Barneoppdragelse

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er det vi også prøver på. Men hun er så ufattelig utholdende og monoton og søsken klarer ikke å overhøre det i 15-30 minutter, de blir frustrerte fordi den oppførselen ofte ødelegger for dem, så de kommenterer, husker, kjefter på henne og det er jo forståelig.

Anonymkode: 631ca...0e8

Da dekker du til én mindre i morgen og sier at hun ikke får sette seg i det hele tatt. Hun ødela måltidet deres i går, dermed er hun ikke velkommen til å delta i dag. 

Tro meg. Den trenger du bare å dra én gang pr barn. De prøver seg ikke igjen.

Anonymkode: eccf8...5a5

[sug lut]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, vi er virkelig ikke totalt hjelpeløse, hun har fått tydelige og bestemte beskjeder om å kutte ut, men hun er en stri og utholdende frøken. Jeg har som nevnt også en gang blitt ordentlig sint og upedagogisk høylydt og smelt neven i bordet, men hun ble ikke stille da heller og helt ærlig talt så synes jeg ikke "å skremme bjellene av" er måten å lære barnet sitt god oppførsel på. Er mer takknemlig for rådene om å  bli bedre på å ignorere det så hun ikke får oppmerksomhet på det og få henne unna til et sted hun ikke plager og forstyrrer andre hvis hun ikke gir seg. Det virket som det hadde en god effekt i dag da vi holdt henne igjen ved bordet i 5 minutter etter at de andre hadde gått fra og vi hadde faktisk en fin samtale om saken før hun la seg i kveld. Å holde henne igjen ved bordet i 1-2 timer eller fortsette å ignorere henne lenge etterpå tror jeg ikke vil gjøre noe bedre, det er om å gjøre å håndtere det riktig der og da, bryte situasjonen og vise henne at hun ikke får viljen sin av å holde på sånn. 

Anonymkode: 631ca...0e8

Jo, dere er komplett tafatte, det ser du jo selv når dette bare fortsetter. Dette er oppførsel man kun trenger å oppleve én gang, hvis man har noen som helst foreldreautoritet. Dere har null autoritet og gjemmer dere bak pedagogpjatt. Lykke til med den der.

Endret 22. september 2019 av sug lut

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da dekker du til én mindre i morgen og sier at hun ikke får sette seg i det hele tatt. Hun ødela måltidet deres i går, dermed er hun ikke velkommen til å delta i dag. 

Tro meg. Den trenger du bare å dra én gang pr barn. De prøver seg ikke igjen.

Anonymkode: eccf8...5a5

Hun er fem år. Da trenger man reaksjonen der og da, ikke et døgn etter. Er folk så kunnskapsløse?

Anonymkode: 07d45...406

[Anonym bruker]

4 timer siden, sug lut skrev:

Jo, dere er komplett tafatte, det ser du jo selv når dette bare fortsetter. Dette er oppførsel man kun trenger å oppleve én gang, hvis man har noen som helst foreldreautoritet. Dere har null autoritet og gjemmer dere bak pedagogpjatt. Lykke til med den der.

Det går faktisk ikke an å prøve å ta deg på alvor engang. 

Anonymkode: 07d45...406

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da dekker du til én mindre i morgen og sier at hun ikke får sette seg i det hele tatt. Hun ødela måltidet deres i går, dermed er hun ikke velkommen til å delta i dag. 

Tro meg. Den trenger du bare å dra én gang pr barn. De prøver seg ikke igjen.

Anonymkode: eccf8...5a5

Nei vet du hva!! Vi starter ikke dagen i dag med straff, utestengelse og gråt i dag fordi hun var trassig i går ettermiddag!!! Hva i all verden skulle vi få ut av det? Målet her er å skape god stemning ved bordet og lære jenta å oppføre seg, ikke å finne opp metoder voksne kan bruke for å utøve mest mulig makt og få ut frustrasjon og sinne. Det som var galt i går skal ikke henge med videre inn i dagen i dag og ødelegge. 

Anonymkode: 631ca...0e8

[Anonym bruker]

Jeg er visst også en "tafatt" forelder, med et barn som ikke nødvendigvis ville hørt på "pedagogisk pjatt".

