Gå til innhold

Bedre forhold til biomor?


bonusmamma99

Anbefalte innlegg

31 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg er egentlig mer forvirret nå enn jeg allerede var. Vi følte vi hadde funnet en fin løsning i forhold til hverdagen, men skal lufte tankene med kjæresten og høre hva han sier. Vi er jo tross alt på samme lag.

Jeg har også svært vanskelig for å forstå at dette skal være virkelig.

Men om du faktisk eksisterer og er i denne situasjonen så tror jeg det beste du gjør er å ta mange steg tilbake, for denne mannen er virkelig ikke bra for deg.

Han fant seg et barn han kunne forme slik han ville da han fant deg. Så har han formet deg og manipulert deg i så stor grad at du ødelegger ditt eget liv fordi han vil.

En mann som ber deg la være ta utdannelse, selv bare det å ev. utsette den, for at du skal ta deg av hans barn, det viser at han ikke bryr seg om deg. Ikke egentlig. En mann som elsket deg og ønsker det beste for deg, han ville ha støttet deg i å studere slik at du kunne sikre din egen fremtid, og dermed også den fremtidige familien. Men en kontrollerende og manipulerende mann, han gjør som din - han hindrer deg i å bli selvstendig, han isolerer deg fra andre (studievenner), han fratar deg selvstendighet (du blir avhengig av ham økonomisk). Han bruker også sine barn i denne manipulasjonen, for å knytte deg følelsesmessig nærere, slik at han senere kan bruke barna for å gi deg dårlig samvittighet når du forstår at dette forholdet ikke er bra for deg. Så vil han fortelle deg at du ikke greier deg uten ham, at du aldri vil greie deg på egen hånd, du som ikke en gang har utdanning og ikke har noen full jobb.

Betaler han deg lønn for å fungere som hushjelp og barnepasser? Det må han jo gjøre om du ikke kan studere eller jobbe fullt for å passe hans barn! Hvis han ikke betaler deg lønn og gjør det hvitt, slik at du er ansatt eller driver eget firma og slik betaler skatt, så utnytter han deg. Tro for all del ikke at det at han lar deg bo hos ham er lønn nok, eller at han er snill og tenker på deres fremtid når han utnytter deg til gratisarbeid! Husk også at når han isolerer deg fra dine venner og hindrer deg i å ta utdannelse og ha full jobb, men heller krever at du tar deg av barna hans, da har han full kontroll på deg, hvor du er, hva du gjør, passer på at du tjener minst mulig penger selv. Og selvfølgelig gjør han det, for han er redd for å miste kontrollen over deg, redd for at du skal bli selvstendig, redd for at du skal bli voksen, få egne meninger slik at du begynner å stille spørsmål ved måten han har formet deg siden du var et barn og hvordan han nå manipulerer og kontrollerer deg.

Hva du enn gjør - IKKE få barn med denne mannen!

Jeg synes du skal lese deg opp på hva som skjer i dysfunksjonelle forhold hvor mannen kontrollerer og manipulerer partneren. Da kan du kjenne igjen tegnene i ditt eget forhold.

Bestem deg for at du må begynne å studere så fort som mulig, og at du må få deg en full jobb frem til du begynner å studere slik at du er selvstendig. Pass på å holde kontakten med dine venner også!

Jeg vil anta at hvis du forteller ham at du skal begynne å studere igjen så fort som mulig og at du skal forsøke å få en full jobb, eller flere jobber som gjør at du tilsammen jobber fullt, og at du innimellom vil møte venner - at han da vil forsøke å få deg fra å gjøre dette. Han vil komme med mange "gode" argumenter... men da ser du hvordan han manipulerer og kontrollerer deg... og da vet du at denne mannen er farlig for deg og for din fremtid! Når du er kommet dit, da kan du skrive og be om mer hjelp her.

Anonymkode: cb839...2aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Nei, hvorfor skulle det vært sjokkerende? Vi føler at vi har organisert hverdagen på en lur måte og at det er en god erfaring til når vi får barn selv. Jeg har jo lyst til å bli en så god mor som mulig, og da trenger jeg øving. Det sier i grunn han og. Men det er klart det er vanskelig når moren deres ikke vil ha meg så mye i nærheten av dem som far og jeg ønsker. Jeg tror egentlig at jeg er den fødte mor. Men uansett tror jeg at dere misforstår. Han vil meg jo ikke noe vondt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, bonusmamma99 skrev:

Nei, hvorfor skulle det vært sjokkerende? Vi føler at vi har organisert hverdagen på en lur måte og at det er en god erfaring til når vi får barn selv. Jeg har jo lyst til å bli en så god mor som mulig, og da trenger jeg øving. Det sier i grunn han og. Men det er klart det er vanskelig når moren deres ikke vil ha meg så mye i nærheten av dem som far og jeg ønsker. Jeg tror egentlig at jeg er den fødte mor. Men uansett tror jeg at dere misforstår. Han vil meg jo ikke noe vondt. 

