Uenig om samvær

[Baremeg90]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nå har ikke jeg uttalt meg om fremtidig samvær. Jeg har kun uttalt meg om samværet som skal skje nå i løpet av helgen og neste uke. 

Her sier mor at barnet skal først sendes til far frem til søndagsformiddag. Da skal hun hente barnet for å kontrollere hvordan det har det, for så å sende det til far igjen slik det er hos far de dagene det er planleggingsdag i barnehagen. Dette mener jeg ikke er bra for ett barn mor selv sier trenger stabilitet. 

Forøvrig så har barnet ifølge HI vært på ferie hos besteforeldre. I løpet av ferien, jeg ser ikke helt store forskjellen på det og å tilbringe en uke sammen med far (og fortsatt snakker jeg om samværet nå denne helgen og uken som kommer, ikke fremtidig samvær) 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Ferien med besteforeldrene var på en campingplass kun en liten kjøretur unna hvor vi bor. Jeg dro dit når jeg var ferdig på jobb så tilbringte nettene der sammen med han. 

Skal også sies at jeg bor sammen med foreldrene mine da jeg leier halve huset deres. Så gutten min ser de daglig. 

Han er trygg på de så jeg var ikke bekymret for de timene om dagen jeg var borte. 

Lengste sønnen min har tilbringt uten meg er 3 netter. Da skrek han hver natt han kom hjem i panikk og nektet å sove på eget rom. Det var bare mamma. Han skrek også ved levering i barnehagen etterpå i en hel uke. 

Jeg leser signalene fra sønnen min ganske bra. Han er redd og usikker. Faren bor hos sin mor. Farmoren til sønnen min har ikke hatt noe kontakt med sønnen vår utenom når vi har kommet på besøk. Jeg stoler ikke på at han får den nærheten han trenger i det hjemmet. 

Jeg høres kanskje hysterisk ut eller at jeg overdriver. Men en mor kjenner sitt barn best. 

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå har ikke jeg uttalt meg om fremtidig samvær. Jeg har kun uttalt meg om samværet som skal skje nå i løpet av helgen og neste uke. 

Her sier mor at barnet skal først sendes til far frem til søndagsformiddag. Da skal hun hente barnet for å kontrollere hvordan det har det, for så å sende det til far igjen slik det er hos far de dagene det er planleggingsdag i barnehagen. Dette mener jeg ikke er bra for ett barn mor selv sier trenger stabilitet. 

Forøvrig så har barnet ifølge HI vært på ferie hos besteforeldre. I løpet av ferien, jeg ser ikke helt store forskjellen på det og å tilbringe en uke sammen med far (og fortsatt snakker jeg om samværet nå denne helgen og uken som kommer, ikke fremtidig samvær) 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Du ser ikke forskjellen på å være hos besteforeldre som barnet trolig har sett jevnlig hele sitt liv - i motsetning til far...

Du ser ikke forskjellen på å være hos besteforeldre som vet å behandle en 2-åring med spesielle behov for forståelse og språk - og en far som aldri har tatt hensyn til hverken sitt første barns behov eller tatt ansvar for 2-åringen...

Du ser ikke forskjellen på en normal far og en som aldri har tatt ansvar for barnet, en far som ikke tenker på barnets beste og som er villig til å gi fra seg alt samvær bare han slipper å betale for barnet...

Det er mye du ikke ser...

 

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

Hi, jeg synes du skal være enda steilere overfor far. Det at sønnen din har så sterke og langvarige reaksjoner etter overnatting med far er noe du MÅ ta på alvær. Far greier ikke å trygge barnet. Barnet må få tid til å bli trygg på far - og det må gjøres GRADVIS. Å sende ham til far på overnatting et par netter når han får slike reaksjoner er noe du ikke bør gjøre. Først må FAR være villig til å begynne tilvenning og samvær etter barnets premisser - så kan dere vurdere overnatting igjen.

Nå synes jeg du skal holde deg sterk og si at fordi gutten ikke har språk og reagerer så mye som han gjør i etterkant av samvær med far så er overnatting utelukket inntil gutten blir tryggere på far!

Jeg har tidligere i tråden foreslått en dag i uken og annenhver helg, men på det du har skrevet etterpå tenker jeg at overnatting en helg er altfor mye for gutten din slik ting er nå. Far evner ikke å være en stabil person i sønnens liv, mye pga. den han er, like mye pga. jobben han velger å ha selv om han har barn. Når han velger en slik jobb så velger han også bort retten til å trumfe gjennom noe som helst - da er det HAN som må tilpasse seg barnet, IKKE omvendt!

