Sinnamannen

[Gjest Antarctica]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Jeg har hatt barna mine 100% uten avlastning jeg også, men jeg har ikke slått knyttneven i veggen og gaula likevel, eller skremt ungene, eller ropt og beskyldt noen andre for å være skyld i at jeg var sliten. Jeg har heller ikke kalt faren deres for stygge ting mens de hørte på, og jeg har ikke behøvd en annen voksen til å instruere meg i hvordan jeg skal trygge mitt eget barn ved leggetid. Det gjør denne fyren. Kona må fortelle ham at hans eget barn trenger hjelp til å finne roen, men han syns at hans egne behov og frustrasjoner er såpass mye viktigere enn barnets, at han i stedet går amok lenge etter at hun har forlatt huset... 

Hva slags «voksen» er det? Og hvor mye lærevegring har han hvis verken sinnemestring eller psykolog biter på? 

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest alle svarene her. 

Men jeg har en mann som har vært veldig lik. Jeg forstår at mannen din er sliten, men her snur dere hele familien rundt (inkl.din mor) for å legge til rette for han. Hva med at HAN må legge i en innsats? HAN må gjøre noe for å endre seg? For det er en endring i hans reaksjonsmønster som må til, du og ikke minst ungene kan ikke ha en mann/pappa som oppfører seg slik. Det er selvfølgelig lov å bli sint, men ordbruk, eksplosivt sinne, bruke barna "mot" deg, osv, er IKKE greit. Barna er jo redde for helvete!!!!! Du er helt nødt til å våkne opp her for dette er virkelig ikke bra for ungene. Som mamma har du et ansvar for å sette grenser for deg selv og ikke minst barna. 

Jeg ville dratt. For barnas skyld. 

Anonymkode: 3e366...50a

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig i at det tydeligvis er en mann med sinnemestringsproblemer her, og kanskje jeg har lagt for liten vekt på det. Men hvis det nå er sånn, at han var verre før de fikk barn, og at han jobbet med seg selv og faktisk ble bedre. Og at han mesteparten sv tiden er en omsorsfull og flink far. Som mor VET har denne svakheten. Burde de ikke SAMMEN finne en løsning som gjør at far klarer å beholde kontrollen? Ikke bare kjøre på i en situasjon han tydeligvis ikke mestrer? Går ikke hensynsfullheten begge veier? Hun har valgt å få fire barn med han. Hun visste hva han sliter med. Prøv å Finn en hverdag som dere begge kan takle. 
 

Alle mennesker har sitt å slite med, og man kommer lenger med omsorg for hverandre. 
 

Nå har jo uansett dette tydeligvis gått alt for langt og skilsmisse er sikkert beste løsning. Hvis det er det dere vil. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Hei, og takk for svar! 

Slik du framstiller det er nok ganske likt slik han selv vil framstille det, og slik mine foreldre til en viss grad ser det. 

Men tenker du det er greit at han roper og kjefter, ber meg dra til helvete forran barna, og slår i vegger? Tenker du at dette er greit fordi han er sliten, og jeg er mye borte? 

Jeg synes ikke dette er greit, uansett årsak. Full forståelse for at han er sliten, men han er den voksne, som skal sørge for at barna har det trygt også når jeg er borte. Om jeg snur litt på det: han klarer ikke 40% alene med barna nå. 60% av tida er jeg hjemme, og jeg er hjemom og lager middag til han kommer hjem så og si hver dag. Jeg bidrar litt hjemme hver dag, så helt alene med alt er han ikke. Men lite fri, ja det kan nok stemme. Ser uansett ikke noe endring selv om han har vært på feks. kompishelg. Like sliten dagen etterpå.

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser at HI bare er interessert i å svare alle dere som ikke evner å forstå at far også kan ha en grense, og at den tydeligvis er pushet for langt. 
 

Har du virkelig ingen kommentar til det jeg skriver? Bryr du deg ikke om at mannen din er utslitt mens du lever det glade turnuslivet? 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Han er jo - IKKE - utslitt av denne situasjonen. Mor sier jo at far har hatt sinneproblemer helt siden de ble sammen!! Leser du ikke det hun skriver!? Hun sier jo selv at kanskje hun bare har levd så lenge med mannen at det sinneproblemet har blitt en normalitet for henne. Det er IKKE normalt for barna. Denne moren begynner med små skritt å skjønne at dette ikke er sunt. Hvorfor driver du å dytter henne tilbake i skapet av skyld, skam og medfølelse for faren??? Du bagatelliserer vold. Far slet med myyye verre sinne før barna ble født, etter barna ble født sliter han fortsatt VELDIG. Barn ER krevende. Takler man ikke det som en normal voksen skal, så skal man ikke ha barn. Enkelt og greit. 
 

