Jump to content
Anonym bruker

Flytting når barna ikke vil

Recommended Posts

Anonym bruker

Jeg ville ikke gjort det. Tenk om forholdet skranter om to år og du ikke har noe sted å gjøre av deg selv og barna. Og de føler at de ikke hører til noe sted. 

Anonymkode: 1bbd7...5d1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg lest gjennom innleggene her, og det er en ting jeg ikke skjønner.
De fleste sier nei, man må ta hensyn til barnet på 11 som ikke har lyst til å flytte og så videre.
Men hvorfor skal man ta hensyn til barnet på 11 som ikke vil flytte, og ikke ta hensyn til barnet på 7 som virkelig gleder seg?
Syns det blir feil å bare tenke på det ene barnet.

Og hvorfor mener dere HI ikke kan flytte sammen med kjæresten, de har vært sammen i over 2 år, det er på tide etter min mening.
En mor som har det bra og er i et godt forhold er også en bedre mor og har mer overskudd til barna enn om hun er alene med dem. Mest sannsynlig vil også økonomien deres også bli bedre. Kan jo også hende de har lyst på egne felles barn.

For å være helt ærlig, HI, kjør på og flytt

Anonymkode: 82f0f...cc8

En 7 åring klarer ikke å se for seg hvordan alt blir. Men en 11 åring kan det. 

Anonymkode: 1e6a3...da7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Min sønns beste venn flyttet for to år siden. Han var da 9 år, og han flyttet sammen med foreldrene. De brukte lang tid på forberedelse. Fortsatt gråter han om natta fordi han lengter tilbake...

Anonymkode: dc8fc...4af

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dette er bullshit. Den "så lenge mor er lykkelig, er barna lykkelig" teorien for å sukre egen samvittighet har blitt motbevist for lenge siden. Nyforelska (egoistiske) mødre mener en ting, vitenskap basert på hvordan det faktisk går med disse barna mener en annen. De som flytter med hele familien (biologisk mor og far) okay, dette kan gå bra. Noen sliter, men barna klarer som regel å komme over det. Men de som blir flytta fra alt, til en ny kjæreste som mor er så JÆVLA forelska i (men barna blir tvunget til å gi opp hele sitt miljø for, fordi at mor skal være så JÆVLA lykkelig) går det ganske ofte til helvete med. Sorry mac, det er bevist. 

Anonymkode: 8151f...57a

Forskjell på å basere et livsvalg på forelskelse og på trivsel, altså. 

Anonymkode: 547df...9be

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Forskjell på å basere et livsvalg på forelskelse og på trivsel, altså. 

Anonymkode: 547df...9be

Trivsel for hvem?

Anonymkode: 37e96...dd5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

En 7 åring klarer ikke å se for seg hvordan alt blir. Men en 11 åring kan det. 

Anonymkode: 1e6a3...da7

Bullshit! 

Anonymkode: 601bc...8ff

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Som så ofte før blir disse debattene forholdsvis polariserte og til tider ikke særlig konstruktive. 
Vi flyttet da eldste skulle begynne på skolen. Vi flyttet langt. Det var nye jobber på begge de voksne, ny barnehage og en skole der 1.-klassingene ikke kjente noen. Heldigvis hadde vi besteforeldre og noen gode venner med barn på alder med våre som barna kjente. Til tross for at de var små og de hadde noen faste holdepunkt var det et ganske heftig første år på nytt sted. Spesielt for skolebarnet som kom inn i en klasse der mange barn kjente hverandre godt fra barnehagen. 

Samtidig har vi venner som flyttet med litt større barn der det hele gikk helt smertefritt. Begge barna gled inn i sine klasser og fritidsaktiviteter.

Da min sønn begynte på videregående valgte han å begynne på en annen skole enn alle han kjente fra før. Han fikk en helt ny omgangskrets og har i dag ikke noe kontakt med de han gikk på barne/ungdomsskole med. Han sier at det er det beste som har skjedd ham. Så ungdommer kan skifte miljø og få det bedre (selv om jeg også ser at dette er selvvalgt og ikke likt for HIs 11-åring).

 

Anonymkode: cf043...fb6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg tror at mor kan få pult regelmessig hvor som helst, så akkurat det er et ubrukelig argument.

Selvfølgelig kan man flytte med barn! Det gjøres stadig vekk, og det er da ikke slik at en 11-åring som må flytte er dømt til å bli narkoman senere i livet..