Men du er ikke mor. Du er knapt nok voksen! Du er bare 19 år. Du skal få en utdannelse og lære deg selv å kjenne. 

Anonymkode: ad81d...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har også svært vanskelig for å forstå at dette skal være virkelig.

Men om du faktisk eksisterer og er i denne situasjonen så tror jeg det beste du gjør er å ta mange steg tilbake, for denne mannen er virkelig ikke bra for deg.

Han fant seg et barn han kunne forme slik han ville da han fant deg. Så har han formet deg og manipulert deg i så stor grad at du ødelegger ditt eget liv fordi han vil.

En mann som ber deg la være ta utdannelse, selv bare det å ev. utsette den, for at du skal ta deg av hans barn, det viser at han ikke bryr seg om deg. Ikke egentlig. En mann som elsket deg og ønsker det beste for deg, han ville ha støttet deg i å studere slik at du kunne sikre din egen fremtid, og dermed også den fremtidige familien. Men en kontrollerende og manipulerende mann, han gjør som din - han hindrer deg i å bli selvstendig, han isolerer deg fra andre (studievenner), han fratar deg selvstendighet (du blir avhengig av ham økonomisk). Han bruker også sine barn i denne manipulasjonen, for å knytte deg følelsesmessig nærere, slik at han senere kan bruke barna for å gi deg dårlig samvittighet når du forstår at dette forholdet ikke er bra for deg. Så vil han fortelle deg at du ikke greier deg uten ham, at du aldri vil greie deg på egen hånd, du som ikke en gang har utdanning og ikke har noen full jobb.

Betaler han deg lønn for å fungere som hushjelp og barnepasser? Det må han jo gjøre om du ikke kan studere eller jobbe fullt for å passe hans barn! Hvis han ikke betaler deg lønn og gjør det hvitt, slik at du er ansatt eller driver eget firma og slik betaler skatt, så utnytter han deg. Tro for all del ikke at det at han lar deg bo hos ham er lønn nok, eller at han er snill og tenker på deres fremtid når han utnytter deg til gratisarbeid! Husk også at når han isolerer deg fra dine venner og hindrer deg i å ta utdannelse og ha full jobb, men heller krever at du tar deg av barna hans, da har han full kontroll på deg, hvor du er, hva du gjør, passer på at du tjener minst mulig penger selv. Og selvfølgelig gjør han det, for han er redd for å miste kontrollen over deg, redd for at du skal bli selvstendig, redd for at du skal bli voksen, få egne meninger slik at du begynner å stille spørsmål ved måten han har formet deg siden du var et barn og hvordan han nå manipulerer og kontrollerer deg.

Hva du enn gjør - IKKE få barn med denne mannen!

Jeg synes du skal lese deg opp på hva som skjer i dysfunksjonelle forhold hvor mannen kontrollerer og manipulerer partneren. Da kan du kjenne igjen tegnene i ditt eget forhold.

Bestem deg for at du må begynne å studere så fort som mulig, og at du må få deg en full jobb frem til du begynner å studere slik at du er selvstendig. Pass på å holde kontakten med dine venner også!

Jeg vil anta at hvis du forteller ham at du skal begynne å studere igjen så fort som mulig og at du skal forsøke å få en full jobb, eller flere jobber som gjør at du tilsammen jobber fullt, og at du innimellom vil møte venner - at han da vil forsøke å få deg fra å gjøre dette. Han vil komme med mange "gode" argumenter... men da ser du hvordan han manipulerer og kontrollerer deg... og da vet du at denne mannen er farlig for deg og for din fremtid! Når du er kommet dit, da kan du skrive og be om mer hjelp her.

Anonymkode: cb839...2aa

Det var litt mye å svare på, men han betaler meg ikke, nei. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Det var litt mye å svare på, men han betaler meg ikke, nei. 

Regner med at du troller når dette er alt du har å si...

