Mennesker som legger ut i detalj, om sine egne eller andres kroppslige plager - hva er din tålegrense?

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenker at vi avslutter her, du og jeg, så kan du heller prøve deg på noen andre  Lykke til med det!

Anonymkode: 65d39...d38

Det forandrer ikke at du er fullstendig på bærtur. Du har en virkelighetsoppfatning som heldigvis er et stykke fra normalen

Anonymkode: adf36...999

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå er ikke jeg spesielt glad i veldig detaljerte beskrivelser av folks kroppslige funksjoner, men du virker klin, hakke sprø, HI. Miste jobben over dette? Ekstremt useriøst og neppe lovlig en gang, i alle fall ikke om du jobber i det offentlige. "Ivareta sjelen" meg opp en viss plass! 

Anonymkode: 29908...936

Nei, fysj! Dette ble for intimt og ekkelt! Nå får jeg ikke ro i sjela mi! Hvordan skal det gå med nattesøvnen? 

Anonymkode: 5e8c6...2d2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ganske sikker på at hi bæsjer roseblader 🌹og blir ganske så satt ut av å høre om allmuens trøblete fordøyelse🤢🤮

Vi bør alle gå sammen om å skåne hi sin sjel🙏🏻

Anonymkode: 5c580...f16

Ber en bønn for trådstarter nå i håp om å rense sjelen fra ekstreme påkjenninger. 
 

Frels oss fra de uhellige dosamtaler og led oss fra fordøyelsessystemet, slike at sjelen er ren som en nykloret toalettskål. Amen. 

Anonymkode: c5905...7d5

[Bjæk]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jepp!

Takk!

Du har tydeligvis forstått hva det er jeg skal frem til!

Det virker muligens ikke som en så veldig stor sak, og det er det ikke nødvendigvis heller. Men samlet sett så er det at mennesker stadig sniker i køen eller roper høyest, med på å ta motet fra de som utøver omsorg, noe som, i siste instans, går ut over de som også behøver omsorg, men som ikke roper like høyt. 

Anonymkode: 65d39...d38

Du dro den akkurat litt for langt her til å kunne være troverdig. Men du skal ha for forsøket. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har hørt moen komme med en uttalelse angående egen helse eller kropp som jeg synes var "upassende", men jeg har møtt mange som plaprer om det samme kjedelige temaet i timer, uker og år. Det kan imidlertid like gjerne være om musikk, kjenfiser eller klær spm kropp og helse.

Anonymkode: b372b...349

8 timer siden, *Miss Marple* skrev:

Kjedelige folk er kjedelige enten de snakker om helse eller strikketøy. 

Det er svært sjelden at jeg har opplevd at noen deler for mange og for intime opplysninger om helsen sin, egentlig  

Takk for svar.

Er jo enig i at det finnes mange andre ting som kan være fullstendig upassende. Grunnen til at jeg mener at temaet helse, skiller seg ut, er fordi det er et tema som simpelthen egner seg mye bedre hvis man ønsker å spille på menneskers samvittighet.

Som den ene nevnte tidligere i tråden, så kan man ikke bare si Ok, det var leit, vil du ha litt mere kaffe? når noen nettopp har lagt ut om PTSD og langvarig seksuelt misbruk.

Særlig om man er den empatiske og lyttende typen, som ikke vet særlig mye om energityveri og narsissisme, så kan det være uhyre lett å bite på den greia der, og ende opp med å ofre livet sitt, fremfor å beholde kontrollen og grensene selv. 

Men også helt vanlige mennesker uten de største problemene med grensesetting, vil nok ha vanskeligere med å avfeie sorg, vondt, vanskelig og seksuelle overgrep, enn de vil ha for å avfeie strikkeoppskrifter og musikkprat. Det er ikke uten grunn at Münchausen syndrom, handler om sykdom, fremfor om strikking, baking, musikk eller sport. 

Det sagt, det finnes jo mange som snakker om sykdom, som bare er kjedelige og utmattende, og ikke narsissistiske og farlige. Da gjelder naturligvis de samme reglene. 

Anonymkode: 65d39...d38

[*Miss Marple*]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar.