Det er helt andre ting det kommer an på; hvor flinke er de voksne til å hjelpe ungene til å takle flyttingen, hvor godt forhold ungene har/kan få til den nye mannen, hvordan mulighetene er til at ungene kan få nye venner og aktiviteter de kan trives med.

Livet innebærer små og store kriser, det skjer ting som man bare må lære seg å takle, og de ungene som har voksne rundt seg som er lydhøre for ungenes følelser, klarer seg stort sett godt. 

Men det er alltid et sjansespill å innføre en ny foreldreperson i barns liv, selv om de er blitt ganske godt kjent, så er det noe annet å faktisk bo sammen. Er det f eks mulig å ta en prøveperiode, bo et halvt år på gården og se hvordan det går? 

Anonymkode: 1fed9...a1f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror at mor kan få pult regelmessig hvor som helst, så akkurat det er et ubrukelig argument.

Selvfølgelig kan man flytte med barn! Det gjøres stadig vekk, og det er da ikke slik at en 11-åring som må flytte er dømt til å bli narkoman senere i livet..

Det er helt andre ting det kommer an på; hvor flinke er de voksne til å hjelpe ungene til å takle flyttingen, hvor godt forhold ungene har/kan få til den nye mannen, hvordan mulighetene er til at ungene kan få nye venner og aktiviteter de kan trives med.

Livet innebærer små og store kriser, det skjer ting som man bare må lære seg å takle, og de ungene som har voksne rundt seg som er lydhøre for ungenes følelser, klarer seg stort sett godt. 

Men det er alltid et sjansespill å innføre en ny foreldreperson i barns liv, selv om de er blitt ganske godt kjent, så er det noe annet å faktisk bo sammen. Er det f eks mulig å ta en prøveperiode, bo et halvt år på gården og se hvordan det går? 

Anonymkode: 1fed9...a1f

Ja, en returrett har man alltids, selv om jeg ikke baserer meg på det. Jeg kommer til å prioritere overgangen til barna. Involvere meg med foreldre til de i klassen og nabolaget osv. Det er en bygd så skal være overkommelig. Bygden er i nærheten av en av de største byene i landet vårt og skal også ta de med på hyggelige turer til byen. Spesielt sønnen min vil digge å få et bra kinotilbud osv. 

Jeg føler meg sikker på at vi får det like så bra der som her.,bare annerledes. 

Sønnen min har forresten ikke det store nettverket med venner her. Han har ikke innpass i "gutteklubben" og på skolen er han sammen med tre jenter der ene er hans kusine. En kompis har han av og på når det passer han andre. Det er uro på trinnet med mobbing om hvem som er kul og ikke og min gutt blir da utestengt. Selv om jeg minner ham på dette så tviholder han på dette han har. Jeg vet mange her blir irritert for at sånn info kommer nå så langt uti tråden, hadde ikke tenkt å si noe fordi temaet flytting når barn ikke vil skulle være en diskusjon også på generelt grunnlag fordi jeg bar interessert i å lese hva folk mener. 

Jeg har nok tatt valget mitt om å flytte. Er likevel vondt når det er så mye motstand. 

Anonymkode: d94ca...1bd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg lest gjennom innleggene her, og det er en ting jeg ikke skjønner.
De fleste sier nei, man må ta hensyn til barnet på 11 som ikke har lyst til å flytte og så videre.
Men hvorfor skal man ta hensyn til barnet på 11 som ikke vil flytte, og ikke ta hensyn til barnet på 7 som virkelig gleder seg?
Syns det blir feil å bare tenke på det ene barnet.

Og hvorfor mener dere HI ikke kan flytte sammen med kjæresten, de har vært sammen i over 2 år, det er på tide etter min mening.
En mor som har det bra og er i et godt forhold er også en bedre mor og har mer overskudd til barna enn om hun er alene med dem. Mest sannsynlig vil også økonomien deres også bli bedre. Kan jo også hende de har lyst på egne felles barn.

For å være helt ærlig, HI, kjør på og flytt

Anonymkode: 82f0f...cc8

Fordi: 

Man har valgt å sette barn til verden. Og deres trivsel går foran absolutt alt annet. 
Man kan fint bo hver for seg, og fortsatt ha et fungerende forhold. 

At man på død og liv skal bo sammen, er en idé konstruert av samfunnet. 

