Du som er redd for kirken

[Gjest Antarctica]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

De som steiler ved én gudstjeneste i året vil beholde kristne høytider fordi "da har vi ferie og gjør andre ting"; nei vet du hva..Pose og sekk er godt.

Anonymkode: cb63c...a1b

Feriedagene i Norge er forhandlet fram av fagbevegelsen og er således sosialistiske høytider. Liker du det ikke, så får du heller pelle deg på jobb. Alle høyrefolk burde jo skamme seg over å utnytte sosialistenes kamp i ettertid, uten å støtte dem mens den pågår. DER har du pose og sekk, der! 

[Anonym bruker]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, de støter ikke bort noen. De tror bare på rett og galt, og er ikke redde for å si hva som er rett og hva som er galt å gjøre. Kristendommen er den religionen som mener at alle mennesker har egenverdi uavhengig av hva de tror på eller driver med. For en prest er en (utøvende) homofil mann like mye verdt som ham selv. Men han aksepterer ikke handlingene. 

Anonymkode: f1d6a...5c9

For noe provoserende sludder. Jeg aksepterer deg, men ikke at du elsker en annen mann. Den aksepten er ikke verdt noe som helst. Den aksepten er et skalkeskjul for et forkastelig syn på homofile. Mine barn er med på gudstjenester i skolens regi, men hadde de blitt presentert for slik dritt hadde de blitt tatt ut. Heldigvis har ikke kirken her prest med slike meninger.

Religiøses tro på sin moralske overlegenhet er vel mitt største problem med hele opplegget, det være seg jøder, muslimer eller kristne. 

Anonymkode: 4d93f...5a1

[Gjest Antarctica]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og det kan ikke sammenlignes med om "hva ville du følt om barnet ditt blitt tvunget å besøke en synagoge" etc., det er et argument uten grunn mtp Norges historie. 

Anonymkode: cb63c...a1b

Ingen har prøvd å viske ut historien eller å forby BESØK. Les deg litt opp, da...

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Dere som er så sterkt imot at deres barn blir "påvirket" av skole/barnehage som planlegger å dra på eksempelvis julegudstjeneste; jeg regner med at dere også, hvert år, protesterer mot at deres barn (og dere selv) skal ha påske- og juleferie....? Dét er mer påvirkning enn en enkelt gudstjeneste i året det × 1000. Dere går vel i fakkeltog mot det, dere som skal beskytte barna mot påvirkning?

Uansett, jeg er enig i at skolen ikke skal favorisere religion. Samtidig er det greit å reflektere over at det ikke er mange år siden statskirka opphørte. Norge har kristne røtter langt tilbake, og det er noe som (om vi vil eller ikke) gjenspeiler vår kultur og historie. Dét tar tid å "viske ut". Og det kan ikke sammenlignes med om "hva ville du følt om barnet ditt blitt tvunget å besøke en synagoge" etc., det er et argument uten grunn mtp Norges historie. 

Anonymkode: cb63c...a1b

Ferier er som Pashla sier forhandlet frem av fagforeninger. Ikke kristenfolket. Jeg kan godt ha fridager på andre tidspunkt enn påske, pinse, himmelfarten og jul. Er du sosialist? Eller bare nyter du fruktene av det de forhandlet frem? 

Anonymkode: 4d93f...5a1

[Twintipp]

Vi er ikke troende.

Likevel sender jeg ungen min i julegudstjeneste uten å blunke. Han har ikke vondt av å få med seg historien bak hvordan høytider kom til, og dets opprinnelse. 

Såpass tenkende individ er han, at han luker ut det han ikke finner interessant og klarer å skille mellom historie og egne overbevisninger.

Kirken her har en mye bredere horisont nå, enn for kun få år siden. Det snakkes mye om temaer som mellommenneskelige relasjoner, følelser, nestekjærlighet og temaer han slett ikke har vondt av å få med seg. 

 

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Pashla skrev:

Bibelreferanser forstår man fint hvis man har fulgt RLE-undervisningen, altså... 

(Kirka initierte ikke ellers ikke allmennutdannelse, kun katekismelæring og det som måtte til for å klare den.) 

Til en viss grad kan man forstå bibelreferanser, men det er vanskelig å forstå følelsene. Det er som at det er vanskelig for et menneske som aldri har opplevd snø å forstå referanser til snø fult ut selv om de har fått forklart at det er frossent vann.