Og hvis ikke - du er i et forhold med en mann som utnytter deg grovt, og han har rotet så mye med hodet ditt at du ikke en gang forstår det selv. Om ikke annet, ikke få barn med denne mannen før du er ferdig med din utdannelse og har fått deg en jobb.

Anonymkode: cb839...2aa

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

13 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg er jo en bonusmor, da. 

Nei, du er nok ikke det, skjønner du. 

Å være en morsfigur, i tillegg til barnas mor, krever mye mer enn at du bor med pappa’n deres. 

Det er ingen som vil være slemme mot deg her, men du er bare 19 år og selvsagt for ung til å ha erfaringen og autoriteten en bonusmor må ha. 

Du må innse at du ikke kan få et forhold til barnas mor, dere er på helt forskjellig plass i livet. 

Du er pappa sin kjæreste og bør akseptere det. Trekk deg tilbake litt når barna er hos dere. Lar barna få ha pappa’n sin for seg selv avogtil og ikke prøv så hardt på å leke familie. 

Hvor mye har dere barna?

Anonymkode: da3fa...d8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på alle råd jeg får, men det har blitt så mye å svare på at det blir litt overveldende. Beklager at jeg ikke får svart mer utfyllende. Jeg tror også at det ikke er helt bra for meg å være for mye på forumet her. Kjæresten mener at jeg begynner å høres ut som ekskona. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg setter pris på alle råd jeg får, men det har blitt så mye å svare på at det blir litt overveldende. Beklager at jeg ikke får svart mer utfyllende. Jeg tror også at det ikke er helt bra for meg å være for mye på forumet her. Kjæresten mener at jeg begynner å høres ut som ekskona. 

Så han liker ikke at du stiller spørsmål og har egne meninger? 

Anonymkode: da3fa...d8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg setter pris på alle råd jeg får, men det har blitt så mye å svare på at det blir litt overveldende. Beklager at jeg ikke får svart mer utfyllende. Jeg tror også at det ikke er helt bra for meg å være for mye på forumet her. Kjæresten mener at jeg begynner å høres ut som ekskona. 

Kjæresten din mener veldig mye. Han liker kanskje ikke at du setter spørmålstegn ved ting og har egne meninger. Hva mener du da?

Anonymkode: f3098...dcc

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har barna annenhver uke. Jeg verdsetter familieøyeblikkene i forhold til kveldskos og middager, og det kan jo bli vanskelig hvis jeg halvparten av tiden må sitte på rommet eller andre steder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Nei, hvorfor skulle det vært sjokkerende? Vi føler at vi har organisert hverdagen på en lur måte og at det er en god erfaring til når vi får barn selv. Jeg har jo lyst til å bli en så god mor som mulig, og da trenger jeg øving. Det sier i grunn han og. Men det er klart det er vanskelig når moren deres ikke vil ha meg så mye i nærheten av dem som far og jeg ønsker. Jeg tror egentlig at jeg er den fødte mor. Men uansett tror jeg at dere misforstår. Han vil meg jo ikke noe vondt. 

Man lærer ikke å bli en god mor ved å være barnepasser for andre folks halvstore barn! Msn utdanner seg ikke til å bli mor!

Jeg skjønner ikke at han får deg til å tro på dette!

I tillegg skal du ikke være mor for disse barna! De har en mor! Hvis du er flink blir du en bonus-voksen for dem, men moren deres hverken kan eller skal du være! Hvis du fortsetter med å la deg manipulere slik av faren ender du med å bli et problem for barna i stedet for en positiv ressurs. 

Anonymkode: 2d872...249

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, bonusmamma99 skrev:

Nå blir jeg veldig usikker her. Jeg har nemlig utsatt studiene mine etter råd fra kjæresten min, fordi han mener at det vil være en perfekt mulighet til å bli kjent med barna gjennom henting på skolen og diverse. Ser dere har fått et negativt inntrykk av han, men vi har et likeverdig og sterkt forhold, og han ventet faktisk til jeg var lovlig, bare så det er på det rene. Men tusen takk for alle råd. Kom gjerne med flere innspill. 

Dere er overhodet ikke likeverdige. Det du skriver her bekrefter det i aller høyeste grad. Om min datter på 17 hadde kommet hjem med en mann i 30-årene hadde jeg gjort alt som sto i min makt for å bli kvitt ham. Og at du har utsatt studiene? Det er bare helt vilt. Du må stå opp for deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

28 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Vi har barna annenhver uke. Jeg verdsetter familieøyeblikkene i forhold til kveldskos og middager, og det kan jo bli vanskelig hvis jeg halvparten av tiden må sitte på rommet eller andre steder. 