Jeg har levd under nøyaktig like vilkår med barna. Politiet kom, tilkalte barnevernet som tok barna, jeg ble sendt på krisesenter med barna etter noen dager og fikk endelig hjelp til å forstå at det faktisk var psykisk vold jeg og barna ble utsatt for. Jeg, som deg, bagatelliserte det med at nei, han er bare utslitt. Han er jo den av oss som hadde jobb. Sinnet hans plager ikke meg så mye. Det er ikke så ille, men barnevernet så traumatiserte barn. Med støtte av politi, barnepsykiater og barnevernet så har ikke far samvær nå før han lærer seg å kontrollere sinnet og få hjelp med psyken sin. Så ikke sitt der og bagatelliser at far påfører både barna og mor skyld for hans sinne og uttagering. Det er sosiopatiske trekk.

Anonymkode: bb1c9...308

[Gjest Antarctica]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Burde de ikke SAMMEN finne en løsning som gjør at far klarer å beholde kontrollen?

HAN eier problemet, det er han som går berserk. Ikke gjør dette til konas ansvar. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig i at det tydeligvis er en mann med sinnemestringsproblemer her, og kanskje jeg har lagt for liten vekt på det. Men hvis det nå er sånn, at han var verre før de fikk barn, og at han jobbet med seg selv og faktisk ble bedre. Og at han mesteparten sv tiden er en omsorsfull og flink far. Som mor VET har denne svakheten. Burde de ikke SAMMEN finne en løsning som gjør at far klarer å beholde kontrollen? Ikke bare kjøre på i en situasjon han tydeligvis ikke mestrer? Går ikke hensynsfullheten begge veier? Hun har valgt å få fire barn med han. Hun visste hva han sliter med. Prøv å Finn en hverdag som dere begge kan takle. 
 

Alle mennesker har sitt å slite med, og man kommer lenger med omsorg for hverandre. 
 

Nå har jo uansett dette tydeligvis gått alt for langt og skilsmisse er sikkert beste løsning. Hvis det er det dere vil. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Han har fått sinnebehandling i alle instanser, og fortsatt har han ingen kontroll over temperamentet. Jeg vil påstå at det er trygt å anta at han ikke kommer til å få kontroll bare fordi HI sier det er ok at han er sint fordi han er sliten... 

Anonymkode: 341b9...427

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Pashla skrev:

Jeg har hatt barna mine 100% uten avlastning jeg også, men jeg har ikke slått knyttneven i veggen og gaula likevel, eller skremt ungene, eller ropt og beskyldt noen andre for å være skyld i at jeg var sliten. Jeg har heller ikke kalt faren deres for stygge ting mens de hørte på, og jeg har ikke behøvd en annen voksen til å instruere meg i hvordan jeg skal trygge mitt eget barn ved leggetid. Det gjør denne fyren. Kona må fortelle ham at hans eget barn trenger hjelp til å finne roen, men han syns at hans egne behov og frustrasjoner er såpass mye viktigere enn barnets, at han i stedet går amok lenge etter at hun har forlatt huset... 

Hva slags «voksen» er det? Og hvor mye lærevegring har han hvis verken sinnemestring eller psykolog biter på? 

Takk for svar! Du fikk meg til å virkelig se hva han gjør! Dette stemmer på en prikk! Takk! 

Nei, jeg har ikke lenger tro på at ting skal endre seg. Han har benyttet bilkjøring for å "komme seg bort" en del når han blir sint, så slik sett har han nok spart oss for en del, men det er ikke nok.

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! Du fikk meg til å virkelig se hva han gjør! Dette stemmer på en prikk! Takk! 

Nei, jeg har ikke lenger tro på at ting skal endre seg. Han har benyttet bilkjøring for å "komme seg bort" en del når han blir sint, så slik sett har han nok spart oss for en del, men det er ikke nok.

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

TJA - hvis han kjørte bil så mye og lenge at han endte opp i Indre Mongolia, så ville det sikkert hjelpe. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pashla skrev:

HAN eier problemet, det er han som går berserk. Ikke gjør dette til konas ansvar. 