Hvis vi går tilbake til tiden før det ble en selvfølge med skolegang i Norge så gjorde i hvertfall kirken mer for å utdanne folk enn embetsverket. Det var en helt annen tid med mye mindre offentlige resurser enn i dag, men lesekunsten ble spredd mye på grunn av kirken og behovet folk hadde for å lese religiøse skrifter.

Anonymkode: d8754...705

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ferier er som Pashla sier forhandlet frem av fagforeninger. Ikke kristenfolket. Jeg kan godt ha fridager på andre tidspunkt enn påske, pinse, himmelfarten og jul. Er du sosialist? Eller bare nyter du fruktene av det de forhandlet frem? 

Anonymkode: 4d93f...5a1

Det er nesten ikke mulig å avgjøre hvem som bør ha æren for at vi har fri og helligdager. Ideen om at vi trenger en hviledag i uka og at det er visse dager man ikke skal arbeide kommer i stor grad fra bibelen. Søndagene, 1.juledag, påskedagene og 1.pinsedag var annerkjente fridager før sossialismen fikk fotfeste, men sossialismen har gitt oss flere fridager og ordnede arbeidsforhold. Jeg tror likevell ikke vi ville fått felles fridager hvis vi ikke hadde dette innarbeidet fra vår kristne tankegang. Jeg er forøvrig både kristen og sossialist. Feminist er jeg også. Desuten tror jeg på "big bang", utviklingslæren og annen vitenskap. Det er ikke noen motsettning i det.

Anonymkode: d8754...705

[Anonym bruker]

17 timer siden, Hjertefru skrev:

Dette er faktisk et viktig perspektiv. Takk for at du nevner det!
Kunsteren Håkon Bleken uttrykte for en tid siden at folk ikke skjønner bibelreferanser lenger. Synd, for kunsten hans er full av det. 
Alle vestlige og europeiske kulturuttrykk er i større eller mindre grad preget av kristen kulturarv. Du kan tom finne det i tv-serier av ny dato. 
Våre forfedre fikk høre både Guds ord og verdens nyheter på de harde benkene. Kirka initierte skoleundervisning. 
For meg er tradisjonen og kulturen viktig. Jeg er ikke direkte troende (men ikke ateist heller) 

Man trenger ikke forkynnelse for å verdsette og forstå kunst med religiøse referanser. Jeg er vokst opp i et ateisthjem. Min far var historiker, og leste støtt og stadig i Bibelen (og Toraen og Koranen). Selv med flere kristne venner, deriblant prester, har jeg tilgode å møte noen som kan like mye bibelhistorie som ham, og langt mindre noen med større forståelse for bibeltekstene, da han hadde kunnskap til å sette fortellingene i historisk kontekst. Vi hadde mange lærerike diskusjoner hjemme. Når mine venninner dro på ferie til syden, dro vi til historiske steder, og besøkte gamle slott, religiøse bygg, gallerier, utgravningssteder etc. Uten noen som helst tro har jeg selv mer kunnskap om religiøse referanser i billedkunst, litteratur, filmer og annen kultur enn de fleste julaftenkristne jeg kjenner. Den kulturelle arven er ikke avhengig av tro, men av kunnskap. 

Anonymkode: a0874...bd6

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man trenger ikke forkynnelse for å verdsette og forstå kunst med religiøse referanser. Jeg er vokst opp i et ateisthjem. Min far var historiker, og leste støtt og stadig i Bibelen (og Toraen og Koranen). Selv med flere kristne venner, deriblant prester, har jeg tilgode å møte noen som kan like mye bibelhistorie som ham, og langt mindre noen med større forståelse for bibeltekstene, da han hadde kunnskap til å sette fortellingene i historisk kontekst. Vi hadde mange lærerike diskusjoner hjemme. Når mine venninner dro på ferie til syden, dro vi til historiske steder, og besøkte gamle slott, religiøse bygg, gallerier, utgravningssteder etc. Uten noen som helst tro har jeg selv mer kunnskap om religiøse referanser i billedkunst, litteratur, filmer og annen kultur enn de fleste julaftenkristne jeg kjenner. Den kulturelle arven er ikke avhengig av tro, men av kunnskap. 

Anonymkode: a0874...bd6

Jeg tror på at du kan og forstår masse, kanskje mer enn mange kristne, men om du aldri har vært tilstede på en messe eller en gudstjeneste tror jeg likevell du mangler litt i forståelsen av hvordan det er. Du kan lese om berg og dalbaner i årevis uten fult ut å forstå hvordan det føles å kjøre en.

