Gå til innhold

Flytting når barna ikke vil


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

https://medium.com/@washingtonpost/moving-as-a-child-can-change-who-you-are-as-an-adult-c40e46740156

https://family.lovetoknow.com/co-parenting/blended-family-statistics

Her er de offisielle statistikkene og funnene, BÅDE på å flytte og være i en familie med mine, dine og våre. Dette har vært bevist siden 90-tallet, og effektene som kommer fram blir bare verre og verre. Har en jobb som gjør at jeg møter på disse barna og ungdommene og voksne menneskene ofte, så vet det har forstyrrende stor betydning. Blir kvalm av de som drar barna inn i ting, selv om de bestemt ikke vil. 11-åringen skal vel ha NOE han skulle sagt! Mine barn skal i alle fall få aldri flyttes, før de forlater redet på egen hånd. Hva HI velger for sine barn får ho ta konsekvensene av sjøl. For konsekvensene kommer.  Det er store mørketall, og de fleste sånne barn får det vanskelig, selv om det ikke er "loggført" og registrert. Møter barn og ungdommer som dette hver dag, Det er en grunn til at skjemaene vi bruker når vi skal snakke med barn og familier begynner med spørsmål om flytting og endring av miljø og nye steforeldre inn i bildet, fordi det faktisk spiller en rolle.  Men det ser ut som HI har bestemt seg, og at hennes lykke betyr mer enn barnas fremtid og hva vi motstandere (av god grunn) sier til dette. 

Anonymkode: 8151f...57a

Selvsagt må og skal hi ta sin avgjørelse basert på egne preferanser, og ikke ta hensyn til oss som svarer her. Hun vet jo bedre enn oss hva hennes barn tåler. 

Anonymkode: ac3e1...946

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt må og skal hi ta sin avgjørelse basert på egne preferanser, og ikke ta hensyn til oss som svarer her. Hun vet jo bedre enn oss hva hennes barn tåler. 

Anonymkode: ac3e1...946

Er enkelte foreldre som veit at barna (i alle fall et av dem) vil få noen vanskelige år framover, men ikke bryr seg.

Anonymkode: 8151f...57a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, ostepop123 skrev:

Hei HI - jeg synes du får helt vanvittige svar her. Og hvorfor en alenemors gjennomtenkte valg om å flytte til ny kjæreste er så himla lett å kritisere, mens et gift par som bytter jobber eller flytter utenlands sannsynligvis vil passere uten at noen løfter et øyelokk - det er nokså mystisk.
 

Uansett tenkte jeg at jeg skulle bidra med å fortelle at jeg flyttet som 11-åring, grunnet mine foreldres skilsmisse. Jeg hadde ikke et godt miljø der vi bodde, allikevel syntes jeg det var helt grusomt å skulle flytte, og det sa jeg selvsagt det jeg mente om. Men det gikk så bra! Jeg kom inn i et miljø og en skole som var mye bedre for meg, og som voksen ser jeg at den muligheten jeg fikk gjennom å flytte hadde jeg aldri i verden klart å se for meg som 11-åring. Det hadde ihvertfall ikke jeg kapasitet til på det tidspunktet i livet.

Og du? Om det av en eller annen grunn ikke funker, så flytter du tilbake. Det er ikke verre enn det.

Fordi det overhodet ikke er det samme, kanskje? 
 

Å flytte med egen familie, i trygge rammer er noe helt annet enn å skulle få en ny familie på mors premisser

Anonymkode: eae72...0d4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er enkelte foreldre som veit at barna (i alle fall et av dem) vil få noen vanskelige år framover, men ikke bryr seg.

Anonymkode: 8151f...57a

Dette barnet ser ut til å kunne få det tøft uansett. Valget er da mellom å ha det tøft der de er, eller få en ny sjanse et annet sted der mammaen vil ha en annen voksen til avlaste seg og til spille på om det også blir tøft.

Jeg vet at disse finns, da jeg er datter av en som satte min trivsel og psyke nederst på listen over prioriteringer. HI virker virkelig ikke å være i den kategorien. 
 

Curlinggenerasjonen er virkelig noe for seg selv.

Anonymkode: 3f1cb...ddb

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det overhodet ikke er det samme, kanskje? 
 