Ut fra det du har skrevet i siste innleggene så tenker jeg at far får ha samvær noen timer noen dager i uken, og når barnet viser tegn til å være tryggere så kan far ha barnet på overnatting én natt. Går det greit fortsetter samme samvær, far ser gutten flere ganger i uken, og har så én overnatting igjen - og så ha denne ordningen til gutten er helt trygg på det. Siden far blir borte flere uker av gangen så må han nødvendigvis bare godta at sønnen trenger en slik tilvenning hver gang far kommer hjem, at far da har samvær noen timer flere ganger i uken, kanskje lengre enn en uke, før dere igjen forsøker overnatting én natt. Når barnet blir større, tryggere på far og får mer språk kan samværet med far utvides gradvis.

Men nå er det DITT ansvar å ikke gi mer samvær til far enn hva som er greit for gutten din. Og det å leve i frykt i en uke etter samvær med far er IKKE akseptabelt.

Skaff deg den advokaten med det samme, Hi, for jeg tror det er avgjørende for din sønn at kommunikasjon går gjennom andre, for far presser deg for mye slik at du da gir etter og gir ham mer samvær enn hva som er bra for sønnen din nå.

 

 

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du ser ikke forskjellen på å være hos besteforeldre som barnet trolig har sett jevnlig hele sitt liv - i motsetning til far...

Du ser ikke forskjellen på å være hos besteforeldre som vet å behandle en 2-åring med spesielle behov for forståelse og språk - og en far som aldri har tatt hensyn til hverken sitt første barns behov eller tatt ansvar for 2-åringen...

Du ser ikke forskjellen på en normal far og en som aldri har tatt ansvar for barnet, en far som ikke tenker på barnets beste og som er villig til å gi fra seg alt samvær bare han slipper å betale for barnet...

Det er mye du ikke ser...

 

Anonymkode: 8d0d4...e57

Men, hvis foreldrene bor i samme huset, hvorfor ikke la barnet være der nå i helgen og hos far til uken? Hvorfor er hun skuffet over at faren ikke kunne ta sine ferieuker i sommer, samtidig som hun ikke kan la barnet være der en uke nå? 

Mye som skurrer her synest jeg. Men, det er heldigvis ikke mitt problem. Jeg synest bare synd på dette barnet som er på god vei til å bli en kasteball mellom to voksne som ikke klarer å kommunisere og sette egne behov til sides...

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du ser ikke forskjellen på å være hos besteforeldre som barnet trolig har sett jevnlig hele sitt liv - i motsetning til far...

Du ser ikke forskjellen på å være hos besteforeldre som vet å behandle en 2-åring med spesielle behov for forståelse og språk - og en far som aldri har tatt hensyn til hverken sitt første barns behov eller tatt ansvar for 2-åringen...

Du ser ikke forskjellen på en normal far og en som aldri har tatt ansvar for barnet, en far som ikke tenker på barnets beste og som er villig til å gi fra seg alt samvær bare han slipper å betale for barnet...

Det er mye du ikke ser...

 

Anonymkode: 8d0d4...e57

Men, hvordan vet du at alt dette stemmer? Det er tross alt kun HI sin side vi får servert her...

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvordan vet du at alt dette stemmer? Det er tross alt kun HI sin side vi får servert her...

Anonymkode: 1abc6...bf2

Det er nå engang det vi har å forholde oss til.

En far som reiser ukesvis i slengen kan ikke forvente at et så lite barn føler trygghet og tilknytning til det, spesielt ikke når samme barn har utfordringer med språket. Bare det er nok å vite.

Så kommer alt det andre i tillegg, med en mann som viser et mønster med å drite i sitt første barns behov, samme med dette, som i løpet av et par år knapt har tatt noe ansvar for barnet. Og hans vilje til å trumfe gjennom samvær som ikke er bra for barnet, og nekte å høre på fagpersoner på dette også.

De har vært på fvk, de har sagt seg enige med Hi. Ingen grunn til at hun skal lyve om det her.

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er nå engang det vi har å forholde oss til.

En far som reiser ukesvis i slengen kan ikke forvente at et så lite barn føler trygghet og tilknytning til det, spesielt ikke når samme barn har utfordringer med språket. Bare det er nok å vite.

