Gå til innhold

Mennesker som legger ut i detalj, om sine egne eller andres kroppslige plager - hva er din tålegrense?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

For ikke å avspore en annen tråd, lager jeg heller en ny.

Dere har garantert opplevd det. Enten dere er så heldig at dette kun skjer en sjelden gang på et nettsted som dette, eller så uheldig at dere er omgitt det i deres hverdag;

Mennesker som, helt ut av det blå, plumper ut med ekstremt inngående detaljer, om seg selv, sin egen kropp, og sine egne symptomer.

Jeg deltok nettopp i en tråd hvor dette skjedde, og en overraskende andel svarte at dette er jo helt OK, helt tilforlatelig, helt vanlig.

Men er det nå egentlig det? Eller er dette noe man sier for å skjerme en annen person? Når noen er syke og har problemer, så skal man ikke legge ekstra sten til byrden ved å si at de ikke skal fortelle om dette overalt og i hvilken situasjon som helst?

I andre tråder har jeg sett folk som klager over det motsatte, over mennesker som klarer å vri en hver situasjon om til å handle om seg selv.

Så jeg tror ikke på at dette er innafor hos alle. 

Hvor går DIN grense når du opplever slike ting?

Og hva gjør du hvis det skjer og det er over din grense?

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er nok ganske unnvikende og kutter kontakten. Orker ikke selvsentrerte mennesker som er fanget i en negativ spiral og som ikke ønsker å ta tak i eget liv. Har uendelig tålmodighet med venner og stiller gjerne opp for samtale og alt, men de har alle evnen til å kunne snu en negativ situasjon. Har nok fordommer mot de som alltid må dele sykdomshistorie og dystre ting. Livet er for kort til å omgi seg mennesker som suger energi ut av deg. Har ingen slike i livet mitt i dag. 

Anonymkode: 1f913...c70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er nok ganske unnvikende og kutter kontakten. Orker ikke selvsentrerte mennesker som er fanget i en negativ spiral og som ikke ønsker å ta tak i eget liv. Har uendelig tålmodighet med venner og stiller gjerne opp for samtale og alt, men de har alle evnen til å kunne snu en negativ situasjon. Har nok fordommer mot de som alltid må dele sykdomshistorie og dystre ting. Livet er for kort til å omgi seg mennesker som suger energi ut av deg. Har ingen slike i livet mitt i dag. 

Anonymkode: 1f913...c70

Ja, det er akkurat det jeg selv også gjør og jeg mistenker at er det er den absolutt vanligste holdningen;

At folk bare forsvinner ut av livene til de dette gjelder. Og at de dette gjelder for, ikke fanger opp hva som er problemet, eller ikke ser på det som noe problem.

Men det er jo mulig at de lurer på hva de gjorde galt...for de forsøkte jo å delta, ikke sant? 

Når det gjelder mennesker man kjenner, er man ofte så lei av det hele, og vet at innvendinger bare vil bli møtt med forsvar, så man sniker seg heller ut bakveien enn å forsøke å forklare.

Derfor tenker jeg at et nettforum, hvor man snakker på et mer generelt grunnlag, er bedre egnet sted å ta dette opp, for de som muligens sitter der og lurer på hvorfor mennesker forsvinner. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er akkurat det jeg selv også gjør og jeg mistenker at er det er den absolutt vanligste holdningen;

At folk bare forsvinner ut av livene til de dette gjelder. Og at de dette gjelder for, ikke fanger opp hva som er problemet, eller ikke ser på det som noe problem.

Men det er jo mulig at de lurer på hva de gjorde galt...for de forsøkte jo å delta, ikke sant? 

Når det gjelder mennesker man kjenner, er man ofte så lei av det hele, og vet at innvendinger bare vil bli møtt med forsvar, så man sniker seg heller ut bakveien enn å forsøke å forklare.

Derfor tenker jeg at et nettforum, hvor man snakker på et mer generelt grunnlag, er bedre egnet sted å ta dette opp, for de som muligens sitter der og lurer på hvorfor mennesker forsvinner. 

