Jump to content
Anonym bruker

Sinnamannen

Recommended Posts

Anonym bruker

Slik jeg forstår deg jobber du medleverturnus, tre dager på/ fire av? Det er jo klart at med tre (fire) barn som krever MYE og far står i det alene i tillegg til full jobb så blir han utslitt. Det er ikke greit at han mister kontroll over seg selv. Men det høres jo også ut som han har tatt opp med deg at det ikke fungerer? Når skal han ha tid til å hente seg inn? Han har aldri dager alene hjemme - slik du har med jevne mellomrom. Du sier du finner på mye med barna, men de er vel på skole/ bhg i mange timer hver dag? 
 

jeg ser en mann som sliter, og som ikke blir hørt. Du styrer showet. Hva gjør du for å ta hensyn til hans behov? 
 

Han må helt klart ta tak i sinnet sitt og få hjelp til det, det er ikke greit det som skjer hjemme hos dere nå, men det høres også ut som han har gått på veggen. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Slik jeg forstår deg jobber du medleverturnus, tre dager på/ fire av? Det er jo klart at med tre (fire) barn som krever MYE og far står i det alene i tillegg til full jobb så blir han utslitt. Det er ikke greit at han mister kontroll over seg selv. Men det høres jo også ut som han har tatt opp med deg at det ikke fungerer? Når skal han ha tid til å hente seg inn? Han har aldri dager alene hjemme - slik du har med jevne mellomrom. Du sier du finner på mye med barna, men de er vel på skole/ bhg i mange timer hver dag? 
 

jeg ser en mann som sliter, og som ikke blir hørt. Du styrer showet. Hva gjør du for å ta hensyn til hans behov? 
 

Han må helt klart ta tak i sinnet sitt og få hjelp til det, det er ikke greit det som skjer hjemme hos dere nå, men det høres også ut som han har gått på veggen. 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

DET skal ikke gå utover barna! Har han gått på en smell nå så skal HAN trekke seg tilbake. Få hjelp og jobbe med seg selv vekk fra barna, så komme tilbake når han har det bedre. Det er greit å slite. Det er greit å være sint. Det er greit å føle at ting er urettferdig. Med det barna og mor opplever her er psykisk vold. Ingenting av dette er verken barnas eller mor sin skyld.

Anonymkode: bb1c9...308

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
33 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan komme "ny" inn i situasjonen, hvor han kan være fly forbannet, og når jeg da spør hva som skjer, så er det ofte han med en kjeftende stemme sier han blir alene med alt pga jobben min. 

Så ja, det er de hverdagslige ting.. 

 

hi

Anonymkode: 792ab...93b

På hvilken måte tror han det vil bli bedre om du flytter ut og han har ungene 50% av tida...? Da er han jo møkk aleine med dem en hel uke av gangen, det må jo være tortur for et sånt persilleblad? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det hyppigheten av sinneutbruddene, måten han er sint på, hva han sier, når han gjør det, hvorvidt barna blir skremt?  Det er jo lov å være sint.

Jeg føler det har gått for langt, både hva gjelder måten utbruddene skjer på ( roping, kjefting), men også pga hva barna sier og hva de må oppleve at han sier om meg. 

Kombinasjonen av alt dette. De sitter igjen med utrygghet, selv om han en sjelden gang sier unnskyld. Man skal ikke liste seg på eggeskall i sitt eget hjem.

Skittkasting om den andre forelderen er også et STORT varsku. Det vil sette ungene i lojalitetskonflikt. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

DET skal ikke gå utover barna! Har han gått på en smell nå så skal HAN trekke seg tilbake. Få hjelp og jobbe med seg selv vekk fra barna, så komme tilbake når han har det bedre. Det er greit å slite. Det er greit å være sint. Det er greit å føle at ting er urettferdig. Med det barna og mor opplever her er psykisk vold. Ingenting av dette er verken barnas eller mor sin skyld.

Anonymkode: bb1c9...308

Helt enig med deg i det. Det som skjer nå er ikke greit. Følte bare for å løfte frem at far her tydeligvis er overbelastet og i tillegg har sagt fra flere ganger om at jobbsituasjonen slik den er nå ikke fungerer. Det virker ikke som han har noe han skulle ha sagt. HI skriver også at hun ikke vil endre arbeidet sitt pga HAN, kun av hensyn til barna. Er det greit da? Hvorfor skal hun ikke ta hensyn til partneren sin? 
 