Å flytte med egen familie, i trygge rammer er noe helt annet enn å skulle få en ny familie på mors premisser

Anonymkode: eae72...0d4

Hele familien blir jo med ... 🙄

Anonymkode: 547df...9be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er en grunn til at skjemaene vi bruker når vi skal snakke med barn og familier begynner med spørsmål om flytting og endring av miljø og nye steforeldre inn i bildet, fordi det faktisk spiller en rolle.  Men det ser ut som HI har bestemt seg, og at hennes lykke betyr mer enn barnas fremtid og hva vi motstandere (av god grunn) sier til dette. 

Anonymkode: 8151f...57a

Bruker dere kun amerikansk forskning også, der du meter barn...?

Anonymkode: 547df...9be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

39 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er enkelte foreldre som veit at barna (i alle fall et av dem) vil få noen vanskelige år framover, men ikke bryr seg.

Anonymkode: 8151f...57a

Hi virker jo ikke til å tilhøre den kategorien? Da hadde hun jo ikke hatt kvaler med å flytte?

Anonymkode: ac3e1...946

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bruker dere kun amerikansk forskning også, der du meter barn...?

Anonymkode: 547df...9be

Amerikansk og norsk forskning om det samme temaet er ett fett. Barn i USA føler ikke mindre eller mer på disse følelsene enn norske. Tror du amerikanske barn er annerledes skrudd sammen enn norske? Det er som å si at kreftforeningen bruker amerikansk forskning, og at dette dermed er irrelevant. Siden amerikansk kreft er annerledes enn norsk kreft. 

Anonymkode: 8151f...57a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fordi det overhodet ikke er det samme, kanskje? 
 

Å flytte med egen familie, i trygge rammer er noe helt annet enn å skulle få en ny familie på mors premisser

Anonymkode: eae72...0d4

Hvordan vet du at dette ikke skjer i trygge rammer? Hvordan vet du at barna får «ny familie»? HI har ikke skrevet at den nye mannen har egne barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.5.2020 den 23.07, Anonym bruker skrev:

Skal flytte sammen med kjæresten til en annen by ganske langt unna. Barna kjenner ham godt og de er glade for å ha ham i livet vårt. Faren deres er ute av bildet for noen år siden. 

Sønnen på 11 vil overhodet ikke flytte herifra. Datteren på 7 gleder seg derimot. Forstår sønnen min, alt blir jo nytt for ham mtp lærere og venner osv. 

What to do, egentlig er alt klart til flytting i juli, men er det verdt det å gruse sønnens liv på denne måten? Føler meg som den egoisten. Kjæresten kan ikke flytte hit, da må han selge unna gården sin og det vil han ikke. Gården er vakker og jeg har gledet meg til å flytte dit. 

Hvor mye hører man på barna på sånt? 

Anonymkode: d94ca...1bd

Hei, min historie er litt annerledes enn din, men jeg svarer likevel. 
Vi flyttet med en på 11, 9 og 2, for 4 år siden. Vi flyttet bare 2 timer unna. Og til en gård barna hadde et forhold til pga familie. MEN barna kjente ingen i området. Vi gikk inn for at de skulle være trygge. Vi hadde først to fulle besøksdager på den nye skolen og deretter en hel skoleuke før vi faktisk flyttet. De to eldste gledet seg da til å se nye venner og komme til ny skole. 
 

Mine har trivdes maks fra flyttingsdato, nå 4 år etter sier de eldste at de aldri vil tilbake til der vi bodde før. De hadde også utfordrende klasser på sin gamle skole. 
 

Mitt råd til deg er å dra til kjærestens gård og ha besøksdager på skolen, la de ha med nye venner hjem/ bli med hjem. Møt opp på fotballtrening eller annen fritidsaktivitet og bli kjent. Før skolen slutter for sommeren. 