Anonymkode: 65d39...d38

Jeg føler ikke det er mitt ansvar å oppdra folk. Dessuten ser det ut til at slike folk fort finner hverandre, da har de et felleskap hvor klaging er i sentrum. Jeg har vært direkte ved noen anledninger og, men enkelte vil ikke forstå uansett hvor saklig man er, så da har jeg bare fadet ut kontakten. Nå har jeg ikke veldig stor erfaring i dette da jeg sjeldent lar det gå så langt at det er et problem. På et anonymforum lar jeg bare vær å svare i slike tråder. Hvis man finner glede i å dele all verdens sorger, sykdommer og alt som er trist må man gjerne få lov til det. Men jeg gidder ikke engasjere meg eller høre på det. 

Anonymkode: 1f913...c70

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjelder det steder som her inne er det greit nok, jeg kan bare la være å lese. Gjelder det en venn som ikke har dette for vane, lytter og støtter jeg. Litt smålei av svigers som nesten bare snakker om legebesøk, helseproblemer og medisiner, men jeg lukker ørene litt og holder ut. Jeg synes det bør holde å si på en generell måte at man ikke er helt i form og eventuelt si hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Ingen andre enn legen er egentlig interessert i detaljer. 

Anonymkode: e17af...787

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg føler ikke det er mitt ansvar å oppdra folk. Dessuten ser det ut til at slike folk fort finner hverandre, da har de et felleskap hvor klaging er i sentrum. Jeg har vært direkte ved noen anledninger og, men enkelte vil ikke forstå uansett hvor saklig man er, så da har jeg bare fadet ut kontakten. Nå har jeg ikke veldig stor erfaring i dette da jeg sjeldent lar det gå så langt at det er et problem. På et anonymforum lar jeg bare vær å svare i slike tråder. Hvis man finner glede i å dele all verdens sorger, sykdommer og alt som er trist må man gjerne få lov til det. Men jeg gidder ikke engasjere meg eller høre på det. 

Anonymkode: 1f913...c70

Ja, du har et poeng der!

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gjelder det steder som her inne er det greit nok, jeg kan bare la være å lese. Gjelder det en venn som ikke har dette for vane, lytter og støtter jeg. Litt smålei av svigers som nesten bare snakker om legebesøk, helseproblemer og medisiner, men jeg lukker ørene litt og holder ut. Jeg synes det bør holde å si på en generell måte at man ikke er helt i form og eventuelt si hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Ingen andre enn legen er egentlig interessert i detaljer. 

Anonymkode: e17af...787

Ja, i enkelte tilfeller er det helt greit å jatte med. Det å snakke om legebesøk og småvondter, er kanskje det eneste man har å snakke om, i enkelte situasjoner, hvor man ikke har annet til felles. Litt som med været.

 

Jeg kom nå på at jeg en gang forlot en sosial gruppe av helt motsatte grunner!

De snakket virkelig aldri om sine problemer, kun om det som var helt perfekt i livene sine. Da det kom for en dag at den ene hadde vært alvorlig syk, men ikke sagt et pip om dette, innimellom alt snakket om de perfekte ektemennene og de perfekte ungene og de nydelige rosebuskene og de blomstrende karrierene og de utsøkte sjokoladekakene, så føltes det skikkelig falskt at hun hadde droppet å fortelle noe så alvorlig. Etter dette, var det som om det å delta i den gruppen, føltes helt surrealistisk. 

Så det kan slå motsatt vei! 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Mener du i tråder her inne, eller når man sitter ansikt til ansikt?

At folk gjør det her inne, synes jeg er greit nok. De ser ikke min reaksjon, og jeg må ikke forholde meg til det dersom jeg ikke ønsker det eller ikke føler at jeg har noe å bidra med. 