Anonymkode: eae72...0d4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, en returrett har man alltids, selv om jeg ikke baserer meg på det. Jeg kommer til å prioritere overgangen til barna. Involvere meg med foreldre til de i klassen og nabolaget osv. Det er en bygd så skal være overkommelig. Bygden er i nærheten av en av de største byene i landet vårt og skal også ta de med på hyggelige turer til byen. Spesielt sønnen min vil digge å få et bra kinotilbud osv. 

Jeg føler meg sikker på at vi får det like så bra der som her.,bare annerledes. 

Sønnen min har forresten ikke det store nettverket med venner her. Han har ikke innpass i "gutteklubben" og på skolen er han sammen med tre jenter der ene er hans kusine. En kompis har han av og på når det passer han andre. Det er uro på trinnet med mobbing om hvem som er kul og ikke og min gutt blir da utestengt. Selv om jeg minner ham på dette så tviholder han på dette han har. Jeg vet mange her blir irritert for at sånn info kommer nå så langt uti tråden, hadde ikke tenkt å si noe fordi temaet flytting når barn ikke vil skulle være en diskusjon også på generelt grunnlag fordi jeg bar interessert i å lese hva folk mener. 

Jeg har nok tatt valget mitt om å flytte. Er likevel vondt når det er så mye motstand. 

Anonymkode: d94ca...1bd

Håper du har rett. 
Ellers kommer barna til å bære med seg dette resten av livet. 
Du ser en stor lykkelig familie, barna ser en omveltning de ikke er klar for. 
Men klart.. du er viktigst! 
 

Og bevares.. dere har jo vært sammen i over 20 mnd. 🤦🏼‍♀️

Anonymkode: eae72...0d4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi: 

Man har valgt å sette barn til verden. Og deres trivsel går foran absolutt alt annet. 
Man kan fint bo hver for seg, og fortsatt ha et fungerende forhold. 

At man på død og liv skal bo sammen, er en idé konstruert av samfunnet. 

Anonymkode: eae72...0d4

Hvis man bor i nærheten av hverandre ja. Kjæresten min bor 6, 5 timer unna med bil. 

Anonymkode: d94ca...1bd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi: 

Man har valgt å sette barn til verden. Og deres trivsel går foran absolutt alt annet. 
Man kan fint bo hver for seg, og fortsatt ha et fungerende forhold. 

At man på død og liv skal bo sammen, er en idé konstruert av samfunnet. 

Anonymkode: eae72...0d4

Når man snakker om konstruksjoner: mener du at en mor f eks skal være nødt til å vantrives et sted i atten år eller avstå fra å bo med en ny mann for å sette sine barn først?

Hva lærer man f eks en sønn ved å vise at mors behov er totalt uvesentlige, at hans behov kommer før alt? Er dette en sunn familie i dine øyne? 

Hva med å lære ungene at livet består av valg og kompromisser, at dette ikke er lett, men likevel normalt og gjennomførbart hvis man håndterer det på rett måte. Og at man ikke alltid kan få viljen sin, man må jenke seg og ta hensyn. Og, ikke minst, man lærer å takle endringer og utfordringer. Et problemfritt liv er ikke nødvendigvis et godt liv.

 

Anonymkode: 1fed9...a1f

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg lest gjennom innleggene her, og det er en ting jeg ikke skjønner.
De fleste sier nei, man må ta hensyn til barnet på 11 som ikke har lyst til å flytte og så videre.
Men hvorfor skal man ta hensyn til barnet på 11 som ikke vil flytte, og ikke ta hensyn til barnet på 7 som virkelig gleder seg?
Syns det blir feil å bare tenke på det ene barnet.

Og hvorfor mener dere HI ikke kan flytte sammen med kjæresten, de har vært sammen i over 2 år, det er på tide etter min mening.
En mor som har det bra og er i et godt forhold er også en bedre mor og har mer overskudd til barna enn om hun er alene med dem. Mest sannsynlig vil også økonomien deres også bli bedre. Kan jo også hende de har lyst på egne felles barn.

For å være helt ærlig, HI, kjør på og flytt

Anonymkode: 82f0f...cc8

Takk, du treffer helt riktig på alle punkter 😊 Det vil bli så godt å slippe å være alene om alt, både økonomisk og alt ellers om barna. Kjæresten er snilleste i verden og sammen med ham får vi også råd til å gjøre ting. Han har også "alt", både hytte, båt, campingvogn, atv (sønnen synes atv'n er råkul) osv. 

Og ja... Vi har lyst på felles barn 💞

Anonymkode: d94ca...1bd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg syns flytting høres ut som noe som kan bli bra for dere alle. 
 