Med din bakgrunn tror jeg nok du har en veldig god bakgrunn til å forstå kunst, kultur, historie osv, men fortsatt mener jeg at du kunne fått enda et aspekt ved det om du var til stede på en gudstjeneste eller 5.

Anonymkode: d8754...705

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror på at du kan og forstår masse, kanskje mer enn mange kristne, men om du aldri har vært tilstede på en messe eller en gudstjeneste tror jeg likevell du mangler litt i forståelsen av hvordan det er. Du kan lese om berg og dalbaner i årevis uten fult ut å forstå hvordan det føles å kjøre en.

Med din bakgrunn tror jeg nok du har en veldig god bakgrunn til å forstå kunst, kultur, historie osv, men fortsatt mener jeg at du kunne fått enda et aspekt ved det om du var til stede på en gudstjeneste eller 5.

Anonymkode: d8754...705

Kanskje. Jeg har vært på min andel gudstjenester også. Jeg er vokst opp i et veldig kristent område, og alle mine venner var kristne. Derfor ble det naturlig å delta på søndagsskoler, møter i bedehuset og familiegudstjenester. Har også deltatt på katolsk messe. Men kanskje mister jeg allikevel noe siden følelsen ikke stikker dypt i meg. Den katolske messen var stemningsfull, men jeg blir kanskje ikke så revet med når troen ikke er tilstede. Man kan uansett ikke tvinge alle til å tro, og jeg mener alle tror på sin egen private måte. Kunstneren vil også ha andre egenskaper enn sin tro, og dermed vil vi alle sikkert gå glipp av ett og annet i verkene, samtidig som vi også tillegger dem egne referanser og egenskaper. 

Anonymkode: a0874...bd6

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror på at du kan og forstår masse, kanskje mer enn mange kristne, men om du aldri har vært tilstede på en messe eller en gudstjeneste tror jeg likevell du mangler litt i forståelsen av hvordan det er. Du kan lese om berg og dalbaner i årevis uten fult ut å forstå hvordan det føles å kjøre en.

Med din bakgrunn tror jeg nok du har en veldig god bakgrunn til å forstå kunst, kultur, historie osv, men fortsatt mener jeg at du kunne fått enda et aspekt ved det om du var til stede på en gudstjeneste eller 5.

Anonymkode: d8754...705

Det er ikke meg du siterer.

Jeg har vært tilstede på mange gudstjenester, men kan likevel ikke forstå hva dette aspektet du snakker om egentlig er. Som ikke-troende er en gudstjeneste for min del som å sitte å se på et skuespill. Jeg opplever ikke noe aspekt ved å være tilstede ved en gudstjeneste, enn jeg gjør ved teatere, bortsett fra at teateret vanligvis er mye mer underholdende.

Du snakker også om å forstå bibelreferanser. Dersom man skulle lære nok av å gå i gudstjenester til at dette skulle hjelpe en med å forstå bibelreferanser ville man trengt å gå i veldig mange gudstjenester, fordi det finnes utrolig mange ulike bibelreferanser. En enkelt gudstjeneste tar ikke opp så store deler av skriften. Barna mine får lov å gå på skolegudstjeneste hvis de vil selv, men jeg hadde ikke ønsket at de skulle sendes på så mange gudstjenester at de kunne få nok bibelkunskap deffra til å kunne kjene bibelreferansene i samfunnet. Da ville de etter min mening samtidig fått for mye forkynelse. Jeg ønsker heller at de skal lære om religion, både kristendom og andre religioner, fra et nøytralt perspektiv.

Anonymkode: 681a1...401

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje. Jeg har vært på min andel gudstjenester også. Jeg er vokst opp i et veldig kristent område, og alle mine venner var kristne. Derfor ble det naturlig å delta på søndagsskoler, møter i bedehuset og familiegudstjenester. Har også deltatt på katolsk messe. Men kanskje mister jeg allikevel noe siden følelsen ikke stikker dypt i meg. Den katolske messen var stemningsfull, men jeg blir kanskje ikke så revet med når troen ikke er tilstede. Man kan uansett ikke tvinge alle til å tro, og jeg mener alle tror på sin egen private måte. Kunstneren vil også ha andre egenskaper enn sin tro, og dermed vil vi alle sikkert gå glipp av ett og annet i verkene, samtidig som vi også tillegger dem egne referanser og egenskaper. 