Som en som jobber vanlig turnus selv, ser jeg helt klart de fordelene jeg har med tid hjemme alene. Jeg hadde ikke klart meg uten, vi har også mange barn og mye som skjer hele tiden. Og jeg syns synd på mannen min de gangene jeg er borte mange kvelder på rad. Vi har likevel blitt ENIGE i at dette er best for vår familie. Jeg har sett stillinger med medleverturnus som er fristende for meg, men jeg kunne aldri ha gjort det mot familien. Og i hvertfall ikke hvis mannen sier at det ikke fungerer! Jeg syns det er hensynsløst av HI å kjøre mannen sin så hardt. 
 

Dere klarer dere ikke uten denne lønnen? Er du sikker på at du vil la familien gå dukken for de ekstra pengene? 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Menn som slår konene sine halvt ihjel sier også ofte unnskyld, bare sånn at det er sagt...

Anonymkode: 341b9...427

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Helt enig med deg i det. Det som skjer nå er ikke greit. Følte bare for å løfte frem at far her tydeligvis er overbelastet og i tillegg har sagt fra flere ganger om at jobbsituasjonen slik den er nå ikke fungerer. Det virker ikke som han har noe han skulle ha sagt. HI skriver også at hun ikke vil endre arbeidet sitt pga HAN, kun av hensyn til barna. Er det greit da? Hvorfor skal hun ikke ta hensyn til partneren sin? 
 

Som en som jobber vanlig turnus selv, ser jeg helt klart de fordelene jeg har med tid hjemme alene. Jeg hadde ikke klart meg uten, vi har også mange barn og mye som skjer hele tiden. Og jeg syns synd på mannen min de gangene jeg er borte mange kvelder på rad. Vi har likevel blitt ENIGE i at dette er best for vår familie. Jeg har sett stillinger med medleverturnus som er fristende for meg, men jeg kunne aldri ha gjort det mot familien. Og i hvertfall ikke hvis mannen sier at det ikke fungerer! Jeg syns det er hensynsløst av HI å kjøre mannen sin så hardt. 
 

Dere klarer dere ikke uten denne lønnen? Er du sikker på at du vil la familien gå dukken for de ekstra pengene? 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Herregud. 

Anonymkode: 341b9...427

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Pashla skrev:

På hvilken måte tror han det vil bli bedre om du flytter ut og han har ungene 50% av tida...? Da er han jo møkk aleine med dem en hel uke av gangen, det må jo være tortur for et sånt persilleblad? 

Hvorfor går du ut fra st han skal ha 50 %?Han skal vel være heldig om han får ha samvær med tilsyn. 

Hadde du stilt samme spørsmål om det var fysisk vold? 

Anonymkode: 8da57...c42

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor går du ut fra st han skal ha 50 %?Han skal vel være heldig om han får ha samvær med tilsyn. 

Hadde du stilt samme spørsmål om det var fysisk vold? 

Anonymkode: 8da57...c42

JEG går ikke ut fra det, HAN vil det. Les nå hovedinnlegget...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hvorfor går du ut fra st han skal ha 50 %?Han skal vel være heldig om han får ha samvær med tilsyn. 

Hadde du stilt samme spørsmål om det var fysisk vold? 

Anonymkode: 8da57...c42

Det er jo han som vil ha delt omsorg. 

Anonymkode: 341b9...427

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser du selv at du forsvarer han? Og med det, deg selv også?

Er det liksom ikke ille nok at barna ikke vil være alene med far og at minst et barn er så engstelig at det ikke tør å sovne alene? Hva skal til for at du stiller opp for barna dine?

Anonymkode: 8da57...c42

Hei, og takk for svar! 

Ja, jeg ser at jeg på en måte forsvarer han. er bare redd jeg framstiller han som en mann som er sinna hele tiden, og det er han altså ikke. Barnet som skrev at han ikke ville være alene med far har i ettertid sagt at jeg ikke må finne på å gå fra pappa. Også dette barnet legger det til at jeg må skjønne pappa blir sliten av å være så mye alene pga min jobb. 

Barnet som ikke vil sove om natta finner trygghet i å sove sammen med, gjerne med far, så det er ikke far som er hovedutfordringa mtp at barnet ikke vil sove, men far blir hoveditfordringa når han så dårlig takler ungens "styr" når han ikke vil legge seg. 

