Gå til innhold

Bedre forhold til biomor?


bonusmamma99

Anbefalte innlegg

3 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Nå føler jeg meg faktisk litt angrepet. Jeg spurte i utgangspunktet bare om råd for hvordan å bedre forholdet til barnas mor, og ikke om meninger om forholdet mellom kjæresten min og meg. Det er i grunn privat, og ikke noe som angår andre enn han og meg. Jeg blir dessuten ganske fornærmet av at enkelte ikke tror på meg, ettersom jeg lurer oppriktig på hva jeg kan gjøre. Ellers hadde jeg jo ikke spurt ...  Når det er sagt, så er jo også noen støttende, og det setter jeg veldig stor pris på. Takker for alle råd jeg har fått, men føler også jeg må si ifra når enkelte kommer med meninger jeg ikke har spurt etter.

Skjønner at du føler deg angrepet. Er du grunnen til at far og «biomor» gikk fra hverandre? Jeg kan skjønne hennes frustrasjon dersom mannen hennes gikk fra henne for en tiendeklassing!

Anonymkode: 86678...a72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Er det kjæresten din som ber deg si dette?

Anonymkode: ad81d...50e

Nei, vi blir enige om det sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, bonusmamma99 skrev:

Nei, vi blir enige om det sammen.

Så, du kan ikke gjøre dette på egenhånd? Han må være en del av det? 

Anonymkode: ad81d...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så, du kan ikke gjøre dette på egenhånd? Han må være en del av det? 

Anonymkode: ad81d...50e

Jeg er redd for å si noe feil, så det er best å gjøre det sammen, føler vi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner at du føler deg angrepet. Er du grunnen til at far og «biomor» gikk fra hverandre? Jeg kan skjønne hennes frustrasjon dersom mannen hennes gikk fra henne for en tiendeklassing!

Anonymkode: 86678...a72

Nei, eller på en måte, ja. Jeg visste ikke at de fremdeles var gift, men de ble skilt rett etterpå altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg er redd for å si noe feil, så det er best å gjøre det sammen, føler vi.

Men hvorfor mener han at du begynner å ligne på ekskona? Hva sa du som fikk han til å si det?

Og mitt svar til hovedspørsmålet ditt har du fått. Du kan ikke forvente å få noe forhold til henne på ganske lang tid. Du er for ung til å ta på deg dette ansvaret og hun ønsker ikke at du skal ha så stor plass i livene deres enda. Dette er en vanskelig situasjon for deg, og det burde kjæresten din forutsett. 

Anonymkode: da3fa...d8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å skulle ha en morsrollen overfor barn som ikke reelt sett kunne vært barna dine, er nok for ambisiøst, og jeg skjønner at mor er skeptisk til at far tildeler deg en slik rolle. Jeg ville heller prøvd på en hyggelig storesøster-relasjon. Og så ville jeg sagt fra meg au-pair-oppgavene far har pålagt deg, og gjenopptatt studiene. 

Nå vet jeg ikke om tolvåringen her er ei jente, men jeg kan nesten garantere at far ikke vil være positiv om hun kommer hjem om tre år og har funnet seg en noen-og-tredveåring med barn hun planlegger å være husmor for etter videregående. 

Endret av Mostly Harmless
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis du bare skal være den perfekte husmor, stemor osv. Og du og din samboer får barn sammen, hva gjør du den dagen han går fra deg? Og du sitter der, alene med barn, uten utdannelse og lite arbeidserfaring. 

Så vær så snill, studer, skaff deg en karriere. Du kan fortsatt være en god kjæreste og stemor. 

Jeg var enslig mor til 2 på fulltid, studerte og jobbet. Man klarer det fint. Man har jo stort sett ikke fulle dager, så man har noen timer nå og da, så man kan sitte på studiestedet å studere. 

Anonymkode: 71b10...16d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han mener at forumet er giftig. Jeg tror kanskje ekskona var her en del, for det var hans idé å spørre her. Men jeg tror han mener det er giftig på grunn av negative kommentarer. Han er 39, og fyller 40 i oktober. Og eldstemann er en gutt. Begynte på ungdomsskolen nå faktisk. Jeg har ikke gjort meg opp så mange tanker om hvordan det blir hvis det blir slutt, for det tror jeg aldri kommer til å skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Han mener at forumet er giftig. Jeg tror kanskje ekskona var her en del, for det var hans idé å spørre her. Men jeg tror han mener det er giftig på grunn av negative kommentarer. Han er 39, og fyller 40 i oktober. Og eldstemann er en gutt. Begynte på ungdomsskolen nå faktisk. Jeg har ikke gjort meg opp så mange tanker om hvordan det blir hvis det blir slutt, for det tror jeg aldri kommer til å skje.