Anonymkode: a0874...bd6

Jeg tror nok også en som er dypt troende forstår en del ting litt annerledes. Vi er alle farget av vår bakgrunn, men jeg er ganske sikker på at dine besøk i kirken, sammen med teorien du har fått med deg, gir deg en bedre innsikt enn om du bare hadde hatt teorien.

Anonymkode: d8754...705

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er ikke meg du siterer.

Jeg har vært tilstede på mange gudstjenester, men kan likevel ikke forstå hva dette aspektet du snakker om egentlig er. Som ikke-troende er en gudstjeneste for min del som å sitte å se på et skuespill. Jeg opplever ikke noe aspekt ved å være tilstede ved en gudstjeneste, enn jeg gjør ved teatere, bortsett fra at teateret vanligvis er mye mer underholdende.

Du snakker også om å forstå bibelreferanser. Dersom man skulle lære nok av å gå i gudstjenester til at dette skulle hjelpe en med å forstå bibelreferanser ville man trengt å gå i veldig mange gudstjenester, fordi det finnes utrolig mange ulike bibelreferanser. En enkelt gudstjeneste tar ikke opp så store deler av skriften. Barna mine får lov å gå på skolegudstjeneste hvis de vil selv, men jeg hadde ikke ønsket at de skulle sendes på så mange gudstjenester at de kunne få nok bibelkunskap deffra til å kunne kjene bibelreferansene i samfunnet. Da ville de etter min mening samtidig fått for mye forkynelse. Jeg ønsker heller at de skal lære om religion, både kristendom og andre religioner, fra et nøytralt perspektiv.

Anonymkode: 681a1...401

Jeg mener ikke på noen måte at bare å gå på noen gudstjenester skulle gjøre at man forstår mye eller at det skulle være nok. Vi trenger den teoretiske tilnærmingen også. Akkurat referansene til bibeltekster kan man nok på en måte lære nesten bare ved å lese om dem, selv om diskusjoner om forståelsen og kanskje praktisk bruk nok vil gjøre forståelsen bedre.

Veldig mye av den kunsten og kulturen vår er laget av kristne mennesker som hadde kirken som en del av sitt dagligliv. I tidligere tider var kirken et av de viktigste møtestedene for folk. Den var ikke viktig bare for religionen. Det var der ma  fikk høre nytt, der man ble forelsket, der man ble enige om å kjøpe en hest osv. Kirken var en så viktig del av menneskenes liv at forholdet til den oftest lå som et naturlig bakteppe for alt som ble laget av kunst, for hvordan samfunnet fungerte og hvordan menneskene tenkte. Det er derfor nesten nødvendig å ha en dyp forståelse for hva kirken var for folk i gammel tid for å kunne forstå hvordan de tenkte og hva de ville formidle. 

Anonymkode: d8754...705

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror nok også en som er dypt troende forstår en del ting litt annerledes. Vi er alle farget av vår bakgrunn, men jeg er ganske sikker på at dine besøk i kirken, sammen med teorien du har fått med deg, gir deg en bedre innsikt enn om du bare hadde hatt teorien.

Anonymkode: d8754...705

Det samme kan man si om så mye annet. Barn som har vokst opp i kjærlige hjem har andre referanser enn de som er vokst opp med neglekt eller vold. Mennesker som har opplevd alvorlig sykdom, tap av kjære, handicap etc har en annen innsikt enn de som har vært forskånet fra dette. Barn som ikke blir lest eller sunget for mister viktige referanser. Barn som er vokst opp i innvandrerfamilier har gjerne annen kulturell bagasje enn Astrid Lindgren og folkeeventyrene. Mennesker med utdanning oppnår innsikt gjennom det de lærer der. Ikke bare har alle kunstnere ulik bakgrunn, men også alle vi som tolker kunsten deres. Religion står ikke i særstilling der. Men kunnskap er aldri bortkastet, og kulturelle referanser er minst like viktige som religiøse. I et multikulturelt samfunn med religionsfrihet kan man ikke forvente at alle har samme bakgrunn til å forstå kunstverk på samme måte. Det er en utfordring, men også en styrke.