Ja og han har hatt det under kontroll før mor fikk denne jobben, som gjør at han nå tydeligvis ikke mestrer det. 
 

Jeg forsvarer ikke oppførselen hans. Det er forkastelig å utsette barna sine for det, jeg kjenner det på kroppen selv, Og HAN eier problemet, men han har jo nå tydeligvis kommet til et sted han ikke kommer ut av. Han trenger hjelp. Og han har sagt fra at det ikke fungerer, men han blir ikke hørt. Er det virkelig greit at en part i et forhold kan bestemme seg for en type jobb alene uten å inkludere partneren? Da er man jo ikke partnere. Da kan dere like gjerne bo hver for dere. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt enig i at det tydeligvis er en mann med sinnemestringsproblemer her, og kanskje jeg har lagt for liten vekt på det. Men hvis det nå er sånn, at han var verre før de fikk barn, og at han jobbet med seg selv og faktisk ble bedre. Og at han mesteparten sv tiden er en omsorsfull og flink far. Som mor VET har denne svakheten. Burde de ikke SAMMEN finne en løsning som gjør at far klarer å beholde kontrollen? Ikke bare kjøre på i en situasjon han tydeligvis ikke mestrer? Går ikke hensynsfullheten begge veier? Hun har valgt å få fire barn med han. Hun visste hva han sliter med. Prøv å Finn en hverdag som dere begge kan takle. 
 

Alle mennesker har sitt å slite med, og man kommer lenger med omsorg for hverandre. 
 

Nå har jo uansett dette tydeligvis gått alt for langt og skilsmisse er sikkert beste løsning. Hvis det er det dere vil. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Nei. Sinneproblemer er det FAR som har, ikke mor eller barna. Far må ta ansvar for sine egne handlinger, sin egen psyke og sinne. Så det er ikke noe de skal finne en løsning på sammen. På samme måte som at hvis mor sliter med selvtillit så skal ikke mannen og hun sammen finne en løsning på det og hjelpe henne med selvtilliten. Det er et problem HUN har. Som HUN må jobbe med separat for å ha det bedre. 

Anonymkode: bb1c9...308

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja og han har hatt det under kontroll før mor fikk denne jobben, som gjør at han nå tydeligvis ikke mestrer det. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Det har han da virkelig ikke. 

Anonymkode: 341b9...427

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja og han har hatt det under kontroll før mor fikk denne jobben, som gjør at han nå tydeligvis ikke mestrer det. 
 

Jeg forsvarer ikke oppførselen hans. Det er forkastelig å utsette barna sine for det, jeg kjenner det på kroppen selv, Og HAN eier problemet, men han har jo nå tydeligvis kommet til et sted han ikke kommer ut av. Han trenger hjelp. Og han har sagt fra at det ikke fungerer, men han blir ikke hørt. Er det virkelig greit at en part i et forhold kan bestemme seg for en type jobb alene uten å inkludere partneren? Da er man jo ikke partnere. Da kan dere like gjerne bo hver for dere. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Kanskje det er sin egen jobb han skal slutte i, da. Han greier jo ikke kombinasjonen av jobb og familieliv, han må opp 06.30 stakkar. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pashla skrev:

Kanskje det er sin egen jobb han skal slutte i, da. Han greier jo ikke kombinasjonen av jobb og familieliv, han må opp 06.30 stakkar. 

Ja, huff, det er hardt 😆

Anonymkode: 341b9...427

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja og han har hatt det under kontroll før mor fikk denne jobben, som gjør at han nå tydeligvis ikke mestrer det. 
 

Jeg forsvarer ikke oppførselen hans. Det er forkastelig å utsette barna sine for det, jeg kjenner det på kroppen selv, Og HAN eier problemet, men han har jo nå tydeligvis kommet til et sted han ikke kommer ut av. Han trenger hjelp. Og han har sagt fra at det ikke fungerer, men han blir ikke hørt. Er det virkelig greit at en part i et forhold kan bestemme seg for en type jobb alene uten å inkludere partneren? Da er man jo ikke partnere. Da kan dere like gjerne bo hver for dere. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Det er fortsatt ikke mors ansvar. Far må ta ansvar selv. HAN må VILLE endre seg. MORS jobb er å skjerme barna og beskytte de. Dette har jeg fått beskjed om fra barnevernet og familievernkontoret såå mange ganger jeg har hatt skyldfølelse for at far ikke har samvær.