Du skal jo ikke sitte på rommet ditt, men om du hadde studert hadde du hatt andre ting å gjøre enn å henge rundt i huset 24/7. 

Hvorfor mener kjæresten din at du begynner å minne om ekskona? Hva får han til å si det?

Anonymkode: da3fa...d8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg setter pris på alle råd jeg får, men det har blitt så mye å svare på at det blir litt overveldende. Beklager at jeg ikke får svart mer utfyllende. Jeg tror også at det ikke er helt bra for meg å være for mye på forumet her. Kjæresten mener at jeg begynner å høres ut som ekskona. 

Nei, selvfølgelig liker han ikke det. Han er jo sammen med deg fordi han ønsker en jente som han kan forme og manipulere som han vil, som setter sitt eget liv til side for å tjene ham, og som ikke setter spørsmålstegn ved hans ønsker. Det er ikke et likeverdi forhold! Han ønsker ikke en reflektert og selvstendig partner. Derfor liker han ikke at du kommuniserer herinne.

Beklager om det låter strengt, men om ikke du tar grep nå kommer du til å våkne en gang i fremtiden og angre.

Anonymkode: 2d872...249

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, bonusmamma99 skrev:

Det virker som at moren deres har påvirket barna i så stor grad at de ikke virker helt komfortable med å være sammen med meg og faren. Vi bor sammen, så de får ikke noe alenetid med han, noe jeg for så vidt synes er bare bra. Jeg kommer jo uansett til å få en stor plass i livene deres fremover. Jeg snakker jo selvsagt godt om mor, men som sagt, skilsmissen har vært veldig humpete, så faren er ikke alltid like positiv. Kan det hende at mor har blitt litt ekstra skeptisk ettersom 7-åringen har plukket opp noen kjælenavn som far har gitt meg?

Du synes det er bra at barna ikke har alenetid med faren sin? Tror du virkelig at de synes det er stas å dele faren sin med ei ny dame, så kort etter skilsmisse? Skal du bli en god rolle figur, så får du legge opp til et godt forhold mellom far og barn. Det er fort gjort å bli sjalu på noen hvis de føler at du tar plassen dems..

Anonymkode: 30499...769

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, bonusmamma99 skrev:

Nå blir jeg veldig usikker her. Jeg har nemlig utsatt studiene mine etter råd fra kjæresten min, fordi han mener at det vil være en perfekt mulighet til å bli kjent med barna gjennom henting på skolen og diverse. Ser dere har fått et negativt inntrykk av han, men vi har et likeverdig og sterkt forhold, og han ventet faktisk til jeg var lovlig, bare så det er på det rene. Men tusen takk for alle råd. Kom gjerne med flere innspill. 

Du kødder nå? Utsette studier for å hente og levere barn? Det må være noe av det dummeste jeg noen sinne har lest. Selvfølgelig har vi fått et negativ inntrykk av han, han lurer deg jo trill rundt. Du skal utdanne deg slik at dere i fremtiden kan bli likeverdige - nå er du jo som en aupair han kan ha sex med..

Anonymkode: 30499...769

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Jeg setter pris på alle råd jeg får, men det har blitt så mye å svare på at det blir litt overveldende. Beklager at jeg ikke får svart mer utfyllende. Jeg tror også at det ikke er helt bra for meg å være for mye på forumet her. Kjæresten mener at jeg begynner å høres ut som ekskona. 

Akkurat som jeg sa. Du luftet dine meninger og han sa at du tok feil, og at du ikke burde være her inne. Jeg fikk rett. 

Og du, klarer visst ikke å se problemet. 

Anonymkode: ad81d...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, bonusmamma99 skrev:

Nei, hvorfor skulle det vært sjokkerende? Vi føler at vi har organisert hverdagen på en lur måte og at det er en god erfaring til når vi får barn selv. Jeg har jo lyst til å bli en så god mor som mulig, og da trenger jeg øving. Det sier i grunn han og. Men det er klart det er vanskelig når moren deres ikke vil ha meg så mye i nærheten av dem som far og jeg ønsker. Jeg tror egentlig at jeg er den fødte mor. Men uansett tror jeg at dere misforstår. Han vil meg jo ikke noe vondt. 

