt enkelt". Helheten er langt mer alvorlig, i tillegg har far til det kommende barnet samme problemer.

For barnets skyld skal det meldes i slike tilfeller.

Anonymkode: 1af2f...cd4

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner, negativ brukerdebatt, personangrep og avsporinger.

Admin

[Anonym bruker]

På 24.7.2020 den 18.42, Anonym bruker skrev:

Kort fortalt...

Ett familiemedlem er blitt gravid. Hun og samboer gleder seg veldig. De er unge (20-23), leier leilighet, hun har ikke jobb og han jobber noe. Greit nok. Det som gjør meg virkelig bekymret er at de begge er såpass «enkle» at de antagelig grenser mot en lettere psykisk utviklingshemming. Vennekretsen deres består kun av andre ungdommer jeg VET har PU. Vil si hun som er gravid har en fungering på linje med ei på 14-16 år. Kjenner jeg får skikkelig klump i magen av situasjonen..... burde jeg sende en mld til barnevernet og informere om dette? Eller la ting gå sin gang og ikke bry meg med andres saker?

Anonymkode: f2dc1...144

Stress i sv.skapet er ikke bra, hverken for mor eller barn. Får de pes med bv allerede nå, så ødelegger du både gleden og roen hos den lille familien. 

Basert på noe du vet med sikkerhet, eller noe du tror ? Du bør være ganske sikker i din sak hvis du først skal gjøre deg til kjenne med en bekymringsmelding. 

Lillesøsteren til venninnen min, hører innunder de som er <<såpass enkle>> som du kaller det. Hun er ikke i jobb og har aldri vært det. Hun går på aktivitetssenteret i kommunen og det er den eneste "jobben" hun har hatt. Mannen hennes jobber og han er ikke så enkel, han er en vanlig oppegående mann, med den berømte iq'en i behold. Hvorfor han har falt for henne, er det ingen som skjønner, men de har det bra sammen og det er det viktigste. Hun ble også gravid og sladderen spredde seg i bygda, men ingen meldte fra til bv av den grunn, de ville gi de en sjangse til å prøve seg først. Og familien fulgte godt med, noe dere også kunne vurdert om dere virkelig bryr dere.

Men helsestasjonen  snappet opp at ikke alt var som det skulle og det ble ordnet med tilrettelegging og opplæring i hvordan man faktisk tar seg av et barn. Etterhvert fikk de avlastningshjem for barnet, hvor barnet var 70%hos en annen familie og resten hos de biologiske. Barnet er voksent i dag, men da det var tenåring valgte det å være oftere hos sine biologiske foreldre, selv om moren selv var på stadiet tenåring og det er hun fortsatt, i en alder av 40. 

Anonymkode: 21e4d...52d

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Stress i sv.skapet er ikke bra, hverken for mor eller barn. Får de pes med bv allerede nå, så ødelegger du både gleden og roen hos den lille familien. 

Basert på noe du vet med sikkerhet, eller noe du tror ? Du bør være ganske sikker i din sak hvis du først skal gjøre deg til kjenne med en bekymringsmelding. 

Lillesøsteren til venninnen min, hører innunder de som er <<såpass enkle>> som du kaller det. Hun er ikke i jobb og har aldri vært det. Hun går på aktivitetssenteret i kommunen og det er den eneste "jobben" hun har hatt. Mannen hennes jobber og han er ikke så enkel, han er en vanlig oppegående mann, med den berømte iq'en i behold. Hvorfor han har falt for henne, er det ingen som skjønner, men de har det bra sammen og det er det viktigste. Hun ble også gravid og sladderen spredde seg i bygda, men ingen meldte fra til bv av den grunn, de ville gi de en sjangse til å prøve seg først. Og familien fulgte godt med, noe dere også kunne vurdert om dere virkelig bryr dere.

Men helsestasjonen  snappet opp at ikke alt var som det skulle og det ble ordnet med tilrettelegging og opplæring i hvordan man faktisk tar seg av et barn. Etterhvert fikk de avlastningshjem for barnet, hvor barnet var 70%hos en annen familie og resten hos de biologiske. Barnet er voksent i dag, men da det var tenåring valgte det å være oftere hos sine biologiske foreldre, selv om moren selv var på stadiet tenåring og det er hun fortsatt, i en alder av 40. 

Anonymkode: 21e4d...52d

Det at helsestasjonen plukket opp at familien trengte veiledning betyr at barnet levde en god tid uten god nok omsorg? Hadde det ikke vært bedre om hjelpeapparatet var på plass før barnet ble født, så det slapp belastningen ved å oppleve utilfredsstillende omsorg?

