Jump to content
Anonym bruker

Flytting når barna ikke vil

Recommended Posts

Anonym bruker
37 minutter siden, Mia_73 skrev:

20 år kan ikke kalles en periode når man har 80 år maks. Så nei, barna trumfer ikke alt.

Det er veldig lett for folk som sitter i stabile parforhold som de ikke ser for seg at vil ende å si sånt.

I utgangspunktet ville jeg sett på andre løsninger først. Samtidig kan det være lettere å flytte som elleveåring enn som 13 åring.

Jeg måtte flytte da jeg var 12. Det var ren og skjær egoisme fra min mors side, og hvordan det påvirket oss å bli flyttet midt i siste skoleår på barneskolen og ungdomsskolen, bare et snaut år etter at foreldrene våre flyttet fra hverandre... det tror jeg ærlig takt ikke hun ofret en tanke. Det var i alle fall aldri tema, hun spurte aldri hvordan vi hadde det erc.
 

Om det var en «nå eller aldri» situasjon kunne jeg forstått det, men det var det absolutt ikke. Vi hadde kanskje også sluppet å bli flyttet igjen under et år senere om hun hadde ventet og indet minste latt oss fullføre skolen.

Anonymkode: 3f1cb...ddb

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er veldig lett for folk som sitter i stabile parforhold som de ikke ser for seg at vil ende å si sånt.

Anonymkode: 3f1cb...ddb

Det er også lett å si for personer som har tenkt grundig gjennom dette på forhånd.

Jeg visste at uansett hva som skjedde med meg og mannen så valgte jeg for en lang periode av livet hvor jeg skulle bo når vi fikk barn. 

Jeg visste at barnas hjemsted ville bli mitt hjemsted uansett om forholdet til mannen holdt eller ikke.

Jeg ville aldri rykket barna opp med rot for å følge meg, når jeg satte barn til verden ble det min tur til å følge dem. Det er sånn livets faser er tenker jeg. Det er faser av livet man kan være egoistisk, og det er faser av livet man ikke kan være det. Fasen med hjemmeboende barn er fasen man ikke kan være det.

Anonymkode: e8649...dfb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men at mor skal dele gjøremål og opplevelser med sin kjæreste trumfer ikke barna.

De har sin hjemplass, sin skole, sine venner, sine fritidsaktiviteter osv og alt de har på hjemplassen trumfer mor sitt behov for å dele hverdag med kjæresten.

Å få barn betyr at ens egne behov og ønsker ikke er førstepri en periode.

Jeg hadde ventet med å flytte til barna var voksne.

Anonymkode: e8649...dfb

Der er fordeler og ulemper med alt. Ên av fordelene kan være at barna faktisk får en far, dersom mors partner går seriøst inn i den rollen. Å ha to viktige voksne i livet sitt i stedet for bare én, og å vokse opp med dette som kjernefamilie; det kan være en stor bedring. 
Men da må ikke barnet bli særlig eldre enn 11. 

Anonymkode: 547df...9be

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er også lett å si for personer som har tenkt grundig gjennom dette på forhånd.

Jeg visste at uansett hva som skjedde med meg og mannen så valgte jeg for en lang periode av livet hvor jeg skulle bo når vi fikk barn. 

Jeg visste at barnas hjemsted ville bli mitt hjemsted uansett om forholdet til mannen holdt eller ikke.

Jeg ville aldri rykket barna opp med rot for å følge meg, når jeg satte barn til verden ble det min tur til å følge dem. Det er sånn livets faser er tenker jeg. Det er faser av livet man kan være egoistisk, og det er faser av livet man ikke kan være det. Fasen med hjemmeboende barn er fasen man ikke kan være det.

Anonymkode: e8649...dfb

Det er lett å si så lenge man ikke opplever noe som kompliserer situasjonen. Da er det ikke så enkelt lenger. 

Anonymkode: 3f1cb...ddb

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Vi flyttet når yngste var 10 år. Eldste synes det var helt nydelig, yngste slet veldig. Gikk et halvt år før det løsnet og det var i samme byen. Vær helt sikker på at dette er riktig. Kan han flytte til deg i stedet? 

Anonymkode: a7ab6...c06

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg flyttet seks ganger frem til jeg fylte 16. Det var helt uproblematisk for meg og søsteren min. For meg har det betydd en berikelse i forn av mange venner, og jeg har fremdeles, i en alder av 45 år, kontakt med folk jeg har blitt kjent med i forskjellige byer gjennom oppveksten min. 
 

andre igjen ville hatt store problemer med flytting. Det hele kommer an på personen, hvor sosial man er og hvor lett man får venner. 