Jeg har forståelse for at mennesker som opplever mye smerter/sykdom har behov for å snakke om det, inntil en viss grad. Det er en stor del av deres liv, og det er greit at de sier det. Men så er det jo lite jeg kan gjøre, annet enn å gi anerkjennesle for plagene deres, så det blir problematisk dersom det er det eneste de snakker om, hver gang. Synes likevel man kan prøve å ha litt mer toleranse for at folk snakker om helsa si. Det er ikke "vondter" (respektløst uttrykk), det er livet deres. 

Så er det jo også en grense for hvor intime detaljer jeg synes det er greit å bli konfrontert med. Synes det er forskjell på å fortelle at man har vondt på grunn av magesår og genital herpes. Tåler at kvinner sier at de har kraftige menssmerter eller plager relatert til livmor og eggstokker, men vil helst ikke ha detaljer om utflod og annet. Synes også det er vanskelig når noen plutselig forteller om store psykiske plager som følge av vonde hendelser, men det er mest fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal forholde meg til det. Ikke at plagen i seg selv er tabu eller bør være skambelagt, men man bør jo reagere på en adekvat måte når noen forteller noe alvorlig, og det kan være vanskelig. Opplevde en gang en kollega som fortalte meg at grunnen til at hun noen ganger kunne reagere litt spesielt på ting var at hun hadde PTSD etter langvarig seksuelt misbruk. På den enn siden synes jeg det er flott av henne å være åpen om det, men man kan liksom ikke bare si "Å, sier du det? Det var leit å høre. Vil du ha mer kaffe?". 

Anonymkode: dc021...6ca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så heller ikke noe galt i det den anonyme svarte i den tråden du sikter til Jeg tenker at  spesielt på at anonym forum kan man være litt raus og ha litt takhøyde  for hva folk skriver, så lenge man oppfører seg skikkelig. Folk er i iforskjellige livssituasjoner, og tror endel ikke har så mange å snakke med og da kommer det personlige ting man kanskje ikke vile snakket om her inne selv,. Liker man det ikke, så kan man velge å ikke kommentere på det og lese tråden videre.

Anonymkode: adf36...999

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med du sikter til noe jeg skrev i en annen tråd, om en feiring som gikk rett i dass, bokstavelig talt og endte med knekkebrød resten av dagen 😅 

Forøvrig ikke helt enig i at det var spesielt inngående detaljer som kom frem her. Men kan godt være vi har ulik terskel. Har levd med dette i over 20 år og mange venner som ikke vet om det, så ikke noe jeg vanligvis deler i hytt og pine. Men jeg var full av selvmedlidenhet etter at dagen ikke ble så hyggelig etter å falle for fristelsen av å spise en is. 

 

Anonymkode: c5905...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt med en perifer venninne her forrige dagen som i mer enn tre timer la ut i detalj om alle vondtene, de økonomiske problemene, Nav og faenskap. Tre timer med enveismonolog der jeg var ufrivillig gissel i mitt eget hjem. Jeg var helt skutt etterpå. 

Anonymkode: 1b176...a82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er nok ganske unnvikende og kutter kontakten. Orker ikke selvsentrerte mennesker som er fanget i en negativ spiral og som ikke ønsker å ta tak i eget liv. Har uendelig tålmodighet med venner og stiller gjerne opp for samtale og alt, men de har alle evnen til å kunne snu en negativ situasjon. Har nok fordommer mot de som alltid må dele sykdomshistorie og dystre ting. Livet er for kort til å omgi seg mennesker som suger energi ut av deg. Har ingen slike i livet mitt i dag. 

Anonymkode: 1f913...c70

Livet består av opp- og nedturer. Jeg har venner som har vært gjennom helvete på jord og tilbake igjen. Da har jeg gått med dem med tålmodighet og medfølelse. Hørt dem lette hjertet sitt og ha det vanskelig uten å forvente en positiv «tvist» på ting. Og fått betalt i noen fantastiske vennskap som i dag gir enorm glede og samhold. 

Jeg har også opplevd å bli brukt som søppelbøtte for noen som har det vanskelig og aldri få noe tilbake. I det de får det bra igjen er de ikke interessert i kontakt. Det har jeg begynt å kjenne igjen og bestemt meg for å ikke la meg bruke.