Anonymkode: 5b66e...b2f

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det at helsestasjonen plukket opp at familien trengte veiledning betyr at barnet levde en god tid uten god nok omsorg? Hadde det ikke vært bedre om hjelpeapparatet var på plass før barnet ble født, så det slapp belastningen ved å oppleve utilfredsstillende omsorg?

Anonymkode: 5b66e...b2f

Det var ikke graverende nok det som ble oppdaget, og de trengte faktisk bare litt veiledning i hvordan man på best mulig måte tar seg av et barn. Omsorgen for barnet var veldig tilfredsstillende , det var bare litt småplukk som skulle til for å få det så komplett som mulig. Og årsaken til at  barnet senere havnet i fosterhjem 70%av tiden, hadde ingenting med iq'en eller omsorgen til mor eller far å gjøre, men heller det at en av foreldrene havnet i en ulykke og dermed trengte denne forelderen ekstra hjelp i hjemmet og barnet ble da for mye for de begge. 

Anonymkode: 21e4d...52d

[Anonym bruker]

Det er barnet det handler om her, barnet som skal være i fokus. 

Hvis de kommende foreldre er uforberedt, og antas å ha i minste laget med kunnskap og evner  til å ivareta et nyfødt barn, så må det aller beste være at de får veiledning og oppfølging fra dag 1, eller gjerne også før fødsel. Ser ikke at HI har ment at barnet ikke skal være hos foreldrene sine, jeg leser at HI har omtrent samme mening som meg. Barnet i første rekke, barnet som skal gis en sjanse. Å sette foreldrene først kan, i verste fall, gi barnet skader det tar årevis å reparere. 

Anonymkode: 8df9a...419

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Det var ikke graverende nok det som ble oppdaget, og de trengte faktisk bare litt veiledning i hvordan man på best mulig måte tar seg av et barn. Omsorgen for barnet var veldig tilfredsstillende , det var bare litt småplukk som skulle til for å få det så komplett som mulig. Og årsaken til at  barnet senere havnet i fosterhjem 70%av tiden, hadde ingenting med iq'en eller omsorgen til mor eller far å gjøre, men heller det at en av foreldrene havnet i en ulykke og dermed trengte denne forelderen ekstra hjelp i hjemmet og barnet ble da for mye for de begge. 

Anonymkode: 21e4d...52d

Men hadde det gjort noen skade om de fikk veiledningen på forhånd? Hadde det ikke heller kanskje spart både baby og foreldre for frustrasjon? 

Og det er altså ikke vanlig at bv må inn for å bidra ved skade/sykdom/dødsfall, så her er det jo tydelig en familie som trenger ekstra støtte. Poenget mitt er at det er viktig for barnets del at ev utfordringer og hjelpetiltak kan vurderes før baby kommer.

Derfor er en bekymringsmelding til bv helt på sin plass, kanskje helt avgjørende, i hi sitt tilfelle. 

Anonymkode: 5b66e...b2f

[Anonym bruker]

Jeg ville fulgt med og sett an litt. Hvis ting er som det du beskriver vil det sannsynligvis bli fanget opp i løpet av svangerskapskontrollene og føde/barselavdelingen og de kan sette inn de nødvendige tiltak hvis foreldre trenger støtte og oppfølging, vurdere omsorgsevne osv. Hvis det ikke gjøres noen tiltak må du vurdere situasjonen når barnet kommer og melde fra dersom det er grunn til bekymring. Du kan evt snakke med helsestasjonen i kommunen i første omgang. 

Anonymkode: cf8ac...251

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men hadde det gjort noen skade om de fikk veiledningen på forhånd? Hadde det ikke heller kanskje spart både baby og foreldre for frustrasjon? 

Og det er altså ikke vanlig at bv må inn for å bidra ved skade/sykdom/dødsfall, så her er det jo tydelig en familie som trenger ekstra støtte. Poenget mitt er at det er viktig for barnets del at ev utfordringer og hjelpetiltak kan vurderes før baby kommer.

Derfor er en bekymringsmelding til bv helt på sin plass, kanskje helt avgjørende, i hi sitt tilfelle. 

Anonymkode: 5b66e...b2f

Det har du helt rett i, bv var ikke de som pleide denne ene forelderen i denne tiden, det var hjemmesykepleien og den andre forelderen sin jobb. 

Anonymkode: 21e4d...52d