Er jo enig i at det finnes mange andre ting som kan være fullstendig upassende. Grunnen til at jeg mener at temaet helse, skiller seg ut, er fordi det er et tema som simpelthen egner seg mye bedre hvis man ønsker å spille på menneskers samvittighet.

Som den ene nevnte tidligere i tråden, så kan man ikke bare si Ok, det var leit, vil du ha litt mere kaffe? når noen nettopp har lagt ut om PTSD og langvarig seksuelt misbruk.

Særlig om man er den empatiske og lyttende typen, som ikke vet særlig mye om energityveri og narsissisme, så kan det være uhyre lett å bite på den greia der, og ende opp med å ofre livet sitt, fremfor å beholde kontrollen og grensene selv. 

Men også helt vanlige mennesker uten de største problemene med grensesetting, vil nok ha vanskeligere med å avfeie sorg, vondt, vanskelig og seksuelle overgrep, enn de vil ha for å avfeie strikkeoppskrifter og musikkprat. Det er ikke uten grunn at Münchausen syndrom, handler om sykdom, fremfor om strikking, baking, musikk eller sport. 

Det sagt, det finnes jo mange som snakker om sykdom, som bare er kjedelige og utmattende, og ikke narsissistiske og farlige. Da gjelder naturligvis de samme reglene. 

Anonymkode: 65d39...d38

Ja, Gud forby at noen ødelegger kaffestunden ved å åpne seg og ønske å snakke om noe annet enn vær og vind. 

Jeg tror heller at du bør jobbe med empatien din enn å anta at alle som ønsker å snakke om noe mer inngående enn været gjør det for å plage deg. 

[Anonym bruker]

15 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Ja, Gud forby at noen ødelegger kaffestunden ved å åpne seg og ønske å snakke om noe annet enn vær og vind. 

Jeg tror heller at du bør jobbe med empatien din enn å anta at alle som ønsker å snakke om noe mer inngående enn været gjør det for å plage deg. 

Jeg har allerede dekket årsakene til dette, men kort fortalt;

Dersom man alltid skal ta seg tid til de som sniker i køen, vil man ikke ha energi eller empati igjen til de som virkelig behøver det. 

Dette handler altså ikke om å mangle empati, men om å fordele den på en mer hensiktsmessig måte. Da må man gjennomskue hvem som er bunnløse sluk og som uansett ikke vil ende opp med å få det bedre i livene sine, av at jeg sitter og lytter.

Forstår at denne prioriteringen skaper harme, trekker meg derfor ut igjen til folk er ferdig med å hyle om hvor fæl jeg er, og hvor synd det er på de jeg avviser, før jeg (eventuelt) deltar noe mer  

Anonymkode: 65d39...d38

[Anonym bruker]

54 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har allerede dekket årsakene til dette, men kort fortalt;

Dersom man alltid skal ta seg tid til de som sniker i køen, vil man ikke ha energi eller empati igjen til de som virkelig behøver det. 

Dette handler altså ikke om å mangle empati, men om å fordele den på en mer hensiktsmessig måte. Da må man gjennomskue hvem som er bunnløse sluk og som uansett ikke vil ende opp med å få det bedre i livene sine, av at jeg sitter og lytter.

Forstår at denne prioriteringen skaper harme, trekker meg derfor ut igjen til folk er ferdig med å hyle om hvor fæl jeg er, og hvor synd det er på de jeg avviser, før jeg (eventuelt) deltar noe mer  

Anonymkode: 65d39...d38

Jeg kan til en viss grad forstå hva du mener. Det er noen som vill ha oppmerksomhet om seg selv hele tiden. Det kan være irriterende og slitsomt og i noen tilfeller gjøre at andre ikke så lett kommer til ordet, men hvilket tema de bruker for å få fokuset har jo ikke noe å si. Problemet er når de fortsetter med det samme igjen og igjen. Hun som lager tråder hver uke om neste ferie, hun som spammer om at alt i Norge er kjedelig og hun som forteller om at hun ikke tåler å spise noen ting tigger jo om oppmerksomhet på samme måte. Problemet med dem er ikne hvert enkelt innlegg. De er greie nok. Det som gnager er gjenntagelsen. 