Anonymkode: bb1c9...308

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hei! Mannen jobber dagtid, og står opp kl. 06:30. Han må bruke "hodet" i jobben. Her hjemme preges ettermiddagene av barn som krever oss non stop, da vi har trassalder, leksegjøring, handballkamper, ungdomskriser og øving til prøver med de eldre barna. I tillegg husarbeid, men iom vi er så mange, blir det også mer husarbeid. 

Mannen tåler ikke rot sier han. Hos oss blir det raskt noe rot (barnas leker etc), samt at huset generelt er for lite tilpasset vårt behov/for lite. Selv legger han gjerne neste dags klær på kjøkkenbordet, eller på gulvet. 

Så hva gjør denne mannen sint? Det er nok en kombinasjon av flere faktorer, både at han står på hele dagen, og blir sliten av alle krav, og nok føler han ikke har plass til alenetid. Bår jeg da drar på jobb, blir han alene med det som egentlig er minst en tomannsjobb her hjemme, og jeg tror han synes det er urettferdig ( han blir alene om alt, mens jeg har fire dager fri i uka). Den viktigste faktoren ligger nok i han selv- hans temperament. 

 Jeg kan godt skjønne han er sliten og at han kan bli lei, og av og til sint- men det er måten dette sinnet kommer til uttrykk på, som bekymrer meg. 

Jeg kan også bli sliten og lei, men jeg går ikke rundt og hyler og kjefter, og slår i veggene. Jeg tenker det er han som voksenperson som må ta ansvar for sitt sinne, uavhengig av alle triggerne som kan være tilstede. 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Han har et helt vanlig liv altså. Akkurat samme liv som de fleste av oss andre lever. Men de fleste slår ikke i veggen for det.

Jeg synes synd på barna dine. Du må dra. De blir skadet psykisk. 

Anonymkode: d0284...a24

[Gjest Antarctica]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Ja, huff, det er hardt 😆

Anonymkode: 341b9...427

Særlig når kona plager ham med å føde så mange barn hele tiden, blir mye rydding og styr av sånt! 

[CherryC]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

what?! stakkars mann som lever som de fleste familiefolk gjør. Denne mannen trenger hjelp! Og til deg HI, at du ikke har gått før?? At du faktisk med vilje og viten utsetter barna dine for dette? Rystende

[Anonym bruker]

Jeg ville enten:

a: gått fra han med en gang.

eller b:

fått far til å sykemelde seg en periode i tillegg til å få time hos psykolog. Så må dere gå gjennom rutiner og få orden på familien og hjem.
 

Dere har 4? 5? Barn. De to største var va 16? hvor mye ansvar tar de hjemme? Prøvelesing og lekser bør de jo ha kontroll på selv i den alderen. Det samme med å ha kontroll på egne ting, timeplan og treninger. Kjøp elsykkel om det er litt langt å sykle på treninger. Ellersbør dere jo se kamper og ha tid å prate med de store. 
 

som oss har dere både store og små. Det kan være en utfordring. Gå gjennom huset og få vekk leker/rot og ting som ikke brukes. Mindre ting hjemme er mindre rot. Sett opp en plan for middager og ennplan for hva som skjer i ukene framover. 
 

hvor gammel er ungen som ikke vil sove? Dette må dere ta rak i. Hvorfor vil han ikke sove? Lag belønningssystem, prat, øv og les bøker om temaet. En tryllespray kan hjelpe ( sprayflaske, vann, konditorfarge og lutt glitter/stjerner oppi). Viss ikke barnet er så skadet av fars sinne at det er redd for å sovne fordi det tror far blir sint på deg når barnet sover? Og derfor prøver barnet å være våken lengst mulig for å beskytte deg. Eller sove inntil far slik at det dermed har kontroll på far.

Anonymkode: 9bd10...1fd

[Anonym bruker]

Hvorfor belønningssystem for å sove?? Gir ingen mening. Det beste man kan gi barna når de skal sove er nærhet og trygghet. Noe jeg får inntrykk av at barnet ikke får av verken mor eller far

Anonymkode: bb1c9...308

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville enten:

a: gått fra han med en gang.

eller b:

fått far til å sykemelde seg en periode i tillegg til å få time hos psykolog. Så må dere gå gjennom rutiner og få orden på familien og hjem.
 