Anonymkode: 601bc...8ff

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Her må du være den som bestemmer, dette skjedde meg og mine søsken når vi var 1,6,10,13 og 16, vi 3 største var så i mot det, men moren vår flyttet allikvel og vet du det var det beste hun kunne gjøre.

var uvant den første tiden,men så kom venner og skole og slik så ble det veldig bra og vi merket også at mamman vår var mer lykkelig, så for oss var dette helt supert , og jeg kunne ikke tenkt meg og bo i bergen nå når jeg har bodd på hvaler i 21 år.

dette kommer til og gå bra

Anonymkode: 3d0b5...d62

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Nå har jeg lest gjennom innleggene her, og det er en ting jeg ikke skjønner.
De fleste sier nei, man må ta hensyn til barnet på 11 som ikke har lyst til å flytte og så videre.
Men hvorfor skal man ta hensyn til barnet på 11 som ikke vil flytte, og ikke ta hensyn til barnet på 7 som virkelig gleder seg?
Syns det blir feil å bare tenke på det ene barnet.

Og hvorfor mener dere HI ikke kan flytte sammen med kjæresten, de har vært sammen i over 2 år, det er på tide etter min mening.
En mor som har det bra og er i et godt forhold er også en bedre mor og har mer overskudd til barna enn om hun er alene med dem. Mest sannsynlig vil også økonomien deres også bli bedre. Kan jo også hende de har lyst på egne felles barn.

For å være helt ærlig, HI, kjør på og flytt

Anonymkode: 82f0f...cc8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå har jeg lest gjennom innleggene her, og det er en ting jeg ikke skjønner.
De fleste sier nei, man må ta hensyn til barnet på 11 som ikke har lyst til å flytte og så videre.
Men hvorfor skal man ta hensyn til barnet på 11 som ikke vil flytte, og ikke ta hensyn til barnet på 7 som virkelig gleder seg?
Syns det blir feil å bare tenke på det ene barnet.

Og hvorfor mener dere HI ikke kan flytte sammen med kjæresten, de har vært sammen i over 2 år, det er på tide etter min mening.
En mor som har det bra og er i et godt forhold er også en bedre mor og har mer overskudd til barna enn om hun er alene med dem. Mest sannsynlig vil også økonomien deres også bli bedre. Kan jo også hende de har lyst på egne felles barn.

For å være helt ærlig, HI, kjør på og flytt

Anonymkode: 82f0f...cc8

Dette er bullshit. Den "så lenge mor er lykkelig, er barna lykkelig" teorien for å sukre egen samvittighet har blitt motbevist for lenge siden. Nyforelska (egoistiske) mødre mener en ting, vitenskap basert på hvordan det faktisk går med disse barna mener en annen. De som flytter med hele familien (biologisk mor og far) okay, dette kan gå bra. Noen sliter, men barna klarer som regel å komme over det. Men de som blir flytta fra alt, til en ny kjæreste som mor er så JÆVLA forelska i (men barna blir tvunget til å gi opp hele sitt miljø for, fordi at mor skal være så JÆVLA lykkelig) går det ganske ofte til helvete med. Sorry mac, det er bevist. 

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette er bullshit. Den "så lenge mor er lykkelig, er barna lykkelig" teorien for å sukre egen samvittighet har blitt motbevist for lenge siden. Nyforelska (egoistiske) mødre mener en ting, vitenskap basert på hvordan det faktisk går med disse barna mener en annen. De som flytter med hele familien (biologisk mor og far) okay, dette kan gå bra. Noen sliter, men barna klarer som regel å komme over det. Men de som blir flytta fra alt, til en ny kjæreste som mor er så JÆVLA forelska i (men barna blir tvunget til å gi opp hele sitt miljø for, fordi at mor skal være så JÆVLA lykkelig) går det ganske ofte til helvete med. Sorry mac, det er bevist. 

Anonymkode: 8151f...57a

Det er også bevist at forelskelsesfasen går over etter et åt, og derfor anbefaler man, spesielt dersom man har barn fra tidligere forhold, å vente 1 år med å flytte sammen, HI og kjæresten har ventet over 2 år.
Og så lenge den biologiske faren ikke er inne i bildet vil det ikke ha noe å si ved tanke på samvær med far, og da blir det litt som å flytte hel familien.