Saken er sammensatt, og jeg er redd ting vil komme "feil ut" her, når det her er hans sinne som ilegges mye vekt. Men ja, jeg forsvarer han nok, og har behov av- og setter pris på at dere gir meg tilbakemeldinger. Det er liksom noe i meg som gjør at jeg tviler på hva som er til beste for barna. Kanskje mitt ønske om en kjernefamilie er så sterkt, og tanken på at han skal ha samvær alene uten meg, at noen av barna blir sinte på meg om jeg går/ forsvarer far, at barna ofte dag vil gråte/ mase etter far (de sier ofte til meg at de savner han om han er borte en dag eller to). usikkerhet på om jeg vil klare å forsørge oss alene, tanken på helvetet vi må gjennom om jeg nå publiserer et brudd, og at jeg må klare å overbevise mine foreldre om at det han påfører oss er "ille nok" til at de vil støtte meg ved et brudd. Jeg har fortalt min mor om hans sinneutbrudd, og hvordan barna har reagert, men det virker ikke som hun mener det er nok- hun har i alle fall ikke bedt meg dra- men heller sagt hun skal støtte, men at hun ønsker far skal "godkjenne" at hun har barna. Skjønner hun ikke vil bli innblanda, men det får meg liksom til å tenke at det ikke er så ille.. 

takk for at dere støtter meg i alle fall. Jeg trenger å høre hva dere synes man skal gjøre i en slik sak. 

Jeg føler jeg har startet en prosess- de minste barna er inntill videre hos min mor når jeg ikke er tilstede her hjemme. 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei, og takk for svar! Nei, det kan jeg ikke leve med. 

Jeg har et problem med at jeg nok bagatelliserer hans sinne, har levd med det for lenge, eller så får jeg det til å høres ut som det skjer oftere enn det jeg har inntrykk av når jeg skriver.  

Hvor går grensen mellom et sinne som er ok, og et sinne som trenger hastevedtak? Er det hyppigheten av sinneutbruddene, måten han er sint på, hva han sier, når han gjør det, hvorvidt barna blir skremt?  Det er jo lov å være sint.

Jeg føler det har gått for langt, både hva gjelder måten utbruddene skjer på ( roping, kjefting), men også pga hva barna sier og hva de må oppleve at han sier om meg. Et av de eldste barna bagatelliserer nå i ettertid hans sinneutbrudd og mener jeg ikke må finne på å gå fra pappa.

Far har visstnok unnskyldt seg ovenfor de yngste barna i etterkant av siste sinneutbrudd. 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Du bagatelliserer, forsvarer og ivaretar ikke barna dine. Det er på grunn av din frykt for han. Den ligger i underbevisstheten. Ja, det er nok du som har levd for lenge med denne mannen til å skjønne at dette er skadelig. At dette ikke er optimalt å leve med. 
 