Jeg kunne hatt en liknende situasjon som den HI beskriver, hvor da barnet tilslutt har fått beskjed om å gå på rommet/gangen/wherever. Jeg ser også for meg at mitt barn hadde nektet å gå. Sier bare "Nei" på en skikkelig provoserende måte. Vi har hatt tilfeller hvor vi båret barnet inn på rommet, men da blir det selvsagt hyl&skrik, så det føles helt feil. Hva gjør man da? 

I slike situasjoner føler jeg virkelig at jeg har feilet som mor...

Anonymkode: df44b...7aa

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor skal man belønne barn for normal oppførsel? 

Anonymkode: a6546...5c4

Ikke se på det som belønning, men mer som en positiv greie for barn som oppfører seg. Alt i bhg er det ofte brukt. Man roser gid oppførsel og overser negativ. Ofte hiver de fleste seg på det å få positiv oppmerksomhet etterhvert. "Se så flink jeg har vært nå"

Tenker også det at det er fint å belønne at søsken holder ut maset. 

 

Hi. Gjør avtaler på forhånd med barnet. Prat med barnet uten om i hendelsen. Finn et annet tidspunkt, når alt er rolig og barnet mest mottakelig for praten. Si " du vet under måltidet idag, da var det veldig slitsom og lite hyggelig. Vet du hvorfor jeg synes det? Ja det var fordi du maste sånn og ikke ville høre etter. Kan vi gjøre en avtale? (Finn noe som er passende) eks. Neste gang om du klarer å sitte stille, høre hva vi voksene dier og ikke maser kan du se på TV etter middag. Men fortsetter du med mas blir det ikke TV titting. 

Det kan ta noen forsøk. 

Anonymkode: b3ba9...e3d

[Anonym bruker]

Minste her (da 7 år) forsøkte slik gnåling i en periode, gjerne ved matbordet. Det vi da gjorde var at foreldre og søsken hadde hørselsvern liggende lett tilgjengelig. Disse ble tatt på umiddelbart og hver gang hun startet,deretter ignorerte alle gnålingen. Tre ganger forsøkte hun, før hun fant ut at gnålingen ikke hadde ønsket effekt, og hun sluttet.

Anonymkode: 349ad...0b5

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er visst også en "tafatt" forelder, med et barn som ikke nødvendigvis ville hørt på "pedagogisk pjatt".

Jeg kunne hatt en liknende situasjon som den HI beskriver, hvor da barnet tilslutt har fått beskjed om å gå på rommet/gangen/wherever. Jeg ser også for meg at mitt barn hadde nektet å gå. Sier bare "Nei" på en skikkelig provoserende måte. Vi har hatt tilfeller hvor vi båret barnet inn på rommet, men da blir det selvsagt hyl&skrik, så det føles helt feil. Hva gjør man da? 

I slike situasjoner føler jeg virkelig at jeg har feilet som mor...

Anonymkode: df44b...7aa

Sånt har skjedd her flere ganger også. 

Viktigste da er at man prater om det i rolige omgivelser etterpå. Hva skjedde og hva som forventes. Lag avtaler. Eskalerer det, kan man minne de på samtalen og avtalen dere gjorde. 

Anonymkode: b3ba9...e3d

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tja, vi spiste kl 16, så synes det hadde blitt litt lenge å ha henne sittende på kjøkkenet i 4 timer altså. Men forsåvidt enig i at å mase og bråke sånn bør føre til det motsatte av det hun ønsket seg, noe det også gjorde i dag selvom vi valgte å bare holde henne der i 5 min etter at de andre hadde gått. 

Anonymkode: 631ca...0e8

4 timer en gang eller 20 min hver dag?

Anonymkode: 5e3d4...3b1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er visst også en "tafatt" forelder, med et barn som ikke nødvendigvis ville hørt på "pedagogisk pjatt".