Anonymkode: 82f0f...cc8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det er også bevist at forelskelsesfasen går over etter et åt, og derfor anbefaler man, spesielt dersom man har barn fra tidligere forhold, å vente 1 år med å flytte sammen, HI og kjæresten har ventet over 2 år.
Og så lenge den biologiske faren ikke er inne i bildet vil det ikke ha noe å si ved tanke på samvær med far, og da blir det litt som å flytte hel familien.

Anonymkode: 82f0f...cc8

De har jo ikke PRØVD å bodd sammen en gang. Det er ikke sikkert dette går bra. Hadde i alle fall aldri flytta mine unger.. Hadde du likt om du var 11 år, og moren din sa "Du skjønner nå har mamma fått en kjæreste som ho elsker, smask smask, så nå, lille Per, skal vi flytte vekk fra alle vennene dine, alt du har kjent i 11 år, sånn at du må bygge deg en ny omgangskrets, med mennesker som har sin egen omgangskrets fra før, du får aldri se de gamle vennene dine igjen, og besteforeldrene på farssiden får du se en gang i jubelåret. Det samme med hele din familie på morssiden. Men mamma skal få være lykkelig, da. Og så lenge mamma er lykkelig er jo du lykkelig. Velkommen til det nye livet ditt."

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

De har jo ikke PRØVD å bodd sammen en gang. Det er ikke sikkert dette går bra. Hadde i alle fall aldri flytta mine unger.. Hadde du likt om du var 11 år, og moren din sa "Du skjønner nå har mamma fått en kjæreste som ho elsker, smask smask, så nå, lille Per, skal vi flytte vekk fra alle vennene dine, alt du har kjent i 11 år, sånn at du må bygge deg en ny omgangskrets, med mennesker som har sin egen omgangskrets fra før, du får aldri se de gamle vennene dine igjen, og besteforeldrene på farssiden får du se en gang i jubelåret. Det samme med hele din familie på morssiden. Men mamma skal få være lykkelig, da. Og så lenge mamma er lykkelig er jo du lykkelig. Velkommen til det nye livet ditt."

Anonymkode: 8151f...57a

Så det du mener er at man skal basere livet sitt på hva en pubertal 11 åring mener, og drite i 7 åringen som gleder seg til å flytte og få en farsfigur i livet sitt?
Det du mener er at dersom man først blir alenemor så skal man forbli det, og det økonomiske konsekvensene for følger med?

Anonymkode: 82f0f...cc8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så det du mener er at man skal basere livet sitt på hva en pubertal 11 åring mener, og drite i 7 åringen som gleder seg til å flytte og få en farsfigur i livet sitt?
Det du mener er at dersom man først blir alenemor så skal man forbli det, og det økonomiske konsekvensene for følger med?

Anonymkode: 82f0f...cc8

En PUBERTAL 11-åring?! Herregud, ungen er i en livskrise og skal bli røska opp fra alt han kjenner for at mor skal få pult regelmessig, som Sug Lut skrev lenger opp her! Foreslår at du tar av deg de rosa brillene og og ser bort fra din egen, alternative virkelighet! Det er aldri en "lykkelig i alle sine dager" situasjon med mine, dine og våre! Noen blir som regel såra! 11-åringen er for gammel til å røskes opp, og sjuåringen har ikke livserfaring nok til å forstå omfanget av en flytteprosess, han tenker det er spennende med et nytt sted, slik de fleste av oss tenker om en ukes lang feriereise, men han er da faen ikke gammel nok til å forstå hvor mye savn og sorg dette innebærer! Kort oppsummert: 11-åringen forstår problemet, og risikerer å bli emo eller rusmisbruker på Oslo S om jævla få år, sjuåringen tenker "mamma har alltid rett" og forstår ikke at mor kan være så gjennomsyra egoist at ho gjør noe som ikke er til det beste for egne barn. 

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker

Og HI: du er kanskje forelska, men barna dine er ikke det. 

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
18 timer siden, sug lut skrev:

Jeg hadde aldri dratt opp ungene fra velfungerende dagligliv og venner bare for at mor skulle få pult regelmessig. 

Da jeg så nicket ditt, bare visste jeg at du hadde svart noe med puling. Du er jo verre enn en tiåring. 