Om noen skriver et innlegg om tarmfunksjoner synes jeg det er helt greit, men om hun begynner å skrive om det i mange tråder blir det ugreit. Det er ikke noe spessielt problematisk å fortelle om det i forhold til å fortelle om andre ting. Det spesifikke innlegget du reagerte på oppfattet jeg bare litt humoristisk.

Anonymkode: b372b...349

[*Miss Marple*]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har allerede dekket årsakene til dette, men kort fortalt;

Dersom man alltid skal ta seg tid til de som sniker i køen, vil man ikke ha energi eller empati igjen til de som virkelig behøver det. 

Dette handler altså ikke om å mangle empati, men om å fordele den på en mer hensiktsmessig måte. Da må man gjennomskue hvem som er bunnløse sluk og som uansett ikke vil ende opp med å få det bedre i livene sine, av at jeg sitter og lytter.

Forstår at denne prioriteringen skaper harme, trekker meg derfor ut igjen til folk er ferdig med å hyle om hvor fæl jeg er, og hvor synd det er på de jeg avviser, før jeg (eventuelt) deltar noe mer  

Anonymkode: 65d39...d38

Hyler jeg? 

Jeg setter heller spørsmålstegn ved hvordan du sorterer ut hvem som er verdig din empati? Er det slik at hvis man ikke ser plaget nok ut, så får man holde seg til ufarlige tema som vær og vind? 

Jeg har lagt merke til at du truer med å trekke deg ut av diskusjonen ved den minste motstand? Er det ikke saklig diskusjon du er ute etter?

[Anonym bruker]

Nå har jeg hoppa innom denne tråden på et par forskjellige tidspunkter fordi jeg tenkte jeg på ett eller annet punkt ville finne mening i den utover rent kverulerende vissvass. Tre sider inn er den fremdeles på stedet hvil i så måte. Og det er ingenting ved noen av dere to hovedhodene her som tilsier at dere er de mest sosialt attraktive plantene i guds hage, altså, i tilfelle dere lurte.

Anonymkode: 3eb8c...708

[Anonym bruker]

1 time siden, *Miss Marple* skrev:

Hyler jeg? 

Jeg setter heller spørsmålstegn ved hvordan du sorterer ut hvem som er verdig din empati? Er det slik at hvis man ikke ser plaget nok ut, så får man holde seg til ufarlige tema som vær og vind? 

Jeg har lagt merke til at du truer med å trekke deg ut av diskusjonen ved den minste motstand? Er det ikke saklig diskusjon du er ute etter?

Det er den voksne ekvivalenten av å ta med seg ballen sin og gå hjem for å furte, vet du.

Anonymkode: 3eb8c...708

[Spurvugla]

En klassiker, dette. Det er en scene i Emma av Jane Austen der Emmas eldre søster er på besøk, og hun og faren prater om sykdommer og symptomer under hele middagen mens stakkars Emma fortvilet prøver å vri samtalen over på noe annet.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Spurvugla skrev:

En klassiker, dette. Det er en scene i Emma av Jane Austen der Emmas eldre søster er på besøk, og hun og faren prater om sykdommer og symptomer under hele middagen mens stakkars Emma fortvilet prøver å vri samtalen over på noe annet.

Vi kjenner jo alle til slike situasjoner, men det gjelder jo ikke bare helsespørsmål. Kjedelige ting er kjedelig uansett. Men de fleste av oss takler det uten å få sår på sjelen. 

Anonymkode: 5c580...f16

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan til en viss grad forstå hva du mener. Det er noen som vill ha oppmerksomhet om seg selv hele tiden. Det kan være irriterende og slitsomt og i noen tilfeller gjøre at andre ikke så lett kommer til ordet, men hvilket tema de bruker for å få fokuset har jo ikke noe å si. Problemet er når de fortsetter med det samme igjen og igjen. Hun som lager tråder hver uke om neste ferie, hun som spammer om at alt i Norge er kjedelig og hun som forteller om at hun ikke tåler å spise noen ting tigger jo om oppmerksomhet på samme måte. Problemet med dem er ikne hvert enkelt innlegg. De er greie nok. Det som gnager er gjenntagelsen. 

Om noen skriver et innlegg om tarmfunksjoner synes jeg det er helt greit, men om hun begynner å skrive om det i mange tråder blir det ugreit. Det er ikke noe spessielt problematisk å fortelle om det i forhold til å fortelle om andre ting. Det spesifikke innlegget du reagerte på oppfattet jeg bare litt humoristisk.