Endret av Sabina og gjengen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

https://medium.com/@washingtonpost/moving-as-a-child-can-change-who-you-are-as-an-adult-c40e46740156

https://family.lovetoknow.com/co-parenting/blended-family-statistics

Her er de offisielle statistikkene og funnene, BÅDE på å flytte og være i en familie med mine, dine og våre. Dette har vært bevist siden 90-tallet, og effektene som kommer fram blir bare verre og verre. Har en jobb som gjør at jeg møter på disse barna og ungdommene og voksne menneskene ofte, så vet det har forstyrrende stor betydning. Blir kvalm av de som drar barna inn i ting, selv om de bestemt ikke vil. 11-åringen skal vel ha NOE han skulle sagt! Mine barn skal i alle fall få aldri flyttes, før de forlater redet på egen hånd. Hva HI velger for sine barn får ho ta konsekvensene av sjøl. For konsekvensene kommer.  Det er store mørketall, og de fleste sånne barn får det vanskelig, selv om det ikke er "loggført" og registrert. Møter barn og ungdommer som dette hver dag, Det er en grunn til at skjemaene vi bruker når vi skal snakke med barn og familier begynner med spørsmål om flytting og endring av miljø og nye steforeldre inn i bildet, fordi det faktisk spiller en rolle.  Men det ser ut som HI har bestemt seg, og at hennes lykke betyr mer enn barnas fremtid og hva vi motstandere (av god grunn) sier til dette. 

Anonymkode: 8151f...57a

Asså, for det første er ikke slike funn "offisielle", det er observasjonell forskning med de fordeler og ulemper det medfører. Det finnes en lignende norsk studie, som finner at dem som sliter mest med å fullføre videregående opplæring (som vi vet er en viktig markør) er dem som kommer fra lavutdannede familier: the highest disadvantage of frequent moves was among adolescents in the stratum “poorly educated, intact families.” I denne studien finner forfatterne ikke uventet at hyppig flytting påvirker ungdommenes skolegang negativt, men at well-educated intact families seem to be least affected by residential moves, where even frequent movers had a high predictive probability of school completion. Her: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6803472/

Uansett hva denne typen forskning finner, er det umulig å ta store befolkningsstudier slik som dette for å predikere enkeltfamiliers utfall i fremtiden. Nå vet ikke jeg hva du jobber med, men om det er utsatte barn og unge vil de naturligvis også ha høyere frekvens av ustabile familieforhold enn resten av befolkningen. Det betyr ikke at man kan reversere logikken og si at "én flytting gjør at familien din går til helvete". I HIs tilfelle, hvor flyttingen synes veloverveid, hvor flyttingen ikke påvirker kontakt med far (som er ute av bildet), hvor mor har planlagt oppfølging, hvor barna har et godt forhold til steforelder og hvor det opprinnelige miljøet ikke synes optimalt for barnet synes jeg det er mildt sagt merkelig at man skal la dette valget styres utelukkende av hva 11-åringen mener. Det er ikke det minste rart eller overraskende at 11-åringen føler motstand mot å flytte, og det skal man selvsagt ta alvorlig. Men det å ta noe alvorlig er ikke det samme som å la 11-åringen bestemme

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du der du skal bo hi? 

Familie? 

Venner? 

Jobb? 

Nettverk? 

Studier? 

Eller bare kjæresten din? 

 

Anonymkode: c73eb...707

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Amerikansk og norsk forskning om det samme temaet er ett fett. Barn i USA føler ikke mindre eller mer på disse følelsene enn norske. Tror du amerikanske barn er annerledes skrudd sammen enn norske? Det er som å si at kreftforeningen bruker amerikansk forskning, og at dette dermed er irrelevant. Siden amerikansk kreft er annerledes enn norsk kreft. 

Anonymkode: 8151f...57a

Amerikanske arbeidsforhold, (lange dager) amerikanske skoler (store klasser), amerikanske flyttevaner (gjerne ofte, og langt; over flere delstater) er HELT annerledes enn norske. Så ungenes liv før og etter flytting kan endres på måter man ikke greier å se for seg her. Amerikansk barneoppdragelse og amerikanske lokalsamfunn er i tillegg veldig ulike de norske. Noe så enkelt som hvilket kirkesamfunn som er det populære i et område, kan være sterkt utslagsgivende.

Anonymkode: 547df...9be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

20 timer siden, Anonym bruker skrev:

Amerikansk og norsk forskning om det samme temaet er ett fett. Barn i USA føler ikke mindre eller mer på disse følelsene enn norske. Tror du amerikanske barn er annerledes skrudd sammen enn norske? Det er som å si at kreftforeningen bruker amerikansk forskning, og at dette dermed er irrelevant. Siden amerikansk kreft er annerledes enn norsk kreft. 