Anonymkode: 767cd...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

HI: Du er voksen, du tar avgjørelsen på barnas vegne. Hvis du virkelig mener at flyttingen vil tilføre barna dine noe positivt (og det gjør du vel, siden du har tatt avgjørelsen), så gjennomfører du det. Du lar ikke et barn diktere dette. Du tok vel med i beregningen at barna ikke nødvendigvis ville hoppe av glede?

Anonymkode: 767cd...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
KatrinesMammaBruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da jeg så nicket ditt, bare visste jeg at du hadde svart noe med puling. Du er jo verre enn en tiåring. 

Anonymkode: 767cd...6a9

Du kan ikke nekte for at det er sant, da. At mor røsker opp barna på bakgrunn av egne ønsker. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Mødre skal BIOLOGISK SETT være skrudd sammen til å flytte hvis barna mistrives der de er, ikke for at de selv skal få være en fnisende, forelska tenåring på et helt nytt sted, flere mil unna all familie, mens barna går til grunne. 

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, KatrinesMammaBruker skrev:

Du kan ikke nekte for at det er sant, da. At mor røsker opp barna på bakgrunn av egne ønsker. 

Det har ikke noe med akkurat dette å gjøre. Det er helt forunderlig at et voksent menneske drar inn puling i alle debatter på den måten. 

Anonymkode: 767cd...6a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Unger bestemmer ikke slikt. Han vil nok finne sin plass. Så lenge du er sikker på at dette er noe varig og bra så kjør på. 

Anonymkode: 149c6...558

Du er sikkert en fantastisk mor.
 

Barna er små så kort tid av livet vårt at man bør kunne prioritere å gjøre live best mulig for barna mens de er små. Så kan man heller prioritere seg selv når barna blir større. Hvorfor få barn dersom man ikke gjør det man kan for å gi de et godt liv? Det er ikke gitt at barna trives der de vokser opp, men når du har barn som har et godt liv der dere bor nå er min mening at du risikerer barnas mulighet for en fin barndom for at du skal ha det bra. 

Blir stadig sjokkert over hvor mange som mener at mors/fars lykke er viktigere enn barnas. 

Anonymkode: a2212...6e7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg synes du er ræva som setter typen din først. Rett og slett ræva. 

Anonymkode: 1e6a3...da7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kathrine Blogg
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes du er ræva som setter typen din først. Rett og slett ræva. 

Anonymkode: 1e6a3...da7

Signerer denne. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

En PUBERTAL 11-åring?! Herregud, ungen er i en livskrise og skal bli røska opp fra alt han kjenner for at mor skal få pult regelmessig, som Sug Lut skrev lenger opp her! Foreslår at du tar av deg de rosa brillene og og ser bort fra din egen, alternative virkelighet! Det er aldri en "lykkelig i alle sine dager" situasjon med mine, dine og våre! Noen blir som regel såra! 11-åringen er for gammel til å røskes opp, og sjuåringen har ikke livserfaring nok til å forstå omfanget av en flytteprosess, han tenker det er spennende med et nytt sted, slik de fleste av oss tenker om en ukes lang feriereise, men han er da faen ikke gammel nok til å forstå hvor mye savn og sorg dette innebærer! Kort oppsummert: 11-åringen forstår problemet, og risikerer å bli emo eller rusmisbruker på Oslo S om jævla få år, sjuåringen tenker "mamma har alltid rett" og forstår ikke at mor kan være så gjennomsyra egoist at ho gjør noe som ikke er til det beste for egne barn. 

Anonymkode: 8151f...57a

Selv om du har hatten bedriten barndom, må ikke det være fasiten for resten av oss.

Rull inn og slapp av.  Det vil som regel gå bra.😀 

Anonymkode: 8554f...79b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selv om du har hatten bedriten barndom, må ikke det være fasiten for resten av oss.

Rull inn og slapp av.  Det vil som regel gå bra.😀 

Anonymkode: 8554f...79b

Har vokst opp med verdens beste foreldre som er lykkelig gift, så den "bedritne" barndommen min tror du ikke på sjøl en gang. Men selv om jeg har hatt en bra barndom, betyr ikke det at jeg overser barn som har det helt jævlig på grunn av foreldrenes valg. Det er vitenskapelig bevist at det går dårlig med slike barn. Trist, men sant. 

Anonymkode: 8151f...57a

Share this post


Link to post
Share on other sites
HeiteH

Herrefred. Han kan ikke flytte fra gården, men du kan dra ungene opp med roten? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...