Så kommer alt det andre i tillegg, med en mann som viser et mønster med å drite i sitt første barns behov, samme med dette, som i løpet av et par år knapt har tatt noe ansvar for barnet. Og hans vilje til å trumfe gjennom samvær som ikke er bra for barnet, og nekte å høre på fagpersoner på dette også.

De har vært på fvk, de har sagt seg enige med Hi. Ingen grunn til at hun skal lyve om det her.

Anonymkode: 8d0d4...e57

Hvem vet? Utrolig hva folk gjør for å høste sympati. Selv her på ett anonymt forum...

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

On 8/8/2019 at 5:48 PM, Baremeg90 said:

Hei 

jeg og min samboer har gått fra hverandre for snart 3 mnd siden. 

Vi har en sønn på 2 år sammen. Vi blir ikke enige om samværet. Vi har vært på meklingsmøte og ble ikke enige der. Avtalte et nytt møte etter 1 1/2 mnd. Jeg ønsker å komme fram til et samvær vi begge er fornøyde med.

Nå har det seg sånn at han arbeider mye. Han jobber på fraktebåt som går mellom Midtøsten til Norge. Han er borte mellom 4-5 uker i gangen. Arbeidet hans har vært veldig uforutsigbart. 

Han ønsker å ha 50/50. Noe jeg presiserer ikke er mulig pga jobben hans. Men han insiterer å ha gutten de ukene han har friperiode. Dvs 4 uker. 

Gutten min er veldig avhengig av å holde rutiner, ha forutsigbar hverdag, føle tryggheten ved å være med mammaen sin. 

De gangene han har hatt samvær lengre enn 3 dager så har han vært redd og vanskelig å levere i barnehagen eller til besteforeldrene. 

Jeg foreslo at vi kunne prøve med halve uken hver til å starte med. Men faren insisterer at vi prøver med 4 uker. 

Jeg foreslo også annenhver uke, men det var avslått det også. Tilogmed om jeg kunne få ha han annenhver helg. 

Sa også at han skulle få besøke gutten sin så mye han ville. Men han trenger en trygg base. 

Jeg er alvorlig redd for at gutten vår skal bli redd for at jeg har forlatt han. 

Faren hans har jobbet slik før han ble født, så gutten vår er vant med det. 

De på familievernkontoret sa at et så ungt barn bør ha en trygg base og fast bosted. De mente også at 4 uker er for mye for et så ungt barn. Da mister han en forelder annenhver mnd og må «flytte» annenhver mnd. 

Jeg blir helt rådløs.. siste jeg vil er at dette skal gå i retten. Vil ikke ødelegge forholdet vi har som foreldre og sønnen vår fortjener ikke foreldre som krangler. 

Noen som har noen gode råd å komme med eller vært i samme situasjon ? 

Når barnet er bare 2 kan det ikke være borte fra mamma så lenge, så det må du ikke gå med på, han kan jo heller få ha han alle de helgene han er hjemme, 1 uke eller 4 uker er altfor lenge

Anonymkode: c5f80...951

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem vet? Utrolig hva folk gjør for å høste sympati. Selv her på ett anonymt forum...

Anonymkode: 1abc6...bf2

Jeg har heldigvis en langt mer positiv grunninnstilling til folk enn hva du gir inntrykk av å ha...

 

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Baremeg90]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem vet? Utrolig hva folk gjør for å høste sympati. Selv her på ett anonymt forum...

Anonymkode: 1abc6...bf2

Alle saker har 2 sider, men jeg forteller min. Så får folk ta det slik det er. 

Jeg har vært 100% ærlig om alt. 

[Baremeg90]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvis foreldrene bor i samme huset, hvorfor ikke la barnet være der nå i helgen og hos far til uken? Hvorfor er hun skuffet over at faren ikke kunne ta sine ferieuker i sommer, samtidig som hun ikke kan la barnet være der en uke nå? 

Mye som skurrer her synest jeg. Men, det er heldigvis ikke mitt problem. Jeg synest bare synd på dette barnet som er på god vei til å bli en kasteball mellom to voksne som ikke klarer å kommunisere og sette egne behov til sides...

Anonymkode: 1abc6...bf2

Faren hadde maset om å ha han på ferie. Han fulgte ikke opp dette i sommer. Han skulle ha begge guttene, men endte med å reise på arbeid istedenfor. 