Anonymkode: 8151f...57a

Dette stemmer jo selvsagt ikke. Det er ikke alt man kan sammenligne på tvers av land og kontinent. Det kommer selvsagt an på veldig mye mer enn akkurat selve flytteprosessen. 

Jeg håper at du svarte litt hastig her, og at du faktisk ikke tror at det du skriver stemmer?

Anonymkode: ac3e1...946

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

OPPDATERING FRA HI

Da har jeg blitt nødt til å ta avgjørelsen om å droppe flyttingen. Sønnen min har mildt sagt fått så stor knekk av dette at jeg har vært redd for ham. Han har grått på skolen og skolen har vært på meg for å be meg snu. Han har truet med både det ene og det andre og selv om det sitter langt inne egentlig for å gi etter på trusler, så er den ene trusselen så alvorlig at jeg ikke tør annet enn å stoppe prosessen. 

Så her blir kjæresten og jeg særboere noen år. Kjæresten støtter meg selvsagt i avgjørelsen og vil gjøre sitt for at vi treffes oftere enn før. Så må jeg også bruke tid og krefter på å trygge sønnen min og få ham på plass igjen mentalt. Glad han klarte å reagere og si fra FØR vi faktisk flyttet. Han er vanligvis typen som ikke protesterer så veldig, så det var overraskende at han gjorde det nå. 

Så ja.. Siden meningene var litt delte her på at jeg skulle flytte uten at sønnen ville det så blir det vel også like mange delte meninger om at jeg har snudd. Får sikkert "pryl" for det. Forstå at jeg ikke har sagt absolutt alt da, og har anonymisert oss en smule. Ikke alt stemmer 100% 🤐

Hi

Anonymkode: d94ca...1bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.6.2020 den 18.16, Sabina og gjengen skrev:

Hei, min historie er litt annerledes enn din, men jeg svarer likevel. 
Vi flyttet med en på 11, 9 og 2, for 4 år siden. Vi flyttet bare 2 timer unna. Og til en gård barna hadde et forhold til pga familie. MEN barna kjente ingen i området. Vi gikk inn for at de skulle være trygge. Vi hadde først to fulle besøksdager på den nye skolen og deretter en hel skoleuke før vi faktisk flyttet. De to eldste gledet seg da til å se nye venner og komme til ny skole. 
 

Mine har trivdes maks fra flyttingsdato, nå 4 år etter sier de eldste at de aldri vil tilbake til der vi bodde før. De hadde også utfordrende klasser på sin gamle skole. 
 

Mitt råd til deg er å dra til kjærestens gård og ha besøksdager på skolen, la de ha med nye venner hjem/ bli med hjem. Møt opp på fotballtrening eller annen fritidsaktivitet og bli kjent. Før skolen slutter for sommeren. 

Vi gjorde det også på denne måten da vi flyttet på andre siden av landet med vår 11 åring. Brukte året før flytting på å besøke skolen både høst og vinterferien (hadde ikke ferie samtidig). Da fikk hun noen dager samnen med klassen,  i begge feriene, samtidig kontaktet vi idrettslaget slik at hun fulgte treningen deres mens vi var her, da ble hun kjent med dem også. 

Vi flyttet i løpet av sommeren, og fikk henne inn på div sommerleirer og oppstartsleir på idretten. Så da skolen begynte var hun i grunnen godt innarbeidet i miljøet allerede. Gikk veldig bra, og hun fant deg godt tilrette. Første året reise vi på høst og vinterferie tilbake til "gammelplassen" , slik at hun fikk treffe de gamle vennene sine, men etter det har hun ikke hatt lyst å dra. 

Hi, jeg håper dere får roet situasjonen og trygget sønnen din igjen. Ikke greit for han nå. Håper dere klarer å legge en plan dere alle blir fornøyd med - om det blir å flytte eller bo der dere er. Lykke til! 

Anonymkode: 305bf...7a5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 30.5.2020 den 17.26, Anonym bruker skrev:

Så det du mener er at man skal basere livet sitt på hva en pubertal 11 åring mener, og drite i 7 åringen som gleder seg til å flytte og få en farsfigur i livet sitt?
Det du mener er at dersom man først blir alenemor så skal man forbli det, og det økonomiske konsekvensene for følger med?