Anonymkode: b372b...349

Ja, der kommer du med et godt eksempel.

Dette er hvor grensen din går.

Hva gjør du da, når noen gjør ting som du mener er i strid med god sosial oppførsel?

Spør du vedkommende om hvorfor hun skriver samme tråden igjen?

Sier du fra at dette er ikke ok å gnåle om hver måned/uke/dag, og at du er lut lei?

Tilpasser du deg andre mennesker, som sier at dette er helt ok?

Skriver du 15-30 innlegg i tråden hennes hvor du hakker på henne og forsøker å endre henne?

Eller sniker du deg unna, og lar vedkommende holde på som hun lyster?

Selv reagerer jeg ikke i det hele tatt på de som lager slike tråder som du beskriver.

Likevel, hvis du sier at du ikke liker disse, så ville jeg hatt forståelse for det.

Jeg ville ikke klikket og ropt «Er du teit? Er du dum? Har du ingen tålmodighet? Har du ingen empati? Kan hun noe for at hun er som hun er, og skriver mange tråder og har mange oppheng? Hørt om asperger syndrom? Hallo! Har du ingen kunnskap om ulikheter? Så fordomsfull du er! Hvorfor er du her inne hvis du ikke tåler at folk er forskjellig? Du gjør jo det samme selv!» osv osv. 

For det første; Selv om du vet hva asperger syndrom er og selv om du vet hva kverulering er, og selv om du er en empatisk, omsorgsfull og tålmodig person, så betyr det ikke at du skal ha tålmodighet med en hver type adferd. For alt vi vet, har du vokst opp med å bli mast på og hørt de samme gjentagelsene dag etter dag. Det er helt innafor å ikke like alt mulig. Du skal ikke måtte shames eller tvinges til å like noe du ikke liker. 

For det andre; Hvis jeg begynner å skrike til deg om at du skal like noe du ikke liker, bare fordi jeg selv synes det er ok, så er det plutselig JEG som er den asosiale. Så hvordan kan jeg da samtidig klandre DEG for å være det?

Det må være lov å si fra når man reagerer på ting, uten å få høre at man er ond, dum og slem. Og hvis folk absolutt skal skrike at man er ond, dum og slem, og ødelegge andres tråder, bare fordi man har ulike preferanser, så er det like gjerne de selv som har det største problemet.

Så ja, det finnes absolutt flere ting enn det å snakke om helsen, som er irriterende og energitappende. Denne tråden her byr på smakebiter av både hersketeknikker, kverulering, stråmenn osv. Det kan være like irriterende det  

Anonymkode: 65d39...d38

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, der kommer du med et godt eksempel.

Dette er hvor grensen din går.

Hva gjør du da, når noen gjør ting som du mener er i strid med god sosial oppførsel?

Spør du vedkommende om hvorfor hun skriver samme tråden igjen?

Sier du fra at dette er ikke ok å gnåle om hver måned/uke/dag, og at du er lut lei?

Tilpasser du deg andre mennesker, som sier at dette er helt ok?

Skriver du 15-30 innlegg i tråden hennes hvor du hakker på henne og forsøker å endre henne?

Eller sniker du deg unna, og lar vedkommende holde på som hun lyster?

Selv reagerer jeg ikke i det hele tatt på de som lager slike tråder som du beskriver.

Likevel, hvis du sier at du ikke liker disse, så ville jeg hatt forståelse for det.

Jeg ville ikke klikket og ropt «Er du teit? Er du dum? Har du ingen tålmodighet? Har du ingen empati? Kan hun noe for at hun er som hun er, og skriver mange tråder og har mange oppheng? Hørt om asperger syndrom? Hallo! Har du ingen kunnskap om ulikheter? Så fordomsfull du er! Hvorfor er du her inne hvis du ikke tåler at folk er forskjellig? Du gjør jo det samme selv!» osv osv. 