Det eneste du bryr deg om er hastevedtak? Du stiller feil spørsmål og svikter barna dine her. Det du bør stille er hvor du kan henvende deg for å beskytte barna dine. Barna er det viktigste for oss, selv om de ikke virker sånn i ditt tilfelle for meg. Samtidig glemmer vi at vi er de viktigste for barna våre. Vi må være forbilder og ta gode valg for barna våre. Vi må beskytte de og hjelpe de. Du gjør ingen av tingene. Barn legger merke til mer enn vi tror! Hvis de er utsatt for en tikkende bombe av en pappa så tro ikke at det er over bare fordi de ikke skjer konstant. Barna lever i konstant frykt, usikkerhet og nervøsitet. Barn er lojale! Barn kan bli utsatt for overgrep og likevel bagatellisere det og ikke fortelle noen selv om det er vondt for de, fordi voksne manipulerer barna. «Mamma og pappa blir lei seg og vil skamme seg over deg hvis de får vite at vi gjør dette». Dermed er barnet lojal styrt av frykt fordi foreldrene betyr så mye for barnet! Så hvorfor tror du egentlig det eldste barnet ditt har begynt å bagatellisere det? Tror du det er fordi han trives hjemme? Mest sannsynlig ser barnet et mønster. Barnet har hørt ting. Barnet har sett ting. Opplevd ting. Barnet er redd. «Du må ikke finne på å gå fra pappa» hva tror du det kommer av? Har du tenkt at barnet sier det av frykt for hva som vil skje med deg og hans søsken hvis det skjer? Hva faren kommer til å gjøre og si? Frykt for at han og søsken ender opp med å måtte ha samvær alene med pappa og dette vet du jo er skummelt for barna dine! De vil jo ikke du skal gå, likevel svikter du de hver eneste gang og går. Far har jo sagt han skal lage helvete, tror du ikke barnet har hørt dette og blitt redd? Det er greit å bli sint, men man må ALLTID reparere etterpå. Hvis barn skal lære å si unnskyld, så må du/dere si unnskyld. Hvis barna skal lære respekt, må dere vise respekt. Hvis barna skal lære seg normal sinne, så må de oppleve normal sinne. Bli sint - puste - snakke - ferdig. Eventuelt bli sint - uttagere - puste - si unnskyld - ferdig. Far gjør ingen av disse tingene slik jeg har forstått og da er det ikke normal sinne. Her må du seriøst sette barna dine først. Drite langrett i å forsvare fars oppførsel. HAN ER DEN VOKSNE! HAN BURDE VITE BEDRE! Barna dine kan ikke bare pakke tingene sine og gå. De må leve i kaoset og terroren, fordi du lar dette skje. Fordi du svikter de. Det er du som må ta de med seg og oppsøke hjelp. Far sine trusler er tomme, grunnløse trusler. Og i et forhold/ekteskap skal det ikke være en kamp og trusler. Det skal ikke være noen vinnere og tapere. Men her kommer far med trusler og du og barna taper. Det er ikke normalt. Det er psykisk vold. Som er like ille som fysisk vold og i mange tilfeller verste typen vold.

Anonymkode: bb1c9...308

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det er hensynsløst av HI å kjøre mannen sin så hardt.

Unnskyld meg, men er familien og barna hennes private prosjekt, altså? Er barna bare hennes? Rotet som oppstår mens hun er på jobb, er det hennes personlige rot? 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Pashla
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Også dette barnet legger det til at jeg må skjønne pappa blir sliten av å være så mye alene pga min jobb. 

Gjett hvem som har implantert den tanken i barnets hode... 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Pashla skrev:

Gjett hvem som har implantert den tanken i barnets hode... 

Absolutt. Far manipulerer og hjernevasker barna.

Anonymkode: bb1c9...308

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du bagatelliserer, forsvarer og ivaretar ikke barna dine. Det er på grunn av din frykt for han. Den ligger i underbevisstheten. Ja, det er nok du som har levd for lenge med denne mannen til å skjønne at dette er skadelig. At dette ikke er optimalt å leve med. 
 

Det eneste du bryr deg om er hastevedtak? Du stiller feil spørsmål og svikter barna dine her. Det du bør stille er hvor du kan henvende deg for å beskytte barna dine. Barna er det viktigste for oss, selv om de ikke virker sånn i ditt tilfelle for meg. Samtidig glemmer vi at vi er de viktigste for barna våre. Vi må være forbilder og ta gode valg for barna våre. Vi må beskytte de og hjelpe de. Du gjør ingen av tingene. Barn legger merke til mer enn vi tror! Hvis de er utsatt for en tikkende bombe av en pappa så tro ikke at det er over bare fordi de ikke skjer konstant. Barna lever i konstant frykt, usikkerhet og nervøsitet. Barn er lojale! Barn kan bli utsatt for overgrep og likevel bagatellisere det og ikke fortelle noen selv om det er vondt for de, fordi voksne manipulerer barna. «Mamma og pappa blir lei seg og vil skamme seg over deg hvis de får vite at vi gjør dette». Dermed er barnet lojal styrt av frykt fordi foreldrene betyr så mye for barnet! Så hvorfor tror du egentlig det eldste barnet ditt har begynt å bagatellisere det? Tror du det er fordi han trives hjemme? Mest sannsynlig ser barnet et mønster. Barnet har hørt ting. Barnet har sett ting. Opplevd ting. Barnet er redd. «Du må ikke finne på å gå fra pappa» hva tror du det kommer av? Har du tenkt at barnet sier det av frykt for hva som vil skje med deg og hans søsken hvis det skjer? Hva faren kommer til å gjøre og si? Frykt for at han og søsken ender opp med å måtte ha samvær alene med pappa og dette vet du jo er skummelt for barna dine! De vil jo ikke du skal gå, likevel svikter du de hver eneste gang og går. Far har jo sagt han skal lage helvete, tror du ikke barnet har hørt dette og blitt redd? Det er greit å bli sint, men man må ALLTID reparere etterpå. Hvis barn skal lære å si unnskyld, så må du/dere si unnskyld. Hvis barna skal lære respekt, må dere vise respekt. Hvis barna skal lære seg normal sinne, så må de oppleve normal sinne. Bli sint - puste - snakke - ferdig. Eventuelt bli sint - uttagere - puste - si unnskyld - ferdig. Far gjør ingen av disse tingene slik jeg har forstått og da er det ikke normal sinne. Her må du seriøst sette barna dine først. Drite langrett i å forsvare fars oppførsel. HAN ER DEN VOKSNE! HAN BURDE VITE BEDRE! Barna dine kan ikke bare pakke tingene sine og gå. De må leve i kaoset og terroren, fordi du lar dette skje. Fordi du svikter de. Det er du som må ta de med seg og oppsøke hjelp. Far sine trusler er tomme, grunnløse trusler. Og i et forhold/ekteskap skal det ikke være en kamp og trusler. Det skal ikke være noen vinnere og tapere. Men her kommer far med trusler og du og barna taper. Det er ikke normalt. Det er psykisk vold. Som er like ille som fysisk vold og i mange tilfeller verste typen vold.