Hvis du virkelig er så dum så fremstår så synes jeg syndt på deg! Hvis du ikke er et troll, så blir du rundlurt!

Anonymkode: 30499...769

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg.

 

Jeg syns du får hard medfart her. Damene her inne vil bare støtte deg og virkelig hjelpe deg. Likevel er det spydigheter som sikkert sårer. Du er høflig, du ønsker barnas beste, du spør om råd. Kjipt at ingen svarer deg på samme måte som du spør:-) 

 

Ikke tenk på ar du skal være noe annet enn deg. Hverken overfor mannen eller barna hans. Ikke klassifiser deg som bonusmor, en som «ikke må være som eksen» osv. Vær deg selv, du har mange fordeler med din alder også. Su kan være leken, utforskende osv. Bare ikke forsøk å være noe du ikke trenger å være! Jentene her vil deg det aller beste og de vil du skal se at det viktigste, langt viktigere enn å føle seg som en perfekt bonusmor, er at du lager plass til deg selv i livet ditt. Hva vil du? Hva tror du du kunne tenke deg å jobbe med i fremtiden? Hvis du skulle søkt studier nå, hva hadde du satt på førsteplass? 

Jeg hadde ikke grensene og integriteten damene her ber deg ha, da jeg var 19. Jeg har det nå. Nå er jeg 35 og har fått livet i trynet i både mot,- og medvind. Jeg skulle ønske jeg hadde de redskapene da jeg var like gammel som deg, som svarene du får her oppfordrer deg til å ta i bruk. Ikke føl deg tråkka på iallfall, alle her vil bare hjelpe deg. Jeg er enig med svarene du får her inne: husk deg selv først. Det er livsviktig for selv å kunne være en god mor for egne barn en gang, å være selvstendig i form av å ha utdannelse og «ryggrad». Han har valgt deg med din alder. Han skal respektere det og la deg bruke de neste årene på å utvikle deg selv på alle nivå. Du er garantert super med barn, du virker ansvarlig og en som ønsker å strekke seg for alle rundt deg. Ikke hør på latterliggjøring av alderen din osv. Ta de viktige rådene til seg. Prioriter deg selv og se hva det gjør med deg at su skal innordne deg hans liv mens han ikke innordner seg ditt (som nettopp er utdanning, venner, space og lommer av frihet). 

Anonymkode: 5f60e...d29

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Herregud da jenter! Det er vel ingen som tror på dette?? 

Anonymkode: bbe20...a10

Noen prøver å lure noen, i alle fall. Jeg tror også hi er ute og troller, ellers er hun grundig lurt av drittsekken. 

Anonymkode: 060f2...7ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Herregud da jenter! Det er vel ingen som tror på dette?? 

Anonymkode: bbe20...a10

Har desverre sett lignende som dette i virkeligheten, så jeg har forsøkt å svare skikkelig. Jeg tar ikke sjangsen på at dette er trolling, for slikt skjer dessverre...

Anonymkode: 2d872...249

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg faktisk litt angrepet. Jeg spurte i utgangspunktet bare om råd for hvordan å bedre forholdet til barnas mor, og ikke om meninger om forholdet mellom kjæresten min og meg. Det er i grunn privat, og ikke noe som angår andre enn han og meg. Jeg blir dessuten ganske fornærmet av at enkelte ikke tror på meg, ettersom jeg lurer oppriktig på hva jeg kan gjøre. Ellers hadde jeg jo ikke spurt ...  Når det er sagt, så er jo også noen støttende, og det setter jeg veldig stor pris på. Takker for alle råd jeg har fått, men føler også jeg må si ifra når enkelte kommer med meninger jeg ikke har spurt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, bonusmamma99 skrev:

Nå føler jeg meg faktisk litt angrepet. Jeg spurte i utgangspunktet bare om råd for hvordan å bedre forholdet til barnas mor, og ikke om meninger om forholdet mellom kjæresten min og meg. Det er i grunn privat, og ikke noe som angår andre enn han og meg. Jeg blir dessuten ganske fornærmet av at enkelte ikke tror på meg, ettersom jeg lurer oppriktig på hva jeg kan gjøre. Ellers hadde jeg jo ikke spurt ...  Når det er sagt, så er jo også noen støttende, og det setter jeg veldig stor pris på. Takker for alle råd jeg har fått, men føler også jeg må si ifra når enkelte kommer med meninger jeg ikke har spurt etter.

Er det kjæresten din som ber deg si dette?

Anonymkode: ad81d...50e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...