For det første; Selv om du vet hva asperger syndrom er og selv om du vet hva kverulering er, og selv om du er en empatisk, omsorgsfull og tålmodig person, så betyr det ikke at du skal ha tålmodighet med en hver type adferd. For alt vi vet, har du vokst opp med å bli mast på og hørt de samme gjentagelsene dag etter dag. Det er helt innafor å ikke like alt mulig. Du skal ikke måtte shames eller tvinges til å like noe du ikke liker. 

For det andre; Hvis jeg begynner å skrike til deg om at du skal like noe du ikke liker, bare fordi jeg selv synes det er ok, så er det plutselig JEG som er den asosiale. Så hvordan kan jeg da samtidig klandre DEG for å være det?

Det må være lov å si fra når man reagerer på ting, uten å få høre at man er ond, dum og slem. Og hvis folk absolutt skal skrike at man er ond, dum og slem, og ødelegge andres tråder, bare fordi man har ulike preferanser, så er det like gjerne de selv som har det største problemet.

Så ja, det finnes absolutt flere ting enn det å snakke om helsen, som er irriterende og energitappende. Denne tråden her byr på smakebiter av både hersketeknikker, kverulering, stråmenn osv. Det kan være like irriterende det  

Anonymkode: 65d39...d38

Noen ganger sier jeg fra. Noen ganger kverulerer jeg h is jeg er i det humøret , men som regel overser jeg det bare.

Det jeg aldri gjør er å opprette en ny tråd for å klage på hva oen skriver i en annen tråd.

Anonymkode: b372b...349

[Anonym bruker]

3 timer siden, Spurvugla skrev:

En klassiker, dette. Det er en scene i Emma av Jane Austen der Emmas eldre søster er på besøk, og hun og faren prater om sykdommer og symptomer under hele middagen mens stakkars Emma fortvilet prøver å vri samtalen over på noe annet.

Haha!

Jeg kunne ikke huske dette, og fant nå ut at jeg antakeligvis ikke har lest Emma i det hele tatt. Jeg tror deg på det, altså! Basert på hva jeg har lest av Austen, så er det jo nettopp hennes evne til å skildre slike gjenkjennelige karakterer og episoder, som gjør det hele så underholdende 😄

Anonymkode: 65d39...d38

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Noen ganger sier jeg fra. Noen ganger kverulerer jeg h is jeg er i det humøret , men som regel overser jeg det bare.

Det jeg aldri gjør er å opprette en ny tråd for å klage på hva oen skriver i en annen tråd.

Anonymkode: b372b...349

Helt i orden at du ikke lager ny tråd.

Men jeg tror at hvis du er i virkelig kverulanthumør, så er det mange som ville satt pris på at du gjorde det, heller enn å ødelegge noen andre sin tråd  

Anonymkode: 65d39...d38

[Anonym bruker]

7 timer siden, *Miss Marple* skrev:

Jeg setter heller spørsmålstegn ved hvordan du sorterer ut hvem som er verdig din empati? Er det slik at hvis man ikke ser plaget nok ut, så får man holde seg til ufarlige tema som vær og vind? 

Min måte å prioritere på er temmelig enkel;

Med en gang et - voksent - menneske forsøker å få min oppmerksomhet på noe som helst måte, så rykker disse helt automatisk bakerst i køen. Dette skyldes at all min erfaring med voksne mennesker som søker oppmerksomhet, er at de er bunnløse sluk. At det ikke hjelper å vise omsorg og oppmerksomhet, de vil bare be om mer og mer, og stadig bli mer avhengig.

Det er kun barn som får lov å søke oppmerksomhet hos meg, uten at jeg noen gang avviser. Voksne må oppføre seg som voksne, ellers er det rett ut. 

På den måten står jeg igjen med de menneskene jeg har best erfaring med å kunne være til hjelp for. Altså hvor min empati og omsorg kommer til reell nytte. 

Det tok meg nokså lang tid å komme frem til dette, jeg var godt voksen innen jeg begynte å skille så pass hardt mellom folk. Men det er ingen tvil om at jeg har det mye bedre nå.

Anonymkode: 65d39...d38

[Gjest]

På 18.5.2020 den 10.47, Anonym bruker skrev:

 

Jeg tenkte da på hvordan noe sånt ville bli mottatt på min egen arbeidsplass, dersom mat på 17. mai var tema, og noen brøt inn og snakket om magetrøbbel.