Jeg måtte arbeide for økonomiske grunner. Avtalen var at gutten skulle være der på dagtid og 3 overnattinger. Slik at jeg fikk det til å gå opp med arbeid.  

Grunnen til at han ikke skulle være med besteforeldrene sine er fordi vi hadde avtalt på familievernkontoret at han skulle ha gutten denne helgen. Planleggingsdagene hadde jeg glemt så det måtte jeg fikse i siste liten. Besteforeldrene er på jobb selv da. 

Blir sånne puslespill når man ikke har råd til å ta ut feriedager.. jeg teller alle kroner jeg har for at vi skal klare oss. 

Jeg får ikke søkt bostøtte, redusert barnehage, utvidet barnetrygd eller noe før faren har endret sin bostedsadresse. 

Da sliter jeg veldig og må bare gjøre så godt jeg kan når faren nekter å hjelpe meg med noe økonomisk. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har heldigvis en langt mer positiv grunninnstilling til folk enn hva du gir inntrykk av å ha...

 

Anonymkode: 8d0d4...e57

Ser det i forhold til ditt syn på faren 😉

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Anonym bruker]

56 minutter siden, Baremeg90 skrev:

Faren hadde maset om å ha han på ferie. Han fulgte ikke opp dette i sommer. Han skulle ha begge guttene, men endte med å reise på arbeid istedenfor. 

Jeg måtte arbeide for økonomiske grunner. Avtalen var at gutten skulle være der på dagtid og 3 overnattinger. Slik at jeg fikk det til å gå opp med arbeid.  

Grunnen til at han ikke skulle være med besteforeldrene sine er fordi vi hadde avtalt på familievernkontoret at han skulle ha gutten denne helgen. Planleggingsdagene hadde jeg glemt så det måtte jeg fikse i siste liten. Besteforeldrene er på jobb selv da. 

Blir sånne puslespill når man ikke har råd til å ta ut feriedager.. jeg teller alle kroner jeg har for at vi skal klare oss. 

Jeg får ikke søkt bostøtte, redusert barnehage, utvidet barnetrygd eller noe før faren har endret sin bostedsadresse. 

Da sliter jeg veldig og må bare gjøre så godt jeg kan når faren nekter å hjelpe meg med noe økonomisk. 

Da gjør du som jeg skrev i mitt aller første innlegg og får far til å bytte adresse. Mange har fortalt hvordan du kan få til dette uten at han gjør det selv. Også håper jeg virkelig ikke det er det økonomiske aspektet som er drivkraften din i denne samværsdiskusjonen dere har. 

 

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Baremeg90]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da gjør du som jeg skrev i mitt aller første innlegg og får far til å bytte adresse. Mange har fortalt hvordan du kan få til dette uten at han gjør det selv. Også håper jeg virkelig ikke det er det økonomiske aspektet som er drivkraften din i denne samværsdiskusjonen dere har. 

 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Nå er ikke det økonomiske drivkraften, men det er en forklaring på hvorfor jeg arbeider så mye som jeg gjør for å få ting til å gå opp. 

Jeg må innrømme at jeg er avhengig av å få litt hjelp.

Endret 9. august 2019 av Baremeg90

[Anonym bruker]

50 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ser det i forhold til ditt syn på faren 😉

Anonymkode: 1abc6...bf2

Å kalle en spade for en spade når det kommer til en ansvarsløs far, så har det ikke noe med det å generelt se mer positivt på folk enn det du gjør...

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

NAV vil hjelpe med å få orden på et riktig og høyt bidrag, betaler han ikke blir det fengsel (ca. 200 fedre sitter inne i norske fengsler til enhver tid for dette)

Så får du hjelp av FVK og fri rettshjelp til å redusere samværet hans til et minimum som du ønsker.

Det at han vil bidra mer for barna i form av mer likestilt fordeling av samværet er et egoistisk ønske da han bare er far!

Nei, han må nok bare forstå at du som mor er primærforelder og han som far bare er sekundærforelder. Du får det akkurat som du vil, stå på!

Anonymkode: cfa08...186

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

NAV vil hjelpe med å få orden på et riktig og høyt bidrag, betaler han ikke blir det fengsel (ca. 200 fedre sitter inne i norske fengsler til enhver tid for dette)

Så får du hjelp av FVK og fri rettshjelp til å redusere samværet hans til et minimum som du ønsker.

Det at han vil bidra mer for barna i form av mer likestilt fordeling av samværet er et egoistisk ønske da han bare er far!