Folk er virkelig ekstremt unyansert her inne. Det er veldig lett å dømme og trekke slutninger når en sitter «godt i det» selv. Jeg har opplevd konsekvensene av å bli flyttet, men hovedproblemet for meg var omsorgssvikt, ikke flyttingen i seg selv.

 

Anonymkode: 3f1cb...ddb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Synes i ditt tilfelle at flytting høres fornuftig ut. 😊

Anonymkode: a6250...975

Share this post


Link to post
Share on other sites
gale damen

Herrefred - unger har da flyttet uten alvorlige traumer i alle år. Man kan flytte på en elleveåring, men man kan ikke flytte ham igjen etter ett år eller to.

Det er uheldig å flytte ungene dersom de har et bra miljø og er litt tander emosjonelt, men det høres jo ikke ut som om det er tilfellet her. Flytt med god samvittighet, hjelp ungene til å skape seg nye liv der dere flytter til, og vær klar over at du ikke kan flytte eldstemann èn gang til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sønnen min har forresten ikke det store nettverket med venner her. Han har ikke innpass i "gutteklubben" og på skolen er han sammen med tre jenter der ene er hans kusine. En kompis har han av og på når det passer han andre. Det er uro på trinnet med mobbing om hvem som er kul og ikke og min gutt blir da utestengt. Selv om jeg minner ham på dette så tviholder han på dette han har. Jeg vet mange her blir irritert for at sånn info kommer nå så langt uti tråden, hadde ikke tenkt å si noe fordi temaet flytting når barn ikke vil skulle være en diskusjon også på generelt grunnlag fordi jeg bar interessert i å lese hva folk mener. 

Jeg har nok tatt valget mitt om å flytte. Er likevel vondt når det er så mye motstand. 

Anonymkode: d94ca...1bd

«Det Ukjente» er nok ekstra skummelt for dem som mangler sosial trygghet. Han har hatt mange sosiale nederlag, og da er det ikke rart om han katastrofetenker litt.

Anonymkode: 547df...9be

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
På 29.5.2020 den 23.07, Anonym bruker skrev:

Skal flytte sammen med kjæresten til en annen by ganske langt unna. Barna kjenner ham godt og de er glade for å ha ham i livet vårt. Faren deres er ute av bildet for noen år siden. 

Sønnen på 11 vil overhodet ikke flytte herifra. Datteren på 7 gleder seg derimot. Forstår sønnen min, alt blir jo nytt for ham mtp lærere og venner osv. 

What to do, egentlig er alt klart til flytting i juli, men er det verdt det å gruse sønnens liv på denne måten? Føler meg som den egoisten. Kjæresten kan ikke flytte hit, da må han selge unna gården sin og det vil han ikke. Gården er vakker og jeg har gledet meg til å flytte dit. 

Hvor mye hører man på barna på sånt? 

Anonymkode: d94ca...1bd

Jeg ville iallfall ventet til han skulle begynne på ungdomsskolen - naturlig skifte av skole. Men da har du jo samme problemet med datteren da. Vanskelig. Jeg hadde aldri flyttet om ungene ikke ville. Om jeg ikke måtte...

Anonymkode: b3c55...970

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville iallfall ventet til han skulle begynne på ungdomsskolen - naturlig skifte av skole. Men da har du jo samme problemet med datteren da. Vanskelig. Jeg hadde aldri flyttet om ungene ikke ville. Om jeg ikke måtte...

Anonymkode: b3c55...970

Å flytte i ungdomsskolealder er det ALLER verste. Akkurat da er det altfor mange endringer uansett - også for dem som ikke flytter! 

Anonymkode: 547df...9be

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg er av dem som ikke ser at dette nødvendigvis blir ødeleggende for gutten. 

Folk har flyttet på seg i alle tider, og for barna som blir flyttet betyr jo årsaken til flyttingen ikke særlig mye. Om man må flytte pga jobb eller at man skal starte en ny/utvidet familie er underordnet så lenge flyttingen blir gjort med mål og ønske om at livet skal bli minst like bra som før. 

Om hi er trygg på at denne mannen vil være en ressurs for barna og at det å flytte til nytt sted blir bra på sikt, så tenker jeg at det å trosse en 11 åring er innafor. Man kan ikke forvente at et barn klarer å vurdere hva som er best. 

Det er også svært få ting i livet som det ikke går an å reversere om det viser seg å ikke bli bra. Om det å skifte skole og miljø blir et stort problem så kan man jo alltid flytte tilbake til utgangspunktet. 