Jeg kunne hatt en liknende situasjon som den HI beskriver, hvor da barnet tilslutt har fått beskjed om å gå på rommet/gangen/wherever. Jeg ser også for meg at mitt barn hadde nektet å gå. Sier bare "Nei" på en skikkelig provoserende måte. Vi har hatt tilfeller hvor vi båret barnet inn på rommet, men da blir det selvsagt hyl&skrik, så det føles helt feil. Hva gjør man da? 

I slike situasjoner føler jeg virkelig at jeg har feilet som mor...

Anonymkode: df44b...7aa

Hvorfor er "hyl og skrik" det samme som at du har feilet? Selvsagt vil ungen hyle og skrike, den får ikke viljen sin som den er vant til og det er ubehagelig. Det er ikke farlig. Ungen er ikke av porselen.

Anonymkode: b51ec...63d

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da sender du henne på rommet. Hører hun ikke på beskjeder, gir du en til advarsel, bryr hun seg ikke, så sender du henne på rommet, og der må hun bli i 5 min. Funker veldig bra her! 

Anonymkode: 54c89...3fc

Du lever i 1950 eller? 

Anonymkode: f7664...418

[Anonym bruker]

Da sier jeg: Vil du sitte litt på fanget mitt? Barn spør om oppmerksomhet på de underligste måter. Så får barnet sitte litt på fanget, får en klem og så er problemet ute av verden. Kanskje snakker vi også litt om at det finnes bedre måter å søke kontakt på. 

Anonymkode: f7664...418

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det går faktisk ikke an å prøve å ta deg på alvor engang. 

Anonymkode: 07d45...406

Eh, jo, det vil jeg si at går an. Når ble det slik at foreldre skal være bestevenner og ikke en trygg autoritet? Ærlig talt, man jatter ikke med en femåring som oppfører seg sånn. Det hi beskriver hadde faktisk ikke skjedd hjemme hos oss. Her er vi strenge, men rettferdige og gir masse kjærlighet. Ungene er trygge, viser respekt for andre og oppfører seg på skolen. De er også en mange ser opp til i vennegjengen, så de har på ingen måte mistet selvfølelse eller noe selv om vi er strenge og ikke finner oss i uakseptabel oppførsel. (Media fremstiller jo oppdragelse som at man ødelegger ungene for alltid ved å si ifra!)

Når jeg leser svar her inne forstår jeg hvorfor det er så mye uoppdragne drittunger rundt forbi. Skjønner dere virkelig ikke at dere gjør egne barn en bjørnetjeneste når dere ikke tør å sette foten ned?

Anonymkode: 1ea44...fd7

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eh, jo, det vil jeg si at går an. Når ble det slik at foreldre skal være bestevenner og ikke en trygg autoritet? Ærlig talt, man jatter ikke med en femåring som oppfører seg sånn. Det hi beskriver hadde faktisk ikke skjedd hjemme hos oss. Her er vi strenge, men rettferdige og gir masse kjærlighet. Ungene er trygge, viser respekt for andre og oppfører seg på skolen. De er også en mange ser opp til i vennegjengen, så de har på ingen måte mistet selvfølelse eller noe selv om vi er strenge og ikke finner oss i uakseptabel oppførsel. (Media fremstiller jo oppdragelse som at man ødelegger ungene for alltid ved å si ifra!)

Når jeg leser svar her inne forstår jeg hvorfor det er så mye uoppdragne drittunger rundt forbi. Skjønner dere virkelig ikke at dere gjør egne barn en bjørnetjeneste når dere ikke tør å sette foten ned?

Anonymkode: 1ea44...fd7

Hvis du gidder å se hva jeg ellers har skrevet så vil du se at jeg selv mener at jeg har autoritet nok til at noe slikt ikke hadde skjedd i vårt hus. Her vet ungene at til slutt blir det (stort sett, noen ganger kan vi innse at ungenes argumenter har noe for seg) slik de voksne sier  

Men hun jeg siterer mener at man skal ‘skremme bjellene av ungen’ og at hi er ubrukelig og tafatt. Selv jeg skjønner at barn er forskjellige og noen responderer ikke uansett hvor autoritær foreldrene er. Da må man gjerne bruke andre metoder. 