Anonymkode: 8c785...821

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mener du i tråder her inne, eller når man sitter ansikt til ansikt?

Tenkte fortrinnsvis IRL, men ikke nødvendigvis på tomannshånd, kanskje heller i en sosial gruppe. 

Det var i en annen tråd at flere mente det var helt innafor at noen endre med å fortelle om magetrøbbel, dobesøk og om det å ligge på badegulvet, i en tråd som handler om mat man har spist på 17. mai. 

Jeg tenkte da på hvordan noe sånt ville bli mottatt på min egen arbeidsplass, dersom mat på 17. mai var tema, og noen brøt inn og snakket om magetrøbbel.

Jeg er ikke i tvil om at folk ville ha trukket seg unna, både sosialt og profesjonelt. Det ville blitt snakket om. Det ville ikke blitt sett på som OK. I ytterste konsekvens ville man blitt fratatt arbeidsoppgaver eller kanskje til og med mistet jobben. 

Det er litt det samme som det du forteller her;

52 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Opplevde en gang en kollega som fortalte meg at grunnen til at hun noen ganger kunne reagere litt spesielt på ting var at hun hadde PTSD etter langvarig seksuelt misbruk. På den enn siden synes jeg det er flott av henne å være åpen om det, men man kan liksom ikke bare si "Å, sier du det? Det var leit å høre. Vil du ha mer kaffe?". 

Anonymkode: dc021...6ca

Det riktige ville vært å si noe a la;

«Jeg vet jeg kan reagere litt brått eller virke litt fjern, men jeg hadde bare lyst til å si at dette handler om meg, og at det ikke er du som har gjort noe feil eller galt.»

Det ville vært å ta hensyn til den andre også, og tenke på hvordan andre opplever det man sier. 

 

Jeg er jo fullt klar over at når man er syk og har smerter og plager, så er det noe som tar mye av konsentrasjonen hos en selv. Likevel, det slår meg at det finnes mange som ville holdt seg for gode til å fortelle om det overalt, og at det ikke er enkelte diagnoser som er langt hyppigere representert, enn andre, når det kommer til å pøse på med intime detaljer. 

Det er nesten så man skulle tro at evnen til å dele, og evnen til å holde igjen, henger nøye sammen med tarmfunksjonen.

Kanskje Freud, eller hvem det nå var, hadde rett? 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg satt med en perifer venninne her forrige dagen som i mer enn tre timer la ut i detalj om alle vondtene, de økonomiske problemene, Nav og faenskap. Tre timer med enveismonolog der jeg var ufrivillig gissel i mitt eget hjem. Jeg var helt skutt etterpå. 

Anonymkode: 1b176...a82

Det er faktisk litt snodig at du nevner, for jeg har faktisk bare opplevd en person i vanlig omgangskrets, som kunne finne på å holde på sånn, og hun hadde også en tendens til å komme på besøk og nekte å dra. Jeg forsøkte på ulikt vis å unngå slike situasjoner, f.eks. at jeg avtalte tid for å avrunde allerede før hun kom, samt at jeg minnet om tiden da det nærmet seg, og blinket med lysene da hun ikke viste tegn til å gå. Til slutt måtte jeg naturligvis bare avslutte hele forsøket på en relasjon. Det å bli tatt som gissel er helt ypperlig begrep for den følelsen jeg hadde. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det var i en annen tråd at flere mente det var helt innafor at noen endre med å fortelle om magetrøbbel, dobesøk og om det å ligge på badegulvet, i en tråd som handler om mat man har spist på 17. mai. 

Jeg tenkte da på hvordan noe sånt ville bli mottatt på min egen arbeidsplass, dersom mat på 17. mai var tema, og noen brøt inn og snakket om magetrøbbel.