Anonymkode: 82f0f...cc8

JA

Anonymkode: 1e6a3...da7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

OPPDATERING FRA HI

Da har jeg blitt nødt til å ta avgjørelsen om å droppe flyttingen. Sønnen min har mildt sagt fått så stor knekk av dette at jeg har vært redd for ham. Han har grått på skolen og skolen har vært på meg for å be meg snu. Han har truet med både det ene og det andre og selv om det sitter langt inne egentlig for å gi etter på trusler, så er den ene trusselen så alvorlig at jeg ikke tør annet enn å stoppe prosessen. 

Så her blir kjæresten og jeg særboere noen år. Kjæresten støtter meg selvsagt i avgjørelsen og vil gjøre sitt for at vi treffes oftere enn før. Så må jeg også bruke tid og krefter på å trygge sønnen min og få ham på plass igjen mentalt. Glad han klarte å reagere og si fra FØR vi faktisk flyttet. Han er vanligvis typen som ikke protesterer så veldig, så det var overraskende at han gjorde det nå. 

Så ja.. Siden meningene var litt delte her på at jeg skulle flytte uten at sønnen ville det så blir det vel også like mange delte meninger om at jeg har snudd. Får sikkert "pryl" for det. Forstå at jeg ikke har sagt absolutt alt da, og har anonymisert oss en smule. Ikke alt stemmer 100% 🤐

Hi

Anonymkode: d94ca...1bd

Trussel????? Nei, det er ikke trussel. Han forteller hvordan han har det. Det er ikke å gi etter, det er å ta hans følelser og liv på alvor. Så du mener at du skal trygge han fordi du skal gjøre han klar for å flytte om ett par år? Jeg hadde ikke følt meg trygg i det hele tatt, hvis jeg hadde visst at jeg skulle flytte om to år. Jeg fatter det bare ikke. At du ikke setter barna først. Fatter det ikke. Har du ikke foreldre? De kan da ikke være enige med deg?  

Anonymkode: 1e6a3...da7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

OPPDATERING FRA HI

Da har jeg blitt nødt til å ta avgjørelsen om å droppe flyttingen. Sønnen min har mildt sagt fått så stor knekk av dette at jeg har vært redd for ham. Han har grått på skolen og skolen har vært på meg for å be meg snu. Han har truet med både det ene og det andre og selv om det sitter langt inne egentlig for å gi etter på trusler, så er den ene trusselen så alvorlig at jeg ikke tør annet enn å stoppe prosessen. 

Så her blir kjæresten og jeg særboere noen år. Kjæresten støtter meg selvsagt i avgjørelsen og vil gjøre sitt for at vi treffes oftere enn før. Så må jeg også bruke tid og krefter på å trygge sønnen min og få ham på plass igjen mentalt. Glad han klarte å reagere og si fra FØR vi faktisk flyttet. Han er vanligvis typen som ikke protesterer så veldig, så det var overraskende at han gjorde det nå. 

Så ja.. Siden meningene var litt delte her på at jeg skulle flytte uten at sønnen ville det så blir det vel også like mange delte meninger om at jeg har snudd. Får sikkert "pryl" for det. Forstå at jeg ikke har sagt absolutt alt da, og har anonymisert oss en smule. Ikke alt stemmer 100% 🤐

Hi

Anonymkode: d94ca...1bd

Du får ikke pryl for å ta barnet ditt på alvor. Lykke til som særboere! 

Anonymkode: 547df...9be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Trussel????? Nei, det er ikke trussel. Han forteller hvordan han har det. Det er ikke å gi etter, det er å ta hans følelser og liv på alvor. Så du mener at du skal trygge han fordi du skal gjøre han klar for å flytte om ett par år? Jeg hadde ikke følt meg trygg i det hele tatt, hvis jeg hadde visst at jeg skulle flytte om to år. Jeg fatter det bare ikke. At du ikke setter barna først. Fatter det ikke. Har du ikke foreldre? De kan da ikke være enige med deg?  

Anonymkode: 1e6a3...da7

Hvor står det at de skal flytte om to år? 