Men hva sa du som fikk han til å sammenligne deg med ekskona? 

Anonymkode: da3fa...d8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Han mener at forumet er giftig. Jeg tror kanskje ekskona var her en del, for det var hans idé å spørre her. Men jeg tror han mener det er giftig på grunn av negative kommentarer. Han er 39, og fyller 40 i oktober. Og eldstemann er en gutt. Begynte på ungdomsskolen nå faktisk. Jeg har ikke gjort meg opp så mange tanker om hvordan det blir hvis det blir slutt, for det tror jeg aldri kommer til å skje.

Men du tror ekskona forutså at de skulle gå fra hverandre da de giftet seg? 

Det er nettopp slike utsagn som viser hvor ung og uerfaren du er. Livet skjer og man har ikke kontroll på fremtiden. Med livserfaring skjønner man dette. Du kan ikke som 19-åring si «vi kommer aldri til å gå fra hverandre». Det aner du ingenting om og det kan være helt utenfor din kontroll. 

Anonymkode: bbe20...a10

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dette ikke er tull, beskriver du en mann som enten grenser mot farlig eller er nesten tilbakestående. Uansett om han er det ene eller det andre, er det vel greit å komme seg bort før livet blir for komplisert. 

Du er ung, har de beste intensjoner, sikkert et hjerte av gull og et hav av muligheter. Vær så snill å kom deg ut, studer, møt en mann som verken er tilbakestående eller farlig (og mer på linje med deg). Du kan få barn tidlig og alt det der. Bare ikke med misbrukeren, pretty please. 

Anonymkode: e3798...f22

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

21 timer siden, bonusmamma99 skrev:

Det virker som at moren deres har påvirket barna i så stor grad at de ikke virker helt komfortable med å være sammen med meg og faren. Vi bor sammen, så de får ikke noe alenetid med han, noe jeg for så vidt synes er bare bra. Jeg kommer jo uansett til å få en stor plass i livene deres fremover. Jeg snakker jo selvsagt godt om mor, men som sagt, skilsmissen har vært veldig humpete, så faren er ikke alltid like positiv. Kan det hende at mor har blitt litt ekstra skeptisk ettersom 7-åringen har plukket opp noen kjælenavn som far har gitt meg?

Ble litt nysgjerrig på hva slags kjælenavn kjæresten din har gitt deg?? 😳

Anonymkode: 5aef9...944

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde på dette en stund, men dette med at hi og mannen "svarer sammen" og han ordrett "sier" det velmenende råd her har forutsett?

Sorry hi, du dro den for langt. 

Dette er tull.

Anonymkode: 51b1e...7f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bonusmamma99 skrev:

Nei, eller på en måte, ja. Jeg visste ikke at de fremdeles var gift, men de ble skilt rett etterpå altså.

Mmmmmmhmm....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men hva sa du som fikk han til å sammenligne deg med ekskona? 

Anonymkode: da3fa...d8a

Jeg luftet noen tanker angående de rådene dere har gitt meg. Han mente at det bare var fjas, og at jeg bare blir bekymret av å høre på sånt. Vet ikke hvordan jeg skal reagere på sammenligningen. Det kan jo ha vært ment hyggelig og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg luftet noen tanker angående de rådene dere har gitt meg. Han mente at det bare var fjas, og at jeg bare blir bekymret av å høre på sånt. Vet ikke hvordan jeg skal reagere på sammenligningen. Det kan jo ha vært ment hyggelig og.

Ikke gidd mer, hi.

Anonymkode: 51b1e...7f8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg luftet noen tanker angående de rådene dere har gitt meg. Han mente at det bare var fjas, og at jeg bare blir bekymret av å høre på sånt. Vet ikke hvordan jeg skal reagere på sammenligningen. Det kan jo ha vært ment hyggelig og.

Han manipulerer deg. Dessverre. Og du unnskylder ham. Nei, det var ikke hyggelig ment, og det vet du innerst inne.