Jeg er ikke i tvil om at folk ville ha trukket seg unna, både sosialt og profesjonelt. Det ville blitt snakket om. Det ville ikke blitt sett på som OK. I ytterste konsekvens ville man blitt fratatt arbeidsoppgaver eller kanskje til og med mistet jobben. 

Jøss. Miste jobben fordi man blamerer seg litt på det sosiale plan? Hvor jobber egentlig du...?

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Med en gang et - voksent - menneske forsøker å få min oppmerksomhet på noe som helst måte, så rykker disse helt automatisk bakerst i køen.

Kan legge til at dette gjelder uansett hva slags plager mennesker måtte påstå seg å ha. Det hjelper ikke om man påstår seg å ha blitt overfalt eller voldtatt eller torturert liksom. Min erfaring er - uten unntak - at de stilleste personene er de med de største traumene, og størst behov for å bli sett. 

Anonymkode: 65d39...d38

[Gjest]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min måte å prioritere på er temmelig enkel;

Med en gang et - voksent - menneske forsøker å få min oppmerksomhet på noe som helst måte, så rykker disse helt automatisk bakerst i køen. Dette skyldes at all min erfaring med voksne mennesker som søker oppmerksomhet, er at de er bunnløse sluk. At det ikke hjelper å vise omsorg og oppmerksomhet, de vil bare be om mer og mer, og stadig bli mer avhengig.

Det er kun barn som får lov å søke oppmerksomhet hos meg, uten at jeg noen gang avviser. Voksne må oppføre seg som voksne, ellers er det rett ut. 

På den måten står jeg igjen med de menneskene jeg har best erfaring med å kunne være til hjelp for. Altså hvor min empati og omsorg kommer til reell nytte. 

Det tok meg nokså lang tid å komme frem til dette, jeg var godt voksen innen jeg begynte å skille så pass hardt mellom folk. Men det er ingen tvil om at jeg har det mye bedre nå.

Anonymkode: 65d39...d38

Du trenger nok en del omsorg selv, kan det se ut til, siden din evne til selvomsorg er så svak.

F eks bør du øve litt på hvordan man sier nei til å bli oppspist, samtidig som man beholder en god relasjon til mennesket?

[Gjest]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Kan legge til at dette gjelder uansett hva slags plager mennesker måtte påstå seg å ha. Det hjelper ikke om man påstår seg å ha blitt overfalt eller voldtatt eller torturert liksom. Min erfaring er - uten unntak - at de stilleste personene er de med de største traumene, og størst behov for å bli sett. 

Anonymkode: 65d39...d38

Så fælt du må ha det som tåler så lite at du ikke engang greier å høre om andres smerte, da. Det er jo verre å oppleve smerten enn å bare få referatet. Men vi er jo så forskjellige, vi mennesker.

[Anonym bruker]

Jeg tåler det meste. Men generelt så hever jeg øyenbrynene rett og slett fordi det er skummelt å dele så mye personlig når man er i en sårbar posisjon. Det er lett å dele for mye og kanskje feil informasjon fordi man ikke har oppfattet alt korrekt. 
Kanskje man overdramatiserer (selv om det selvsagt er lov å føle ting mer dramatisk enn det er) 

Folk må gjerne dele for min del, men jeg har noen ganger tenkt (og en gang sagt fra til personen) dette burde ikke deles ukritisk. 

Anonymkode: 6931e...c64

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan legge til at dette gjelder uansett hva slags plager mennesker måtte påstå seg å ha. Det hjelper ikke om man påstår seg å ha blitt overfalt eller voldtatt eller torturert liksom. Min erfaring er - uten unntak - at de stilleste personene er de med de største traumene, og størst behov for å bli sett. 

Anonymkode: 65d39...d38

"Au, du står på foten min, kan du flytte deg litt?" - automatisk bakerst i køen og ikke verdt å bli tatt hensyn til?

Anonymkode: b372b...349

[Gjest]

7 timer siden, *Miss Marple* skrev:

 

Jeg har lagt merke til at du truer med å trekke deg ut av diskusjonen ved den minste motstand? Er det ikke saklig diskusjon du er ute etter?

Hun sier det en 16-17 ganger i hver eneste tråd. Hun er ikke engang like gjennomføringsdyktig som Thybring-Gjedde...