Anonymkode: a0874...bd6

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det samme kan man si om så mye annet. Barn som har vokst opp i kjærlige hjem har andre referanser enn de som er vokst opp med neglekt eller vold. Mennesker som har opplevd alvorlig sykdom, tap av kjære, handicap etc har en annen innsikt enn de som har vært forskånet fra dette. Barn som ikke blir lest eller sunget for mister viktige referanser. Barn som er vokst opp i innvandrerfamilier har gjerne annen kulturell bagasje enn Astrid Lindgren og folkeeventyrene. Mennesker med utdanning oppnår innsikt gjennom det de lærer der. Ikke bare har alle kunstnere ulik bakgrunn, men også alle vi som tolker kunsten deres. Religion står ikke i særstilling der. Men kunnskap er aldri bortkastet, og kulturelle referanser er minst like viktige som religiøse. I et multikulturelt samfunn med religionsfrihet kan man ikke forvente at alle har samme bakgrunn til å forstå kunstverk på samme måte. Det er en utfordring, men også en styrke.

Anonymkode: a0874...bd6

Jeg er enig i at vi har ulik bakgrunn, for å forstå og at det kan være en styrke, men jeg menes det er like dumt å avstå fra å skaffe seg en egen erfaring, som å være til stede på en gudstjeneste, som å avstå fra å lese bøker om demokrati. Jeg ser sjelden grunn til aktivt å velge bort kunskap og jeg er ikke enig i at barn bør få velge selv hva de vil lære.

Anonymkode: d8754...705

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener ikke på noen måte at bare å gå på noen gudstjenester skulle gjøre at man forstår mye eller at det skulle være nok. Vi trenger den teoretiske tilnærmingen også. Akkurat referansene til bibeltekster kan man nok på en måte lære nesten bare ved å lese om dem, selv om diskusjoner om forståelsen og kanskje praktisk bruk nok vil gjøre forståelsen bedre.

Veldig mye av den kunsten og kulturen vår er laget av kristne mennesker som hadde kirken som en del av sitt dagligliv. I tidligere tider var kirken et av de viktigste møtestedene for folk. Den var ikke viktig bare for religionen. Det var der ma  fikk høre nytt, der man ble forelsket, der man ble enige om å kjøpe en hest osv. Kirken var en så viktig del av menneskenes liv at forholdet til den oftest lå som et naturlig bakteppe for alt som ble laget av kunst, for hvordan samfunnet fungerte og hvordan menneskene tenkte. Det er derfor nesten nødvendig å ha en dyp forståelse for hva kirken var for folk i gammel tid for å kunne forstå hvordan de tenkte og hva de ville formidle. 

Anonymkode: d8754...705

Kirken fungerer ikke lenger på den måten du beskriver lenger. Man får nok fortsatt høre det siste sladderet fra bygda, men det får man også høre andre steder. Jeg har aldri opplevd at det handles i kirken eller på kirkebakken, og alle hestene jeg har kjøpt i mitt liv har jeg kjøpt gjennom andre kanaler. Mulig noen fortsatt treffer noen de forelsker seg i i kirken, men jeg vil tro langt fler treffer sin utkårede andre steder. Dermed får man ikke noen dyp forståelse for hva kirken var for folk i gammel tid ved å gå i kirken i dag. Jeg vil våge å påsta at man får en mye dypee forståelse for kirken i gammel tid ved å lese litratur og/eller se film som er satt i den tiden man ønsker å lære om. 

Anonymkode: 681a1...401

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror på at du kan og forstår masse, kanskje mer enn mange kristne, men om du aldri har vært tilstede på en messe eller en gudstjeneste tror jeg likevell du mangler litt i forståelsen av hvordan det er. Du kan lese om berg og dalbaner i årevis uten fult ut å forstå hvordan det føles å kjøre en.

Med din bakgrunn tror jeg nok du har en veldig god bakgrunn til å forstå kunst, kultur, historie osv, men fortsatt mener jeg at du kunne fått enda et aspekt ved det om du var til stede på en gudstjeneste eller 5.

Anonymkode: d8754...705

Min opplevelse av gudstjeneste og sermonier i kirken er en sterk følelse av ubehag og hykleri. Det mener du jeg lærer masse av?

Anonymkode: 4d93f...5a1

[Anonym bruker]

Jeg syns det eneste riktige alternativet til julegudstjeneste er skole jeg. Ettersom jula er en kristen høytid, er det overraskende mange ateister som feirer jul. 

Anonymkode: 7de2e...3fb

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det eneste riktige alternativet til julegudstjeneste er skole jeg. Ettersom jula er en kristen høytid, er det overraskende mange ateister som feirer jul. 