Nei, han må nok bare forstå at du som mor er primærforelder og han som far bare er sekundærforelder. Du får det akkurat som du vil, stå på!

Anonymkode: cfa08...186

Du er temmelig blåst om du tror det er det Hi ønsker som er viktigst. Det er hva som er riktigst for barnet som er viktig, ikke hva mor eller far egoistisk sett måtte ønske for egen del. Så det handler ikke om å "få det som man vil", det handler om å få en ordning som er best for barnet. Og en far kan være like viktig som mor i et barns liv om far selv handler på barnas premisser og er en trygg, stabil og tilstedeværende, omtenksom og oppegående far.

Det handler heller ikke om å få et høyt bidrag, det handler om å få rett bidrag for barnet.

Håper egentlig at dette er et dårlig forsøk på ironi fra din side...

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Å kalle en spade for en spade når det kommer til en ansvarsløs far, så har det ikke noe med det å generelt se mer positivt på folk enn det du gjør...

Anonymkode: 8d0d4...e57

Men, hvordan vet du at det er en spade da? Det eneste du har å gå etter er HI sin historie. Med alderen så vil nok du også erfare at de fleste historier har minst to sider og at man bør danne meninger om andre på bakgrunn av egen opplevelse ikke andres historier 😊

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Baremeg90]

Nå ser jeg at noen har fått feil oppfatning av meg. 

Faren til sønnen min er glad i barna sine. Han er kanskje ikke like flink med å følge opp barnehage og helsestasjon osv. 

Praktiske ting som stell, vasking av hus, lage middag og generelt å vedlikeholde et hjem bidro han aldri med. Mye av grunnen til at forholdet vårt ikke varte. 

Jeg kommer ikke til å stole på at han klarer å følge dette opp før jeg ser det selv. 

Jeg forstår at han ønsker å ha sønnen sin mer, men jeg tror ikke han ser behovene til sønnen sin på den måten jeg gjør. 

Selvfølgelig er jeg skeptisk når det er jeg som har tatt meg av sønnen vår hver gang han har vært syk. Jeg har tatt alle netter han har våknet og grått. Jeg tørker tårene når han er lei seg. Jeg står opp hver morgen og legger han hver kveld. 

Jeg triller turer og er ute å leker med han. Mens faren sitter hjemme på PCn. 

Faren har ikke stilt opp for sønnen sin slik jeg har forventet han skulle gjøre. 

Så hvorfor er interessen der nå? 

Er det bare for å gjøre livet mitt surt ? 

Da jeg sa at nok var nok så kjempet han ikke for oss, ba ikke om en ny sjanse. Vet dere hva han sa ? «Da skal jeg ha 50/50.» 

så viktig var jeg i livet hans. Så viktig var familien for han. 

Så det at jeg er uenig om å ikke ville gå med på delt omsorg er for sønnen vår sin del ! 

Han trenger en forelder som følger opp. Jeg kan alt praktiske med sønnen vår. Jeg kjenner legene hans, jeg følger opp med medisinene han trenger, jeg har jevnlig kommunikasjon med barnehagen. Han har aldri satt seg inn i en ting eller vist noe interesse for den delen av sønnen våres sitt liv. 

Om jeg så må gå i retten for at sønnen vår skal få en trygg og fin oppvekst så får jeg gjøre det. Men det beste for alle parter at at vi som foreldre blir enige om hva som er best for han. Ikke for meg eller faren. Men sønnen vår. 

Endret 10. august 2019 av Baremeg90

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Baremeg90 skrev:

Nå ser jeg at noen har fått feil oppfatning av meg. 

Faren til sønnen min er glad i barna sine. Han er kanskje ikke like flink med å følge opp barnehage og helsestasjon osv. 

Praktiske ting som stell, vasking av hus, lage middag og generelt å vedlikeholde et hjem bidro han aldri med. Mye av grunnen til at forholdet vårt ikke varte. 

Jeg kommer ikke til å stole på at han klarer å følge dette opp før jeg ser det selv. 

Jeg forstår at han ønsker å ha sønnen sin mer, men jeg tror ikke han ser behovene til sønnen sin på den måten jeg gjør. 

Selvfølgelig er jeg skeptisk når det er jeg som har tatt meg av sønnen vår hver gang han har vært syk. Jeg har tatt alle netter han har våknet og grått. Jeg tørker tårene når han er lei seg. Jeg står opp hver morgen og legger han hver kveld. 