Anonymkode: bb1c9...308

Takk for svar! 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei, og takk for svar! 

Ja, jeg ser at jeg på en måte forsvarer han. er bare redd jeg framstiller han som en mann som er sinna hele tiden, og det er han altså ikke. Barnet som skrev at han ikke ville være alene med far har i ettertid sagt at jeg ikke må finne på å gå fra pappa. Også dette barnet legger det til at jeg må skjønne pappa blir sliten av å være så mye alene pga min jobb. 

Barnet som ikke vil sove om natta finner trygghet i å sove sammen med, gjerne med far, så det er ikke far som er hovedutfordringa mtp at barnet ikke vil sove, men far blir hoveditfordringa når han så dårlig takler ungens "styr" når han ikke vil legge seg. 

Saken er sammensatt, og jeg er redd ting vil komme "feil ut" her, når det her er hans sinne som ilegges mye vekt. Men ja, jeg forsvarer han nok, og har behov av- og setter pris på at dere gir meg tilbakemeldinger. Det er liksom noe i meg som gjør at jeg tviler på hva som er til beste for barna. Kanskje mitt ønske om en kjernefamilie er så sterkt, og tanken på at han skal ha samvær alene uten meg, at noen av barna blir sinte på meg om jeg går/ forsvarer far, at barna ofte dag vil gråte/ mase etter far (de sier ofte til meg at de savner han om han er borte en dag eller to). usikkerhet på om jeg vil klare å forsørge oss alene, tanken på helvetet vi må gjennom om jeg nå publiserer et brudd, og at jeg må klare å overbevise mine foreldre om at det han påfører oss er "ille nok" til at de vil støtte meg ved et brudd. Jeg har fortalt min mor om hans sinneutbrudd, og hvordan barna har reagert, men det virker ikke som hun mener det er nok- hun har i alle fall ikke bedt meg dra- men heller sagt hun skal støtte, men at hun ønsker far skal "godkjenne" at hun har barna. Skjønner hun ikke vil bli innblanda, men det får meg liksom til å tenke at det ikke er så ille.. 

takk for at dere støtter meg i alle fall. Jeg trenger å høre hva dere synes man skal gjøre i en slik sak. 

Jeg føler jeg har startet en prosess- de minste barna er inntill videre hos min mor når jeg ikke er tilstede her hjemme. 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Oppsøk krisesenteret. Forklar situasjonen og de vil hjelpe deg med det de kan. De har taushetsplikt og er der for å hjelpe. Etter dette ringer du fvk. Kanskje de på krisesenteret også kan stille opp på møte eller snakke. Være en støtte for deg. 
 

Far manipulerer og hjernevasker barna. Styrer dere alle med frykt og autoritærfigur uten godhet.