Vi har stort fokus på høflighet og respekt i vårt hus, men vi trenger ikke skremme livskiten av ungene for å få dem med på laget. Den formen for barneoppdragelse synes jeg ikke noe om. 

Anonymkode: 07d45...406

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Eh, jo, det vil jeg si at går an. Når ble det slik at foreldre skal være bestevenner og ikke en trygg autoritet? Ærlig talt, man jatter ikke med en femåring som oppfører seg sånn. Det hi beskriver hadde faktisk ikke skjedd hjemme hos oss. Her er vi strenge, men rettferdige og gir masse kjærlighet. Ungene er trygge, viser respekt for andre og oppfører seg på skolen. De er også en mange ser opp til i vennegjengen, så de har på ingen måte mistet selvfølelse eller noe selv om vi er strenge og ikke finner oss i uakseptabel oppførsel. (Media fremstiller jo oppdragelse som at man ødelegger ungene for alltid ved å si ifra!)

Når jeg leser svar her inne forstår jeg hvorfor det er så mye uoppdragne drittunger rundt forbi. Skjønner dere virkelig ikke at dere gjør egne barn en bjørnetjeneste når dere ikke tør å sette foten ned?

Anonymkode: 1ea44...fd7

Og når har jeg sagt at jeg bare er bestevenner med og ikke setter grenser for barna? Jeg er ganske streng og bestemt og setter tydelige grenser for barna mine, men det betyr ikke nødvendigvis at alt går etter boka bestandig. Barn er ganske forskjellige og det som fungerer for ditt barn gjør ikke nødvendigvis det for mitt barn. Jeg ser at mange tror at det er bare å være sint og hard nok så hører de. Men hva da når ungen ikke gir seg selvom du blir skikkelig sinna og gir høyt og tydelig uttrykk for det? Som nevnt flere ganger her så har jeg altså gjort det. Jeg er ingen overtålmodog pedagog som duller og faller, men det er faktisk grenser for hvor sint og hard du kan være mot et barn. Og når ungen ikke kuttet ut den gangen jeg faktisk sa fra på skarpen med stor, sint voksenstemme og neven i bordet, hva mener du er neste skritt da? Uansett så er ikke skremming, trusler, utestengelse fra f.eks måltider i lang tid ol måten å nå målet på mener jeg, det er bare dårlig impulskontroll fra den voksne sin side. 

Anonymkode: 631ca...0e8

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

4 timer en gang eller 20 min hver dag?

Anonymkode: 5e3d4...3b1

Ikke 20 min hver dag, men definitivt ikke aktuelt å holde 5 åringen igjen ved bordet i 4 timer som straff heller. Håper dere som skriver sånt bare skriver det her i diskusjonen og ikke gjør det i virkeligheten med deres egne barn. Min jente ble holdt igjen 5 minutter etter at de andre fikk gå fra i går, hun protesterte vilt først, men det gikk fort over i gråt og når hun roet seg fikk vi snakket om det og avsluttet kvelden på en hyggelig måte. 5 minutter virker ikke lenge før oss voksne, men jeg tror faktisk at det hadde en ganske stor effekt for henne. 

Anonymkode: 631ca...0e8

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt praten i forkant av måltidet. Sagt tydelig i fra om at i dag ønsker jeg at vi skal ha ett hyggelig måltid og da ønsker jeg denne oppførselen av deg.(fyll inn hva du ønsker). Så om hun begynner så sier du husker du avtalen vår?

om det fortsetter så ville jeg ikke svart bare sett på hun.

neste steg om nødvendig

veldig klar og tydelig stemme og klar beskjed om å stoppe asap.om ikke ta i fra en gode

Anonymkode: e3aad...58d

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og når har jeg sagt at jeg bare er bestevenner med og ikke setter grenser for barna? Jeg er ganske streng og bestemt og setter tydelige grenser for barna mine, men det betyr ikke nødvendigvis at alt går etter boka bestandig. Barn er ganske forskjellige og det som fungerer for ditt barn gjør ikke nødvendigvis det for mitt barn. Jeg ser at mange tror at det er bare å være sint og hard nok så hører de. Men hva da når ungen ikke gir seg selvom du blir skikkelig sinna og gir høyt og tydelig uttrykk for det? Som nevnt flere ganger her så har jeg altså gjort det. Jeg er ingen overtålmodog pedagog som duller og faller, men det er faktisk grenser for hvor sint og hard du kan være mot et barn. Og når ungen ikke kuttet ut den gangen jeg faktisk sa fra på skarpen med stor, sint voksenstemme og neven i bordet, hva mener du er neste skritt da? Uansett så er ikke skremming, trusler, utestengelse fra f.eks måltider i lang tid ol måten å nå målet på mener jeg, det er bare dårlig impulskontroll fra den voksne sin side. 