Jeg triller turer og er ute å leker med han. Mens faren sitter hjemme på PCn. 

Faren har ikke stilt opp for sønnen sin slik jeg har forventet han skulle gjøre. 

Så hvorfor er interessen der nå? 

Er det bare for å gjøre livet mitt surt ? 

Da jeg sa at nok var nok så kjempet han ikke for oss, ba ikke om en ny sjanse. Vet dere hva han sa ? «Da skal jeg ha 50/50.» 

så viktig var jeg i livet hans. Så viktig var familien for han. 

Så det at jeg er uenig om å ikke ville gå med på delt omsorg er for sønnen vår sin del ! 

Han trenger en forelder som følger opp. Jeg kan alt praktiske med sønnen vår. Jeg kjenner legene hans, jeg følger opp med medisinene han trenger, jeg har jevnlig kommunikasjon med barnehagen. Han har aldri satt seg inn i en ting eller vist noe interesse for den delen av sønnen våres sitt liv. 

Om jeg så må gå i retten for at sønnen vår skal få en trygg og fin oppvekst så får jeg gjøre det. Men det beste for alle parter at at vi som foreldre blir enige om hva som er best for han. Ikke for meg eller faren. Men sønnen vår. 

Det der er så klassisk! Min eks var på samme måte men skulle ha 50-50 for det hadde han rett til! Og jeg har hørt samme historie fra flere andre. I mitt tilfelle dreide det seg om at han skulle ta igjen overfor meg fordi jeg ønsket å avslutte forholdet. Det hadde intet med barna å gjøre. Off the record sa han til meg at jeg gjerne kunne ha barna det meste av tiden bare han fikk 50-50 på papiret så han slapp å betale. Da han begynte å ha barna avlyste han gang på gang og avbrøt samværet tidlig osv fordi han hadde "viktigere" ting han skulle. Jeg trodde ikke slike menn fantes før jeg selv stod i situasjonen. Nå hører jeg jevnlig om tilsvarende forløp hos andre. 

Det er tungt å stå i det, men sønnen din har akkurat nå bare deg som ser hans behov for trygghet. Du må puste dypt, holde fokus og kreve at hans behov blir satt i sentrum. Så får bare faren bli sur. Ting går seg til, og barn blir større. Da er det mange ting som blir enklere.

Anonymkode: 37dff...1b0

[Anonym bruker]

20 timer siden, Baremeg90 skrev:

1 time siden, Baremeg90 skrev:

Nå ser jeg at noen har fått feil oppfatning av meg. 

Faren til sønnen min er glad i barna sine. Han er kanskje ikke like flink med å følge opp barnehage og helsestasjon osv. 

Praktiske ting som stell, vasking av hus, lage middag og generelt å vedlikeholde et hjem bidro han aldri med. Mye av grunnen til at forholdet vårt ikke varte. 

Jeg kommer ikke til å stole på at han klarer å følge dette opp før jeg ser det selv. 

Jeg forstår at han ønsker å ha sønnen sin mer, men jeg tror ikke han ser behovene til sønnen sin på den måten jeg gjør. 

Selvfølgelig er jeg skeptisk når det er jeg som har tatt meg av sønnen vår hver gang han har vært syk. Jeg har tatt alle netter han har våknet og grått. Jeg tørker tårene når han er lei seg. Jeg står opp hver morgen og legger han hver kveld. 

Jeg triller turer og er ute å leker med han. Mens faren sitter hjemme på PCn. 

Faren har ikke stilt opp for sønnen sin slik jeg har forventet han skulle gjøre. 

Så hvorfor er interessen der nå? 

Er det bare for å gjøre livet mitt surt ? 

Da jeg sa at nok var nok så kjempet han ikke for oss, ba ikke om en ny sjanse. Vet dere hva han sa ? «Da skal jeg ha 50/50.» 

så viktig var jeg i livet hans. Så viktig var familien for han. 

Så det at jeg er uenig om å ikke ville gå med på delt omsorg er for sønnen vår sin del ! 

Han trenger en forelder som følger opp. Jeg kan alt praktiske med sønnen vår. Jeg kjenner legene hans, jeg følger opp med medisinene han trenger, jeg har jevnlig kommunikasjon med barnehagen. Han har aldri satt seg inn i en ting eller vist noe interesse for den delen av sønnen våres sitt liv. 