Jeg er ikke i tvil om at folk ville ha trukket seg unna, både sosialt og profesjonelt. Det ville blitt snakket om. Det ville ikke blitt sett på som OK. I ytterste konsekvens ville man blitt fratatt arbeidsoppgaver eller kanskje til og med mistet jobben. 

Hvorfor i alle dager skulle det føre til at man ble fratatt arbeidsoppgaver eller mister jobben?

Anonymkode: adf36...999

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg så heller ikke noe galt i det den anonyme svarte i den tråden du sikter til Jeg tenker at  spesielt på at anonym forum kan man være litt raus og ha litt takhøyde  for hva folk skriver, så lenge man oppfører seg skikkelig. Folk er i forskjellige livssituasjoner, og tror endel ikke har så mange å snakke med og da kommer det personlige ting man kanskje ikke vile snakket om her inne selv,. Liker man det ikke, så kan man velge å ikke kommentere på det og lese tråden videre.

Anonymkode: adf36...999

Forstår jo det, men det jeg forsøker å si, er at mangelen på folk å snakke med, kan handle om hva slags fokus man holder og hvordan man legger ting frem.

At måten man snakker, i seg selv er årsak til at man ikke har mange å snakke med. 

Jeg tror veldig mange kunne hatt det fryktelig mye bedre, om de holdt fokus på hvordan andre rundt hadde det, og tok hensyn til dette. På sikt er dette det samme som å ta hensyn til seg selv. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor i alle dager skulle det føre til at man ble fratatt arbeidsoppgaver eller mister jobben?

Anonymkode: adf36...999

Fordi svært mange jobber krever nokså høy grad av sosial smidighet. Og mangler man det man behøver, så risikerer man faktisk å gå konkurs. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Regner med du sikter til noe jeg skrev i en annen tråd, om en feiring som gikk rett i dass, bokstavelig talt og endte med knekkebrød resten av dagen 😅 

Forøvrig ikke helt enig i at det var spesielt inngående detaljer som kom frem her. Men kan godt være vi har ulik terskel. Har levd med dette i over 20 år og mange venner som ikke vet om det, så ikke noe jeg vanligvis deler i hytt og pine. Men jeg var full av selvmedlidenhet etter at dagen ikke ble så hyggelig etter å falle for fristelsen av å spise en is. 

Anonymkode: c5905...7d5

Så det du sier er at du egentlig er klar over at dette er et sosialt overtramp, og at du aldri ville ha delt dette med mennesker du bryr deg om å beholde i livet ditt?

Men at her inne synes du det er kurant å bryte av en tråd om pølser og pavlova, og snakke om promp og bæsj, i stedet, fordi menneskene her inne er så desperate etter sosialt liv, at de finner seg uansett i det?

Ja, ikke bare finner de seg i det!

Det finnes til og med de forsvarer din rett til å bruke mennesker som søplebøtte, enda det var nøyaktig de samme menneskene du nettopp brukte!

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Anonym bruker said:

Så det du sier er at du egentlig er klar over at dette er et sosialt overtramp, og at du aldri ville ha delt dette med mennesker du bryr deg om å beholde i livet ditt?

Men at her inne synes du det er kurant å bryte av en tråd om pølser og pavlova, og snakke om promp og bæsj, i stedet, fordi menneskene her inne er så desperate etter sosialt liv, at de finner seg uansett i det?

Ja, ikke bare finner de seg i det!

Det finnes til og med de forsvarer din rett til å bruke mennesker som søplebøtte, enda det var nøyaktig de samme menneskene du nettopp brukte!

Anonymkode: 65d39...d38

Hehe herregud...ta deg en diaréfremkallende bolle.  SÅ farlig var det ikke 

Anonymkode: 3ba64...507

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så det du sier er at du egentlig er klar over at dette er et sosialt overtramp, og at du aldri ville ha delt dette med mennesker du bryr deg om å beholde i livet ditt?

Men at her inne synes du det er kurant å bryte av en tråd om pølser og pavlova, og snakke om promp og bæsj, i stedet, fordi menneskene her inne er så desperate etter sosialt liv, at de finner seg uansett i det?