Anonymkode: 631ca...0e8

Om barnet ikke sluttet etter tilsnakk hadde det måtte forlate bordet. Så enkelt. Om jeg så måtte bære ungen ut av kjøkkenet, så hadde det ikke fått sitte der å holde på sånn!

Det er stor forskjell på å være autoritær og tydelig, og å bare være hylende sinna. Det siste er ikke det jeg mener at man skal heller. Men man må faktisk vise at det er du som voksen som bestemmer i huset. Uten grenser blir jo ungene helt ufordragelige. Og i min verden setter du ikke grenser om du lar barnet sitte å gjenta en setning 50 ganger i løpet av er måltid. Det er jo tortur for alle andre rundt bordet og totalt uakseptabel oppførsel! Ignorering hjalp helt tydelig ikke - da må ungen ut av rommet. 

Sug lut skriver jo for å provosere, men budskapet i det hun skriver er helt riktig. Foreldre må for pokker klare å sette seg i respekt! 

Anonymkode: 1ea44...fd7

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om barnet ikke sluttet etter tilsnakk hadde det måtte forlate bordet. Så enkelt. Om jeg så måtte bære ungen ut av kjøkkenet, så hadde det ikke fått sitte der å holde på sånn!

Det er stor forskjell på å være autoritær og tydelig, og å bare være hylende sinna. Det siste er ikke det jeg mener at man skal heller. Men man må faktisk vise at det er du som voksen som bestemmer i huset. Uten grenser blir jo ungene helt ufordragelige. Og i min verden setter du ikke grenser om du lar barnet sitte å gjenta en setning 50 ganger i løpet av er måltid. Det er jo tortur for alle andre rundt bordet og totalt uakseptabel oppførsel! Ignorering hjalp helt tydelig ikke - da må ungen ut av rommet. 

Sug lut skriver jo for å provosere, men budskapet i det hun skriver er helt riktig. Foreldre må for pokker klare å sette seg i respekt! 

Anonymkode: 1ea44...fd7

Problemet i går var at ungen gjerne ville forlate bordet og fikk nei, så da måtte vi finne på en annen konsekvens enn å forlate bordet.

Anonymkode: 631ca...0e8

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Om barnet ikke sluttet etter tilsnakk hadde det måtte forlate bordet. Så enkelt. Om jeg så måtte bære ungen ut av kjøkkenet, så hadde det ikke fått sitte der å holde på sånn!

Det er stor forskjell på å være autoritær og tydelig, og å bare være hylende sinna. Det siste er ikke det jeg mener at man skal heller. Men man må faktisk vise at det er du som voksen som bestemmer i huset. Uten grenser blir jo ungene helt ufordragelige. Og i min verden setter du ikke grenser om du lar barnet sitte å gjenta en setning 50 ganger i løpet av er måltid. Det er jo tortur for alle andre rundt bordet og totalt uakseptabel oppførsel! Ignorering hjalp helt tydelig ikke - da må ungen ut av rommet. 

Sug lut skriver jo for å provosere, men budskapet i det hun skriver er helt riktig. Foreldre må for pokker klare å sette seg i respekt! 

Anonymkode: 1ea44...fd7

Da hadde ungen i hi fått det akkurat som hun ville. Og gjort akkurat det samme neste gang hun ville gå fra før de andre. 