Jeg tror ikke du selv klarer å se det akkurat nå. Du har mye empati, og derfor kan han hele tiden få deg til å se (og dermed akseptere) hans synspunkt. Gjennom hele denne tråd hører man hans meninger. Men man må lete for å finne din stemme i dette. Jeg har vært der selv. Jeg gjenkjenner det. En dag kommer du til å kjenne en liten stemme inni deg som protesterer. "Nei, dette er ikke rett." Da skal du høre på den stemmen. Stol på din egen indre stemme og din egen dømmekraft. Slik blir du voksen og i stand til å forme ditt liv. Akkurat nå er det samboeren som former det for deg.

Anonymkode: 2d872...249

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bonusmamma99 skrev:

Han mener at forumet er giftig. Jeg tror kanskje ekskona var her en del, for det var hans idé å spørre her. Men jeg tror han mener det er giftig på grunn av negative kommentarer. Han er 39, og fyller 40 i oktober. Og eldstemann er en gutt. Begynte på ungdomsskolen nå faktisk. Jeg har ikke gjort meg opp så mange tanker om hvordan det blir hvis det blir slutt, for det tror jeg aldri kommer til å skje.

Ja, men så bli der da.

Bli dominert og kontrollert. La deg eie fullstendig og gi opp ditt eget liv. Du angrer som en hund når du blir eldre og har kastet bort ditt eneste liv.

Men, det viktigste er at du slipper å være alene, ikke sant? Leve i en falsk illusjon om perfekt familie, selv om du juridisk var et barn for bare ett år siden... 

Idiot. 

Anonymkode: ad81d...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke så mye for alderen min, så ikke kall meg idiot av den grunn, vær så snill.

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, men så bli der da.

Bli dominert og kontrollert. La deg eie fullstendig og gi opp ditt eget liv. Du angrer som en hund når du blir eldre og har kastet bort ditt eneste liv.

Men, det viktigste er at du slipper å være alene, ikke sant? Leve i en falsk illusjon om perfekt familie, selv om du juridisk var et barn for bare ett år siden... 

Idiot. 

Anonymkode: ad81d...50e

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg kan ikke så mye for alderen min, så ikke kall meg idiot av den grunn, vær så snill.

 

Hadde jeg vært dine foreldre, så hadde jeg anmeldt denne mannen, siden deres forhold startet da du var 15 år. Og en godt voksen mann som starter et forhold med et barn, når han selv har barn. Er jo virkelig ikke god i hue. Og han styrer og kontrollerer deg. Vil ikke la deg få utdannelse, du skal bare være med han og barna hele tiden. Får du lov til å være med venner, gå på fest osv?

Anonymkode: 71b10...16d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg kan ikke så mye for alderen min, så ikke kall meg idiot av den grunn, vær så snill.

 

Du er ikke idiot fordi du er 19. Du er idiot fordi du nekter å se sannheten. 

Anonymkode: ad81d...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var 13 år fikk min far seg ny kjæreste, og hun var veldig ung, min mor var selvsagt litt skeptisk til dette med alderen, men etter litt tid fikk jo nye kjæresten vist at hun var både en flott og kapabel stemor selv om hun var ung 😉 og er til dags dato den kjæresten min far har hatt som har satt størst spor i oss, på en positiv måte, har kontakt med henne den dag i dag 😋 (jeg er 32 nå)  så mitt råd, gi d tid, ikke overanstreng deg i forhold til å bevise noe for  mammaen, bare vær deg selv så hvis hun er en ok dame vil hun nok akseptere deg til slutt 😉 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se litt på regnestykket. Mannen er 40 og har allerede 2 store barn. Ønsker han virkelig flere barn? 

Før du er 30 så har han bikket 50 år. Er han fortsatt like attraktiv da? Eventuelt når du er i 40 åra og han er pensjonist? 

Sett deg heller som et mål å kom deg dit hen i livet at du ikke er avhengig av noen. Der du har fått deg en utdannelse og jobb som gjør at du kan forsørge deg selv og trives med. 

At han nå ber deg utsette utdannelsen din vil du sannsynligvis angre på, og det angrerett er det stor sjanse for at du legger på han og ender dermed opp med en bitterhet som vil ødelegge forholdet deres. Elsker han deg virkelig, så heier han deg frem i stede for å holde deg tilbake. 

Legg prosjektet ift barnas mor på hyllen og fokuser heller på deg selv. Med tiden vil du ha mye mer igjen for det, til og med kanskje en bedre forhold til bonusbarna og deres mor. 

Anonymkode: 62871...786

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...