Ja, ikke bare finner de seg i det!

Det finnes til og med de forsvarer din rett til å bruke mennesker som søplebøtte, enda det var nøyaktig de samme menneskene du nettopp brukte!

Anonymkode: 65d39...d38

Du trekker lett slutninger her ser jeg. Nei, jeg har aldri tenkt at det er et sosialt overtramp hvis jeg sier til venner at jeg sliter med IBS, uten at jeg nødvendigvis deler det med alle av den grunn. Ikke prater jeg promp eller bæsj, så den la du til selv 😉
 

Gledet meg til grillmat og kaker, endte opp med knekkebrød. Det var min relevans til den saken. 

Anonymkode: c5905...7d5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutes ago, Anonym bruker said:

Fordi svært mange jobber krever nokså høy grad av sosial smidighet. Og mangler man det man behøver, så risikerer man faktisk å gå konkurs. 

Anonymkode: 65d39...d38

Ps,  det er veldig ironisk at du harper om sosial smidighet når du virkelig har fått et oppheng i dette.

54 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg er ikke i tvil om at folk ville ha trukket seg unna, både sosialt og profesjonelt. Det ville blitt snakket om

Snakket om? Sosiale smidige mennesker baksnakker ikke folk, de later som om det ikke skjedde.

Anonymkode: 3ba64...507

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hehe herregud...ta deg en diaréfremkallende bolle.  SÅ farlig var det ikke 

Anonymkode: 3ba64...507

Neivel?

Det er jo opp til en hver å bestemme om de ønsker å være dørmatte eller ei. Men her er det jo tydelig at dette skyldes andre ting enn at AB ikke kan eller vet bedre.

Hun bare gidder ikke å skjerpe seg like mye, all den tid hun vet at folk vil godta det hun skriver, trøste, forsvare og til og med stå opp for hennes rett til å bruke andre som søppelbøtte. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Snakket om? Sosiale smidige mennesker baksnakker ikke folk, de later som om det ikke skjedde.

Anonymkode: 3ba64...507

I sosiale sammenhenger, ja.

Men i profesjonelle sammenhenger, nei.

Det ville vært som å overse et sprukket rør og en potensiell vannlekkasje. Altså tjenesteforsømmelse. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Anonym bruker said:

I sosiale sammenhenger, ja.

Men i profesjonelle sammenhenger, nei.

Det ville vært som å overse et sprukket rør og en potensiell vannlekkasje. Altså tjenesteforsømmelse. 

Anonymkode: 65d39...d38

Okey, Narvestad. Å gi tilbakemelding til leder er noe annet enn å snakke om. Baksnakking.

Anonymkode: 3ba64...507

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forstår jo det, men det jeg forsøker å si, er at mangelen på folk å snakke med, kan handle om hva slags fokus man holder og hvordan man legger ting frem.

At måten man snakker, i seg selv er årsak til at man ikke har mange å snakke med. 

Jeg tror veldig mange kunne hatt det fryktelig mye bedre, om de holdt fokus på hvordan andre rundt hadde det, og tok hensyn til dette. På sikt er dette det samme som å ta hensyn til seg selv. 

Anonymkode: 65d39...d38

Så du tror at alle som ikke har noen å snakke med, ikke har det fordi de bare fokuserer på seg og sine kroppslige  plager i samtaler med folk. Du er ikke så rent lite dømmende og sneversynt.

Anonymkode: adf36...999

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Okey, Narvestad. Å gi tilbakemelding til leder er noe annet enn å snakke om. Baksnakking.

Anonymkode: 3ba64...507

I din verden, muligens. Det jeg mente å si var naturligvis at det vil bli rapportert og eventuelt drøftet videre, om man anser det som et problem.

Uansett, siden vi allerede er inne på sosial smidighet og jeg har vært klar på at jeg ikke er verken søplebøtte eller dørmatte, så kommer jeg fra nå til å hoppe over å besvare åpenbar kverulering. 

Anonymkode: 65d39...d38

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...