Dere har 4? 5? Barn. De to største var va 16? hvor mye ansvar tar de hjemme? Prøvelesing og lekser bør de jo ha kontroll på selv i den alderen. Det samme med å ha kontroll på egne ting, timeplan og treninger. Kjøp elsykkel om det er litt langt å sykle på treninger. Ellersbør dere jo se kamper og ha tid å prate med de store. 
 

som oss har dere både store og små. Det kan være en utfordring. Gå gjennom huset og få vekk leker/rot og ting som ikke brukes. Mindre ting hjemme er mindre rot. Sett opp en plan for middager og ennplan for hva som skjer i ukene framover. 
 

hvor gammel er ungen som ikke vil sove? Dette må dere ta rak i. Hvorfor vil han ikke sove? Lag belønningssystem, prat, øv og les bøker om temaet. En tryllespray kan hjelpe ( sprayflaske, vann, konditorfarge og lutt glitter/stjerner oppi). Viss ikke barnet er så skadet av fars sinne at det er redd for å sovne fordi det tror far blir sint på deg når barnet sover? Og derfor prøver barnet å være våken lengst mulig for å beskytte deg. Eller sove inntil far slik at det dermed har kontroll på far.

Anonymkode: 9bd10...1fd

Man skal ikke se bort fra at barnets problemer kommer av at far skremmer livskiten av det med jevne mellomrom. 

Anonymkode: 8da57...c42

[CherryC]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville enten:

a: gått fra han med en gang.

eller b:

fått far til å sykemelde seg en periode i tillegg til å få time hos psykolog. Så må dere gå gjennom rutiner og få orden på familien og hjem.
 

Dere har 4? 5? Barn. De to største var va 16? hvor mye ansvar tar de hjemme? Prøvelesing og lekser bør de jo ha kontroll på selv i den alderen. Det samme med å ha kontroll på egne ting, timeplan og treninger. Kjøp elsykkel om det er litt langt å sykle på treninger. Ellersbør dere jo se kamper og ha tid å prate med de store. 
 

som oss har dere både store og små. Det kan være en utfordring. Gå gjennom huset og få vekk leker/rot og ting som ikke brukes. Mindre ting hjemme er mindre rot. Sett opp en plan for middager og ennplan for hva som skjer i ukene framover. 
 

hvor gammel er ungen som ikke vil sove? Dette må dere ta rak i. Hvorfor vil han ikke sove? Lag belønningssystem, prat, øv og les bøker om temaet. En tryllespray kan hjelpe ( sprayflaske, vann, konditorfarge og lutt glitter/stjerner oppi). Viss ikke barnet er så skadet av fars sinne at det er redd for å sovne fordi det tror far blir sint på deg når barnet sover? Og derfor prøver barnet å være våken lengst mulig for å beskytte deg. Eller sove inntil far slik at det dermed har kontroll på far.

Anonymkode: 9bd10...1fd

At barnet ikke vil sove er vel det minste problemet her. Mange barn sliter med søvn, ofte uten grunn. Men her mistenker jeg at barnet er utrygt, noe jeg har full forståelse for. 

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det har han da virkelig ikke. 

Anonymkode: 341b9...427

Hei, og takk for svar! Beklager om noen føler seg forbigått mtp svar fra meg- kom mange svar raskt her.. Det er absolutt ikke slik at jeg kun svarer de som taler det jeg vil høre- så det er sagt. 

Men her har du helt rett- sinneproblemet har han hatt hele veien, også før jeg startet utdanning, mens jeg gikk skole, jobbet dagtid, har vært hjemmeværende osv. Slik sett så føler jeg han alltid vil finne en knagg tilhørende meg å henge det på, eller barna som styrer.. Jeg tenker at selv om jeg hadde gått over til dag, så hadde han hatt sine utbrudd. Han har tidligere sagt noe om at det er bedre å ha barna alene, da han ikke har forventninger til den andre (meg). Hadde jeg gått dag hadde ikke middagen vært på bordet til han kom hjem fra jobb hver dag,  og arbeidsgiver vil forvente 1-2 seinvakter per uke. Kunne selvfølgelig lagt kortene på bordet for arbeidsgiver- men da hadde jeg ikke følt det riktig å samtidig skulle bo med barnefar- og barnefar hadde aldri i verden godtatt å bli værende. Økonomisk hadde det blitt vanskelig om jeg gikk over på dag, og jeg hadde mistet en jobb og arbeidskollegaer jeg er svært glad i. Men ja, kan skjønne at dette ville vært avlastende for far, men hvor mye skal jeg tilrettelegge for han? Skal han få bestemme mitt arbeid? Hadde det ikke vært på sin plass og snakket om arbeidssituasjonen min på en normal måte, i stedet for å buse dette ut i sinne?  Barna har jo også begynt å si at de ønsker at jeg skal begynne å jobbe dag- og jeg vet jo hvor de har det fra... 