Anonymkode: 53680...687

[Anonym bruker]

14 timer siden, sug lut skrev:

Jo, dere er komplett tafatte, det ser du jo selv når dette bare fortsetter. Dette er oppførsel man kun trenger å oppleve én gang, hvis man har noen som helst foreldreautoritet. Dere har null autoritet og gjemmer dere bak pedagogpjatt. Lykke til med den der.

Jeg vet at du får dine kick i livet ved å være badass på anonymforum. Det er trist, men det er ditt problem. At du gir idiotråd om ting du åpenbart ikke har kunnskap om, er et problem som angår flere. Folk kunne komme til å tro på idiotien din, og utsette barna sine for dine oppdiktede metoder. 

Anonymkode: 310dd...c9f

[Anonym bruker]

14 timer siden, sug lut skrev:

Jo, dere er komplett tafatte, det ser du jo selv når dette bare fortsetter. Dette er oppførsel man kun trenger å oppleve én gang, hvis man har noen som helst foreldreautoritet. Dere har null autoritet og gjemmer dere bak pedagogpjatt. Lykke til med den 

Jeg tror vi har håndtert det ganske greit jeg, og jammen ser det ikke ut til at det vi gjorde i går har hatt effekt også for hun har bare vært blid og hyggelig i dag. Det er ganske stor forskjell mellom å la ungen styre som hun vil og være helt tafatt og på å "skremme bjellene av" og straffe en 5 åring med 4 timers gjensitting ved bordet, utestengelse fra måltid neste dag og lignende som noen her har skrevet. Jeg håper virkelig at dette bare er ting dere svarer her inne og ikke gjør i virkeligheten for det er ikke bra. 

Anonymkode: 631ca...0e8

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror vi har håndtert det ganske greit jeg, og jammen ser det ikke ut til at det vi gjorde i går har hatt effekt også for hun har bare vært blid og hyggelig i dag. Det er ganske stor forskjell mellom å la ungen styre som hun vil og være helt tafatt og på å "skremme bjellene av" og straffe en 5 åring med 4 timers gjensitting ved bordet, utestengelse fra måltid neste dag og lignende som noen her har skrevet. Jeg håper virkelig at dette bare er ting dere svarer her inne og ikke gjør i virkeligheten for det er ikke bra. 

Anonymkode: 631ca...0e8

Så bra. Stor forskjell på når vi voksene har gid tålmodighet også. Om man orker å ta fighten fullt ut.

Godt dagen i dag ble bedre da. Noen ganger må man bare stole på seg selv. Og evt få blåst ut litt frustrasjon andre steder. 

Anonymkode: b3ba9...e3d

[Anonym bruker]

På 21.9.2019 den 16.22, Anonym bruker skrev:

Hva gjør man når barnet ikke får viljen sin og reagerer med å gjenta ønsket/spørsmålet 500 ganger med monoton stemme? Det er så frustrerende og driver resten av familien til vanvidd, noe yngste virker å synes er festlig. I dag f.eks spurte hun om hun kunne gå fra bordet omtrent 5 minutter etter at vi hadde satt oss. Vi sa at hun ikke kunne gå fra ennå, vente på søsken og prate med familien litt ved bordet. Gjerne spise litt til også da hun svært ofte klager på at hun er "suuuuuulteeeen" 15 minutter etter et måltid. Da satte hun i gang dette spetakkelet som hun driver mye med for tiden med å sitte å si "Kan jeg gå fra-kan jeg gå fra-kan jeg gå fra-kan jeg gå fra-kan jeg gå fra-kan jeg gå fra-kan....". Ingenting som får henne til å slutte og hun hører ikke på svaret hun får eller beskjed om at hun ikke får sitte sånn å gnåle. Hva gjør man da? Dette er bare et eksempel, hun gjør dette mye for tida og det er veldig irriterende, søsken holder på å drepe henne innimellom, men hun bare flirer og fortsetter og det ødelegger ofte hyggelige stunder. I dag holdt hun på i 20 min ved bordet.

Anonymkode: 631ca...0e8

Ignorer henne, hun får jo det hun vil om dere maser på henne om å slutte eller søsken blir gærne. Bare ignorer og lat som hun ikke er der. Men stopp henne såklart fra å ga fra uten så mye om og men.

Anonymkode: aef50...da9