Om jeg så må gå i retten for at sønnen vår skal få en trygg og fin oppvekst så får jeg gjøre det. Men det beste for alle parter at at vi som foreldre blir enige om hva som er best for han. Ikke for meg eller faren. Men sønnen vår. 

 

Veldig mange pappaer blir bedre på alt slikt når de ikke har en mamma å lene seg på.. Og mange mammaer tar veldig stor plass de første årene. 

Pappaen til barnet mitt våknet aldri på natt, om barnet skrek. Da det ble slutt, sov han plutselig like lett som meg når han hadde samvær. Ja, han gjør ting på en litt annen måte, men så lenge det ikke er til skade for barnet, kan jeg ikke bestemme hvordan han skal gjøre tingene. 

Er du interessert i at samvær skal bli best mulig for sønnen deres, skriver du ned typiske ting som er viktige. F.eks tegn på trøtthet, hva barnet liker å spise, hva han liker å se på tv, om han liker å stå eller ligge og skifte bleie, om han får kosen/smokken når han er lei seg eller om den brukes kun til soving, hvilken nattasang du synger o.l. 

Du kan selvfølgelig ikke kreve at pappaen gjør det samme som deg, men da har du iallefall gjort ditt for at samværene skal bli best mulig.

Det er veldig tydelig i måten du skriver på, at du er veldig såret. Det skinner igjennom. Og de følelsene påvirker hvordan du forholder deg til samvær. 

Anonymkode: a548c...300

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men, hvordan vet du at det er en spade da? Det eneste du har å gå etter er HI sin historie. Med alderen så vil nok du også erfare at de fleste historier har minst to sider og at man bør danne meninger om andre på bakgrunn av egen opplevelse ikke andres historier 😊

Anonymkode: 1abc6...bf2

Du har ikke mye igjen å fare med når du må forsøke deg med hersketeknikk ...

En mann som har vært så mye borte hele guttens liv som det His eks har, han har nødvendigvis ikke hatt mulighet til å bygge opp en tett nok relasjon til sønnen som det han burde til å ha 50 % samvær, selv om han nå på dagen byttet jobb og kunne ha en normal 50/50-ordning. Guttens reaksjon i etterkant av samvær med far viser det helt tydelig. Noe reaksjoner i en slik overgangsfase kan være normalt. En slik enorm separasjonsangst og uro han har så lenge etter hvert overnattingssamvær viser at gutten på ingen måte føler seg trygg nok på far til at far bør ha slikt samvær nå. Dette har også fagfolk bekreftet for HI og far, og det samsvarer med det fagmiljøene mener om slikt samvær for så små barn. Altså, ikke mye to sider ved disse fakta.

Om far bruker tid og oppmerksomhet på sønnen og jobber for å få en god og trygg realsjon til sønnen så er det ingen som sier han ikke kan ha 50 % samvær på sikt. Men da må han også bytte jobb, for nåværende jobb er ikke forenelig med 50 % samvær, selv ikke når gutten begynner på skolen.

Selv om du selv vil tolke alt annet inn i det Hi skriver om mannen så kommer du ikke unna det faktum at den jobben han har nå ikke er forenelig med 50/50 samvær, og absolutt ikke på så små barn, og under ingen omstendigheter for et barn som viser så tydelig at han ikke føler seg trygg med et par dagers samvær hos far.

Tillit er noe man må gjøre seg fortjent til, ikke noe man får av tittelen forelder. Denne mannen kan godt bli en god far på sikt om han vil, men da må han også jobbe for det, ikke forsøke å tvinge gjennom en ordning som i dag er skadelig for sønnen!

Anonymkode: 8d0d4...e57

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke mye igjen å fare med når du må forsøke deg med hersketeknikk ...

En mann som har vært så mye borte hele guttens liv som det His eks har, han har nødvendigvis ikke hatt mulighet til å bygge opp en tett nok relasjon til sønnen som det han burde til å ha 50 % samvær, selv om han nå på dagen byttet jobb og kunne ha en normal 50/50-ordning. Guttens reaksjon i etterkant av samvær med far viser det helt tydelig. Noe reaksjoner i en slik overgangsfase kan være normalt. En slik enorm separasjonsangst og uro han har så lenge etter hvert overnattingssamvær viser at gutten på ingen måte føler seg trygg nok på far til at far bør ha slikt samvær nå. Dette har også fagfolk bekreftet for HI og far, og det samsvarer med det fagmiljøene mener om slikt samvær for så små barn. Altså, ikke mye to sider ved disse fakta.