Anonymkode: 547df...9be

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Trussel????? Nei, det er ikke trussel. Han forteller hvordan han har det. Det er ikke å gi etter, det er å ta hans følelser og liv på alvor. Så du mener at du skal trygge han fordi du skal gjøre han klar for å flytte om ett par år? Jeg hadde ikke følt meg trygg i det hele tatt, hvis jeg hadde visst at jeg skulle flytte om to år. Jeg fatter det bare ikke. At du ikke setter barna først. Fatter det ikke. Har du ikke foreldre? De kan da ikke være enige med deg?  

Anonymkode: 1e6a3...da7

Ved å bli så er det jo pga sønnen. Og jo han truet med å ta livet sitt om han måtte flytte. Det var en trussel. Jeg flytter ikke om to år, men enten når han flytter på hybel eller når han blir 18. Han er litt gamlere enn jeg først oppga så ikke så mange år, men mer enn to. Mer i retning 4-5 år. Gutten skal få slippe å bo på gården. 

Hi

Anonymkode: d94ca...1bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også i ferd med å kjøpe nytt hus med utleie slik at sønnen min kan ha det som leilighet/hybel om jeg drar. Det er en god form for trygging. Nå vet vi jo heller ikke hva som skjer innen de 4-5 årene er gått. Jeg blir så lenge det er nødvendig. 

Anonymkode: d94ca...1bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 uker senere...
På 16.6.2020 den 23.08, Anonym bruker skrev:

OPPDATERING FRA HI

Da har jeg blitt nødt til å ta avgjørelsen om å droppe flyttingen. Sønnen min har mildt sagt fått så stor knekk av dette at jeg har vært redd for ham. Han har grått på skolen og skolen har vært på meg for å be meg snu. Han har truet med både det ene og det andre og selv om det sitter langt inne egentlig for å gi etter på trusler, så er den ene trusselen så alvorlig at jeg ikke tør annet enn å stoppe prosessen. 

Så her blir kjæresten og jeg særboere noen år. Kjæresten støtter meg selvsagt i avgjørelsen og vil gjøre sitt for at vi treffes oftere enn før. Så må jeg også bruke tid og krefter på å trygge sønnen min og få ham på plass igjen mentalt. Glad han klarte å reagere og si fra FØR vi faktisk flyttet. Han er vanligvis typen som ikke protesterer så veldig, så det var overraskende at han gjorde det nå. 

Så ja.. Siden meningene var litt delte her på at jeg skulle flytte uten at sønnen ville det så blir det vel også like mange delte meninger om at jeg har snudd. Får sikkert "pryl" for det. Forstå at jeg ikke har sagt absolutt alt da, og har anonymisert oss en smule. Ikke alt stemmer 100% 🤐

Hi

Anonymkode: d94ca...1bd

Gratulerer med å ha tatt det eneste riktige valget. Du vil ikke angre.

Anonymkode: 8151f...57a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.6.2020 den 17.28, Anonym bruker skrev:

Amerikansk og norsk forskning om det samme temaet er ett fett. Barn i USA føler ikke mindre eller mer på disse følelsene enn norske. Tror du amerikanske barn er annerledes skrudd sammen enn norske? Det er som å si at kreftforeningen bruker amerikansk forskning, og at dette dermed er irrelevant. Siden amerikansk kreft er annerledes enn norsk kreft. 

Anonymkode: 8151f...57a

Amerikansk eller norsk er langt fra ett fett hverken når det gjelder barn eller kreft. Det er store forskjeller i samfunnet og i levemåtene. Sammenlikningen din er tøvete og vitner om at kunnskapen ikke er helt der du ønsker å vise at den er.

Anonymkode: 6da94...623

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Amerikansk eller norsk er langt fra ett fett hverken når det gjelder barn eller kreft. Det er store forskjeller i samfunnet og i levemåtene. Sammenlikningen din er tøvete og vitner om at kunnskapen ikke er helt der du ønsker å vise at den er.

Anonymkode: 6da94...623

Å ja. Du har barn fra før og har dratt dem inn i et forhold som ikke er av interesse for dem i det heletatt. Derfor angriper du meg, fordi du følte deg personlig angrepet. Jeg er glad for at du ble truffet, desto flere IDIOTISKE foreldre som drar barna inn i ustabilitet jeg har gitt en realitetsjekk, jo bedre! 

Anonymkode: 8151f...57a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...