Hva om jeg hadde sagt opp jobben min, fått meg dagjobb- og så at heller ikke dette fungerte- da ville jeg stått der med alt for lite til å kunne forsørge familien og beholde huset. Har sett på satsene mtp barnebidrag, og ser at far ved delt samvær ikke skal betale noe bidrag- men det forventes da at han dekker halvparten av utgiftene. Det er ganske mye det, når man begynner å regne på hva barn koster. Har jeg dem alene vil jeg kun få en brøkdel.. merkelig system! Så ene utregningen var at et barn koster ca 8000 kr, og far av disse skal far betale 1610 kr- og dette er for et barn som jeg vil ha over 3400 kr i utgifter på barnehage(med kostpenger) på. Penger er absolutt ikke alt altså, men det er et nødvendig onde i dagens samfunn. 

Til sist, unnskyld for at jeg brukte ditt sistat, anonym til å svare på så mye mer enn du selv besvarte. Følte for å oppsummere litt.

hi

Anonymkode: 792ab...93b

[Anonym bruker]

19 minutter siden, CherryC skrev:

what?! stakkars mann som lever som de fleste familiefolk gjør. Denne mannen trenger hjelp! Og til deg HI, at du ikke har gått før?? At du faktisk med vilje og viten utsetter barna dine for dette? Rystende

Takk for svar! Ja, jeg trenger nok å høre det. Jeg er alt for naiv, har trodd på bot og bedring. Og det har jo blitt bedre, men her om dagen toppa det seg virkelig for meg. Ikke fortalt min mor om problemene før da. 

 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Mulig far har gode grunner til å være utslitt. Det finnes allikevel ikke én god grunn til å oppføre seg slik som han gjør, herregud! 

Alle(!) småbarnsforeldre er slitne/utslitt innimellom. De færreste reagerer (heldigvis) ved å slå i vegger, oppføre seg som brøleaper og å snakke nedsettende om den andre forelderen foran barna. Det finnes ikke en unnskylding i verden som forsvarer det. Både min mann og jeg har vært så slitne i perioder at vi ikke har visst opp ned på oss selv. Da har vi satt oss ned og funnet løsninger. Tatt frikvelder/helger hver for oss. Latt huset "forfalle" litt og heller prioritert å kun slappe av når barna er lagt, eller rett og slett legge oss samtidig som de. Osv.. 

Uansett hvor utslitt mannen min har vært har han ALDRI latt det gå utover barna. Hadde jeg opplevd han med et slikt sinne ovenfor barna én gang hadde han fått beskjed om å forlate huset asap. Jeg ville fått samme beskjed om det var omvendt. Jeg hadde ikke under noen omstendigheter forlatt barna alene med far hvis han oppførte seg på den måten. 

Jeg ville kommet meg ut av dette forholdet fort som fy. Men om du nå skulle velge å bli så hadde jeg ikke vurdert jobbskifte veldig lenge, det hadde vært et enkelt valg. Du vil ikke bytte jobb, HI, fordi han ikke skal bestemme hvordan du jobber.. Nå er det faktisk sånn at mange må gjøre endringer i jobbsituasjon fordi det ikke fungerer i hverdagen. Jeg hadde jobb med lang pendlevei før vi fikk barn, en jobb jeg trivdes veldig godt i. Men det gikk ikke opp med den nye hverdagen da vi fikk barn og jeg fikk meg jobb nærmere hjemme. Man klarer seg med mindre penger dersom alternativet er et helvete på hjemmebane og barna må leve i frykt hver gang du reiser på jobb. Du skriver jo at du ikke kan ha den jobben om du går i fra far også. 

Situasjonen dere har havnet i nå er uansett uholdbar og må ryddes opp i NÅ! Om det innebærer samlivsbrudd, parterapi, sinnemestringskurs, jobbskifte eller hva.. Dere må ta tak i det nå, for barnas skyld! 

Anonymkode: 526c7...042