Anonymkode: 7de2e...3fb

Tja, de kristne stjal vel jula som så mye annet på den tida. 

Hvor kristen må man være for å feire jul tenker du? Holder det å si at man er kristen? Eller må man ha et visst antall gudstjenester i året?

Burde kristne konservative ha fri siden det er fagforeninger som har sørget for fri disse dagene?

Anonymkode: 4d93f...5a1

[Holly Golightly]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det eneste riktige alternativet til julegudstjeneste er skole jeg. Ettersom jula er en kristen høytid, er det overraskende mange ateister som feirer jul. 

Anonymkode: 7de2e...3fb

Jul var hedensk før den ble kristen. Hva den enkelte familie legger i feiringen er vel strengt tatt personlig. Selv om jeg er ateist setter jeg pris på de gamle, vakre julesalmene, og jeg synes det blir rart om kristne forbyr barna sine å synge «På låven sitter nissen». Ellers er jeg rimelig lei diskusjonen om copyright på julen. For meg er julen fremfor alt en tid for raushet og omtanke, ikke for griskhet og utestenging av folk som tenker annerledes. Mange muslimer feirer også en moderert versjon av julen. Er ikke det bare hyggelig? Tenker i alle fall Jesus ville tatt til orde for inkludering og samhold på det de kristne feirer som bursdagen hans. 

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min opplevelse av gudstjeneste og sermonier i kirken er en sterk følelse av ubehag og hykleri. Det mener du jeg lærer masse av?

Anonymkode: 4d93f...5a1

Ja, det er en nyttig erfaring å ha med seg. Sansynligvis kan den sammenliknes med følesen jeg har under sermonier i Humanetisk forbund. Jeg vil tro at min erfaring derfra gjør det lettere for meg å forstå dine følelser i enbgudstjeneste. Det er ikke noe vi behøver å utsette oss for ofte, men jeg tror det er svert lærerikt å ha opplevd det.

Anonymkode: d8754...705

[Gjest Antarctica]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Til en viss grad kan man forstå bibelreferanser, men det er vanskelig å forstå følelsene. Det er som at det er vanskelig for et menneske som aldri har opplevd snø å forstå referanser til snø fult ut selv om de har fått forklart at det er frossent vann.

Og en skolegudstjeneste vil gi oss innblikk i de «følelsene»? Helvetesangst, da, eller seksualskam, eller hvilke følelser mener du ungene bør oppleve av religionen, som del av allmennutdannelsen deres? 

Beklager, men dette blir bare for sprøtt. Akkurat DETTE er grunnen til at unger nettopp ikke skal hjernevaskes med religion: prester og imamer pøser på med følelser, fordømmelse, moralisme, eksorsisme og karismatisk oppildning. Ting som unger og ungdom ikke har nok kritisk sans til å avsløre eller ignorere. Fri og bevare meg for forkynnelse i skolen, det blir stadig sikrere for meg at veien å gå er et samfunn der alle livssyn er privatsak.

[Gjest Antarctica]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sansynligvis kan den sammenliknes med følesen jeg har under sermonier i Humanetisk forbund.

Kan du utdype hva som utgjør hykleriet i en ikke-religiøs seremoni? 

[Gjest Antarctica]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg syns det eneste riktige alternativet til julegudstjeneste er skole jeg. Ettersom jula er en kristen høytid, er det overraskende mange ateister som feirer jul. 

Anonymkode: 7de2e...3fb

Jeg syns det riktige alternativet til julegudstjeneste er fri, jeg, siden ungene har skolefri på de dagene kirken feirer høymesse. Du vet, søndager og julaftener og sånn. De dagene da dere foreldre kan drasse med dere barna på gudstjenester - 52 i året, minst, hvis dere vil - uten at det trenger å involvere de skolebarna og familiene som ikke er medlemmer og som ikke har meldt sin interesse. 

[Gjest Antarctica]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ser sjelden grunn til aktivt å velge bort kunskap og jeg er ikke enig i at barn bør få velge selv hva de vil lære.

Anonymkode: d8754...705

Kunnskap OM religion får de i skolepensum. Religionenes egne forkynnelsesformer og forkynnelseskanaler, derimot, de handler ikke om kunnskap, de handler om tro. Og de skal dermed ikke inn på de arenaene der man formidler kunnskap.