En 11 åring kan man lage avtaler med. Forklare at mor tror at det å flytte sammen med denne mannen er en god ting som hun mener man må gi en sjans. Men at man revurderer dette til jul eller sommeren og om det ikke går seg til så kan man vurdere å flytte tilbake. 

Jeg er ikke av dem som støtter floskelen om at en lykkelig mor nødvendigvis er en god mor, men jeg ser heller ikke fornuften i at man som foreldre skal forsake alt av voksenliv i 20-30 år. 

Anonymkode: ac3e1...946

Share this post


Link to post
Share on other sites
ostepop123

Hei HI - jeg synes du får helt vanvittige svar her. Og hvorfor en alenemors gjennomtenkte valg om å flytte til ny kjæreste er så himla lett å kritisere, mens et gift par som bytter jobber eller flytter utenlands sannsynligvis vil passere uten at noen løfter et øyelokk - det er nokså mystisk.
 

Uansett tenkte jeg at jeg skulle bidra med å fortelle at jeg flyttet som 11-åring, grunnet mine foreldres skilsmisse. Jeg hadde ikke et godt miljø der vi bodde, allikevel syntes jeg det var helt grusomt å skulle flytte, og det sa jeg selvsagt det jeg mente om. Men det gikk så bra! Jeg kom inn i et miljø og en skole som var mye bedre for meg, og som voksen ser jeg at den muligheten jeg fikk gjennom å flytte hadde jeg aldri i verden klart å se for meg som 11-åring. Det hadde ihvertfall ikke jeg kapasitet til på det tidspunktet i livet.

Og du? Om det av en eller annen grunn ikke funker, så flytter du tilbake. Det er ikke verre enn det.

Share this post


Link to post
Share on other sites
ostepop123
På 30.5.2020 den 16.26, Anonym bruker skrev:

Dette er bullshit. Den "så lenge mor er lykkelig, er barna lykkelig" teorien for å sukre egen samvittighet har blitt motbevist for lenge siden. Nyforelska (egoistiske) mødre mener en ting, vitenskap basert på hvordan det faktisk går med disse barna mener en annen. De som flytter med hele familien (biologisk mor og far) okay, dette kan gå bra. Noen sliter, men barna klarer som regel å komme over det. Men de som blir flytta fra alt, til en ny kjæreste som mor er så JÆVLA forelska i (men barna blir tvunget til å gi opp hele sitt miljø for, fordi at mor skal være så JÆVLA lykkelig) går det ganske ofte til helvete med. Sorry mac, det er bevist. 

Anonymkode: 8151f...57a

Hvor kan jeg lese mer om disse vitenskapelige bevisene?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Man røsker ikke opp en 11 åring fra det stedet man bor fordi du vil bo med kjæresten din. Barna er viktigst, og de skal komme først. Det er også en veldig vanskelig alder å flytte i. 

Min mor gjorde dette, og jeg hadde noen veldig vanskelige år. 

Anonymkode: 49cd5...a60

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 timer siden, ostepop123 skrev:

Hvor kan jeg lese mer om disse vitenskapelige bevisene?

https://medium.com/@washingtonpost/moving-as-a-child-can-change-who-you-are-as-an-adult-c40e46740156

https://family.lovetoknow.com/co-parenting/blended-family-statistics

Her er de offisielle statistikkene og funnene, BÅDE på å flytte og være i en familie med mine, dine og våre. Dette har vært bevist siden 90-tallet, og effektene som kommer fram blir bare verre og verre. Har en jobb som gjør at jeg møter på disse barna og ungdommene og voksne menneskene ofte, så vet det har forstyrrende stor betydning. Blir kvalm av de som drar barna inn i ting, selv om de bestemt ikke vil. 11-åringen skal vel ha NOE han skulle sagt! Mine barn skal i alle fall få aldri flyttes, før de forlater redet på egen hånd. Hva HI velger for sine barn får ho ta konsekvensene av sjøl. For konsekvensene kommer.  Det er store mørketall, og de fleste sånne barn får det vanskelig, selv om det ikke er "loggført" og registrert. Møter barn og ungdommer som dette hver dag, Det er en grunn til at skjemaene vi bruker når vi skal snakke med barn og familier begynner med spørsmål om flytting og endring av miljø og nye steforeldre inn i bildet, fordi det faktisk spiller en rolle.  Men det ser ut som HI har bestemt seg, og at hennes lykke betyr mer enn barnas fremtid og hva vi motstandere (av god grunn) sier til dette. 

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...