Anonymkode: bb1c9...308

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Pashla skrev:

Gjett hvem som har implantert den tanken i barnets hode... 

Takk for svar! Ja, dette har de hørt av far. Samtidig har de hørt hvor mye "styr" barna lager, og ser hvor sliten far er. Men jeg er absolutt enig- finnes ikke unnskyldninger for å brøle som en ape. 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Share this post


Link to post
Share on other sites
Pashla
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Takk for svar! Ja, dette har de hørt av far. Samtidig har de hørt hvor mye "styr" barna lager, og ser hvor sliten far er. Men jeg er absolutt enig- finnes ikke unnskyldninger for å brøle som en ape. 

Hi

Anonymkode: 792ab...93b

Så de har fått vite at når de lager «styr», så er de selv skyld i eksplosjonene som følger...? Du syns dette gjorde det bedre, altså? 

Det syns ikke jeg. Det blir faktisk bare verre om han har klart å få dem til å tro  de er medansvarlige!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker

Jeg ser at HI bare er interessert i å svare alle dere som ikke evner å forstå at far også kan ha en grense, og at den tydeligvis er pushet for langt. 
 

Har du virkelig ingen kommentar til det jeg skriver? Bryr du deg ikke om at mannen din er utslitt mens du lever det glade turnuslivet? 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Han er ikke sint fordi han er utslitt. Hi skriver at han har vært sint siden før de fikk barn, det var tilogmed verre før. Å være sliten rettferdiggjør ikke å brøle til ungene, slå i veggene, knuse bilruter, kaste brannalarmen i søpla fordi den trenger nye batteri (hallo), osv osv.

Anonymkode: 341b9...427

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Dere blåser det jo helt ut av proposjoner i forhold til hva HI skriver. Han er ikke sinnamannen. Han har gode grunner for å være utslitt. Han jobber 100% og har allerede barna 50% alene da mor jobber medleverturnus. Han har ALDRI fri, i tillegg til belastningen med å være alene med alt 50 % av tiden. Så klart han like gjerne kan være alene med 50 % omsorg. Da har han også dager han får hentet seg inn. 
 

igjen, far har gitt uttrykk for at slik det er nå er det for mye, han er utslitt, men mor bryr seg ikke. Ikke rart han har gått på en smell. 
 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Og du bagatelliserer vold. Barnevernet, politiet og krisesenteret kaller ikke dette for psykisk vold for ingenting. For moroskyld.  Jeg har være alenemor og absolutt ikke behandla barnet mitt på den måten her og det er IKKE NORMALT å stå foran barna og kalle mor helvetes drittkjerring og lage helvete hvis mor går. Han er den voksne. Han burde vite bedre og beherske seg. Men han har ingen filter. Ingen kontroll på følelsene sine. Barn er ærlige vesener. Hvis de føler en ting så sier de i fra, med mindre de blir manipulert og tvunget til å holde kjeft. Det er ikke normalt for barn å si at mor må forstå at pappa er sliten og har det vanskelig. Det - er ikke - normalt. Heller ikke dette er normalt fra hverken en omsorgsforelder å si eller fra barna å si:

FF8A9D86-914F-4EF3-9F8E-DB08514A2A9F.jpeg

Anonymkode: bb1c9...308

Share this post


Link to post
Share on other sites
Anonym bruker
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser at HI bare er interessert i å svare alle dere som ikke evner å forstå at far også kan ha en grense, og at den tydeligvis er pushet for langt. 
 

Har du virkelig ingen kommentar til det jeg skriver? Bryr du deg ikke om at mannen din er utslitt mens du lever det glade turnuslivet? 

Anonymkode: 2e1c9...9e7

Så du synes ikke det er det minste rart at du er den eneste som sitter på fasiten her? Alle vi andre tar feil, du er den eneste som har skjønt det? Alle vi andre som har svart i tråden at dette er skadelig atferd tar feil, men du har rett og far trenger en pause? 

Anonymkode: 341b9...427

Share this post


Link to post
Share on other sites
*Miss Marple*

Han er ikke sint nok, ikke ofte nok, barna er ikke nok redde? 

Selv barn som blir fysisk mishandlet på det groveste søker til mishandleren for trøst. Barn er faktisk lojale til døden, det har vist seg mange ganger  

Det er skremmende hvordan du bagatelliserer volden som skjer i hjemmet ditt!  

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...