Om far bruker tid og oppmerksomhet på sønnen og jobber for å få en god og trygg realsjon til sønnen så er det ingen som sier han ikke kan ha 50 % samvær på sikt. Men da må han også bytte jobb, for nåværende jobb er ikke forenelig med 50 % samvær, selv ikke når gutten begynner på skolen.

Selv om du selv vil tolke alt annet inn i det Hi skriver om mannen så kommer du ikke unna det faktum at den jobben han har nå ikke er forenelig med 50/50 samvær, og absolutt ikke på så små barn, og under ingen omstendigheter for et barn som viser så tydelig at han ikke føler seg trygg med et par dagers samvær hos far.

Tillit er noe man må gjøre seg fortjent til, ikke noe man får av tittelen forelder. Denne mannen kan godt bli en god far på sikt om han vil, men da må han også jobbe for det, ikke forsøke å tvinge gjennom en ordning som i dag er skadelig for sønnen!

Anonymkode: 8d0d4...e57

Atter en gang? Hvordan vet du at dette stemmer? Sjansen for at hi lyver er vel like stor som at hun snakker sant? 

Anonymkode: 1abc6...bf2

[Baremeg90]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Atter en gang? Hvordan vet du at dette stemmer? Sjansen for at hi lyver er vel like stor som at hun snakker sant? 

Anonymkode: 1abc6...bf2

Om du tror jeg lyver, så får du tro det. 

[Baremeg90]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke mye igjen å fare med når du må forsøke deg med hersketeknikk ...

En mann som har vært så mye borte hele guttens liv som det His eks har, han har nødvendigvis ikke hatt mulighet til å bygge opp en tett nok relasjon til sønnen som det han burde til å ha 50 % samvær, selv om han nå på dagen byttet jobb og kunne ha en normal 50/50-ordning. Guttens reaksjon i etterkant av samvær med far viser det helt tydelig. Noe reaksjoner i en slik overgangsfase kan være normalt. En slik enorm separasjonsangst og uro han har så lenge etter hvert overnattingssamvær viser at gutten på ingen måte føler seg trygg nok på far til at far bør ha slikt samvær nå. Dette har også fagfolk bekreftet for HI og far, og det samsvarer med det fagmiljøene mener om slikt samvær for så små barn. Altså, ikke mye to sider ved disse fakta.

Om far bruker tid og oppmerksomhet på sønnen og jobber for å få en god og trygg realsjon til sønnen så er det ingen som sier han ikke kan ha 50 % samvær på sikt. Men da må han også bytte jobb, for nåværende jobb er ikke forenelig med 50 % samvær, selv ikke når gutten begynner på skolen.

Selv om du selv vil tolke alt annet inn i det Hi skriver om mannen så kommer du ikke unna det faktum at den jobben han har nå ikke er forenelig med 50/50 samvær, og absolutt ikke på så små barn, og under ingen omstendigheter for et barn som viser så tydelig at han ikke føler seg trygg med et par dagers samvær hos far.

Tillit er noe man må gjøre seg fortjent til, ikke noe man får av tittelen forelder. Denne mannen kan godt bli en god far på sikt om han vil, men da må han også jobbe for det, ikke forsøke å tvinge gjennom en ordning som i dag er skadelig for sønnen!

Anonymkode: 8d0d4...e57

Jeg har sagt til han at delt omsorg i kombinasjon med hans arbeid er ikke det beste for sønnen vår. 

Hvilken far vil ta ifra sønnen moren annenhver mnd ? 

Jeg la fram at nå mens han er så liten er det best med overnatting annenhver helg. Hyppig dagsamvær ellers i uka. Han kan ta med sønnen sin på masse gøy. 

Det at han ikke var villig til å la meg se sønnen vår om vi skulle ha 50/50 gjorde at det ble uaktuelt. Vi kan ikke dele gutten i 2. 

Han bryr seg ikke det snev at han er så mye borte og tror han skal ta igjen samvær når han er hjemme. Det går utover ungene. 

Når han sier bare nei til alle forslagene jeg kommer med og ikke er villig til å møtes på halvveien engang så vet jeg ærligtalt ikke hva mer jeg kan gjøre.  Virker som han er ute etter å teste meg om jeg er villig til å ta dette lengre.